Stortinget - Møte onsdag den 2. mai 2018

Dato: 02.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhald

Sak nr. 1 [10:01:31]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Trine Skei Grande, Ketil Solvik-Olsen og Linda C. Hofstad Helleland vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Kari Henriksen.

Kari Henriksen (A) []: Mitt spørsmål går til likestillingsministeren.

Norge har mistet plassen sin som et foregangsland i verden når det gjelder likestilling, og arven etter Gro om et likestilt samfunn er forlatt. Vi ser at likestillingsarbeidet forvitrer, og ikke minst har regjeringa fokusert lite på det regionale og lokale likestillingsarbeidet. De regionale likestillingssentrene er verksteder for å utvikle god likestillingspraksis, og de forener forskning og det praktiske hverdagslivet til folk der ute, der de bor, på en god måte. Det skjer gjennom systematisk kompetanseheving, det skjer gjennom undervisning, det skjer gjennom arbeid mot sextrakassering, f.eks., og det skjer gjennom å fokusere på LHBT-populasjonen i de forskjellige regionene. På Sørlandet har vi også studier som dreier seg om minoritetskvinner og lønnsarbeid – som et eksempel på arbeid som de regionale sentrene driver.

Fra å være et foregangsland og et forbilde både for kvinner i Norge og for kvinner og stater over hele verden har denne regjeringa satt likestillingsarbeidet i revers. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor mener statsråden det er viktig å kutte i de regionale likestillingssentrene, slik regjeringa har gjort hvert år, sist med 1 mill. kr?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er absolutt ikke enig i beskrivelsen av at likestillingsarbeidet i Norge går i revers. Tvert imot opplever vi stor anerkjennelse for det Norge gjør, ikke minst at vi setter oss i førersetet ved å fremme en foreldrepermisjonsordning som er en av verdens beste for å fremme likestilling. Regjeringen la nylig frem en tredeling av foreldrepermisjonen – én kvote går til mor, én kvote går til far, og én kvote er det opp til familien selv å disponere. Det er fordi vi er opptatt av likestilling i hjemmet og i arbeidslivet.

Regjeringen har i disse dager planer om å sette ned et utvalg som skal se på hvordan vi kan bedre likestillingen for barn og ungdom som utsettes for press fra mange hold. Vi er opptatt av å se på hvordan kjønnsrollemønstrene er i endring.

Internasjonalt passer jeg på å fortelle at i Norge har vi en kvinne som statsminister, en kvinne som finansminister og en kvinne som utenriksminister, i tillegg til at vi har en kvinnelig høyesterettsjustitiarius og en kvinnelig stortingspresident. Da sitter mange rundt bordet og måper, for de tror ikke det jeg sier, er sant.

I tillegg til å ha kvinner i de mektigste posisjonene har vi en regjering som driver systematisk arbeid for å fremme likestilling, løfte likestillingsarbeidet, enten det er i minoritetsmiljøer eller i arbeidslivet. Næringsministeren og jeg skal invitere til et toppmøte med lederne i næringslivet fordi vi synes det går for tregt å få flere kvinner på toppen i norsk næringsliv.

Kari Henriksen (A) []: Takk for svaret. Når det gjelder fedrepermen, kan vi registrere at statsråden har flyttet fra passasjersetet – eller kanskje en som holder igjen bussen som går – til førersetet, og det er bra. Vi registrerer også at regjeringa kommer med et nytt utvalg, og så hører vi statsråden skryte av at likestilling skal skje på toppen. Det er fint, det, at vi har eliter i Norge, kvinner, som får posisjoner. Det er veldig bra at vi har regjeringsmedlemmer, statsråder, som er kvinner – og stortingspresident. Det er det full enighet om. Men Arbeiderpartiet foreslo f.eks. at en for religiøse trossamfunn skulle komme med krav til 40 pst. kvinner, og det stemte regjeringa ned. Det er ett eksempel på den handlingsvegring som denne regjeringa er full av når det gjelder likestilling.

Men statsråden svarte ikke på mitt spørsmål: Hvorfor er det så viktig å kutte i de regionale likestillingssentrene?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg tror ikke den eneste løsningen på å lykkes i enda større grad enn det vi gjør på likestilling, handler om hvorvidt likestillingssentrene får en million mer eller mindre. Når det kommer til forslaget om å redusere trosfriheten i Norge, er jeg veldig glad for at flere partier gikk imot det, også fordi vi ser at det ikke har så stor effekt. Arbeiderpartiets forslag handler om å kvotere kvinner inn i et styre som egentlig bare tar for seg administrative spørsmål, og ikke har makten i trossamfunnene. I trossamfunnene kan man ikke foreta kvotering i selve det religiøse utvalget som faktisk praktiserer retningslinjer knyttet til troen. Jeg har mye større tro på det som gjøres på Sørlandet, der representanten Henriksen er fra, der vi har sett muslimske kvinner som har stått opp, drevet kampanje og bedt om å få komme inn i de styrene der trosutøvelsen foregår. Det har de greid, de har lyktes.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kari Henriksen.

Kari Henriksen (A) []: Vi registrerer at for denne regjeringa er det alle andre som skal gjøre jobben, mens de bare skal snakke om hvor viktig det er. Det er jo et kjent spor denne regjeringa går i.

Bare for å oppklare noen misforståelser: Forslaget vårt handler ikke om å redusere trosfriheten på noen som helst måte. Forslaget vårt handler om i administrative stillinger å gi sterke signaler om at kvinner skal være en del av dette. Det samme har vi faktisk gjort når det gjelder Den norske kirke, og de har håndtert dette på en veldig god måte. Vi har riktignok ikke stilt krav om 40 pst., men det var en klar forventning da Kirken ble fristilt om at det skulle være demokratiske valg som skulle gjenspeile det norske samfunnet.

Men vi kan registrere at statsråden mener det er godt nok ikke lenger å være verdensledende. Jeg prøver for tredje gang: Hvorfor er det viktig å kutte i regionale likestillingssentre?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er viktig å gjøre veldig mye mer enn å styrke likestillingssentrene med én million. Vi er nødt til å jobbe på mange felt. Derfor er jeg glad for at kvinner ikke bare skal være gode nok til å sitte i styrer som håndterer administrative spørsmål, vi skal få kvinnene inn i styrene der makten er. Derfor håper jeg flere gjør som kvinnene fra Sørlandet og får plass i hovedstyrene.

Så er jeg selvfølgelig uenig med Arbeiderpartiet, som tror det er politikere som kan løse alle problemene samfunnet vårt står overfor, at det bare er politikere som kan sørge for likestilling. Det er ikke det. Nå har vi gjort veldig mange grep ved bruk av lovverket når det kommer til likestilling i næringslivet, men hvis vi ikke får næringslivet med oss, at de er med selv og ønsker å fremstå som moderne og dynamiske, med en mangfoldig ledelse der kvinnene har plass, så får vi det ikke til. Derfor har jeg tro på det initiativet som næringsministeren og jeg skal ta nå, og få dialog med… (presidenten klubber).

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I går var det 1. mai, og på mange av markeringene gjennom landet var krav om likelønn en av parolene, bl.a. i Sarpsborg og Fredrikstad, der jeg selv gikk. Det er et viktig krav, for ennå er det ikke slik at vi har lik lønn for likt arbeid i dette landet. For hver hundrelapp en mann tjener, tjener kvinner i snitt bare 88 kr, og vi når aldri reell likestilling før kvinner blir like økonomisk uavhengige som menn.

Det mangler heller ikke på forklaringer. Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. 12,5 pst. av alle yrkesaktive menn jobber deltid, mot hele 36,8 pst. av kvinnene. Så det som mangler, er tydeligvis politisk vilje, for statsråd Hofstad Helleland har gjentatte ganger gått ut og bedt arbeidsgivere, kvinner og menn, om å skjerpe seg, uten å komme med tiltak selv. Hva med at heller regjeringen skal skjerpe likestillingspolitikken sin, og f.eks. innføre rett til hele stillinger?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Vi har skjerpet politikken – og det ser man også på likestillingsfeltet – i plattformen vår. Nå ser vi at aldri har andelen kvinner med deltid vært lavere. Vi ser at vi har 31 000 flere kvinnelige ledere nå, under vår regjeringstid. Vi vet at skal vi få flere heltidsstillinger og også endre det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet vi har, er vi nødt til å starte med utdanningen. Vi er nødt til å starte allerede i barnehagen, og derfor har jeg et godt samarbeid med kunnskapsministeren om hvordan vi tidlig kan starte med å påvirke barns utdanningsvalg – at det ikke bare skal være slik at guttene skal bli sjefer og jentene skal inn i helsesektoren. Derfor gjør vi også landsomfattende de prosjektene som handler om jenter i teknologi og menn i helse. Vi tror vi må starte tidlig i skolen for å endre det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet som vi har i Norge i dag.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det hørtes nesten ut som om likestillingsministeren syntes det var helt uproblematisk at man kuttet i bevilgningene til likestillingssentrene. Jeg håper allikevel at likestillingsministeren anerkjenner det viktige arbeidet som disse sentrene faktisk gjør. Men det var ikke det som var mitt spørsmål.

