Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken):
Jeg vil gjerne takke komiteen for et godt samarbeid.
Asylpolitikken engasjerer oss, og
vi er opptatt av at vi som nasjon tar vårt ansvar. Forslagsstillerne
i denne saken viser til den økonomisk vanskelige situasjonen som Hellas
er i, og det store antallet flyktninger og ubehandlede asylsaker
der. De ber regjeringa fortsatt gjøre unntak fra Dublin-avtalen
overfor Hellas, slik at ingen asylsøkere blir returnert dit.
Forslagsstillerne ønsker at regjeringa
skal trekke instruksen om tolkning av utlendingsloven § 32 – overføring
av asylsøkere til Hellas i henhold til Dublin III-forordningen –
slik at regjeringa kan tilby asylbehandling her i Norge.
Det er viktig at Norge tar ansvar
og bidrar til en bedre framtid for mennesker på flukt. Samtidig
vet vi at det er i et forpliktende internasjonalt fellesskap løsningene finnes.
Ifølge den siste rapporten fra Europakommisjonen
er situasjonen i Hellas i bedring. Landet har mottatt betydelige
midler til oppbygging av sitt asylsystem, og det har Norge vært
en viktig bidragsyter til gjennom EØS-midlene.
I fjor mente UDI at situasjonen
var slik at det var mulig å vurdere å returnere asylsøkere til Hellas.
Justis- og beredskapsdepartementet sluttet seg til UDIs vurderinger
av at det ville være uheldig på generelt grunnlag igjen å stanse
Dublin-returene. Hvis vi ser på praksis, ble det i 2017 sendt 44
anmodninger fra Norge til Hellas. Tre av dem ble akseptert. Den
andre veien kom det 150 anmodninger, og 94 ble akseptert overført
til Norge.
Norge skulle ta imot 1 500 asylsøkere
som et frivillig bidrag til EUs relokaliseringsprogram. Til sammen
har det kommet 1 509, og av disse kom 693 fra Hellas.
Komiteens flertall støtter ikke
forslaget om å innføre en generell stans av Dublin-returene til
Hellas. Men selv om man ikke går inn for å stanse returene til Hellas
på generelt grunnlag, skal UDI gjøre grundige individuelle vurderinger.
Fri bevegelse innad i Schengen-landene
krever regulert ansvarsfordeling mellom de europeiske statene, og Dublin-avtalen
er en viktig del av dette. Komiteens flertall mener at det ikke
bør etableres en særordning for retur til Hellas fra norsk side.
Det norske bidraget må skje på en annen måte enn slik det etterspørres
i dette representantforslaget.
Med dette anbefaler jeg komiteens
innstilling.
Stein Erik Lauvås (A) []: Bare noen korte bemerkninger.
Hellas har jo mottatt betydelige
midler til oppbygging av asylsystemet sitt. I dokumentet har man
anslått at man i 2014–2020 skal motta 475 mill. euro, en ikke ubetydelig
sum, fra ulike organisasjoner. Norge har, som saksordføreren også
nevnte, bidratt med støtte bl.a. gjennom EØS-midlene i dette.
Vi har også merket oss at Asylbyrået,
altså EASO, som det heter, og Europakommisjonen har fulgt med på
Hellas veldig nøye, og det ligger mange rapporter om det. I den
siste, som er fra 8. desember 2016, sier Europakommisjonen at Hellas
har fått på plass de nødvendige institusjonelle og juridiske strukturer
for et velfungerende asylsystem. Det sier altså Europakommisjonen.
Arbeiderpartiet mener at de store
utfordringene, selvsagt, som Hellas står overfor på dette området,
må vi anerkjenne og være veldig våkne for og følge nøye med på.
Men det vil være uheldig å etablere en norsk praksis som avviker
fra den som er etablert i de andre landene som deltar i Dublin-forordningen,
og som vi også er en del av. Vi mener på denne bakgrunn at Norge
derfor ikke bør etablere en egen praksis, for det kan rokke ved
hele Dublin-systemet, og det vil være svært uheldig om det skulle
komme til å skje.
Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det er gledelig å se
at et stort flertall står bak innstillingen i denne saken. Det er
viktig for Norge å føre en politikk som ivaretar behovet for å begrense
tilstrømningen til Norge, og som er i tråd med øvrige lands politikk.
Norge skal ikke ha en politikk som oppleves som mykere enn politikken
ellers i Europa.
Hensikten med Dublin-avtalen er
å forhindre at asylsøkere reiser rundt fra land til land i håp om
å få asyl. Det er ikke bra for asylinstituttet, og det er ikke bra
for asylsøkerne. Dersom vi skal forhindre dette, er det viktig at vi
bruker de virkemidlene vi har.
I en periode har det på grunn av
forholdene i Hellas vært lite hensiktsmessig å returnere søkere
dit. Det er selvsagt et problem at noen land får en stor byrde på grunn
av sin geografiske beliggenhet, men konsekvensene av at asylsøkere
reiser fra land til land i jakten på asyl, er mer negative.
Det er viktig for Norge å avhjelpe
situasjonen i de landene som har en stor byrde. Norge og EU har
bidratt kraftfullt med støtte til Hellas for å bygge opp et fungerende
asylsystem. Det er en samlet komité som konstaterer at situasjonen
i Hellas nå er langt bedre. Derfor mener Fremskrittspartiet det
nå er på sin plass å gjenoppta praktiseringen av Dublin-avtalen.
Ikke bare har Norge bidratt til
å bygge opp mottakssystemet til Hellas. Vi har også frivillig tatt
imot 1 500 flyktninger gjennom EUs relokaliseringsprogram, hvorav
693 var fra Hellas. Dette kommer altså på toppen av den innsatsen
Norge gjør på en rekke andre områder. Da komiteen besøkte UNHCR
tidligere i år, ble Norge overøst av ros fordi vi bidrar mer enn
de fleste på en lang rekke områder knyttet til flyktninger.
I Norge ser vi stadig oftere tegn
på at vi over tid har tatt imot flere enn vi klarer å integrere.
Derfor peker alt i retning av at det eneste riktige er å benytte
seg av Dublin-returer, så langt det er mulig. Det er viktig å merke seg
at norske myndigheter skal følge situasjonen i Hellas tett, og jeg
har full tillit til at dette blir gjennomført på en god måte.
Heidi Greni (Sp) []: Forslaget fra representanter
fra SV og Rødt ber Norge gjøre unntak fra Dublin-avtalen overfor
Hellas, slik at ingen asylsøkere blir sendt dit. Forslagsstillerne
mener alle asylsøkere som er planlagt returnert til Hellas som følge
av Dublin-avtalen, skal tilbys asylbehandling i Norge.
Som forslagsstillerne viser til,
er Dublin-avtalen et samarbeid mellom EU-landene, Sveits, Island,
Liechtenstein og Norge om at alle asylsøkere får søknaden sin behandlet
i kun ett av Dublin-landene. Avtalen tilsier derfor at asylsøkere
som kommer til Norge, men som allerede er registrert i et annet
land, skal returneres dit for å få søknaden behandlet der.
Norges stans i overføringene til
Hellas fra 2010 har bakgrunn i dommen fra Menneskerettighetsdomstolen som
sa at overføring til Hellas burde stoppes ut fra kritikkverdige
forhold i det greske asylsystemet på daværende tidspunkt. Dublin-landene
etterkom anmodningen og gjennomførte en lik praksis ved å stoppe
returene til Hellas.
Nå har situasjonen endret seg etter
at Europakommisjonen i 2017 tok initiativ til å gjenoppta overføringene til
Hellas i tråd med Dublin-forordningen. Regjeringen og UDI har gjennomført
denne praksisendringen.
