Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkordskifte
på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Denne
saken har sitt utgangspunkt i et representantforslag fra stortingsrepresentantene
Tuva Moflag, Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tellef Inge Mørland
og Siv Henriette Jacobsen fra Arbeiderpartiet. Forslaget er altså
å utarbeide en nasjonal strategi for god ernæring for eldre som
mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjenesten.
Forslagsstillerne viser til at mat
og måltider for eldre er en viktig del av den kommunale omsorgstjenestens oppdrag,
i både sykehjem og hjemmetjenesten. Dette er synspunkter hele komiteen
deler. Måltidene er en positiv daglig begivenhet som representerer
mer enn inntak av næring. I tillegg er det viktig å understreke
at god ernæring kan være en avgjørende faktor både i behandling
av sykdom og for å opprettholde funksjonsevnen lengst mulig hos
eldre mennesker. Dette vil gi økt livskvalitet og ikke minst spare
samfunnet for kostnader ved at flere beholder helsen lenger, med
mindre sykelighet og færre sykehusinnleggelser.
En rapport fra Helsedirektoratet
om ernæring hos beboere på sykehjem viste at 50,5 pst. av sykehjemsbeboerne
i aldersgruppen 67 år og eldre ble vurdert å ha en ernæringsmessig
risiko i løpet av de siste tolv månedene. Av disse hadde 36,1 pst.
en ernæringsmessig risiko for underernæring. Når det samtidig er
manglende systematisk oppfølging av den enkeltes ernæringstilstand, kan
det være vanskelig å fange opp brukere med risiko for underernæring.
Komiteen merker seg statsrådens
brev til komiteen av 20. februar i år om at regjeringen har lagt
fram en egen femårig handlingsplan for bedre kosthold, som bl.a.
inneholder tiltak for å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet.
Komiteen mener at å hindre underernæring blant eldre som mottar
helse- og omsorgstjenester, er et ledelsesansvar. Det er ikke tilstrekkelig
å få utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer og strategier om
disse ikke innarbeides i tjenestene. Kommunene og sykehusene må
på bakgrunn av de nasjonale anbefalingene utarbeide egne strategier
og handlingsplaner for god ernæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre
og Fremskrittspartiet viser til at mat og måltider vil være en av hovedsatsingene
i stortingsmeldingen Leve hele livet. Stortingsmeldingen er ventet
framlagt før sommeren. Disse partiene viser til at reformen vil
bygge på de erfaringene kommunene har, og at de gode løsningene
som finnes, skal spres til resten av landet.
Som følge av dette ønsker komitémedlemmene
fra disse partiene å vente med å gjøre nye vedtak til stortingsmeldingen
foreligger. På denne måten mener vi at Stortinget sikrer en mest
mulig helhetlig tilnærming til en så viktig sak. Anbefalingen fra
komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
er at representantforslaget ikke vedtas.
Tuva Moflag (A) []: I dag er Arbeiderpartiet glad
for å sette ernæring for eldre på den politiske dagsordenen. Vi
er stolte over å fremme forslag om en helhetlig nasjonal strategi
for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester,
i både sykehjem og hjemmetjenesten, og for at frivillige organisasjoner
kan få styrket sitt arbeid, slik at eldre og aleneboende kan få noen
å spise måltider sammen med.
Bare tenk på hvordan vi har det
her på Stortinget. Sunn, næringsrik og god mat er lett tilgjengelig,
og vi har et hyggelig sosialt fellesskap å dele maten i. De fleste
av oss har i hvert fall det, vil jeg håpe. Vi kan vel alle kjenne oss
igjen i hvor viktig dette er for vår egen trivsel og for vår egen
helse.
Måltidene er en positiv daglig begivenhet
som representerer mer enn inntak av næring. Det er smak, lukt, presentasjon,
samvær og opplevelse. Regjeringspartiene har også vist til at det
er viktig med matlukt og kjøkken, i sin regjeringsplattform. Det
er sterke tradisjoner knyttet til maten. Den gir identitet og tilhørighet
og ivaretar et nært fellesskap med andre mennesker.