Mitt spørsmål gjelder at det er mange grupper som ikke opplever å være likestilt i det norske samfunnet. Én gruppe er de funksjonshemmede. Jeg har et generelt spørsmål: Hvordan arbeider regjeringen helt konkret med å sørge for mer likestilling når det gjelder funksjonshemmede?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er veldig glad for spørsmålet, for regjeringen er i gang med å utarbeide en strategi for mer likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er etter en oppfordring fra Stortinget, en oppfølging av en NOU om hvordan vi kan oppnå mer likestilling på det feltet. Vi hadde nylig et møte med partene og med organisasjonene for å se på hvordan vi i fellesskap skal klare å få til mer likestilling. For oss er det viktig å involvere aktørene i dette arbeidet. Jeg vet at Kristelig Folkeparti har et veldig stort engasjement på dette feltet. Jeg gleder meg til å legge frem en strategi med konkrete tiltak for å oppnå mer likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: I Dagbladets magasin den 14. april får vi historien om de tre jentene som ble rusavhengige og drev aktiv prostitusjon mens de var under barnevernets omsorg. To av jentene er allerede døde – 17 og 18 år gamle. Historiene er utålelige, men dessverre ikke unike. Gjentatte tilsynssaker avslører at grov systemsvikt skjer i norsk barnevern. Altfor mange barn under barnevernet opplever massive flyttinger, uheldige enetiltak, introduksjon til rus, unødig og gjentatt tvang, manglende helsehjelp og dokumentert uforsvarlighet i tjenesten. De siste årene har det vært flere dødsfall i saker hvor barnevernet har vært involvert. Glassjenta-saken var en vekker. Jenta ble sviktet av barnevernet, politiet, helsevesenet og tilsynsmyndighetene, og fylkesmennenes gransking viste massive lovbrudd og at barnet ikke hadde fått den hjelpen hun hadde krav på. Det samme gjelder i saken om den 15 år gamle jenta som begikk drap på Sørlandssenteret.

Sårbare barn under barnevernets omsorg opplever også altfor ofte å bli flyttet langt vekk fra eget nettverk og nærmiljø. Hensynet til kapasitetsutnyttelse i institusjonene blir da oppgitt som viktigere enn barnets beste. Riksrevisjonen har nylig påvist manglende forsvarlighet ved akuttplassering av barn. Det finnes ikke nok offentlige plasser, og det er vanskelig å finne beredskapshjem i tråd med barnets behov. En kartlegging utført av VG viser også at så mange som ett av fire fosterbarn ikke får det lovpålagte antall tilsyn fire ganger i året. Arbeidsmetoden i barnevernet blir også kritisert, som barnevernets bruk av Kvello-modellen og såkalt traumebevisst omsorg.

Barnevernslovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Altfor mange gutter og jenter opplever ikke det. Ser statsråden alvoret i situasjonen som har oppstått under de blå-blå? Tar hun ansvar for å sikre at alle barn får trygge oppvekstvilkår, også barn under barnevernets omsorg?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det representanten tar opp her, er alvorlige saker, og det er veldig triste saker. Først og fremst gjør det et dypt inntrykk på meg – historiene vi får skildret av barn som til og med har mistet livet under barnevernets omsorg. Jeg vil forsikre representanten om at jeg gjør alt jeg kan for å sørge for at vi går igjennom dette for å se hva vi kan lære, hva vi kan gjøre bedre, hvor det er systemet svikter.

Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en barnevernsreform, der vi gir kommunene økt økonomisk ansvar, men også økt frihet til å velge det beste tilbudet, det de mener vil være et svar på behovet det enkelte barn har. Jeg er glad for at vi har hatt en massiv satsing på barnevernet den siste tiden. Bare fra 2013 til 2016 har vi økt antall stillinger i det kommunale barnevernet med 19 pst. – nesten 1 000 stillinger. Jeg er glad for at vi nå har satt i gang et storstilt kompetanseløft, som handler om alt fra utdanningen til hvordan barnevernsansatte som er ute og møter barnet og foreldrene, settes i stand til å gi et så godt tilbud som mulig. Alt dette til sammen er jeg trygg på kommer til å gi oss et bedre barnevern, bedre hjelp til de mest sårbare barna, som vi skal hjelpe. Vi skal ha et sikkerhetsnett som fanger opp tidlig, som er med på å forebygge og sette inn hjelpetiltak, slik at alvorlige hendelser ikke skjer. Vi skal gi den hjelpen som alle disse utsatte barna trenger.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg er ikke så beroliget, jeg. Unge og barn dør nå på ministerens vakt. Og i saken om de to jentene som ruset og prostituerte seg i barnevernet, har ministeren ennå ikke vært på banen, enda vi er mange som har etterlyst det. Folk etterlyser også mye lengre utdanningsløp i barnevernet og mye mer kompetanseheving blant de ansatte enn det det faktisk legges opp til med de bevilgningene ministeren viste til.

Hets og mange krevende oppgaver gjør at barnevernet også sliter med rekruttering, noe NRK senest på mandag pekte på. Studenter kvier seg nå for å skulle begynne i et yrke som stadig får stygge riper i lakken. Det er altså nærmest opplagt at fokuset på å spare penger fordi det ikke finnes nok penger, har påvirket utviklingen negativt.

Forstår ministeren egentlig alvoret i den situasjonen barnevernet befinner seg i, og kommer ministeren til å sørge for at barnevernssektoren framover får de ressursene, de riktige tiltakene, den skikkelige omsorgen og den tilstrekkelige utdanningen og kompetansehevingen som den trenger?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Ja, det kan jeg forsikre representanten om at jeg gjør. Derfor er jeg glad for at det er satt i verk mange tiltak og gjort store endringer som jeg er sikker på vil gi resultater under denne regjeringen. Det handler ikke bare om at vi har økt ressursene kraftig de fire siste årene; det handler også om hvordan vi øker kompetansen, hvordan vi styrker tilsynet, og hvordan vi i mye større grad går inn og kontrollerer de tjenenestene som barna får.

Når det gjelder utdanningen, er vi i gang med å vurdere hvordan en eventuell mastergrad kan innrettes. Vi er sikre på at det å gi de fantastiske ansatte som jobber i barnevernet, og som går på jobb hver eneste dag for å hjelpe disse barna, grundig kunnskap og kompetanse til å gjøre en best mulig jobb, er avgjørende for å lykkes.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjersti Toppe.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ut frå dei sakene som har kome fram i media, er det uforståeleg at dette ikkje har fått større politisk merksemd. Vi får tilsynsmeldingar om barn som opplever altfor mange flyttingar, vert introduserte for rus, vert sette på einetiltak, får manglande helsehjelp og opplever tvangsbruk som er unødig. I den siste saka frå Dagbladet har no Bufetat bedd om at Fylkesmannen opnar tilsyn på sin eigen institusjon i Vestlundveien. Men når ein les grunngjevinga for dette, står det at det er «nødvendig for å imøtegå påstander fra anonyme kilder i Dagbladet». Det er to jenter som er døde. Synest statsråden at ein er audmjuk nok i tenestene i forhold til det alvorlege som skjer, eller vil statsråden gjera andre tiltak?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er selvfølgelig opptatt av at barnevernstjenesten skal være ydmyk når det gjelder hendelser, og særlig når det skjer sånne alvorlige hendelser som dette, må vi gjøre det vi kan. Vi må snu hver en stein for å se hva er det vi kan lære, og hva er det vi må endre på for at sånne ting ikke skal skje. Jeg har også respekt for at man ønsker en gjennomgang sånn at fakta i saken kommer frem. Det er viktig for de ansatte som har vært der og prøvd å gjøre sitt aller beste.

Dette er barn med sammensatte og komplekse utfordringer. Jeg har stor tro på at nå å etablere to sentre som gir både psykiatrisk behandling og omsorg til disse barna på en og samme tid, er viktig, for det har for lenge vært sånn at psykisk helsevern og barnevern ikke har jobbet godt nok sammen. Jeg tror at det blir enda viktigere i fremtiden å få et tett samarbeid mellom de to sektorene.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: I replikkvekslingen her er det blitt pekt på behovet for kompetanse. Jeg registrerer at også i denne saken sier regjeringa at mye er viktig, mens vi ser at de store pengene går til andre, f.eks. til å opprettholde skattekutt til dem som har mye fra før.