Forslagsstillerne mener Norge skal
følge en annen praksis enn de øvrige Dublin-landene ut fra den vanskelige
situasjonen Hellas er i. Landet mottar svært mange flyktninger og
sliter i tillegg med store økonomiske problemer. Det er tøffe forhold
i Hellas, både for flyktninger og for landets innbyggere. Det må
tas hensyn til. Spørsmålet er likevel om det er riktig av Norge
å etablere en egen praksis i oppfølgingen av Dublin-avtalen. Jeg
mener det ikke er fornuftig. Senterpartiet kan derfor ikke støtte
forslagene. Sammen med Arbeiderpartiet har vi en merknad hvor vi
begrunner dette. Vi mener det vil være uheldig å etablere en norsk
praksis som avviker fra den som er etablert i andre land vi samarbeider
med.
Senterpartiet understreker behovet
for støtte til Hellas gjennom styrking av det humanitære arbeidet
og gjennom å ta imot flyktninger fra de mange og store flyktningleirene
i landet. Norges bidrag til Hellas og den humanitære bistanden til
flyktningleirene spesielt må skje både gjennom EØS-midlene og over
bistandsbudsjettet. Vi ser at EU nå vurderer endringer i sine overføringer
internt slik at det går mer til land som har store utfordringer
med mottak av flyktninger, og mindre til de østeuropeiske landene
som har nytt godt av store overføringer i mange år. Den typen vurderinger
må kunne gjøres når vi avtaler fordeling av midlene Norge har påtatt
seg å innbetale til EU gjennom den såkalte EØS-kontingenten.
Senterpartiet mener også vi gjennom
mottak av flyktninger, det være seg kvoteflyktninger gjennom FN eller
deltakelse i EUs relokaliseringsprogram, må legge vekt på å avhjelpe
situasjonen i Hellas. Vi må også gjennom de norske bistandsmidlene
bidra til å lette den humanitære situasjonen i flyktningleirene.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det pågår
en langvarig og veldig stor flyktningkrise. Europa og Norge bygger
murer framfor samarbeid. Flyktningene blir fanget i krigsområder
og i nærområder som er overbelastet. Og til alle dem som har vært
her oppe og sagt at de skal følge nøye med, kan jeg opplyse om at
flyktningstrømmen har økt igjen til Hellas fra Tyrkia de siste månedene.
Situasjonen blir verre og verre. Hva gjør Norge da? Jo, da bestemmer
Norge seg for at Europas kanskje fattigste land, som tar den største byrden,
skal være nødt til å ta imot også asylsøkere som er kommet til Norge,
fordi de har et stempel i passet fra Hellas.
Jeg bare minner om at SV flere
ganger har fremmet forslag om at regjeringen skal ta egne initiativ
til å reforhandle Dublin-avtalen, slik at det blir mer ansvarsdeling.
Jeg hører at noen velger å bruke ordet byrdefordeling – det er vel
slik man ser på det å hjelpe folk som har det vanskelig. Det har
ikke vært noe entusiasme for det, fordi hvert land nå trekker seg
tilbake og blokkerer muligheten for disse avtalene der man skal
dele på ansvaret. Det er grunnen til at Norge ikke bør fjerne en
ordning vi har hatt siden 2010. Det er altså ikke å etablere en
ny ordning, som folk også er oppe her og sier, eller etablere en
ny praksis, det ville være å beholde den praksisen vi hadde fra
2010. Ja, det er riktig at Hellas’ system for behandling av asylsøkere
har blitt bedre, men de sitter med over 60 000, og det øker for
hver eneste dag som går i et av de landene i Europa som har en gjeld
som er så tyngende at de har måttet gå løs – virkelig – på velferdsordningene
til vanlige arbeidsfolk i landet. Her kunne Norge ha spilt en liten
symbolsk rolle og tatt et initiativ, som et ansvarlig rikt land,
og sagt at vi gjør i hvert fall ikke dette.
