Presidenten: Etter
ynske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkordskifte
på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Peter Frølich (H) [] (ordfører for saken): I dag
går en enstemmig justiskomité inn for å presisere at også personer
med egne kjønnsuttrykk skal vernes mot hatefulle ytringer og diskriminering.
En viktig del av jobben vår som stortingsrepresentanter er jo å
fikse loven når vi kommer over hull og mangler. Denne gangen er
det Arbeiderpartiet som fortjener honnør for å ha funnet et sånt
hull og vært raskt på ballen for å få fremmet et forslag som vi
alle selvfølgelig kan stille oss bak.
Jeg synes det er et kvalitetstegn
at så mange var så raskt ute og erklærte støtte til forslaget. Det
er faktisk så banalt som at Arbeiderpartiet sto litt tidligere opp
om morgenen enn det jeg selv klarte denne dagen. Jeg hadde en avtale
med en journalist for å foreslå nettopp det som Arbeiderpartiet
har gjort her. Det viser heldigvis at vi har vært mange som har
ønsket å ta tak i denne problemstillingen. Det viktigste er selvfølgelig
ikke medieomtale og blest om oss selv, men at det blir vedtatt god
politikk, og det blir det her i dag.
Regjeringen gjennomgår nå det strafferettslige
diskrimineringsvernet og planlegger å sende det ut på høring om
ganske kort tid, og det bør være en ypperlig god anledning til å
gjennomgå regelverket og forbedre regler.
Diskriminering og hatefulle ytringer
er et stort problem for flere minoriteter i dag. I vårt land skal
mennesker være fri til å ha en legning og en kjønnsidentitet etter eget
valg og kunne uttrykke dette fritt. Skulle noen reagere hatefullt
mot dette, er det riktig å møte den type holdninger med strenge
reaksjoner.
Til slutt har jeg bare lyst til
å presisere kort hvorfor vi fra Høyres side ikke kommer til å slutte
oss til det løse forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å omfatte
alle seksuelle orienteringer. Jeg vil presisere at det utvilsomt er
gode intensjoner som ligger bak det forslaget, men det har for meg
en uklar rekkevidde og noen uklare mulige konsekvenser. For det
første er det ikke sikkert at alle orienteringer bør ha eller trenger
et sånt vern av loven. For det andre kan man veldig fort bli blind,
i et ønske om å gi alle kategorier, alle retninger og alle personer et
vern av loven, og så står man plutselig i den situasjonen at det
har gått inflasjon i det, og at det som skal være rettigheter for
alle, plutselig ikke er rettigheter for noen. Det handler om hvilken
effektivitet lovens vern egentlig bør ha.
Helt til slutt har jeg lyst til
å takke komiteen for arbeidet med saken. Jeg er veldig glad for
at vi kan stå sammen om intensjonen og arbeidet for å få et godt
og stadig bedre diskrimineringsvern i lovverket vårt.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Vi behandler nå et forslag
fra representantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud
Gharahkhani, Lene Vågslid, Jan Bøhler og meg selv om å utvide straffelovens
bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering
slik at det også omfatter hatefulle ytringer som framsettes, eller
diskriminering som utføres på grunn av en persons kjønnsuttrykk
eller kjønnsidentitet.
Først vil jeg si at jeg er veldig
glad for at dette forslaget får flertall, selv om begrunnelsene
kan framstå noe ulike, og jeg takker for honnøren gitt fra sakens
ordfører.