Når det gjelder kompetansereformen, skryter regjeringa av at de har lagt 80 mill. kr på bordet. Når vi går nærmere inn i den, ser vi at det er 35 friske millioner, og av disse er 15 millioner tatt fra skolegang til barnevernsbarn, fra ideelle mor–barn-tiltak og fra rekruttering til fosterhjem. Alle tre er tiltak som er viktige for at barnehjemsbarn skal få gode tiltak og en god hverdag. Hva er det som er bakgrunnen for at akkurat disse tiltakene ble brukt som salderingspost i kompetansereformen?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er ikke en salderingspost, tvert imot er dette satt av nå fordi det er behov for et kompetanseløft. Det er fordi at gjennom mange, mange år – også under de rød-grønnes styre – var det nesten et fravær av oppmerksomhet rundt å gi våre dyktige ansatte i barnevernet muligheten til å gjøre en best mulig jobb, nemlig gjennom kompetanse, trygghet og mer kunnskap om det disse veldig vanskelige utfordringene medfører.

Det har vært en sjelden satsing på barnevernet de fire siste årene. Nå er det viktig for oss at vi gjør det vi kan for å forebygge at sånne alvorlige hendelser skjer. Det er derfor viktig at vi går inn med tidlig innsats, og kommunene får nå ansvaret for å gå inn med hjelpetiltak og forebygge tidlig. Det skal føre til at flere kan få hjelp tidligere.

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Flere nyhetssaker den siste tiden har avdekket store utfordringer i barnevernet, om ulik behandling i de ulike kommunene og for få ansatte. Statsråd Hofstad Helleland har i sine svar lagt skylda over på små kommuner med for få ansatte. Jeg mener det er dobbeltmoralsk. Statsråden skyver skylda over på små kommuner samtidig som regjeringen har avlyst barnevernsløftet fra den rød-grønne regjeringen. Under de rød-grønne årene ble det 890 flere stillinger i det kommunale barnevernet gjennom de øremerkede midlene alene. Nå, i perioden 2015–2018, ble det bare 120 nye stillinger, et snitt på 40 stillinger per år, fra de statlige overføringene.

I opposisjon tok også Helleland, statsråden, til orde for at ingen barnevernstjenester skal ha under fem ansatte. Det har vi sett lite til i posisjon. Kan statsråden innrømme at regjeringen ikke gjør nok for barnevernsbarna i dag, og gå inn for et nytt øremerket barnevernsløft for flere ansatte i både små og store kommuner?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Nei, det kan jeg ikke innrømme. Jeg er veldig glad for at SV til stadighet tar frem sitater fra meg fra jeg satt i familiekomiteen på Stortinget, da SV styrte departementet. Det viser hvor alvorlig situasjonen i barnevernet var mens SV og de rød-grønne styrte. Nå har vi hatt noen år der vi har styrket barnevernet betraktelig. Barnevernet gir hjelp til mange flere barn enn noen gang før. Vi ser at mange av tilfellene er mer komplekse enn noen gang, og derfor må vi jobbe bredt for å klare å nå og hjelpe de familiene som ikke greier å ivareta omsorgen for sine barn.

Jeg er glad for at det er satt i gang et systematisk arbeid for å bedre innsatsen med forebyggende arbeid i barnevernet, men vi skal også bli bedre på kontroll, på tilsyn og på skreddersøm for det enkelte barnet.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Gjennom flere år har det vært en betydelig vekst i andelen kommersielle barnevernsaktører, samtidig som ideelle aktører i barnevernet opplever at det blir stadig vanskeligere for dem å drive gode tilbud på de vilkår som tilbys. Dette har gitt seg utslag i at den samlede andelen av barnevernstjenester som drives i ideell regi, har sunket vesentlig, og at det i dag bare er om lag 20 pst. av institusjonsplassene som drives i ideell regi. Sett over noen tiår har jo dette vært en dramatisk reduksjon, ikke minst i lys av at det var ideell sektor som var avgjørende for etableringen av de første tilbudene på dette området. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden sikre at det også skal være plass for ideell sektor innenfor dette området?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er ingen tvil om at vi har styrket barnevernet kraftig de siste årene med tanke på antall ansatte. Men vi er også opptatt av at vi skal ha et mangfold av tilbud. Det å utlyse institusjonsplasser i skjermede anbud for ideelle har vært ett av tiltakene. Regjeringen er opptatt av at vi skal ha statlige, vi skal ha ideelle, og vi skal ha kommersielle. Det er fordi vi mener at det viktigste er å gi et tilbud tilpasset det enkelte barn, og det kan vi bare klare hvis vi har et mangfold av tilbud. Jeg opplever at de ideelle aktørene har gode tiltak å tilby et bredt spekter av disse barna, og jeg er veldig opptatt av at de skal utgjøre en veldig viktig rolle i den totale barnevernstjenesten.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Arne Nævra (SV) []: Mitt spørsmål går til Ketil Solvik-Olsen.

Transportsektoren trues av liberalisering og privatisering, særlig når det gjelder jernbanen og godstransporten. Siv Jensen sa noe klokt om dette på sitt landsmøte:

Vi er imot urettferdig konkurranse, som når utenlandske transportører sender underbetalte sjåfører med elendige biler og tar jobbene fra norske sjåfører. Det skaper ikke bare utfordringer, det ødelegger vår økonomi, det ødelegger vårt arbeidsliv, og det er trafikkfarlig på norske veier. Det, kjære landsmøte, skal vi stoppe, sa hun.

Det er sjelden jeg er så enig med Siv Jensen.

Spørsmålet er hva statsråden og regjeringen har tenkt å gjøre med dette. EU-kommisjonen har lagt fram revidering av regelverket for utenlandske transportører, noe som i praksis vil bety et totalt frislepp og forverring av dagens system med hensyn både til konkurransesituasjonen for norske sjåfører, kontrollutfordringer og sikkerhet. Det sier regjeringen og Fremskrittspartiet at de er imot.

Mine spørsmål er: Kan statsråden love at Norge bruker reservasjonsretten dersom det endelige regelverket fra EU innebærer en liberalisering av dagens kabotasjeregelverk? Hvilke grep vil regjeringen ta nasjonalt for å stanse sosial dumping på veiene våre?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg takker for spørsmålet. Det er et tema som har engasjert meg veldig – da jeg satt i opposisjon, og når jeg nå er statsråd. Det å sikre gode konkurranseforhold som gjør at den beste aktøren vinner – ikke den som jukser med regler eller underbetaler sine ansatte – er en viktig premiss i et fritt marked. Det er noe av det vi har sett ikke har fungert godt nok, som ikke fungerte godt tidligere, og som vi derfor gikk til valg på å endre.

Noe av det første vi gjorde etter at vi tiltrådte i 2013, var å sikre økt bevilgning til kontroll langs veiene. En mer eller mindre firedobling av kontrollaktiviteten gjør at flere av dem som kjører med dårlige kjøretøy, blir stoppet og bøtelagt. Vi innførte bruk av hjullås for å kunne hindre biler i å kjøre videre når kontrollen var ferdig, og vi har blitt mye flinkere til å inndrive bøtene som har blitt ilagt.

Våre rundreiser rundt i landet, der vi møter mange av kontrollørene, bekrefter at dette har gitt resultat. Spesielt i Nord-Norge sier de at antallet russiske vogntog med dårlig standard har gått kraftig ned etter at kontrollene gikk opp. Det å stille krav om vinterdekk på alle hjul på vogntoget er noe denne regjeringen innførte. Under forrige regjering ble det helt på slutten innført at en skulle ha det på trekkvogn, men ikke på tilhenger. Vi sa at det er helt naturlig at en har det på tilhenger også – igjen et grep som har gjort at vi har fått til en del ting.

Vi har jobbet mot EU med hensyn til at det bør være krav om å ha vinterkjøreegenskaper. Det ser ut til at vi når gjennom. Og vi ser at EU har foreslått endringer i kabotasjereglene. Det har vi sagt at vi er imot. Vi har «joinet» en gjeng fra andre vesteuropeiske land, åtte–ni land, i noe som heter Road Alliance. Jeg har planer om å reise på neste møte, som er i løpet av den kommende måneden, nettopp for å se hvordan vi sammen kan sørge for at det ikke blir en liberalisering av kabotasjeregelverket, men at en får bedre kontroll med det. Hva som blir utfallet, og som da avgjør hvordan vi bør stille oss, er vi ikke kjent med ennå.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Men jeg gjentar spørsmålet: Kan statsråden garantere at han vil sette ned foten hvis Kommisjonens forslag blir stående?

Selv med dagens regelverk er det tydelig at noe må gjøres. Det er rundt en tredel av alle trailere som går med utenlandske skilt på norske veier. Kan statsråden være med på to konkrete forslag – først om å avkriminalisere brudd på kabotasjeregelverket, sånn at de som kontrollerer, faktisk kan skrive ut bøter heller enn å sende saken videre til politiet og jurister, som ofte henlegger saken – det har vi sett mange eksempler på – og deretter forslag om å sikre digitaliserte fraktbrev – der er det smutthull. Man sitter altså med en kulepenn og et ark i bilen og kan fort skrive ut et fraktbrev. Å digitalisere vil gjøre juks vanskeligere. Regjeringen har foreslått å gjøre dette frivillig i sitt forslag til implementering i eCMR-regelverket. Hvorfor ikke gjøre dette obligatorisk for å hindre at de useriøse aktørene slipper unna?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For å ta det siste først: Digitale fraktbrev er noe jeg er for. Derfor har regjeringen nå sendt på høring nettopp om vi skal innføre det. Men vi vil at dette skal være et system som virker før man stiller krav om det, så man ikke setter en haug av dagens lovlige, seriøse aktører på sidelinjen med et system som ikke virker. Men at det er den retningen vi skal i – ingen tvil, og der leverer regjeringen.