Videre burde vi tatt initiativ
til å reetablere den relokaliseringsmekanismen som Norge tok sin
del av. Det er bra, men nå er den over, og nå sitter Italia og Hellas
igjen med dette ansvaret og svarteper fordi Dublin-avtalen er slik
som den er. Og når land oppfører seg sånn som Norge gjør, kommer
den avtalen til å bli slik som den er, og da kan vi risikere at
den rakner igjen, slik som den gjorde da flyktningene begynte å
komme. Det som har skjedd i mellomtida, er at nå har flere land
bygd opp med piggtråd for å stoppe flyktningene på europeisk jord.
Jeg vil appellere til de partiene som sitter i denne salen, om å løfte
blikket litt og se om ikke det lille bidraget i hvert fall kunne
vært noe for å sette flyktningpolitikken på et litt riktigere spor.
Presidenten: Representanten
har vel noen forslag hun vil ta opp.
Karin Andersen (SV) []: Ja, jeg vil gjerne ta opp
forslagene i innstillingen.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Torhild Bransdal (KrF) []: Det kommer langt færre
flyktninger til Norge nå enn det har gjort de siste årene. Årsakene
til dette kan være flere, men en årsak er i hvert fall ikke at antall
mennesker som er på flukt, er redusert. Millioner av mennesker er
fremdeles på flukt på grunn av krig og konflikt. Og vi som bor i Norge,
må ta ansvar – ta ansvar ved å ta imot flere kvoteflyktninger og
sikre at de som kommer til Norge og som har et reelt beskyttelsesbehov,
får opphold her, og å sikre bedre løsninger internt i Europa. På
den måten kan vi hjelpe dem som har behov for beskyttelse samtidig
som vi sikrer at flere land i Europa tar ansvar.
Saken vi diskuterer i dag, gjelder
hvorvidt vi skal sende Dublin-ere tilbake til Hellas. Hellas er
i en svært kritisk tilstand. I 2015 kollapset asylsystemet på grunn
av de mange flyktningene som kom, men også på grunn av den økonomiske
situasjonen landet har vært i. Europa tok da ansvar og inngikk en
avtale om å relokalisere flyktninger bl.a. fra Hellas. Og Norge
har oppfylt sine forpliktelser når det gjelder den avtalen, men
det er det langt fra alle land i Europa som har gjort.
Det er per i dag mange flyktninger
som skulle ha vært relokalisert, som fremdeles er i Hellas. Jeg
mener det derfor vil være både usolidarisk og uansvarlig å sende Dublin-ere
tilbake dit. Tilbakesending av Dublin-ere til Hellas kan utgjøre
fare for kjede-refoulement og brudd på våre internasjonale forpliktelser.
Dublin-avtalen gir Norge mulighet
til ikke å sende tilbake flyktninger som har søkt om beskyttelse,
til et annet land i Europa. Det er dette unntaket Kristelig Folkeparti
mener Norge bør håndheve.
I valgkampen i fjor ba partilederen
min, Knut Arild Hareide, regjeringen om å ta et initiativ overfor
andre europeiske regjeringer for på finne en felles løsning for Dublin-ere
til Italia. Bakgrunnen for det var at det er de felles europeiske
løsningene på dette området som vil utgjøre en stor forskjell. Vi
mener derfor at regjeringen bør ta initiativ til å inngå en ny avtale
om å fordele asylsøkere som har ankommet Italia og Hellas. Inntil
situasjonen i Hellas bedres, bør vi heller ikke sende Dublin-ere
tilbake.
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Jeg har merket meg at
det ligger an til at flertallet ikke støtter forslaget om å gjeninnføre
en generell stans i Dublin-returene til Hellas. Det er jeg glad
for. Etter over seks års stans i Dublin-returer til Hellas, er det
positivt at utviklingen nå går riktig vei, og at UDI i fjor anså
situasjonen for å være slik at det igjen var mulig å vurdere å returnere
asylsøkere dit. Det ville være uheldig dersom man nå på generelt
grunnlag igjen stanset Dublin-returene, uten at dette bygde på faglige
vurderinger eller oppdatert landkunnskap.