Jeg skal gjengi noe av begrunnelsen
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har lagt til grunn. Vi mener
at det må slås hardere ned på vold som utøves bare fordi man er den
man er. Det handler om demokratiske kjerneverdier som likhet, trygghet
og ytringsfrihet. Et samfunn som hviler på prinsippet om at alle
mennesker er likeverdige, må ta hatmotivert vold og diskriminering
på alvor. Personer som bryter med samfunnets normer for kjønnsidentitetsuttrykk,
har et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven,
men i straffelovens diskrimineringsvern heter det at å framsette
hatefulle ytringer samt å diskriminere noen på grunn av deres hudfarge,
deres nasjonale eller etniske opprinnelse, deres religion eller
livssyn, deres homofile orientering eller deres nedsatte funksjonsevne
er straffbart. Det innebærer at det i dag er mulig å straffe personer
dersom de diskriminerer noen fordi vedkommende er homofil, men ikke
dersom de diskriminerer noen fordi vedkommende uttrykker seg på
en kjønnsoverskridende måte. Dette betyr at homofile, men ikke transpersoner,
har et strafferettslig vern dersom de blir utsatt for diskriminering,
hatefulle ytringer eller annen hatkriminalitet, herunder vold.
En moderne forståelse av forholdet
mellom kjønn, identitet og seksualitet kombinert med faktiske opplevelser
fra gruppen som utfordrer den tradisjonelle kjønnsnormen, tilsier
at det ikke bør skilles mellom disse diskrimineringsgrunnlagene.
Personer med kjønnsuttrykk og en kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets
normer, trenger et spesielt vern. Det burde være enkelt å gjøre
noe med det, og det er det forslaget tar opp.
I tillegg mener komiteens flertall,
bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, at kunnskapen
om hatkriminalitet er mangelfull. Som kjent er det vanskelig å gjøre
noe med problemer man ikke har full oversikt over. Derfor mener
vi at omfanget av hatkriminalitet må registreres mer nøyaktig enn
tilfellet er i dag. Ut ifra den kunnskapen vi faktisk har gjennom
tidligere rapporter, vet vi at en betydelig andel av dem som utøver
hatkriminalitet, er unge. Sånn vi ser det, betyr det at skoleverket må
ta et tydeligere ansvar for å formidle kunnskap og holdninger som
er forenlige med demokrati, likeverd og trygghet for minoriteter.
At begrepet «homo» er et av de vanligste skjellsordene i skolen,
er en illustrasjon på behovet for tiltak. Dette er viktig, for som
vi vet, må tiltak settes inn så tidlig som mulig for å unngå at
dårlige holdninger setter seg. Her gjelder det holdninger som gir
seg utslag i vold, mobbing eller trusler. Så langt bør det ikke få
gå.
Arbeiderpartiet vil også støtte
det løse forslaget, som er fremmet av Miljøpartiet De Grønne, men
jeg har fått forståelsen av at det vil komme en presisering som
jeg tror ivaretar den bekymringen som sakens ordfører nettopp nevnte
i sitt innlegg.
Solveig
Horne (FrP) []: Ytringsfriheten står sterkt i Norge,
og den er vernet i Grunnloven. Det er noe vi skal være stolte over
og hegne om. Vi må tåle en skarpt formulert uenighet og ytring som
for noen kan oppfattes som støtende, men vi skal ikke spre eller
oppfordre til hat.
Hatefulle ytringer kan av og til
hindre ytringsfriheten. Vi vet at mange, spesielt unge, som blir
utsatt for hatefulle ytringer, vegrer seg for å være med i den offentlige debatten,
og da har vi i grunnen hindret ytringsfriheten.
Jeg er veldig glad for at regjeringen
allerede i 2016 fremmet den første strategien mot hatefulle ytringer,
en strategi som skal vare fram til 2020. Målet med strategien er
å bidra til en god offentlig meningsutveksling og forebygge og motvirke
hatefulle ytringer. Det er mange forslag i denne strategien, og
det som er viktig og et hovedmål, er å legge til rette for at hatefulle
ytringer i større grad enn i dag avdekkes, etterforskes og fremmes
for domstolene eller andre relevante instanser.
Vi har også fått på plass en helt
ny diskrimineringslov som gir et diskrimineringsvern for dem som
er utsatt. Ett av tiltakene i strategien som regjeringen fremmet
i 2016, var nettopp å se på samsvaret mellom straffeloven og diskrimineringsgrunnlagene
i diskrimineringslovgivningen. Jeg er glad for at regjeringen allerede
nå er i gang med arbeidet med å vurdere dette.