Når det gjelder hva som blir utfallet av EU-forhandlingene, må vi se totaliteten i dette. Det kan hende at noe av dette EU har foreslått, blir stående, og at andre ting blir endret. Da må vi se på summen av dette. Men sånn som det er i dag, er jeg kritisk og imot, og det er nettopp derfor vi også jobber mot våre venner i Vest-Europa for å sikre at disse reglene ikke blir gjennomført.

Det er utrolig viktig at vi kan sikre at norsk ungdom og norske entreprenører vil investere i den type virksomhet, i kjøretøy, i utdanning, i å ta førerkort – det ser vi at vi lykkes med til en viss grad. Det er fortsatt en jobb å gjøre, men det er ingen grunn til å ønske seg tilbake til sånn som det har vært. Dagens regjering går veldig tydelig i retning av å sikre dette markedet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Arne Nævra.

Arne Nævra (SV) []: Jeg tar statsråden på hans ord og tror på hans vilje. Men jeg registrerer også at han ikke tør å si at han vil garantere at han vil sette foten ned hvis Kommisjonens forslag blir stående.

I EUs mobilitetspakke del 2 er det også forslag til endringer for busstransporten. Til nå har allmenngjøring av tariffavtaler vært gjeldende for innkjøp av offentlige busstjenester. Så vidt jeg og også Norsk Transportarbeiderforbund kan se, vil det nye forslaget fra Kommisjonen innebære at det skal gjelde all busstransport i bynære strøk og kanskje ekspressbusser og ikke bare turbusser.

Forslaget gir de utenlandske selskapene adgang til alle terminaler, så vidt vi kan se. Og det foreslås opprettet et uavhengig upartisk tilsynsorgan for dette – ikke under folkevalgt kontroll. Da er det på mange måter et frislepp, en utstrakt liberalisering til bekymring i Transportarbeiderforbundet. Er statsråden enig i at det er grunn til bekymring?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som jeg nå har sagt i to svar: Nettopp fordi vi ikke er enig i det EU har forslått, kjemper vi imot. Vi allierer oss med andre for å få til endringer. Da er det litt tidlig allerede nå å konkludere med hvordan vi skal forholde oss til noe vi ikke vet hva blir, men som vi jobber for at vi skal ha god kontroll med.

Vi har allerede økt kontrollvirksomhet langs veiene. Vi har strammet inn på regelverk som ikke er strammet inn før. Vi jobber godt med bransjen nettopp for å sørge for at dette skal være en seriøs næring som man kan leve av og tjene penger på, og ikke skal være en næring der man blir utkonkurrert av useriøse aktører. Dette gjelder både godstransport og buss.

Vi åpnet for et lite år siden det vi kaller Veitransportforum, der vi setter oss ned sammen med NHO, med NLF, med Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet, nettopp for å høre alle parter – både dem som investerer i dette, og dem som har dette som sin arbeidsplass, for vi ønsker å sikre at dette skal være en god næring å være i. Det kommer vi til å fortsette med, og vi tar imot alle innspill som Stortinget har i dette arbeidet. Men jeg konstaterer at på vårt siste møte i veitransportforumet var alle enige om at den posisjonen regjeringen hadde, var den riktige.

Presidenten: Arne Nævra – til oppfølgingsspørsmål.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker igjen for svaret, men registrerer at statsråden ikke kan garantere å sette foten ned.

Jeg registrerer også at Solvik-Olsen har en helt annen handlekraft på et annet felt, som er beslektet, nemlig jernbanen. Her gjelder også privatisering. Statsråden vil altså gå lenger enn å implementere EU-regelverket i den sektoren. Han skal nå privatisere drift og vedlikehold på Østfoldbanen – den banen med kanskje størst problemer i dag. De ansattes representanter er kraftig motstandere og mener at det ikke vil gi bedre vedlikehold, men heller splitte opp fagmiljøer og pulverisere ansvaret. Likevel ønsker Solvik-Olsen å kjøre på i en ideologisk tro på privatisering. Hvilket faglig grunnlag har statsråden for at det vil gi bedre vedlikehold å sette det ut på anbud, og vil han gjennomføre den privatiseringen uten å ta det til Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg tenker det er viktig for alle som lytter, at det er viktig å huske at det er staten som eier jernbanen, som styrer jernbanen og som skal drifte det som skjer på jernbanen.

Å få private aktører til å levere tjenester inn i systemet er faktisk noe også Sosialistisk Venstreparti var for da de satt og styrte. Under den rød-grønne regjeringen var det private aktører som leverte godstjenester, det var private aktører som rengjorde togsettene, og det var private aktører som bygde og driftet jernbanen. Det var fortsatt staten som eide den. Vi gjør det i enda litt større omfang. Men på samme måten som alle våre veier er bygd av private entreprenører og vedlikeholdes av private entreprenører, tror jeg at alle som kjører på veiene, ser at de ikke er privatisert. Det er et offentlig fellesgode som vi alle bruker, og som vi betaler for gjennom skattepengene, og som vi fortsatt sitter og styrer. At Veidekke er med på å vedlikeholde noen av våre veier, betyr ikke at Veidekke eier veien og kan bestemme hvem som kjører på den. På jernbanen er det viktig å ha kontroll på hvem som er på sporet. Men der er det fortsatt staten som styrer den tilgangen, ikke private.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Jeg vil tilbake til hovedspørsmålet, om EUs mobilitetspakke og kabotasjeregelverket som følge av den, som, hvis det blir gjennomført slik det er foreslått fra EU-kommisjonen, vil ha dramatiske konsekvenser for norsk transportnæring, nærmest fritt fram for såkalt kabotasjekjøring i Norge. Hvis vi synes det er mange utenlandske lastebiler på norske veier i dag, er det bare småtteri mot det som blir resultatet hvis regelverket blir slik som foreslått. Her er lastebileierne, Norsk Transportarbeiderforbund, Yrkestrafikkforbundet og andre innen fagbevegelsen helt samstemt – dette vil gi dramatiske konsekvenser. Jeg er enig med samferdselsministeren, vi må jobbe det vi kan for at regelverket ikke blir sånn som det er foreslått. Spørsmålet mitt er: Hvordan ligger saken nå an i EU? Hva er status i arbeidet, hvordan er framdriften, og når kan vi vente oss en avklaring?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er glad for at alle partier, tror jeg, i denne salen egentlig støtter opp om den posisjonen regjeringen har tatt, som også er godt avklart med både eiersiden i transportbransjen og ikke minst blant dem som jobber og er ansatt som transportører. I valgkampen var NLF rundt på mange steder og drev valgkamp på dette, og jeg tror at det også der kom tydelig fram fra alle partiene at vi var enige om at her måtte vi kjempe sammen.

Når det gjelder framdriften i EU, er det rett og slett sånn at fordi vi ikke sitter som medlem av EU, har vi ikke tilgang og innsyn i alle de prosessene som skjer. Men vi har altså alliert oss gjennom det som heter Road Alliance, som består av åtte–ni ulike land med noenlunde felles interesser, nemlig ikke å liberalisere og heller stramme inn. Vi skal reise ned der – sannsynligvis blir det nå i mai, hvis ikke tidlig i juni. Jeg skal være med selv, nettopp for å diskutere med mine kollegaer for å se hvordan vi går videre i dette og klarer å få et omforent standpunkt, slik at vi får en enda større slagkraft når EU-parlamentet og andre skal behandle dette.

Presidenten: Siv Mossleth – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Mossleth (Sp) []: Kabotasje er egentlig ulovlig i Norge, men også her går EØS-regelverket framfor norsk lov, og vi har innført unntak. Senterpartiet vil prioritere en seriøs norsk transportnæring. Vi har foreslått i Stortinget å stramme inn mulighetene for kabotasjekjøring for å demme opp for lavtlønte sjåfører med lite erfaring fra norske veier. Liv og helse er viktig for oss, og vi har hørt om den store risikoen det er for alvorlige ulykker med utenlandske lastebiler.

Statsråden sier at han ikke vil liberalisere transportnæringen. Det lyder litt hult for meg når en Fremskrittsparti-statsråd sier dette, når liberalisering er Fremskrittspartiets grunnleggende politiske prosjekt. Hvorfor har ikke Fremskrittspartiet gått inn for vårt forslag om å redusere dagens kabotasjekjøring?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For det første: Det er litt rart å høre snakk om at en nå skal privatisere transportbransjen. Det er altså private aktører som opererer allerede …

Siv Mossleth (Sp) []: Liberalisere. (Presidenten klubber.)