Selv om forholdene for asylsøkere
i Hellas har utviklet seg til det bedre, framgår det av departementets instruks
at UDI må holde seg løpende orientert om utviklingen. UDI gjør også
grundige individuelle vurderinger av om retur i det konkrete tilfellet
vil være i strid med internasjonale forpliktelser eller regelverket
for øvrig. Praksis viser at det ikke er anmodet om overføring av spesielt
sårbare personer eller enslige, mindreårige asylsøkere til Hellas.
Oppdaterte tall viser at Norge sendte 44 anmodninger til Hellas
i løpet av 2017, og tre av dem er akseptert. Foreløpig er ingen
overført. Til sammenligning ble det i 2017 sendt 150 anmodninger
fra Hellas til Norge, hvorav 94 ble akseptert og overført hit.
Utgangspunktet med fri bevegelse
innad i Schengen-området medfører behov for en regulert ansvarsdeling mellom
de europeiske statene på dette feltet, basert på enkle, forutsigbare
og effektive rettsregler. Den store tilstrømningen av asylsøkere
som Europa opplevde i 2015, tydeliggjorde behovet for kontroll og
for å ha et regelverk som ikke oppmuntrer migranter til irregulære,
ofte farlige, reiser på eget initiativ mellom landene.
Regjeringen ser positivt på videre
deltakelse i et framtidig europeisk system hvor fastsettelse av
ansvar for asylsøkere baseres på mer objektive kriterier enn i dag. For
at et slikt samarbeid skal kunne fungere over tid, er det imidlertid
sentralt at alle landene bidrar med å oppfylle sin del av de fastsatte
forpliktelsene. Jeg er derfor glad for at forslaget om å stanse
returene til Hellas på generelt grunnlag ikke ligger an til å få
flertall, men at alle sakene gjennomgår grundige vurderinger hos
UDI og UNE. Eventuelle solidariske bidrag til Hellas bør skje gjennom
andre tiltak.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg skal forsøke å gjøre
dette veldig kort. Statsråden var inne på at man skal ha løpende
vurderinger, osv., og komiteen skriver også at UDI skal holde seg
løpende orientert om utviklingen i Hellas og gjøre individuelle
vurderinger av om retur i det konkrete tilfellet vil være i strid
med internasjonale forpliktelser, osv. Kan statsråden gi en statusoppdatering
av dagens situasjon? Er det nå slik at man fra UDIs side legger
opp til å trappe opp anmodningene om tilbakeføring?
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Som jeg sa, skjer dette
basert på en individuell vurdering av personens sårbarhet og situasjon.
Det har vært reist anmodninger om å få returnere asylsøkere til
Hellas, selv om ingen er returnert ennå. Og selv om vi anmoder,
skal Hellas akseptere. Men vi er i gang med å rette anmodninger,
og det betyr at vi har en intensjon om å returnere der det er riktig,
på samme måte som Hellas retter anmodninger til Norge når de mener
det er riktig, og vi vurderer om det er riktig å ta imot.
Heidi Greni (Sp) []: Det foregår jo en reforhandling,
en evaluering, av Dublin-avtalen. Kan statsråden si litt om status
på den vurderingen?
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Jeg kan bekrefte at
det foregår en diskusjon om revisjon av Dublin-regelverket. Jeg
har ingen statusoppdatering med meg nå, men jeg kan si at regjeringen
støtter prinsipphjelp, en reform som sikrer en fordeling av asylsøkere
basert på mer objektive kriterier enn vi har i dag.