Det som er bekymringsfullt, er
mørketallene når det gjelder både hatkriminalitet generelt og hatefulle
ytringer. Det er nok slik som Oslo-politiet sier, at omfanget av hatefulle
ytringer som kunne vært vurdert etter straffeloven § 185, trolig
er langt større enn antallet som registreres, eller som anmeldes
som lovbrudd til politiet. Derfor er jeg glad for at regjeringen
har lansert en nettside som heter hatefulleytringer.no, der man
enkelt skal kunne få informasjon om hvor man skal henvende seg for
å få råd og hjelp hvis man lurer på om man er utsatt for en hatefull
ytring, og der man også kan få se hvilke saker som er straffbare,
og hvordan det har gått med disse sakene. For det er hatefulle ytringer
i dag som er straffbare, og som skal etterforskes og straffes –
Manglerud politistasjon er vel de som har gått foran i dette arbeidet
– men som representanten fra Arbeiderpartiet her viser til, registreres
det ikke godt nok.
Det skal ikke være slik at det
er hvor man er bosatt i dette landet, som er avgjørende for hvordan
hatefulle ytringer blir tatt imot av politiet. Derfor er jeg glad
for at regjeringen nå har sagt at alle politidistrikter skal jobbe med
å bekjempe hatefulle ytringer og ta tak i dette. Veldig god informasjon
fra Manglerud politistasjon skal brukes også i de andre politidistriktene.
Vi trenger å ha kompetanse om hatkriminalitet i hele landet. Det
blir laget felles veiledere for politiets registrering etter straffeloven
§ 185, og det skal også føres en nasjonal statistikk over hatefulle
ytringer.
Et annet tiltak som regjeringen
allerede er i gang med, er det tiltaket som vi i dag skal stemme
over, og som får flertall. Det er gledelig at et samlet storting
er opptatt av å bekjempe hatkriminalitet og hatefulle ytringer,
og at vi passer på at det er et godt diskrimineringsvern som skal
gjelde for dem som trenger diskrimineringsvern.
Emilie Enger Mehl (Sp) []: Store deler av Norges
historie er et mørkt kapittel når det gjelder friheten til å kunne
være seg selv og bli akseptert som den man er, uavhengig av etnisitet,
religion, livssyn, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering.
Det er ikke så veldig lenge siden diskriminering på grunn av seksuell
orientering eller kjønnsidentitet foregikk helt åpenlyst i Norge,
og med Stortingets velsignelse. Vi skal ikke lenger tilbake enn
til 1972 for å finne at seksuelle handlinger mellom menn var forbudt,
og i store deler av det 20. århundre var homoseksualitet sett på
som et medisinsk avvik.
Gjennom mange tiår har det vært
kjempet en kamp i Norge for at alle mennesker skal ses som likeverdige,
og at alle skal kunne leve trygge liv og ytre seg i frihet, uavhengig
av hvem de er. Det har vært en kamp for den grunnleggende retten
til å være seg selv. Gjennom årenes løp er det mange nordmenn som
ikke har hatt den retten som mange av oss i dag betrakter som helt
selvfølgelig. Normene har vært i endring, og i dag har Norge kommet
langt når det gjelder hvordan samfunnet forholder seg til kjønn
og seksualitet. I dag har samfunnet en mye større aksept for mangfoldet
i seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk enn tidligere.
Vi har et sterkt vern mot diskriminering og hat, og det trenger
vi for å beskytte egne innbyggere og for å kunne kalle oss en stat
som setter frihet og menneskeverd høyt.
Vi trenger det også for å være
et foregangsland for resten av verden. For i mange av verdens land
er det fortsatt forbudt å ha en annen seksuell orientering enn å være
heteroseksuell, eller en annen kjønnsidentitet enn å være kvinne
eller mann. Og i mange land kan man fortsatt risikere steining,
piskeslag, livsvarig fengsel eller dødsstraff for å være seg selv.