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg prøver å ha et resonnement, president.

Presidenten: Det er statsråden som nå har ordet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Og dermed er det ikke så veldig mye å liberalisere innenfor det markedet som finnes i Norge. Men så er det konkurransesituasjonen opp mot de utenlandske aktørene som kommer inn her, og det er det kabotasje handler om. Da er det verdt å minne Senterpartiet om at Senterpartiet ikke strammet inn på dette de åtte årene de selv styrte, og vår regjering har ikke liberalisert på dette området. Det er litt rart å få antydninger om dårlig motiv fra et parti som selv ikke gjorde noe på dette området, men der vi under vår regjering har strammet inn på kontroller, strammet inn på regler, strammet inn på oppfølging – alt det som vi satt i åtte år og prøvde å få Senterpartiet til å gjøre, men som de ikke løftet særlig mange fingre for. Det er ikke nok å si at en fikk vinterdekk på trekkvogn på lastebiler, når det var så mye annet som en burde gjort i tillegg.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren.

For noen dager siden snakket jeg med en mor som hadde født et prematurt barn, og det ble anbefalt at barnet burde vente med barnehagestart, ut over ett år. Hun uttrykte veldig glede over at vi har kontantstøtte som en mulighet for dem, noe som gjorde at de som foreldre da kunne være litt lenger hjemme med barnet, slik det også ble anbefalt fra helsevesenet.

Det er dette det handler om, at foreldre, som kjenner sine barn, kan ha denne valgmuligheten, muligheten til å være litt lenger hjemme. Men hadde hun som jeg snakket med, levd med en som ikke har bodd i Norge i mer enn fem år, hadde ikke den familien hatt denne muligheten. Så urettferdig og så vilkårlig slår dette botidskravet på fem år, som regjeringen, med god støtte fra Arbeiderpartiet, har innført for mennesker som kommer fra utenfor EØS-området, ut. Man har gjennom botidskrav på fem år innført doble standarder som retter seg mot en liten gruppe innvandrere og deres barn, og konsekvensen er altså at en gruppe foreldre der den ene har vært medlem av norsk folketrygd i hele sitt liv, men fant kjærligheten utenfor landets grenser, blir fratatt muligheten til å motta kontantstøtte slik at de kan være litt mer hjemme sammen med barnet sitt.

Mener virkelig statsråden at dette er en rettferdig ordning?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Først har jeg lyst til å si at jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti står sammen med regjeringen om å ønske valgfrihet og fleksibilitet for familiene, for vi vet at barn er forskjellige og foreldre er forskjellige, og derfor trengs det ulike løsninger og fleksibilitet for hver enkelt.

Det er ingen tvil om at det er sterk motstand mot kontantstøtten. En av grunnene til at fem års botidskrav ble foreslått, var nettopp å bidra til at flere nyankomne innvandrere kommer seg raskt i arbeid, at flere foreldre kommer seg ut i arbeid, slik at barna kommer i barnehage og får lært seg norsk.

Så ser jeg at denne ordningen har noen utilsiktede konsekvenser, og jeg ser at det er enkelteksempler som er et resultat av den ordningen vi innfører, som er uheldige. Derfor støtter jeg representanten og Kristelig Folkeparti i at det er viktig å evaluere denne ordningen, og der argumentet om raskere integrering ikke er like relevant, må vi faktisk nå gå inn og se på om vi kan gjøre unntak.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg er veldig glad for at regjeringen vil se på muligheten for unntak. Det betyr at også regjeringen ser at den ordningen som er innført, har noen utilsiktede konsekvenser for noen som dette ikke var ment å skulle ramme.

Så vil jeg bare understreke at kontantstøtten aldri var ment som et integrerings- eller likestillingstiltak. Den var ment som en familieordning som styrker foreldrenes valgfrihet. Slik har den fungert, og slik fungerer den veldig godt for veldig mange i dag.

Det vi vet, er at det er en rekke andre faktorer som har betydning for innvandrerkvinners manglende tilknytning til arbeidsmarkedet. De fleste av disse faktorene kan samles under kategoriene «kultur» og «kompetanse». Svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå er blant de største utfordringene på kompetansesiden, mens kjønnsrollemønsteret og familieforståelse er en del av kulturen, som gjør at mange innvandrerkvinner tar hovedansvaret for barneomsorgen. Mener regjeringen – statsråden – at bare man fratar disse kvinnene retten til kontantstøtte, går de automatisk inn i arbeidslivet?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Nei, det mener regjeringen absolutt ikke.

Dette handler om veldig mange ting. Det er interessant å se også på grunnene til at mange kvinner og innvandrermammaer ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Er det norskopplæringen? Er det utfordringer knyttet til å komme seg ut i arbeidslivet, eller kan det også være det at det er negativt sosialt, som hindrer det – at det i noen kulturer er kvinnens ansvar å være hjemme og ta ansvar for familien? Dette er ting som regjeringen ønsker å se mer på, særlig når vi vet at det er i innvandrerfamilier barnefattigdommen øker. Vi er opptatt av familier med vedvarende lavinntekt, at vi er nødt til å få disse foreldrene ut i arbeid. Og når mange av disse er innvandrermammaer, må vi nå se på hva vi konkret kan gjøre for å få til det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Når vi nå er på kontantstøttesporet, har jeg behov for å ta opp en annen ting også. Vi var veldig glad for at vi i budsjettet for inneværende år fikk på plass en fleksibel kontantstøtte. Det gir alle som velger å ha barn 20 pst., 40 pst., 60 pst. eller 80 pst. i barnehagen, rett til kontantstøtte for den tiden barnet er hjemme med foreldrene. Når proposisjonen nå kommer til Stortinget, ser vi at departementet har gjort den fleksible kontantstøtten tilgjengelig for færrest mulig ved å regne åtte og en halv time som 100 pst., når det i realiteten er slik at i de fleste barnehager varer dagen i ni og en halv time. Det innebærer at alle ettåringer som er 33 timer eller mer i barnehagen, ikke har rett på den fleksible kontantstøtten, mens reelt sett burde den øvre grensen vært 36 timer. Derfor vil jeg spørre statsråden om hun vil vurdere å gjøre om på disse beregningene, slik at den øvre grensen blir 36 timer i barnehagen, altså i tråd med det at barnehagedagen mange steder varer i ni og en halv time.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Regjeringen er nå i gang med å innhente kunnskap om hvem kontantstøttemottakerne er. I det arbeidet legger vi særlig vekt på yrkesstatus, på utdanningsbakgrunn, på årsaker til at man benytter seg av kontantstøtteordning samt generelt levekår for denne gruppen. Det spørsmålet som representanten Bekkevold stiller, kan også være naturlig å se på i denne sammenhengen, når vi nå er i gang med å innhente kunnskap om hvem det er som bruker det, og hva behovet er.

Presidenten: Åslaug Sem-Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det er fint å registrere at ministeren er enig med oss i at kontantstøtten er god familiepolitikk, men også at botidskravet har hatt noen utilsiktede konsekvenser. Jeg vil peke på en av dem. Botidskravet, som ble innført i fjor, gjelder innvandrere fra land utenfor EØS-området. EØS-borgere er nemlig skjermet på grunn av EØS-reglene og oppfyller slik sett botidskravet. Kravet treffer altså innvandrerkvinner fra land utenfor EØS-området. Det er i seg selv diskriminerende – man ekskluderer en viss gruppe innvandrere fra en ordning, samtidig som man tillater den for EØS-innvandrere.

Jeg er 100 pst. for integrering og 100 pst. for at vi skal ha gode virkemidler for å få til en god integrering, men jeg er også 100 pst. mot diskriminering. Botidskravet er intet annet enn forskjellsbehandling. Ser ministeren, som også er likestillingsminister, at botidskravet også har et diskriminerende element i seg, og synes hun det er greit å forskjellsbehandle på dette feltet?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er godt at Senterpartiet understreker at de er 100 pst. for integrering. Noe annet hadde kanskje vært litt oppsiktsvekkende. Da regjeringen la frem forslaget om botidskravet, var det et helt konkret tiltak for at vi skulle bedre integreringen når vi ser at mange foreldre er hjemme med barna og har vanskeligere for å komme ut i arbeidslivet. Så ser vi nå, etter at ordningen ble innført, en del utilsiktede konsekvenser. Derfor har jeg sagt at vi skal gå i gang med å evaluere dette. Vi må også se på om det er argumenter for raskere integrering som ikke er like relevante, og som ikke er med på å bidra til det. Derfor må vi se på om det skal gjøres unntak for at en ikke skal være diskriminerende.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

Nylig ble E16 mellom Bergen og Voss kåret til Norges dårligste veg. Mange ble nok litt overrasket over det, at en europaveg, som til og med er en del av hovedvegen mellom Oslo og Bergen, ble kåret til Norges dårligste veg. Men samferdselsministeren er antakeligvis ikke overrasket. Han bør i alle fall ikke være det, for det er en kjent problemstilling hvor dårlig vegen mellom Bergen og Voss er.

