Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under
debatten er det satt fram i alt 72 forslag. Det er
-
forslagene
nr. 1–3, fra Stefan Heggelund på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti
-
forslagene
nr. 4–6, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
-
forslagene
nr. 7 og 8, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene
nr. 9– 11, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
-
forslagene
nr. 12–34, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag
nr. 35, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet
De Grønne
-
forslag
nr. 36, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet
-
forslagene
nr. 37–41, fra Ole André Myrvold på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene
nr. 42 og 43, fra Ole André Myrvold på vegne av Senterpartiet
-
forslagene
nr. 44–57, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag
nr. 58, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-
forslagene
nr. 59–64, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne
-
forslag
nr. 65, fra Lars Haltbrekken på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene
nr. 66–69, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-
forslag
nr. 70, fra Ole André Myrvold på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
-
forslag
nr. 71, fra Ole André Myrvold på vegne av Senterpartiet
-
forslag
nr. 72, fra Per Espen Stoknes, på vegne av Miljøpartiet De Grønne.
Det voteres først over forslag
nr. 71, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utnytte
handlingsrommet som ligger i EU-regelverket og sørge for en kompensasjon
som reflekterer at Norge er et viktig skogland med de forhold som
særpreger vårt skogbruk når det forhandles om felles gjennomføring med
EU, og at Norge aktivt utnytter handlingsrommet i regelverket når
referansebanen for CO2-opptaket
i skog skal fastsettes.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble
med 88 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.09.50)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 70, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at klimatiltak i jordbruket skjer på en slik måte at matproduksjonen
i Norge kan økes og målsettingen om et mangfoldig jordbruk med små
og store gårder i hele landet ivaretas.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.10.14)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 66–69, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en ny klimamelding og et nytt forslag til klimaforlik, med
et nasjonalt mål for hvor store de norske utslippene skal være i
2030. Den nye klimameldingen og forslaget til nytt klimaforlik skal
inneholde nye tiltak og virkemidler som gjør det sannsynlig at Norge
gjennomfører det meste av sine klimaforpliktelser innen 2030 gjennom
utslippskutt i Norge.»
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om energimerke A i alle nye offentlige leiekontrakter, med
en opptrappingsplan fra 2022 frem til 2025.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et nasjonalt klimamål for å kutte utslippene i transportsektoren
i Norge med 60 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå slik at
utslippene fra transportsektoren i 2030 er på maksimalt 6 millioner
tonn CO2-ekv.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et nasjonalt klimamål for å kutte utslippene i transportsektoren
i Norge med 50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå slik at
utslippene fra transportsektoren i 2030 er på maksimalt 7,45 millioner
tonn CO2-ekv.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti
ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.10.35)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 65, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til nullutslipp fra cruiseskip, kystruta og øvrige skip som
brukes i turistsammenheng i viktige turistfjorder fra 2025.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 52 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.10.57)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 59 og 62–64, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
et mål om at klimagassutslippene fra norsk territorium i 2020 bør
reduseres med minst 60 pst. sammenliknet med 1990-nivået, slik at
den øvre grensen blir maks 20,7 millioner tonn i 2030.»
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
momsen på kjøttprodukter og redusere momsen på frukt og grønt i kommende
statsbudsjetter for å gjøre det lett og lønnsomt for folk å velge
et klimavennlig kosthold.»
Forslag nr. 63 lyder:
«Stortinget ber regjeringen melde
som norsk forpliktelse under Paris-avtalen at Norge fra og med 2020
til og med 2025 skal bidra til at verdenssamfunnets løfte om 100
mrd. dollar årlig i internasjonal klimafinansiering innfris, ved
at Norge hvert år bidrar med minst Norges andel av denne summen
basert på hva som er Norges andel av GDP.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber regjeringen raskest
mulig melde inn innføring av en årlig norsk klimaprosent til klimatiltak
i utlandet som bidrag til Paris-avtalen.»