De siste månedene har jeg besøkt
både Fredrikstad, Larvik og Ski. Dette er Arbeiderparti-styrte kommuner som
jobber godt med mat, og jeg er stolt av at Ski ble kåret til Årets
Matgledebedrift i 2017 for den gode jobben de gjør på Solborg sykehjem
og kjøkkenet der.
For hjemmeboende eldre kan god ernæring
bidra til å utsette behovet for en heldøgns omsorgsplass, og sykehjemsplasser
er et knapphetsgode i samfunnet i dag. Å forebygge underernæring
hos eldre er kanskje noe av det mest treffsikre vi kan gjøre. Det
blir dobbelt så mange eldre i Norge de neste 20 årene. Arbeiderpartiet
vil bidra til at folk holder seg friskere, slik at de kan bo lenge hjemme.
Vi er glade for støtten fra de rød-grønne partiene og synes det
er synd at de borgerlige verken ser den personlige gevinsten eller
den samfunnsøkonomiske gevinsten av dette forslaget.
Med det tar jeg opp de forslagene
som Arbeiderpartiet fremmer.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) []: Arbeiderpartiet sa de var
glade for å ta opp saken i dag. Jeg er glad for at regjeringen har
vært opptatt av dette siden vi overtok for over fire år siden, og
at man faktisk også har hatt en konkurranse hvor man har oppfordret
og stimulert kommunene og institusjonskjøkkenene til å konkurrere
om hvordan man lager de gode måltidsøyeblikkene – et fantastisk
prosjekt. Jeg har reist rundt og besøkt sykehjem. Ett år fikk jeg
lov til å være med i juryen for å kåre det beste sykehjemmet i Norge
når det gjelder matkvalitet og hvordan man jobber for at maten skal smake
godt og se godt ut. Det er noe Fremskrittspartiet er opptatt av,
som regjeringen er opptatt av, og et område man også jobber for
å få gjort mer på.
Det er bra at Arbeiderpartiet har
lest Jeløya-plattformen, for der er nettopp mat og matkvalitet og
ikke minst at man skal få lukt tilbake på sykehjemmene, en viktig
sak.
Jeg mener også det er viktig å signalisere
at det faktisk er mange kommuner, sykehjem, som har veldig god matkvalitet,
og som er opptatt av maten som blir servert på sykehjem. Men vi
har også sett eksempler, f.eks. i Halden, hvor kommunen har et sykehjem
og fengselet ligger nesten ved siden av sykehjemmet. Der har man
gjennom oppslag i media sett, dessverre, at det har vært stor forskjell
på kvaliteten på maten. Derfor er det viktig at man setter dette
skikkelig på dagsordenen, og derfor er det viktig at man ser på
hvordan og når man skal få måltidene, osv. Som regjeringen og Fremskrittspartiet
har vært opptatt av, ønsker man bl.a. å flytte måltidene, spesielt
middagen, til senere på dagen. Der har man sett veldig gode resultater
flere steder.
Jeg var i Vestfold i dag og snakket
for eldrerådene der. Der var også en av dem som virkelig har vært
opptatt av dette med matglede, nemlig kokken på et sykehjem i Sandefjord,
som på en glimrende måte jobber for at man skal få maten til å se
ut, smake og lukte bedre og gi gode råd til andre som også er opptatt
av det.
Så føler jeg at forslaget her er
å slå inn åpne dører, og at det faktisk er gjort mye allerede. Vi
venter på meldingen Leve hele livet, hvor jeg også vet at ernæring,
mat og matglede kommer til å være en viktig del. Jeg ser fram til at
den kommer.
Dette er et veldig viktig område,
som vi har vært opptatt av i mange år – både Fremskrittspartiet
og regjeringen.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det er veldig viktig å leva
heile livet, så det er noko fint å venta på. Men når det gjeld denne
saka, meiner Senterpartiet at det ikkje er nok å venta på ei stortingsmelding
når det er eit heilt konkret arbeid som gjeld ernæring som må styrkjast ute
i tenestene.