Opprinnelig var det planlagt oppstart av ny veg i 2021, men den oppstarten ble utsatt av samferdselsministeren. Nå ser det ut til at det går ti nye år før det kan stå ny veg og jernbane ferdig mellom Arna og Stanghelle, og kanskje så mye som 15–20 år før hele strekningen Arna–Voss er ferdig.

Lokalbefolkningen er redd for å bruke veien. Den er svært trafikkfarlig. Pendlere, næringsliv og transportnæring fortviler. Kommunene i området er etter min oppfatning konstruktive og samarbeidsvillige og sier ja til at det kan brukes statlig plan for å få fortgang i arbeidet.

Spørsmålet mitt er rett og slett: Hvorfor tar det så lang tid å få bygd ny veg mellom Bergen og Voss? Og hva sier samferdselsministeren til dem som er avhengige av å bruke denne trafikkfarlige vegen hver eneste dag?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Takk for spørsmålet.

E16 er en viktig vei, både med hensyn til øst–vest-trafikk og ikke minst med hensyn til den lokale og regionale trafikken. Jeg har vært der i rollen som samferdselsminister i hvert fall ti–elleve ganger. Jeg har kjørt veien selv, jeg har sittet på med lastebilsjåfører, jeg har sittet på med transportører, jeg har tatt Vossabanen, jeg har truffet ordførere og innbyggere, og jeg forstår godt at dette er en av de veiene som ikke blir sett på som god nok, og som mange ønsker å få forbedret.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 lå det ingen planer om å bygge denne veien, så når representanten Myrli snakker om at det forelå byggeplanstart i 2021, var ikke det noe som lå der da vi overtok.

Så var jeg ute og sa at vi må ha ambisjoner om å fikse denne veien, for den kan ikke være sånn. Det var noe av det jeg drev valgkamp på, og det var noe av det vi i opposisjonen tok opp uten å bli hørt av den rød-grønne regjeringen.

Nå er det sendt ut planprogram, i forrige uke, for hvordan en ønsker å jobbe videre med å bygge denne veien. Det betyr altså at en jobber med trasé, en jobber med de tekniske løsningene, og en jobber med de lokale politikerne for å bli enige om hvor veien skal gå, og så kunne begynne å bygge.

Det som står i det planprogrammet, som jeg håper representanten Myrli vil lese, er at hvis en får gjennomført og vedtatt reguleringsplanene innen 2020, vil en kunne sette spaden i jorda i 2022. Det er altså tidligere enn det en ville gjort om en hadde gjennomført forrige regjerings plan, som sa at man ikke skulle gjøre noe til utløpet av 2023, og så ville det være usikkert hva man gjorde etterpå.

Jeg kunne hatt ambisjoner om å komme i gang enda tidligere. Med den informasjonen vi hadde for et par år siden, var det grunn til å tro at vi kunne gjort det. Så har Vegvesenet sagt at dette er det teknisk sett mest kompliserte veiprosjektet de har. De trenger tid til å forberede dette skikkelig, sånn at når vi begynner å bygge, blir vi ferdige. Vi har lyttet til det. Men nå er planprogrammet sendt ut, det er konkret framdrift, og man ser at spaden kan komme i jorda, sånn at vi faktisk får fikset denne veien.

Sverre Myrli (A) []: Som vanlig går det ca. 20 sekunder før samferdselsministeren skylder på den rød-grønne regjeringen. Han er samferdselsminister på det femte året og må ta ansvar for det som skjer i norsk jernbanepolitikk og i norsk samferdselspolitikk.

For noen uker siden diskuterte vi jernbaneutbyggingen på Østlandet – InterCity-utbyggingen. Da sa samferdselsministeren at hvis det kommer nye opplysninger, er det riktig å endre på de årstallene som Stortinget har satt. Nå mener samferdselsministeren åpenbart at det ikke er noen nye momenter som skulle tilsi at han vil framskynde utbyggingen av E16 mellom Arna og Voss. Det er oppsiktsvekkende at samferdselsministeren tar dette så lite alvorlig og skylder på tidligere regjeringer og tidligere stortingsflertall, i stedet for å ta det ansvaret som han nå er satt til for femte året.

Spørsmålet nå er rett og slett – og det er et enkelt spørsmål – med den tempoplanen som samferdselsministeren nå jobber etter, når vil ny vei og jernbane mellom Arna og Voss stå ferdig?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: La meg først minne om at spørsmålet jeg fikk, var hvorfor kan vi ikke komme i gang tidligere. Da er det naturlig at jeg svarer på hva som har vært historikken fram til nå. Da pekte jeg på at da vi tok over i 2013, var det ingen planer om at denne veien skulle bygges ny. Det har vi satt i gang. Vi har faktisk planprogrammet ute på høring. Vi har lagt penger inn i Nasjonal transportplan for å gjøre dette. Det var null kroner i forrige NTP til å bygge ny vei. Nå er det titalls milliarder kroner til å bygge den samme veien. Det er ikke det samme som å skylde på andre og ikke gjøre noe selv. Det er å forklare hvorfor det tar tid å komme i gang, men allikevel vise til at vi gjør noe med det. Vi gjør noe med den problemstillingen som en har pekt på i mange tiår uten at representanten Myrlis parti noen gang løftet en finger for å få pengene inn i Nasjonal transportplan. Med den planen som foreligger nå, sier en at E16 kan stå ferdig i løpet av denne Nasjonal transportplan-perioden. Vi kommer altså i gang med å bygge den, og vi ferdigstiller den. For første gang ligger denne veistrekningen i Nasjonal transportplan, ikke bare med oppstart, men med ferdigstillelse.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A) []: Da vil jeg stille spørsmålet på nytt. Snakker statsråden nå om Arna–Stanghelle, eller snakker statsråden om hele strekningen Arna–Voss? Spørsmålet mitt er igjen: Når vil ny vei og jernbane mellom Arna og Voss stå ferdig med den tempoplanen som han nå jobber etter?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som sagt: Nå kommer vi i gang. Nå er vi konkrete. Der representanten Myrlis parti har snakket om dette så vidt, men prioritert det ned, så gjennomfører vi det med at vi har bevilget penger, og det brukes titalls millioner kroner til å planlegge veien nå. Planprogrammet er sendt på høring. Det betyr at alle skal kunne gi innspill. Så skal vi kunne sette spaden i jorda i 2022. Med det som er planlagt, er det sannsynlig at jernbanen setter i gang byggingen sin i 2024, og så vil en jobbe parallelt. Jernbanen vil stå ferdig sannsynligvis i neste NTP-periode.

Men nå er vi faktisk i gang med dette. Hvis en hadde klart å gjøre de vedtakene som vi nå har gjort, under den forrige regjeringen, ville vi sett gravemaskinene der allerede. Vi kan bare kikke på de oppslagene som var da NTP i 2013 ble framlagt, da daværende statsråd fra Senterpartiet var i Voss. Da så vi at dette ikke var prioritert høyt nok av regjeringen og heller ikke lokalt. Vi har gjort om på de prioriteringene fordi vi mener at denne veien er viktig å fikse. Det samme gjelder jernbanen.

Sverre Myrli (A) []: Ikke noe svar altså. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Ruth Grung – til oppfølgingsspørsmål.

Ruth Grung (A) []: Jeg vil gi ministeren rett når det gjelder lokale prioriteringer, for der var det Høyre og Fremskrittspartiet som styrte, og som ikke ønsket å prioritere E16 etter innspill til NTP i 2013.

I går holdt jeg 1. mai-tale på Dale. Det ligger midt mellom Bergen og Voss, og rundt i hele bygden står det: Nokon er glad i deg. Ver varsam i trafikken. Jeg snakket med en ambulansesjåfør som hadde vært ute ved ganske mange av ulykkene som har vært der. 41 er blitt drept siden 1990, flere hundre er blitt skadet. Veien er så smal mange steder at det skal bare en liten forstyrrelse til før det skjer noe alvorlig. Så velger man altså å prioritere Arna–Stanghelle, som er den strekningen hvor det er færrest ras, og hvor veien – i og for seg – har best kvalitet.

Spørsmålet er: Hvorfor klarer man ikke å planlegge hele strekningen under ett, slik at lokalbefolkningen kan håpe at de nå får en enhetlig vei fram til Voss?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg forstår engasjementet for E16. Det hadde vi i åtte år i opposisjon, uten at vi nådde fram. Det er veldig rart å høre at de partiene som styrte da den forrige Nasjonal transportplan ble lagt fram, legger skylden på Høyres og Fremskrittspartiets lokalpolitikere i Hordaland for at veien ikke kom inn i den rød-grønne Nasjonal transportplan. Det var ikke fylkespolitikerne i Hordaland som styrte den forrige regjeringen, men det inntrykket blir skapt. Det var faktisk den forrige regjeringen som styrte, og som ikke prioriterte penger til dette, og som ikke engang klarte å gjøre ferdig en utredning om mulighetene.