Men det er heller ikke problemfritt
i Norge. «Homo» er fortsatt et av de vanligste banneordene her til
lands, og vi vet at det fortsatt er LHBT-personer som føler at de må
skjule sin identitet, og at disse personene gjennomsnittlig opplever
større utfordringer knyttet til psykisk helse, åpenhet på arbeidsplass
eller studiested, ensomhet og livskvalitet enn andre. Det finnes
fortsatt skepsis og hat mot homofile og transpersoner, som kan oppleve hatkriminalitet,
diskriminering og trakassering på grunn av hvem de er.
Det er på det rene at personer
med et kjønnsuttrykk og en kjønnsidentitet som bryter med samfunnsnormene,
i dag har et vern i likestillings- og diskrimineringsloven, men
at dette ikke er tilstrekkelig tatt inn i straffeloven for alle
grupper. Straffelovens ordlyd dekker først og fremst kriminalitet
mot homofile, ikke mot personer som har andre former for kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk, som f.eks. transseksuelle, og disse gruppene trenger
et spesielt vern. Derfor støtter Senterpartiet forslaget om å utvide
straffelovens bestemmelser til også å omfatte hatefulle ytringer,
hatkriminalitet og diskriminering som skjer på grunn av en persons
kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Og vi er, i likhet med de foregående
talerne, veldig glade for at det er en samlet komité som er enige
om dette.
I tillegg vil jeg peke på at man
trenger mer kunnskap om omfanget av hatkriminalitet, som flere har
vært inne på, og ikke minst et sterkt fokus på forebyggende arbeid. På
arenaer der barn og unge vokser opp, først og fremst i skolen, må
holdninger og forståelse som er knyttet til likeverd, aksept og
toleranse for andre, være en naturlig og viktig del av hverdagen,
oppveksten og læringen.
Straffbare handlinger som er motivert
av hat eller negative holdninger når det gjelder alle former for
diskriminering, men etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering
og nedsatt funksjonsevne spesielt, er alvorlig for den som blir
utsatt for handlingen, men også for hele grupper i samfunnet, nettopp
fordi slike handlinger ofte er utført med sikte på å skape frykt
og usikkerhet blant alle som identifiserer seg med samme gruppe.
I et land som Norge, hvor likeverd og fellesskap er en grunnleggende
verdi, må vi ta den kriminaliteten på alvor ved å forebygge og sikre
at det er hjemler for å slå hardt ned på det når det forekommer.
Petter Eide (SV) []: Jeg tegnet meg egentlig bare
til en kort betraktning om Miljøpartiet De Grønnes løse forslag.
Jeg deler intensjonen til en samlet komité om at denne innstillingen
er veldig bra, men Miljøpartiet De Grønne har invitert oss til en
diskusjon hvor de ber regjeringen om å fremme et forslag om å erstatte
«homofile orientering» med «seksuell orientering» i straffelovens
bestemmelser, jf. § 185 osv., sånn at det også blir innbefattet
i det. Ordvalget i Miljøpartiet De Grønnes forslag er litt uheldig.
Jeg støtter intensjonen i Miljøpartiet De Grønnes forslag, men ordvalget
er litt uheldig fordi «seksuell orientering» ikke dekker det vernet
som vi ønsker at noen utsatte grupper har. SV kommer til å støtte
dette løse forslaget, med den endringen i ordvalg som jeg tror Miljøpartiet
De Grønne vil komme opp med nå, og som vil gi oss en noe bedre presisering
av hvilke grupper dette faktisk vil dreie seg om. Så håper jeg Stortinget
kan støtte det, for å avvise intensjonen til Miljøpartiet De Grønne
her vil se litt rart ut utad. Det kan uttrykke at vi ikke er spesielt
opptatt av å sikre denne utsatte gruppen et bestemt vern mot hatefulle
ytringer. Med endringen som Miljøpartiet De Grønne kommer med, tror
jeg Stortinget trygt kan gå inn i den også.