Votering:
Forslagene fra Miljøpartiet De
Grønne ble med 97 mot 3 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.17)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 61, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2019 legge frem forslag om avvikling av petroleumsnæringens
skattefordeler.»
Sosialistisk Venstreparti og Rødt
har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne
ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.37)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 60, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
et mål om at Norge skal være fossilfritt i 2040.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne
ble med 98 mot 2 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.56)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 58, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn for klimapolitikken at utslipp av klimagasser i Norge
må reduseres med minst 50 pst. innen 2030, og det må fastsettes
et mål om at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen 2040.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti
ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.12.12)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 44–57, fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2019 legge frem et forslag om sletting av kvoter fra det europeiske
kvotemarkedet, tilsvarende de ekstra kuttene som gjennomføres i
kvotepliktig sektor som følge av en aktiv statlig politikk.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en ordning med en avgift på gods som fraktes med bil,
til belønning for frakt av gods på bane eller kjøl, i tråd med anbefalingene
fra utvalget for godsstrategi.»
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber regjeringen årlig
utforme kjøpsavgiftene på nye personbiler ut fra et mål om at ni
av ti nye biler som selges i 2021, skal være nullutslippsbiler.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om gradvis å endre CO2-avgiften
for hele maritim sektor, og fremme forslag om innføring av en CO2-avgift uten refusjonsordning
for fiskeflåten, med mulighet for næringen til å inngå avtale etter
modell fra NOx-fondet for
å gjennomføre reduksjoner i utslippene. Innbetalingen differensieres
etter fartøystørrelse, og den minste delen av fiskeflåten favoriseres
ved å øke fiskerfradraget.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi
Miljødirektoratet i oppdrag å endre utslippstillatelsen til Hammerfest LNG,
slik at gasskraftverket erstattes med kraft fra nettet, og gi Statnett
i oppdrag å forsterke kraftinfrastrukturen ut til Melkøya.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse
24. konsesjonsrunde og tildeling i forhåndsdefinerte områder.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi
Miljødirektoratet og Oljedirektoratet pålegg om å stille krav til
nullutslipp av klimagasser i forbindelse med forsyning av energi
til alle nye oljeinstallasjoner, og stille dette som vilkår i alle
pågående konsesjonsrunder.»
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan for hel- eller delelektrifisering av eksisterende felt
for å nå klimamålene fram mot 2030 og 2050. Stortinget ber regjeringen
særlig vurdere elektrifisering av sørlige Nordsjøen, og inkludere
mulighetene for å kombinere elektrifiseringen med en demonstrasjonspark for
havvind.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innfase
krav til alle supplyskip som skal seile i norsk farvann, om å kunne
motta landstrøm fra 1. januar 2020.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at forbud mot fossil oppvarming i veksthus og i bygninger der det
tørkes korn, gjeldende fra 2020, vedtas i løpet av 2018, slik at
bransjen kan forberede innføringen.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
et påbud om CCS på alle større, industrielle punktutslipp innen 2030.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
et mål om å redusere kjøttforbruket i Norge for å bidra til reduserte klimagassutslipp,
reduserte naturødeleggelser, bedre folkehelse og bedre dyrevelferd.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at forhandlingene om deltakelse i EUs klimarammeverk må sørge for
et høyest mulig ambisjonsnivå for arbeidet med å bekjempe menneskeskapte
klimaendringer. Måten skog inkluderes i avtalen om klimarammeverket
må anerkjenne skogens rolle for å kunne erstatte fossil energibruk
og andre utslippsintensive råstoff og produkter, samt skogens rolle
som karbonlager. Stortinget ber om at ferdig framforhandlet avtale
forelegges Stortinget.»