Vi vil støtta forslaget frå Arbeidarpartiet.
Det er sant som dei har skrive i merknadene, at kosthaldet har betydning
for den enkelte sin livskvalitet, men eg ønskjer å fokusera meir
på det faglege.
Det er berre Arbeidarpartiet som
er med i ein merknad med oss der vi viser til at ernæring må vera
ein del av behandlaransvaret, og at oppfølging av pasientane sin
ernæringsstatus er ein del av det medisinske behandlingstilbodet.
Det er ikkje tilstrekkeleg å visa til ei meir overordna melding.
Vi må sørgja for at det ernæringsmessige arbeidet og førebygging
av underernæring vert implementerte i tenestene.
Det er fint å sjå dei gode eksempla
der ute, og dei kan vi læra av. Men vi meiner at ein må gå grundig
til verks og sjå på dette som ein del av behandlaransvaret. Det
er det ikkje i dag.
Så meiner vi òg at det er viktig
at ein ny strategi ikkje berre omfattar eldre, men alle alvorleg
sjuke som tar imot omsorgstenester.
Det er slik i dag at pasientar døyr
av underernæring i Noreg – pasientar døyr av underernæring etter
å ha vore innlagde på sjukehus. I eit så utvikla helsevesen som
vi har, er det eit stort paradoks. Slik kan vi ikkje ha det. Det er
òg eit paradoks at vi har all verdas gode faglege nasjonale retningsliner
for dette arbeidet. Dei siste vart utarbeidde av Helsedirektoratet
i 2010. Eg har lese dei, dei er veldig gode, dei er konkrete, dei
er enkle, og dei har tydelege tiltak – kva som må gjerast ute i
tenestene – m.a. at alle med risiko skal få ein individuell ernæringsplan
der dette vert følgt opp heilt systematisk. Eg saknar at det vert
fokusert på det systematiske ernæringsarbeidet ute i tenestene,
at ein vert spurd ved innlegging kva statusen er, kva vekta er,
korleis dette vert følgt opp, og kva risikoen er for at ein kan
verta underernært ved opphaldet.
Så er det problemet med dei siste
20 cm, som ingen snakkar om. Det kan vera all verdas gode mat, flotte
tallerkenar, nydeleg tillaga, men når ein ikkje får hjelp til å få
maten frå tallerkenen og opp til munnen, hjelper det ikkje – om
du ikkje har gode pårørande som kjem og trår til. Dette er òg eit
problem som eg er opptatt av. Det hjelper jo ikkje med god mat dersom
ein ikkje får det ned i magesekken.
Eg tar opp forslaga nr. 3 og 4,
som Senterpartiet er med på.
Presidenten: Då
har representanten Kjersti Toppe teke opp dei forslaga ho viste
til.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Sunn mat er sunt. Det
påvirker hele kroppen, det påvirker helsa, det påvirker evnen til
å bli helbredet når man er syk, og det gjør folk glade. Så jeg tenkte
egentlig å starte med et annet eksempel på hvordan mat kan være
viktig. Da SV styrte, innførte vi skolefrukt på alle ungdomsskoler
i Norge. Det gjorde at elevene spiste mer frukt i skolen, det gjorde
også at de spiste mer frukt og grønt etter skolen, og de drakk mindre
brus og spiste mindre godteri. Det viser at god og sunn mat har
fantastisk flotte helsegevinster. Vi har i helsekomiteen tidligere
diskutert om vi kan gjøre mer for å forebygge i stedet for bare
å reparere skader. God og sunn mat er et av de beste og billigste
virkemidlene vi kan bruke for å gjøre det.
Eldre holder helsa bedre når de
får god mat – og så blir de glade. Jeg tror vi alle har sett skrekkhistoriene
fra noen sykehjem med ganske forferdelig mat, som i hvert fall ikke
jeg har lyst til å spise. Én ting er at det skader helsa, men det
gjør det også kjipt å være gammel. Og sånn skal det ikke være. De
fleste har heldigvis god mat, og det skal vi feire.