Grunde Almeland (V) []: Ethvert menneske skal føle
trygghet for seg selv og sine livsvalg. Alle må få mulighet til
å delta i samfunnet på like vilkår, og friheten til å få være seg
selv er grunnleggende, men ikke like selvsagt for alle.
De fleste som bryter med normer
for kjønn og seksualitet, lever gode liv. Likevel opplever mange
betydelige utfordringer som i hovedsak skyldes manglende kunnskap
om kjønns- og seksualitetsmangfold. Rapporten «Rettane til LHBTI-barn
i Noreg», som ble utarbeidet for Redd Barna, FRI og Skeiv Ungdom
i 2016, viser at barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet,
er dårligere stilt enn andre barn på flere viktige områder. LHBTI-barn
og unge kan oppleve utfordringer på en rekke arenaer, bl.a. gjennom
skole, fritidsaktiviteter, helsevesen, barnevern og familievern.
Forskning indikerer at LHBTI-ungdom er overrepresentert i barnevernet.
Regjeringens gjeldende handlingsplan
mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og
kjønnsuttrykk berører derfor en rekke områder, som barnehage, skole,
nærmiljø, idrettsarenaer, arbeidsliv osv. På dette området er det
nødvendig med innsats på flere felt, fordi det handler om å spre
kunnskap som kan bidra til å endre holdninger og skape større aksept
for ulikheter og mangfold.
Det er et stort mangfold av identitetskategorier
som hører inn under gruppen av dem som bryter med normer for kjønn
og identitet. Man trenger ikke kjenne alle, det holder med en grunnleggende
forståelse av at det finnes mer enn to kategorier, og en respekt
for at vi alle lever ulike liv. Vi må sørge for å sikre et åpent
og inkluderende samfunn, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk
og kjønnsidentitet. Det følger av Grunnloven § 100 sjette ledd at
offentlige myndigheter skal legge til rette for en åpen og opplyst
offentlig samtale og for oppbyggingen av et velfungerende offentlig
rom.
Hatefulle ytringer kan begrense
den enkeltes mulighet til å delta i den offentlige debatten. Det
er derfor vår oppgave å se på tiltak for å sikre alle like muligheter
til å delta i den offentlige debatten. Vi trenger først og fremst å
spre mer kunnskap om kjønn, seksualitet og mangfold, fordi kunnskap
gir bedre grunnlag for forståelse og respekt. I regjeringens strategi
mot hatefulle ytringer fra 2016 omfattes derfor både skole og utdanning,
arbeidsliv, rettsvesenet og mediesektoren.
Det er som nevnt tidligere nødvendig
med tiltak på en rekke samfunnsområder, men det er også nødvendig å
se på det strafferettslige vernet. Som flere har påpekt i denne
debatten, har personer som bryter med samfunnets normer for kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk, et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven,
men det er likevel ikke gjort endringer i straffelovens diskrimineringsvern.
Det er jeg glad for at Stortinget i dag ber regjeringen gjøre noe
med. Personer med et kjønnsuttrykk og en kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets
normer, trenger nemlig et spesielt vern. Hatprat, trakassering og
hatkriminalitet er et stort problem. Mange opplever trakassering
på nettet, i skolegården og i sin egen familie. En utvidelse av
straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet
og diskriminering til å omfatte hatefulle ytringer som framsettes,
eller diskriminering som utøves på grunn av en persons kjønnsuttrykk
eller kjønnsidentitet, er derfor viktig.
Dagens vedtak er en anerkjennelse
av utfordringene mange mennesker opplever, og en tydeliggjøring
av at diskriminering på dette grunnlaget ikke tolereres.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Forslaget fra Arbeiderpartiet
om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovsbestemmelsene
om diskriminering og hatkriminalitet, er en viktig og nødvendig utvidelse.
Når vi uansett endelig skal utvide loven med kjønnsidentitet og
kjønnsuttrykk, hadde det også vært fint at alle typer seksuell orientering
fikk et eksplisitt vern i lovteksten – ikke bare homofile. Lovteksten
er rett og slett utdatert. Begrepet «homofili» gir ikke et tydelig
signal om at loven dekker inn andre seksuelle minoriteter.