Forslaget nr. 57 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
leterefusjonsordningen med virkning fra og med statsbudsjettet for
2019.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.12.32)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 43, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en strategi for en langsiktig skogforvaltning
med optimal klimaeffekt. Strategien skal omfatte virkemidler for
hele skogverdikjeden og forslag til et framtidig klimarammeverk
som muliggjør skogens fulle klimapotensial.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble
med 89 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.12.47)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 42, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå
inn for at fossil energibruk i person- og varebiler gradvis fases
ut. Avgiftssystemet innrettes slik at tilnærmet 100 pst. av nybilsalget
i 2025 er basert på nullutslippsteknologi.»
Rødt har varslet subsidiær støtte
til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble
med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.05)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 37–41, fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stoppe
planleggingen av en tredje rullebane på Gardermoen.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
forbud mot å operere på tungolje i norsk territorialfarvann innen 1. januar
2020.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
for å innføre et internasjonalt forbud mot å operere på tungolje
i Arktis, tilsvarende forbudet mot å operere på tungolje i Antarktis.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2018 legge fram et forslag om forbud mot å installere ny fossil varmekapasitet
som ikke har CO2-fangst
og -lagring, i industrien.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en utredning om hvordan det offentlige som leietaker kan stille
krav om minst energiklasse A i alle nye leiekontrakter.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.26)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 36, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen bruke
konsesjonstildelingen til offshoreskip om at aktivitet skal skje med
begrensede utslipp, og gi lisenshaverne ansvar for utslipp i en
større del av verdikjeden.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble
med 70 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.45)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 35, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet
De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
målrettede handlingsplaner basert på veikartene for grønn konkurransekraft
fra norsk næringsliv, slik at det når null utslipp innen 2050, og
sørge for en storstilt omstillingsprosess i Norge de neste tiårene.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og
Miljøpartiet De Grønne ble med 70 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.03)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 12–34, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å ikke benytte seg av fleksibilitetsmekanismen mellom land.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å ikke benytte seg av fleksibilitetsmekanismen mellom kvotepliktig
og ikke-kvotepliktig sektor.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at et teknisk beregningsutvalg for klima bør ha som hovedmål
å komme fram til metodiske løsninger som gjør at det blir mulig
å tallfeste utslippskonsekvenser fra ulike tiltak på tvers av alle
sektorer i samfunnet og virkemiddelbruk som kan utløse tiltakene.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Norge ikke benytter muligheten til å overføre kvoter mellom
kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, før
dialogen om økte ambisjoner i 2018, komme til Stortinget med en
sak om Norges forslag til forsterkede mål – som utgangspunkt for
prosessen for å oppnå Paris-avtalens formål.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at politiske beslutninger som skal fattes, først bør vurderes
av Klima- og miljødepartementet med hensyn til de klimamessige konsekvensene,
på samme måte som de økonomiske konsekvensene av beslutninger i
dag vurderes av Finansdepartementet.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
nasjonale klimaregnskap i forbindelse med klimalovens rapporteringer
og redegjørelse i statsbudsjettet. Her må regjeringen konkretisere
og tallfeste hvordan norske utslipp skal reduseres i alle sektorer
i den relevante stortingsperioden.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennom
forskrift til lov om offentlige anskaffelser slå fast at anbud om
all kollektivtrafikk skal basere seg på nullutslippsteknologi eller
fornybart drivstoff der dette er teknisk mulig. Dersom det ikke
er mulig, skal det stilles konkrete energi- og utslippskrav. Samme
vilkår skal gjelde for kollektivtjenester som kommunen drifter i
egenregi.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
forsøk med bruk av hydrogentog på en av jernbanestrekningene som
ikke er elektrifisert, og der det i dag kjøres dieseltog, eksempelvis
Raumabanen eller Nordlandsbanen.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i engangsavgiften for varebiler, der det innføres full
CO2-komponent, og legge
dette fram i statsbudsjettet for 2019.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i engangsavgiften for tyngre kjøretøy som fremmer energieffektivisering
og nullutslippsteknologi, og legge dette fram i statsbudsjettet
for 2019.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til nullutslipp fra cruiseskip, kystruta og øvrige skip som