Vi har grepet fatt i dette. Vi har lagt inn et tosifret milliardbeløp i vår Nasjonal transportplan – ikke bare for å bygge, men også for å ferdigstille lange parseller, nettopp for å fikse dette. Om vi skulle tatt andre parseller først – ja, det er et innspill som først kommer nå. Det ville vært interessant å ta en diskusjon om det. Jeg har ingen forutinntatt holdning til om en skulle begynt på Arna eller Voss. Men enigheten var at vi skulle begynne på Arna og bygge utover. Det tror vi også vil gi størst nytte.

Presidenten: Ruth Grung – til oppfølgingsspørsmål.

Ruth Grung (A) []: Jeg har historie som fag, men når det gjelder politikk, synes jeg det er mest spennende å se hva som skjer framover. E16 er hovedveien mellom Bergen og Oslo. Det er hovedferdselsåren fra innlandet til Bergen. Det ligger en statlig plan til grunn, så hvorfor klarer en da ikke å planlegge først de strekningene som er mest utsatt, slik at en får trygghet. Det har vært ras på ras på ras de siste årene når en har kjørt på den veien. Folk er redde for å kjøre på den veien. Jeg kjører selv på den veien når vi skal på skitur, jeg bruker den ikke daglig. Men hvorfor klarer en, for det første, ikke å planlegge hele strekningen under ett, fra Arna til Voss, og, for det andre, ikke å prioritere de mest rasutsatte strekningene nå?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg forstår godt at Arbeiderpartiet ikke vil se seg tilbake i denne saken, for en leverte null. Så kritiserer en dagens regjering og dagens flertall, med Kristelig Folkeparti, som har klart å legge inn mye penger, og som nå har et konkret program for hvordan dette skal kunne bygges og for hvor veien skal ligge, ute på høring. Det er mye som skjer her, og så gir en fra opposisjonen inntrykk av at det ikke har skjedd noen ting. Det er rett og slett ikke en riktig historieskriving.

Vi har også økt bevilgningene til rassikring langs denne strekningen, slik at den veien, som uansett kommer til å ligge der og være lokalvei også i framtiden, blir tryggere. Vi har mangedoblet bevilgningene til rassikring av både E16 og Vossebanen.

Jeg må også få minne om at det har blitt gjort trafikksikkerhetstiltak, som gjør at når en snakker om 41 drepte, er det en tragedie i seg selv, men vi kan i alle fall glede oss litt over at tallet har blitt redusert til en tredjedel de siste seks årene. Det skal også den rød-grønne regjeringen ha ære for, for en gjorde endelig i 2012 noen tiltak som har gitt resultat, og som gjør at en er tryggere i dag enn en har vært.

Presidenten: Ivar Odnes – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Odnes (Sp) []: Det er ein tvilsam heider som er komen denne vegen til gode.

I Bergen kommune si risiko- og sårbarheitsanalyse frå april i fjor står det om E16 og Bergensbanen at det er vurdert som svært sannsynleg at ei alvorleg transportulykke vil kunne inntreffa, med potensielt katastrofale konsekvensar for liv og helse og svært alvorlege konsekvensar for økonomiske verdiar. Med ein så klar tale og med så mange ras på strekninga Voss–Arna er det berre eit tidsspørsmål når ei ulykke med større konsekvensar enn det har vore tidlegare, vil skje. Eg reknar med at statsråden ser like alvorleg som underteikna på situasjonen, og at statsråden, som har ansvaret for veg og bane, ikkje kan sjå bort frå den risikoen som vegfarande vert utsette for kvar dag på denne strekninga.

Kva slags grep vil statsråden gjera på stutt sikt for å sikra liv og helse og for å sikra at vegen og bana på denne strekninga vert framkommelege?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som jeg nevnte i mitt forrige svar, øker vi bevilgningene til rassikring på denne strekningen, når det gjelder både E16 og jernbanen. Det gjøres mer nå enn under den forrige regjeringen, for vi så problemstillingen og tok opp dette da vi var i opposisjon. Vi var frustrerte over at det ble levert verken konkrete planer om ny vei eller tilstrekkelig med tiltak på den veien som var. Det ble gjort trafikksikkerhetstiltak for et par titalls millioner kroner – all heder og ære til Senterpartiet for å ha gjort det da en styrte selv – men nå skal vi altså bygge vei og jernbane for 20 mrd. kr. Det vitner om en helt annen vilje til å prioritere den strekningen.

Jeg skulle gjerne ønsket at vi bare kunne dratt en ferdig tunell på mange mil ut av en hatt, og som vi bare kunne stappet inn, men slik er ikke verden. Det er derfor Vegvesenet gjør det arbeidet – og som de har gjort i flere år under oss – med å planlegge hvor veien skal gå og snakke med lokalpolitikere og andre for å få enighet før vi begynner å bygge. Reguleringsplanarbeidet vil ta et par år, men i 2020 vil en kunne begynne å gå ut i markedet, og da får en gravemaskinene på plass.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ivar Odnes (Sp) []: Spørsmålet går framleis til samferdselsministeren, så Solvik-Olsen kan fortsetja her.

Stortinget fekk i utgreiinga frå samferdselsministeren den 10. april i år ei orientering om vesentlege utsetjingar på InterCity-utbygginga, som no ligg inne i Jernbanedirektoratets forslag til handlingsprogram. I juni i fjor, då Stortinget gjorde vedtaket sitt om Nasjonal transportplan for 2018–2029, vart det teke høgd for at full InterCity-utbygging måtte utsetjast frå 2030 til 2034, dette med bakgrunn i faglege vurderingar frå Jernbanedirektoratet. Den 18. februar i år la Bane NOR fram forslaget sitt til handlingsprogram for jernbaneutbygginga, der det vart varsla ei rekkje utsetjingar samanlikna med framdrifta som Stortinget gjekk inn for i NTP-vedtaket sitt i fjor, og ferdigstillinga av heile InterCity-prosjektet er no skuva ut i det blå.

Sist veke fekk vi gjennom fagtidsskriftet bygg.no informasjon frå ein intern rapport i Bane NOR, der det kjem fram at utbygginga av Follobane-prosjektet, som er eit viktig prosjekt i InterCity, no vert forseinka, bl.a. som følgje av hevinga av kontrakten med entreprenørselskapet Condotte. I februar i år sto samferdselsministeren her i salen og sa at Bane NOR, som har ansvaret for Follobane-prosjektet, ikkje trudde det vart forseinkingar, og understreka alvoret med at forseinkingar kom til å kosta dyrt.

Det er lite tillitvekkjande at statsråden er så bakpå i desse prosjekta. Vi talar om nokre av dei største samferdselsprosjekta i landet. Det er viktig at desse er under kontroll, økonomisk og framdriftsmessig. Statsråden har fleire gonger prøvd å teikna eit bilete der alt er i skjønnaste orden innan samferdsel, men verkelegheita fortonar seg altså ikkje slik. I spørjetimen den 7. februar i år sa statsråden at utsetjing på Follobanen kan medføra kostnader i 100-millionarkronersklassen. Kan statsråden no garantera at vi ikkje får fleire kostnader og forseinkingar?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg har aldri gitt inntrykk av at alt er fryd og gammen når det gjelder våre veier og jernbaner, havner og flyplasser. Tvert imot: I hele min opposisjonsperiode har jeg påpekt at ting ikke er fryd og gammen. Det er nok å lese en del forsider på VG gjennom de siste tiårene, så ser en hvordan forfallet har preget norsk infrastruktur.

Det har vi grepet fatt i. Vi har økt vedlikeholdet av vei og jernbane, slik at forfallet nå samlet sett går ned, der det har økt i mange tiår. Vi har sørget for at vi klarer å tenke mer helhetlig, mer langsiktig, når en bygger nye veier og ny jernbane, slik at vi ikke ender med å få korte jernbanetraseer i Vestfold som de i praksis ikke tar i bruk, og at en unngår at når en tar toget ut av Bodø, ser spor som ikke brukes fordi systemet plutselig ble endret, og fordi investeringene ikke var langsiktige. Det er noe av den jobben vi gjør nå: Strukturendringer og langsiktighet er viktig.

Når det gjelder jernbanen, har vi også doblet investeringene til bygging av ny jernbane i den siste perioden. Hvis en ser på Bane NORs planer, skal de doble investeringene i den kommende første halvdelen av Nasjonal transportplan.

Det kommer til å skje vanvittig mye spennende på jernbanen. De aller fleste prosjektene går som planlagt. I år kommer vi til å starte på Eidsvoll, vi kommer til å starte mot Voss. Men så er det to prosjekter hvor det spesielt er blitt påpekt at grunnforholdene er annerledes og har vært mye dårligere enn man trodde, noe som volder problemer. Det er altså ikke nye politiske prioriteringer som endres, det er virkeligheten som vi må forholde oss til, og som vi også tilpasser oss.