Derfor er jeg glad for at de rød-grønne
partiene sammen støtter opp om Arbeiderpartiets veldig gode forslag
om å ha en strategi og et samarbeid med de ideelle tilbyderne om
dette og en strategi for sunn ernæring. Men jeg vil videre si at
jeg er ganske skuffet over at det bare er Senterpartiet og SV av
alle partiene på Stortinget som ønsker å støtte kunnskapsoppbyggingen rundt
dette ved å sikre at det skal være ernæringsfysiologer i kommunene,
og at det skal være kunnskap om ernæring i helseprofesjonsutdanningene.
Jeg ville tenkt at de andre partiene i hvert fall ville stemme for
enten – eller. Nå er man både imot å øke kunnskapen om ernæring
i helseprofesjonsdanningene og imot at man skal ha egne ernæringsfysiologer.
Det tror jeg er dumt, for jeg tror det hadde vært bra med mer kunnskap.
Det ville skapt bedre helse, og egentlig er det billigere på sikt,
for det er bedre å forebygge enn å reparere.
Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Med
fare for å tolke feil har jeg først lyst til å kommentere representanten
Hoksruds sammenlikning av sykehjem og fengsel. Med sterkt i minne
fengselsplassene vi så i går, synes jeg at alle fortjener god, ernæringsrik kost,
uavhengig av hva de har gjort i livet. Det er det viktig for meg
å si fra denne talerstolen.
Så til denne saken. Kosthold og
ernæring henger nøye sammen med behandling og medisinbruk, for alt kan
ha innvirkning på smak, lukt og dermed også matlyst. I tillegg er
kosthold og ernæring en del av livskvaliteten for den enkelte. Måltid
er for mange fellesskap, tilhørighet og kultur. Det er mye tradisjon
og mange minner i mat og matfellesskap. Derfor har Kristelig Folkeparti
ved mange anledninger tatt til orde for kompetanse på dette feltet.
Det er utrolig viktig med lokalt kjøkken på de lokale sykehjemmene
og med kunnskap om tradisjon – at man forstår kulturen, forstår
mattradisjonen, kan tilberede og forstår hva atmosfære betyr – og
samtidig har god kunnskap om den enkeltes sykdomsbilde og medisinbruk.
Dette tror Kristelig Folkeparti må videreutvikles og ses i en større
sammenheng med god omsorg.
Når Kristelig Folkeparti ikke stemmer
for forslagene, er det ikke fordi vi ikke synes de er bra. Det er
fordi statsråden har varslet at dette er sentralt i den kommende stortingsmeldingen
Leve hele livet, og Kristelig Folkeparti har forventninger til at
regjeringen skal levere. Hvis ikke regjeringen leverer på det de
har lovet, og det statsråden har skrevet i brev, vil Kristelig Folkeparti
stå på barrikadene for at dette blir viktig i den behandlingen som
da kommer.
Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg er enig med forslagsstillerne
i at mat og måltider for eldre er en viktig del av oppdraget til
den kommunale omsorgstjenesten. Derfor er jeg også glad for at vi
er så mange her i dag som er opptatt av mat og måltider, og at dette
er en viktig arena for bedre helse både for kroppen og – ikke minst
– for toppen.
Vi la i mars 2017 – altså for et
år siden – fram en femårig handlingsplan for bedre kosthold som
bl.a. synliggjør tiltak som skal sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet.
Mat og måltider er et av satsingsområdene i den nye kvalitetsreformen
for eldre, Leve hele livet, som også har blitt omtalt her av flere
representanter.
Jeg er opptatt av at eldre skal
få næringsrik mat som både ser god ut, dufter og smaker godt, og
som ikke minst er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Jeg
er også veldig opptatt av at maten serveres i en hyggelig ramme,
og at de som ønsker det, har noen å spise sammen med. Dette var
også representanten Bollestad opptatt av i sitt innlegg, og jeg
støtter det fullt ut.