Så langt har det vært svært få
saker i rettssystemet med utgangspunkt i bestemmelsene, men det
er unødvendig å skille mellom homofile og andre typer seksuell orientering
samt en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet i slike saker.
Jeg vil takke for godt samarbeid
med og innspill fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Derfor
foreslår vi å erstatte «homofile orientering» i loven med «seksuell orientering,
samt en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.» – Jeg vil
med dette derfor justere vårt forslag nr. 1, som vi ønsker å ta
opp. Forslaget lyder nå:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å erstatte «homofile orientering» med «seksuell orientering,
en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet» i straffelovens
bestemmelser, jf. § 185. Hatefulle ytringer og § 186. Diskriminering.»
Med det håper vi at Stortinget
vil delta i å oppdatere loven til dagens mer inkluderende forståelse
av seksuelt mangfold. Dette bør være et enkelt forslag å si ja til.
Presidenten: Representanten
Per Espen Stoknes har dermed tatt opp forslag nr. 1, med endret
ordlyd.
Statsråd Tor Mikkel Vara []: La meg aller først si
at hatkriminalitet og hatefulle ytringer er et problem som må tas
på største alvor. Denne typen kriminalitet rammer ikke bare det
enkelte offer, men skaper redsel og utrygghet i samfunnet for øvrig.
I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer for perioden 2016–2020 framheves
det derfor at regjeringen ønsker å sikre at hatefulle ytringer og
hatkriminalitet prioriteres i alle politidistrikter. Slike saker
må vises særskilt oppmerksomhet og håndteres med stort alvor av
politiet.
La meg også si at jeg deler komiteens
syn på at personer med en kjønnsidentitet og et kjønnsuttrykk som
utfordrer samfunnets normer, har behov for et særlig vern. Etter
likestillings- og diskrimineringsloven har disse personene et sivilrettslig
vern i dag. Det er et klart behov for å vurdere på hvilken måte
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk også kan inngå i straffelovens
beskyttelse mot ulike former for hatkriminalitet. Jeg vil understreke at
det er viktig å sikre at det strafferettslige diskrimineringsvernet
er tilstrekkelig effektivt og tilpasset de situasjoner som oppstår
i praksis. Det er også viktig å sikre bedre samsvar mellom det sivilrettslige
og det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer.
I regjeringens strategi mot hatefulle
ytringer 2016–2020 er det framholdt at det skal foretas en vurdering
av det strafferettslige diskrimineringsvernet. Det samme framheves
i regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell
orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020.
Justis- og beredskapsdepartementet
tar sikte på å sende en ekstern utredning om det strafferettslige
diskrimineringsvernet på høring om kort tid. I utredningen foretas
en gjennomgang av en rekke strafferettslige regler om diskriminering
i straffeloven og i diskrimineringslovgivningen. Det fremmes også
en rekke forslag om hvordan reglene bør endres. Ett av forslagene
i utredningen er å tilføye «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk»
som relevante diskrimineringsgrunnlag i de aktuelle strafferettslige
bestemmelser.
For å sikre at eventuelle forslag
til lovendringer fra regjeringens side er godt faglig gjennomarbeidet,
er det en avgjørende forutsetning at utredningen sendes på høring,
der bl.a. påtalemyndighet, ofre og sivilsamfunn får komme til orde.
Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre et helhetlig strafferettslig
diskrimineringsvern.
Det bringer meg over til forslaget
fra Miljøpartiet De Grønne, som er omdelt i dag. Et tilsvarende
forslag om å erstatte «homofili» med «seksuell orientering» ble
vurdert i forbindelse med straffeloven i 2005. Det ble da avvist,
for et begrep som «seksuell orientering» ville selvfølgelig da også
omfatte heterofile. Da mister man hele poenget, nemlig å gi et vern
til minoriteter. Som det ofte heter: Et vern for alle, blir ofte
et vern for ingen.