Karin Andersen (SV) []: Jeg merker meg at statsråden
mener at forholdene har utviklet seg til det bedre i Hellas. Da
regner jeg med at han kanskje mener byråkratiet og ikke forholdene
på bakken for asylsøkerne. Det hadde vært fint å vite hvem som er
kilden til de opplysningene. Alle meldingene fra hjelpeorganisasjonene
som er der, viser at det er nesten på grensen til humanitær katastrofe
i mange av flyktningleirene.
Det andre spørsmålet mitt handler
om et nytt regelverk i Europa. Jeg hører regjeringen sier at de
støtter det, men vil de legge noen pinner i kors for å få det til?
Det trengs at noen land nå går foran for å få på plass den ansvarsdelingen
som må til for at flyktninger ikke skal ende opp helt i limbo og
i krigssoner, og at noen land skal ende opp med å måtte ta hele
ansvaret fordi de er grenseland til en konflikt.
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Regjeringen mener det
er viktig at vi utøver vår politikk i samråd med det som er EUs
praksis. Det er helt umulig og uholdbart at Norge skal fravike det
som er den generelle europeiske praksisen. Da vil Norge skille seg
ut. Kildene for vurderingene av dette er basert på Europakommisjonens
rapport om forholdene. Det er deres evaluering som ligger til grunn,
og det er på deres anbefalinger landene nå kan begynne å returnere.
Karin Andersen (SV) []: Mener statsråden at den humanitære
situasjonen for flyktninger i Hellas ikke er relevant for hva Norge
gjør og ikke gjør når det gjelder retur av Dublin-asylsøkere til
Norge? Nå kommer det veldig få til Norge, og det hadde vært en liten håndsrekning
både til enkeltmennesker og til et land som har enormt store utfordringer
og problemer sammenlignet med Norge. Ser ikke statsråden at det
kan være behov for at noen land går foran på noen områder, at de
kan vise vei og gå foran med et godt eksempel for andre land, og
ikke løpe foran i å gjøre det vanskeligst mulig både for flyktningene
og for de landene som tross alt har et kjempestort ansvar fordi
de nå er grenseland til konflikter?
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Norge bidrar til Hellas.
Gjennom EØS-midlene har vi bidratt med flere hundre millioner kroner
de siste årene. Det er EU som koordinerer det, og vi er bidragsyter.
Det er slett ikke slik at Norge ikke hjelper Hellas i den situasjonen de
er i.
Når det gjelder regelverket, er
det viktig å ha et felles europeisk regelverk, slik at man ikke
lager et system som kan utnyttes, og som gjør at Norge blir særlig
annerledes enn de andre landene i Schengen-området.
Karin Andersen (SV) []: Slik som Dublin-avtalen er
nå, er det jo Hellas og Italia som utnyttes, fordi avtalen er så
voldsomt ubalansert siden dette er land som grenser til land der
det er konflikt. De vil alltid være førsteland til å ta imot flyktninger.
Denne ubalanserte avtalen var i ferd med å rakne helt under flyktningkrisen
fordi disse landene selvfølgelig lot flyktningene reise videre –
de visste at de ellers ville bli sittende igjen med hele ansvaret
alene fordi land oppfører seg slik Norge gjør nå. Derfor er det
behov for at land ikke endrer avtalen selv, men tar initiativet
til det. Det er det jeg etterlyser hos regjeringen – at de viser
initiativ til å forandre denne avtalen, at de går foran med et godt
eksempel og viser at man ikke bruker Dublin-avtalen til returer
til Hellas, noe som er helt unødvendig i dag.
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Det er egentlig to spørsmål
dette handler om. Det ene er om vi skal følge Dublin-avtalen og
de anbefalingene som ligger til grunn fra Europakommisjonen. Det
andre er om man mener Dublin-avtalen slik den foreligger i dag,
er god nok. Jeg mener det er svært viktig at Norge opptrer i tråd
med felles europeiske holdninger i det spørsmålet. Dublin-avtalen
skal revideres, og Norge skal selvfølgelig være med og diskutere
revisjonen med de holdningene og synspunktene som kan bidra til
en bedre fordeling.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 6.