Mange kommuner har allerede tatt
grep for å skape måltidsglede og god ernæring. Utfordringer finnes
i kommunene, men det gjør også løsningene. Det er nettopp de gode
eksemplene fra hele landet vi nå skal løfte fram og spre til andre
kommuner gjennom Leve hele livet. Målet er å bidra til at eldre
kan mestre livet lenger og ha trygghet for at de får god hjelp når
de behøver det.
Mange kommuner utvikler godt samarbeid
med frivillige spisevenner, som også er omtalt i dette Dokument
8-forslaget, eller måltidsvenner. Det er over Kulturdepartementets
budsjett for 2018 satt av 5 mill. kr til frivillige organisasjoner
som har tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise
måltider sammen med.
Jeg viser videre til de nye kvalitetsindikatorene,
som ble publisert første gang i 2017, og som omhandler oppfølging
av ernæring hos beboere på sykehjem og også oppfølging av ernæring
hos hjemmeboende. Indikatorene gir viktig informasjon som vil kunne
bidra til å styrke ernæringsarbeidet i kommunene, deriblant motvirke under-
og feilernæring blant brukergruppene.
Jeg mener at de tiltakene og prosessene
som nå er satt i gang, sammen med de forslagene jeg vil komme med
i stortingsmeldingen, samlet sett vil ivareta innholdet i representantforslaget.
Og skulle det være slik at vi avdekker at her er det noen stoler
som ikke er satt tett nok sammen, slik at noe faller imellom, skal
jeg være den første til å ta dette opp i denne salen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) []: Regjeringspartiene henviser til
meldingen Leve hele livet og bruker det bl.a. som begrunnelse for
hvorfor de ikke støtter forslaget. Jeg vil gjøre statsråden oppmerksom
på at det er skapt veldig høye forventninger til Leve hele livet
gjennom høsten og våren. Jeg lurer på om statsråden kan si noe om
hvilke konkrete tiltak Leve hele livet vil komme med når det gjelder
ernæring. Statsråden nevner at det er mange gode eksempler fra kommunene.
Ja, jeg kan gjerne nevne Ski, Nittedal, Larvik og Fredrikstad, som alle
jobber godt med ernæring, men jeg håper at stortingsmeldingen skal
være mer enn en inspirasjonskatalog, at den faktisk skal være et
verktøy for kommunene.
Statsråd Åse Michaelsen []: Først og fremst bygger
Leve hele livet på alle de gode stortingsmeldingene som har kommet,
både Omsorg 2020 og andre planer som ligger som en plattform i bunnen.
Når nettopp kommunene har så mange gode forslag, viser det at det
å lære av hverandre, det å ha et læringsnettverk, ikke alltid trenger
å koste veldig mye penger. For eksempel kjenner vi alle til det
å flytte serveringstiden for middagen på et sykehjem, eller vi ser
at andre kommuner, som Bergen, har spisevenner, som man får med
seg på kjøpet og får to måltider på døra. I min kommune, Mandal,
setter vi nå i gang et forsøk hvor man får de eldre i fellesskap
ut i et annet miljø enn et sykehjem eller eget hjem. Vi ser jo at
dette er konkrete forslag, men kommunene har i lokaldemokratiet
ansvar for å ta opp dette og se det i en sammenheng for å se hva
de ønsker å levere av gode omsorgs- og helsetjenester.
Tuva Moflag (A) []: Ja, det er mange gode eksempler
fra kommunene, og kommunene er gode til å lære av hverandre allerede.
Det jeg lurer på, er hva statsråden vil bidra med, ikke hva kommunene
selv skal bidra med.