brukes i turistsammenheng i viktige turistfjorder, som f.eks. verdensarvfjordene
og Trollfjorden, fra 2023.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle nye oppdrettsanlegg og driftsfartøy for disse anleggene skal
drives med nullutslippsteknologi eller fornybart drivstoff senest
fra 2020.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
utslippstillatelsene for ikke-kvotepliktig industri, slik at fossil
energi til varmeformål fases ut innen utgangen av 2021.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at forbud mot fossil gass til oppvarming av bygninger gjeldende
fra 2020, vedtas i løpet av 2018, slik at bransjen kan forberede
innføringen.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide
forbudet mot fossil oppvarming fra 2020 til å gjelde forbud mot oppvarming
i midlertidige bygg, og at endringen vedtas i løpet av 2018, slik
at bransjen kan forberede innføringen.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innlemme
innendørs byggvarme under byggefasen, inkludert betongherding og
fasadetørk, som en del av forbudet mot fossil oppvarming fra 2020,
og vedta denne endringen i løpet av 2018, slik at bransjen kan forberede
innføringen.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i
løpet av 2018 varsle forbud mot både fossil olje og gass i fjernvarmeanlegg
fra senest 1. januar 2020.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
regelverket for offentlige anskaffelser, slik at det i alle byggeprosjekter
som lyses ut på offentlig anbud, stilles krav om nullutslippsteknologi
der dette er teknisk mulig. Dersom det ikke er mulig, skal det stilles
konkrete energi- og utslipps-krav.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen på
egnet måte fremme forslag om et norsk regelverk for jevnlig energikartlegging
i større virksomheter – med tanke på at kartleggingen skal utløse
kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide
omsetningspåbudet av bærekraftig biodrivstoff, herunder andre generasjons
biodrivstoff fra tre og restavfall, til å omfatte avgiftsfri diesel.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber regjeringen starte
arbeidet med å opprette et program for skogovervåkning i Norge, som
kan bedre kunnskapen om hvordan klimaendringer vil påvirke skogens
biologiske miljø og økonomiske potensial i fremtiden.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en norsk opptrappingsplan for Norges
bidrag til den internasjonale klimafinansieringen under Paris-avtalen.»
Rødt har varslet støttet til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 63 mot
37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.24)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 11, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forhandlingene
med EU sørge for at Norge kan bruke skogens fulle potensial i det
grønne skiftet.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet ble med 60 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.42)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram tiltak med mål om nullutslipp fra skip som brukes i turistsammenheng
i landets viktigste turistfjorder, f.eks. de 26 verdensarvfjordene
og Trollfjorden, fra 2023.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet
støtte til forslaget.
Rødt har varslet subsidiær støtte.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet ble med 58 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.03)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag som styrker innsatsen for at alle havner skal tilby
landstrøm innen 2030, og utrede påkoblingsplikt.»
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Rødt har varslet subsidiær støtte.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.34)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om at alle cruiseskip, kystruteskip og øvrige skip – uavhengig
av byggeår – som brukes i turistsammenheng i sårbare områder og
viktige turistfjorder som f.eks. verdensarvfjordene og Trollfjorden,
skal tilfredsstille miljø- og utslipps-kravene gitt i MARPOL Vedlegg
VI regel 13.5 (Tier III) fra 1. januar 2021.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med sak om utredning av miljøsertifisering
av bygg gjennom ordninger som BREEAM-NOR, for å drive fram mer klimavennlig
material- og energibruk. Miljøsertifisering må etterspørres både
for nybygg, rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og ved
leie av lokaler, og inkluderes i forskrifter for offentlig innkjøp.»
Sosialistisk Venstreparti og Rødt
har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 52 mot 48 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.57)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen føre
en klimapolitikk som balanserer Paris-avtalens målsetninger om å
redusere klimautslipp, og forutsettingen om at dette ikke skal gå
på bekostning av matproduksjon og målet om matsikkerhet og bekjempelse
av sult.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.16.17)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 4 og 6, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
finansiering av arbeidet med målrettet rådgivning på det enkelte gårdsbruk,
og viser til Landbrukets Klimaselskap SA som er etablert for å legge
til rette for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til at cruiseskip, kystruteskip og øvrige skip som brukes i
turistsammenheng i sårbare områder og viktige turistfjorder som
f.eks. verdensarvfjordene og Trollfjorden, med umiddelbar virkning
ikke kan operere på tungolje.»