Straffelovens bestemmelser omfatter
også flere bestemmelser enn §§ 185 og 186. I det store og hele viser dette
hvor uheldig det kan være at Stortinget forskutterer en løsning
uten at den er grundig behandlet, og uten at den har vært på den
betryggende høringen man trenger for å få et godt resultat.
Til slutt – resultatet tror jeg
alle sammen er enige om.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Guro
Angell Gimse (H) []: Det som er så farlig med hatkriminalitet,
er at den ikke bare rammer enkeltpersoner – når en person er utsatt
for kriminalitet, sender det en melding til alle innen en gruppe
om at noen er ute etter dem. Det virker skremmende, holder liv i
fordommer og bidrar til sosial utstøtelse.
Straffeloven har vært for svak
når grupper som faktisk utsettes for hatkriminalitet – som transseksuelle
– ikke har hatt et særskilt vern. Selv om dagens regelverk rundt straffeskjerpelser
ved legemsfornærmelser og andre straffbare handlinger har gitt en
åpning for straffeskjerpelser når transseksuelle har vært utsatt,
er ikke dette nok.
Vi har for øvrig tidligere hatt
runder rundt grupperinger som har hatt behov for et særskilt vern.
I 2013 ble personer med nedsatt funksjonsevne omfattet av loven og
fikk et særskilt vern.
Nå blir straffeloven §§ 185 og
186 utvidet til å omfatte kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det
dreier seg om diskriminering, hatefulle ytringer og det å bli nektet
varer eller tjenester på grunn av at man tilhører denne gruppen.
De får nå endelig et særskilt vern.
Så er det ikke nok bare å endre
loven. Det må jobbes aktivt og bredt på mange fronter for å forebygge
hatytringer og hatkriminalitet. Som Solveig Horne forklarte oss
ganske omfattende, har regjeringen gjort veldig mye. I 2016 kom
en strategi mot hatefulle ytringer, som var den første i sitt slag.
Den 1. juni 2017 fikk vi en felles likestillings- og diskrimeringslov,
og homofile og transpersoners vern er dessuten nå utvidet til å
gjelde alle samfunnsområder, ikke bare i arbeidslivet og i boligmarkedet,
slik det var før. Så her har det skjedd mye.
Når regjeringen nå skal foreta
en utredning av diskrimineringsvernet i straffeloven, er det også
en annen gruppe departementet bør se på. Politiet i Oslo nevner transseksuelle,
men de nevner også jøder. De mener at antisemittisme bør ha et særskilt
diskrimineringsvern i straffeloven.
Som sagt: Det er viktig å sørge
for at grupper som trenger et særskilt vern, får det.
Helt til slutt: Når det gjelder
Miljøpartiet De Grønnes forslag, står vi fast på å stemme imot,
og det er fordi vi mener det er en fare for at vi utvanner loven
ved å vedta det forslaget.
Erlend Larsen (H) []: Transseksuelle har fortsatt
en lang vei å gå for å bli allment akseptert i samfunnet. Dagens
vedtak er med på å løfte dem et skritt videre i retning av å bli
likestilt med oss andre. Vi har en metoo-kampanje gående hvor hovedmålet
er å øke respekten for andre mennesker. Det har vært en rekke andre
kampanjer de siste årene som alle har hatt som sitt øverste mål
å øke respekten for menneskeverdet, men det har ikke vært noen kampanje
for transseksuelle.
I mange år har transseksualisme
blitt sett på som en psykisk diagnose. I diagnosemanualen til helsevesenet finner
man det under kapitlet «Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser»,
hvor det er registrert som F64.0. Transseksuelle har av mange blitt
sett på som mennesker som ikke er ved sine fulle fem. Det er forventet
at Verdens helseorganisasjon kommer til å endre definisjonen på
transseksuelle fra å være en psykisk lidelse til å bli en del av
seksuell helse. Jeg forventer også at den norske diagnosemanualen
blir oppdatert i løpet av kort tid. Vi lever tross alt i 2018, og
vi må vise at vi respekterer alle mennesker, uavhengig av kjønnsoppfatning.