Statsråd Åse Michaelsen []: Som sagt, når Leve hele
livet kommer, ligger alle disse gode forslagene der. Jeg er veldig
opptatt av – det vil man også se når meldingen blir lagt fram –
hvordan jeg tenker implementering, hvordan jeg tenker at dette kan
gjøres, hvordan vi kanskje kan lage en form for «kokebok», og hvordan
dette skal forenkles for å nå helt ut til den enkelte kommunestyrerepresentant,
som jeg kjenner godt til hvordan jobber, for å forstå utgangspunktet. Der
er jeg nokså tydelig på hva jeg forventer tilbake. Men igjen: Jeg
tror at det å gi tillit til kommunestyrerepresentanter, som kjenner
sin kommune best – jeg tror også representanten som står her, kjenner
godt til hvordan et kommunestyre fungerer – er nøkkelen for å få
til et godt tilbud, at man tar eierskap til det ansvaret man har
i den kommunen man sitter som folkevalgt, til å levere de gode tjenestene.
Så skal jeg gjøre det jeg kan for å påvirke og være tydelig på hva
jeg forventer tilbake.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eldre som er i ein ernæringsmessig
risiko, lever i kommunen, men vert ofte lagde inn på sjukehus, og
dei blir lagde inn fleire gonger. Eg lurer på om Leve hele livet,
og det arbeidet som skal gjerast for kosthald og ernæring der, berre
skal gjelda for kommunane, eller om statsråden, som òg er folkehelseminister,
vil gjera noko aktivt no for ernærings- og kosthaldsfeltet blant
pasientar som er lagde inn på norske sjukehus?
Statsråd Åse Michaelsen []: En av hovedknaggene i
meldingen vil bli sammenheng i tjenestene, og herunder er selvfølgelig
ernæring en viktig brikke.
Vi bygger også videre på det som
ligger til grunn for nasjonale faglige retningslinjer for forebygging
og behandling av underernæring, og der ligger nettopp at personer
som er i en ernæringsmessig risiko, skal ha en individuell ernæringsplan
– ikke at de bør ha, eller at det kanskje bør vurderes – det står
det helt tydelig at de skal ha. Og det samspillet, de gode overgangene
og samarbeidet mellom kommune og sykehus må en få til.
Vi setter brukeren i sentrum. Vi
ønsker disse overgangene og disse sammenhengene i helsetjenestene
– vi ønsker en mye bedre sammenheng. Dette står som en av knaggene;
det er masse som omhandler dette området i den planen som kommer.
Så man kan bare glede seg til den kommer.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Regjeringspartiene og
statsråden viser igjen til reformen Leve hele livet og snakker om
at kommuner skal dele informasjon. Det kan kommuner allerede i dag,
og det gjør de i stort monn. Vi i SV er allikevel nysgjerrige på
denne reformen, og vi vil ha et svar fra statsråden på om det faktisk blir
en ordentlig reform. Derfor vil jeg spørre statsråden helt konkret:
Vil det komme forslag til lovendringer og øremerkede midler for
å skape en faktisk reform og ikke bare et bytte-noen-ideer-tankekart?
Statsråd Åse Michaelsen []: Nå skal ikke jeg forskuttere
for mye hva som kommer. Jeg tror også at representanten, selv om
han er ny, vet at dette blir behandlet i budsjett og ikke gjennom
en stortingsmelding.
Det vi er opptatt av i den meldingen,
er nettopp at vi skal se ting i en sammenheng. Selv om kommunene
lærer av hverandre, ser vi at det kanskje ikke er godt nok, for
da hadde mange av disse gode tingene vært innført overalt. Dette
har også vært etterspurt rundt om i det ganske land – en ønsker
en litt tettere sammenheng fra kommune til kommune.
Så må jeg også minne om at dette
er en reform som har startet ute i kommunene. Det har startet hos
Arbeiderparti-ordførere, Senterparti-ordførere osv., og man har
sett at de har noe godt i sin kommune som de kan dele med andre
kommuner. Det er alle disse tingene vi har samlet inn og satt i
system. Men det bygger på alle de gode vedtakene som er nedfelt
i lov og forskrift, og i Omsorg 2020. Alt som er gjort, ligger jo
i bunnen. Så der ligger det helt konkrete ting som dette bygger
på.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg forstår ikke helt
svaret. SVs representanter deler allerede gode forslag, som at vi
vil ha en rett til å bo på enerom, som vi har foreslått for Stortinget,
men som regjeringspartiene har stemt ned, og at vi vil sikre bedre
mat på sykehjemmene. Så vi foreslår, og vi deler informasjon.