Miljøpartiet De Grønne og Rødt
har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 48 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.16.38)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
for en internasjonal standard, og etablere en strategi, for landstrøm og
ladestrøm i de største havner og cruisehavnene i Norge innen 2025.
Dette inkluderer en felles standard for klima- og miljøkrav i norske
havner.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet
støtte til forslaget.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.
Rødt har varslet at de vil stemme
imot.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 97 mot 2 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.17.27)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig
sektor.»
Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Miljøpartiet De Grønne og Rødt
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 96 mot 2 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.17.57)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen implementere
krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk
i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing
av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder
innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene
så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet
støtte til forslaget.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 72, fra Miljøpartiet De Grønne.
Under debatten er forslaget endret,
og lyder i endret form:
«Stortinget ber regjeringen snarest
mulig utrede et nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne
– med den foretatte rettelse – ble enstemmig bifalt.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utarbeide
sektorvise handlingsplaner med utslippsbudsjett for hvordan utslippene
skal reduseres fram mot 2030.
II
Stortinget ber regjeringen inkludere
kvotepliktig sektor i klimaplaner, rapporteringer og budsjetter.
III
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å ta inn et nytt punkt i klimaloven § 6 Årlig redegjørelse
for Stortinget, som lyder:
§ 6 Årlig redegjørelse
for Stortinget, ny bokstav e) skal lyde:
e) en rapportering på hvordan
regjeringen har ivaretatt trepartssamarbeid, sosial dialog og deltakelse
fra sivilsamfunnet i arbeidet med gjennomføring av klimamål fastsatt
i denne lov.
IV
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak som inneholder rapportering om
arbeidet med etablering av miljøavtale med tilhørende CO2-fond for næringstransport,
i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.
V
Stortinget ber regjeringen utrede
om hvordan Norge kan utvikle råstoff til havbruk som bidrar til
reduserte klimautslipp.
VI
Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til midlertidige støtteordninger som belønner vareeierne
i en overgangsfase for å få mer gods over på kjøl, samt legge fram
en handlingsplan for en tettere integrert havneplan hvor miljødifferensiering
inngår.
VII
Stortinget ber regjeringen utrede
virkemidler for at oppdrettsnæringen kan kutte sine klimagassutslipp,
og komme tilbake til Stortinget med dette.
VIII
Stortinget ber regjeringen utrede
strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.
IX
Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak for å få passasjertransporten på hurtigbåt utslippsfri, basert
på hydrogen- eller el-batteriteknologi. Regjeringen bes om å følge
opp fylkeskommunenes rolle som innkjøper av disse transporttjenester
med nødvendig kompetanse og incentiver.
X
Stortinget ber regjeringen sikre,
gjennom krav og/eller støtteordninger, at fergestrekninger og hurtigbåter på
offentlig anbud benytter null- eller lavutslippsteknologi, der det
ligger til rette for det.
XI
Stortinget ber regjeringen videreutvikle
programmet for grønn skipsfart til å omfatte nullutslipps- og hybridkonsepter
for ulike fartøykategorier innen 2030.
XII
Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at konsesjonshaverne innen akvakultur i større grad
kan utnytte slakteavfall og kunne utnytte næringssaltene fra havbruksanleggene
til dyrking av andre arter som tang, tare og blåskjell.
XIII
Stortinget ber regjeringen utrede
en ECO-bonusordning for å stimulere vareeierne til å gå over til
frakt på kjøl.
XIV
Stortinget ber regjeringen innarbeide
i Enovas mandat et mål om etablering av landstrøm i de 20 havnene med
størst utslipp, i 9 hurtigruteanløpshavner og i sårbare fjorder
med mye cruisetrafikk.