Så er det Follobane-tunnelen, som er det største infrastrukturprosjektet som nå pågår i Norge. Konkursbeskyttelsen som Condotte fikk, gjorde at de ble kastet ut av Follobane-prosjektet. Den informasjonen vi fikk, var hele veien at her er det en risiko, men at en mener at en skal kunne håndtere det. Så er det riktig at Bane NOR følger dette fortløpende for å se på hvordan en best kan håndtere de oppgavene som en skal gjøre, for å minimere risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Jeg vil sørge for at Stortinget blir godt orientert etter hvert som informasjonen kommer fram.

Ivar Odnes (Sp) []: Jernbana har jo vorte splitta opp. Tenestevegen frå utbyggjar til departement har vorte lengre, med eit nytt direktorat og fleire selskap. Vi i Senterpartiet skjønar at det har vorte vanskelegare å halda oversikta, og det har vi åtvara statsråden om. Eg merka meg at statsråden no ikkje kan svara konkret med omsyn til tid eller kostnad for ferdigstilling av Follobana.

Meiner statsråden at byråkratiseringa som jernbanereforma har medført, har svekt departementets moglegheit til å vera tett på og bidrege til det som skjer i alle selskap og underliggjande etatar, bl.a. dei forseinkingane og ekstrakostnadene som vi no ser for Follobana?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er feil at en nå kan konkludere med at Follobanen blir forsinket, eller at det blir kostnadsoverskridelser. Men det rapportene viser, er at det er en viss risiko for det. Nettopp fordi det nå er én stor aktør som trekker seg ut, og en skal inngå nye kontrakter, vet vi ennå ikke hva prisen blir, og om vi får aktørene til å levere så raskt som det vi håper. Men så fort vi får informasjon som tilsier at prosjektet blir endret i forhold til de rammene vi har fått, kommer vi til å orientere Stortinget om det. Det er bare å understreke igjen: Dette er ikke politisk initiert, slik en får inntrykk av; dette er en del av det å forholde seg til at det er risiko.

Så gir en inntrykk av at jernbanen har blitt byråkratisert. Det finnes ikke noen enheter i dag som ikke fantes før. Men flere av dem svarer nå direkte opp til departementet, mens de før var en del av NSB-konsernet. Det at vi nå har Bane-NOR, med all eiendom ett sted, gjør at vi har bedre kontroll enn det en hadde før. Det at en har fått billettsystemet som et eget selskap som svarer opp til oss, gjør at vi har bedre kontroll med dette.

Så det er ikke riktig at vi ikke forstår hva som skjer – vi har bedre kontroll med jernbanen nå enn det vi hadde tidligere.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ivar Odnes.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg er framleis ikkje overtydd. Det er fleire jernbaneprosjekt som enten er under planlegging eller er sette i gang, og det er bra. Det har vore eit stort engasjement over lengre tid for mange av dei store prosjekta: InterCity, Arna–Voss, Ringeriksbana, tømmerterminalar, kryssingsspor, signalsystem – for å nemna nokre viktige prosjekt for folk og næringsliv. Handlingsprogrammet til Jernbanedirektoratet har vore utgreidd her i salen, og det var i det programmet lagt fram utsetjing av fleire viktige prosjekt.

Eg vil difor gjenta spørsmålet om statsråden no føler at han har god nok kontroll over norsk jernbane til at han kan seia at det ikkje vil verta fleire forseinkingar og kostnadssprekkar på pågåande jernbaneprosjekt.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For det første synes jeg det er litt sjarmerende å få denne utfordringen fra Senterpartiet, når vi vet at Senterpartiets tidligere leder i fjor på denne tiden var ute og krevde at vi måtte kutte i jernbanebevilgninger på Østlandet for å bruke penger andre steder. Og nå er altså kravet fra Senterpartiet heller å garantere at en skal bruke mer penger på jernbane på Østlandet enn andre steder. Det er ikke en veldig langsiktig tilnærming til politikken.

Så sa jeg i mitt forrige svar at ja, jeg mener vi har en minst like god kontroll på den jernbanen nå som vi hadde før reformen – sannsynligvis mye bedre, fordi en får mer spesialiserte enheter, og en mer dedikert ledelse. Og vi kan følge opp ledelsen mye bedre nå, når vi har ulike selskap som ligger under Samferdselsdepartementet, enn da det lå et konglomerat som NSB der.

Men det jeg ikke kan garantere, er hva slags grunnforhold Vårherre har gitt oss alle de stedene vi planlegger å bygge jernbane. Der kan det komme overraskelser, selv om jeg håper det ikke skjer. Kanskje det hadde vært en fordel om Kristelig Folkeparti også kom inn i regjering, så fikk vi en enda mindre risiko på det området.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Mitt spørsmål går til kulturministeren.

Venstre er nå medansvarlig for kriminalomsorgen, en omsorg som regjeringa har gjort sitt beste for å rasere. Vi ser at vold- og trusselhendelser øker og programvirksomhet legges ned. Ansatte og andre melder om en svært kritikkverdig utvikling. Blant annet har kulturtiltak i fengsel fått svært semre kår.

Vardeteateret og Røverradioen er eksempler på kulturtiltak i fengsel. Røverradioen har f.eks. fått sin bevilgning fra regjeringa mer enn halvert, fra 900 000 kr i 2014 til 400 000 kr i budsjettet for 2018. Det er 60 pst. kutt, til tross for at Røverradioen har fått anerkjennelse for sitt virke – Radio PRIX’ pris har de fått. Det er viktig for ytringsfriheten at Røverradioen får fortsette. Den er nå landsdekkende og sender på NRK P2. Røverradioen er også et grensesprengende tiltak, og det gjorde at den ble hyllet av en internasjonal bransje under Prison Radio Conference i London i England nylig.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for at Røverradioen får fortsette sitt viktige arbeid for ytringsfrihet og de innsatte i fengslene?

Presidenten: Presidenten er svært usikker og mener dette spørsmålet antakelig ikke er innenfor statsrådens konstitusjonelle område, men overlater til statsråden å avgjøre om hun likevel vil svare på spørsmålet.

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg var veldig glad for å få et spørsmål og var litt skuffet over at det ikke var mitt felt jeg ble spurt om. Jeg kan svare rent overordnet, for dette er ikke bevilgninger som går over mitt budsjett, og jeg er heller ikke kjent med utviklingen av de ulike postene på justisministerens ansvarsområde. Det tror jeg vi må få lov til å komme tilbake til.

Men det er soleklart, hvis jeg skal si noe overordnet, en utfordring i fengslene våre nå når vi har fått ned fengselskøene, at vi bruker mye mer av andre typer soningsforhold enn det vi gjør gjennom vanlige fengsel. Den gruppen som i dag sitter i norske fengsler, har mye større utfordringer enn det den litt større bredden av innsatte hadde tidligere. Det setter selvfølgelig helt nye krav til både dem som jobber i fengslene våre og til måten man jobber på i fengslene for å få fengslene til å fungere som rehabilitering.

Det er klart at kultur og de virkemidlene som ligger innenfor kulturspektret har stor virkning, det har mye forskning på disse gruppene vist. Jeg kan bare love representanten å komme tilbake til dette, men jeg har ikke oversikt over de postene som Justisdepartementet har for kulturarbeid i fengslene.

Kari Henriksen (A) []: Takk for det, det var positive toner, og takk for at statsråden svarte, selv om hun mener det ligger utenfor hennes ansvarsområde. Saken er at Arbeiderpartiet la f.eks. inn 10 mill. kr til kultur i fengslene på vårt kulturbudsjett. Det er muligheter for å bruke kulturbudsjettet til kultur også i fengslene, og vi vet at fengslene er bygd opp ut fra et nærhetsprinsipp, altså at omverdenen skal komme inn, og at de skal ha lik tilgang til alt. Det er positivt. Jeg håper virkelig at statsråden følger opp, for Røverradioen er et viktig tiltak. Jeg vet de har sendt søknader til forskjellige departementer, bl.a. til statsrådens departement. Vi skal vurdere Venstre og den kultursatsingen de gjør i fengslene når den nye statsråden har fått sett gjennom budsjettet og ser om det er noe de skal gjøre, og vi har høye forventninger til at dette blir løst.

Presidenten: Selv om tilleggsspørsmålet også er utenfor statsrådens område, lar jeg det være opp til statsråden å besvare det dersom hun ønsker.

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg syns det er bedre at noen har forventninger til meg, enn hvis det motsatte skulle vært tilfellet. Jeg tror vi framover må se på hele kriminalomsorgen og ha en veldig bred tilnærming, for vi trenger god rehabilitering og en god kriminalomsorg, og da har vi store utfordringer foran oss med dem som i dag sitter i norske fengsler.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.