I dag skammer vi oss over hvilke holdninger nordmenn hadde til homofile
den gangen vi trodde homofili var en psykisk sykdom og kunne behandles.
Vi bør skamme oss over hvilke holdninger mange av oss har til transseksuelle
i dag.
En undersøkelse som ble gjennomført
av Karolinska Institutet i Stockholm, ga et mørkt bilde av livssituasjonen
til mange transpersoner i Norden. 20 pst. har blitt utsatt for hatvold,
30 pst. har blitt utsatt for seksuelle overgrep, 33 pst. har forsøkt
å ta sitt eget liv, og 65 pst. har unngått hverdagslige aktiviteter
på grunn av redsel for diskriminering. De forteller at de er redde
for å gå ut alene. Det er ikke mindre enn skremmende at 40 pst.
av de spurte unngår å søke hjelp fra det offentlige fordi de frykter
for ikke å bli tatt alvorlig.
På denne bakgrunnen er jeg svært
glad for at en samlet justiskomité foreslår å utvide straffelovens
bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering
mot mennesker på grunn av deres kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.
Solveig Schytz (V) []: Mennesker lever ulike liv,
og friheten til å være seg selv og velge sitt eget liv er grunnleggende
i et liberalt samfunn. Men det er ikke selvsagt for alle, heller
ikke i Norge. Mange av dem som bryter med normer for kjønn og seksualitet,
opplever store utfordringer. Det bør bekymre oss at dette ikke minst
gjelder barn og unge, som møter utfordringen i skole, fritidsaktiviteter
og helsevesen, men også i barnevern og familievern.
Mye av dette skyldes manglende
kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi har en stor jobb
å gjøre, og det trengs mer kunnskap, ikke minst i skolen og i helsevesenet.
Jeg er glad for at regjeringens
strategi mot hatefulle ytringer fra 2016 omfatter både skole og
utdanning, arbeidsliv, rettsvesen og mediesektoren. Det er helt
grunnleggende for at vi som samfunn skal vise respekt for at alle
mennesker lever ulike liv. Vi må sikre et åpent og inkluderende
samfunn, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.
Hatefulle ytringer kan begrense
menneskers frihet og muligheter til å delta i den offentlige debatten,
og de er også en trussel mot vårt demokrati. Derfor er det vår oppgave
å se på tiltak som sikrer alle like muligheter til å delta i samfunnet
og i offentlig debatt. Hatkriminalitet rammer ikke bare den enkelte
som utsettes for vold, diskriminering eller trusler, den skaper
utrygghet for store grupper av befolkningen og begrenser deres mulighet
til livsutfoldelse.
Personer med et kjønnsuttrykk og
en kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets normer, trenger et spesielt vern.
Derfor er det også nødvendig å se på det strafferettslige vernet.
I dag har vi et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven,
men det er ikke gjort endringer i straffelovens diskrimineringsvern.
Derfor er dagens vedtak med utvidelse av straffelovens bestemmelser
om hatefulle ytinger, hatkriminalitet og diskriminering til også
å omfatte hatefulle ytringer som framsettes, eller diskriminering
som utøves på grunn av kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, svært
viktig.
Jeg er veldig glad for at vi får
et enstemmig vedtak i Stortinget om dette i dag, for dette er helt
nødvendig for å tydeliggjøre at diskriminering på dette grunnlaget ikke
kan tolereres.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: I dagens mangfold er
det viktig at lovens ordlyd er tilpasset nettopp dette mangfoldet
og ikke hviler på det som kan forstås som anakronismer sett i forhold
til dagens samfunn.
Forslaget med den presiseringen
Miljøpartiet De Grønne har kommet med, mener jeg er godt, og det
vil etter min forståelse kunne treffe godt, slik vi ønsker at det
skal gjøre i takt med resten av loven. Arbeiderpartiet kan ikke
se noe problem med å gå for dette og mener at det ikke vil føre
til en utvanning av loven, slik statsråden bl.a. påpeker.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.