XV
Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for Stortinget om hvordan man skal redusere klimagassbelastningen
fra byggematerialer.
XVI
Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag om hvordan offentlige anbud kan brukes til å fremme
nullutslippsløsninger i kollektivtransporten, slik at all offentlig
transport blir fossilfri innen 2025.
XVII
Stortinget ber regjeringen innføre
nødvendige begrensninger i størrelsen på cruiseskip, kystruteskip
og øvrige skip med et maksimalt antall passasjerer per skip for
å få operere i verdensarvfjordene og andre spesielt sårbare områder,
som Svalbard, for å unngå overturisme.
XVIII
Stortinget ber regjeringen om en
helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av
hydrogen som energibærer.
XIX
Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til sonderinger med de andre nordiske landene med tanke på en felles nordisk
hydrogenstrategi.
XX
Stortinget ber regjeringen utarbeide
en forskrift som varsler et forbud mot bruk av fossil olje til varmeformål i
industrien fra senest 2023. Forskriften må legges fram av regjeringen
i stortingsperioden 2017–2021.
XXI
Stortinget ber regjeringen pålegge
Enova å stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien
gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg
og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.
XXII
Stortinget ber regjeringen pålegge
Enova å stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel
gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg
og fullskala pilotprosjekt.
XXIII
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag for hvordan man skal utvikle og tilrettelegge for en fullstendig verdikjede
for CO2-lagring til sokkelen.
XXIV
Stortinget ber regjeringen opprette
et fond for utvikling av og investering i CCS. Fondet legges til
Gassnova.
XXV
Stortinget ber regjeringen legge
frem en handlingsplan med forslag til virkemidler som bidrar til
en overgang til CCS på alle større, industrielle punktutslipp innen
2030, og som samtidig bidrar til en konkurransedyktig norsk industri.
XXVI
Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan for vesentlig økt bruk av norsk trevirke i bygg, hvor
både tiltak på industri- og etterspørselssiden inngår.
XXVII
Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet
i oppdrag å vurdere endret utslippstillatelse til Kårstø-terminalen
– med sikte på elektrifisering av terminalen med kraft fra nettet,
og legge fram en egen sak til Stortinget om dette.
XXVIII
Stortinget ber regjeringen vurdere
en handlingsplan for utbygging av biogass i Norge.
XXIX
Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et samarbeid med biogassbransjen om å etablere en bransjenorm
for biogass for å dokumentere klimanytten av norsk biogass og til
bruk for Miljødirektoratet i rapporteringen av biodrivstoff.
XXX
Stortinget ber regjeringen gjennomgå
virkemidlene for kombinert oppvarming og strømforsyning (CHP) med
særlig henblikk på små, prefabrikerte biogassanlegg og solcelleanlegg
rettet mot landbruket.
XXXI
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2019 å vurdere å opprette bransjefond for all plastbruk for
å få til en omlegging til resirkulert og fossilfri plast. Det vurderes
en utvidelse av Handelens miljøfond for plastposer eller en tilsvarende
modell.
XXXII
Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å opprette bransjefond for all plastbruk for å få til en omlegging
til fossilfri plast, med utvidelse av eller etter modell av Handelens
miljøfond for plastposer, og med iverksetting fra 1. januar 2019.
XXXIII
Stortinget ber regjeringen innføre
krav til og miljøvekting av resirkulert og fossilfri (plast- og)
materialbruk for alle offentlige anskaffelser der det er mulig.
Presidenten: Det
voteres først over I–VI, XII–XVII, XX–XXVII og XXXI–XXXIII.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 51
mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.19.34)
Presidenten: Det
voteres så over komiteens innstilling til VII–XI, XVIII, XIX og
XXVIII–XXX.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling til ble enstemmig
bifalt.
Videre var innstilt:
XXXIV
Meld. St. 41 (2016–2017) – Klimastrategi
for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig
bifalt.