Vi vet også at dette kommer i budsjettet,
men vi er veldig bekymret, for dette er en reform der regjeringspartiene
har lovet enormt mye. For å være helt ærlig frykter vi i SV at det
kommer til å bli et tankekart, at det kommer til å bli noen løse
ideer som man håper noen vil lese, og kanskje gjennomføre.
Derfor spør jeg igjen: Dette vil
jo behandles senere, men hvis man skal øremerke midler, vil det
gjerne stå i meldingen at man har en plan for hva de ressursene f.eks.
skal gå til. Vil det komme noen forslag til endrede og forsterkede
rettigheter for eldre nedfelt i lov, øremerkede midler eller andre
ting, som gjør at dette blir mer enn bare et tankekart og løse forslag?
Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg håper virkelig ikke
at representanten mener at det å ha et tankekart, hvis det er det
han ser for seg, skal bety at man ikke har tillit til lokaldemokratiet
og til den enkelte kommune- eller bystyrerepresentant som sitter
der ute, som faktisk er folkevalgt til å gjøre en jobb for sine
innbyggere.
Så refererer representanten til
at SV alltid deler sine gode ideer. Ja, men det er ikke så mange
SV-ere der ute som kan dele med hverandre, så kanskje det er en
av grunnene til at alle disse gode ideene ikke har kommet ut.
Men igjen: Jeg har stor tro på lokaldemokratiet.
Jeg tror på det systemet vi har i vårt samfunn, at lokaldemokratiet
og de som sitter der, kjenner kommunen best, hva de trenger i kommunen,
og hvilke nye tiltak som må til. Jeg har stor tiltro til at den
enkelte kommune vil ivareta sine eldres behov, sine eldres ønsker,
og sette brukerne, de eldre, i sentrum for å få dette godt til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som heretter får ordet,
har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Siv Henriette Jacobsen (A) []: Denne debatten og
ikke minst dette replikkordskiftet har vel bekreftet det som alle
egentlig har fryktet – at forventningene til stortingsmeldingen
Leve hele livet bygges høyere og høyere opp, men at stortingsmeldingen
ikke kommer til å levere. Den går allerede under forskjellige navn, som
inspirasjonskatalog og tankekart, og statsråden selv kalte den en
kokebok.
Dersom man skal jobbe med ernæring,
og dersom man skal få bedre kosthold, er det selvfølgelig viktig med
en god kokebok. Men det aller viktigste er handlinger – det aller
viktigste er midler til å kjøpe inn råvarer, slik at man kan få
god ernæring av det. Dersom man kun skal koke suppe på en spiker,
blir det ikke mye bedring på dette området.
Jeg oppfatter en slik holdning som
at man egentlig fraskriver seg ansvaret for tiltak, for prioritering
og for konkrete midler som kan bedre situasjonen. Ikke nok med det:
Man peker på at ting er trivelige, koselige, hyggelige – man tar
ikke på alvor det faglige i dette. Man tar ikke på alvor at folk
faktisk dør av underernæring i dag. Man tar ikke på alvor at halvparten
av dem som utskrives fra sykehus, er i en ernæringsmessig risikosone,
og at det er hovedgrunnen til at folk blir reinnlagt. Dette koster
samfunnet millioner av kroner og bør ses i sammenheng med gode faglige
råd med tiltak bl.a. innenfor tannhelse, med lovendringer og med
øremerkede budsjettmidler.
Ja, det er viktig å ha tiltro til
den enkelte, og det er viktig å ha tiltro til kommunene, men de
kan ikke trylle. Så om man skal bedre situasjonen, må det konkrete
forslag til, det må budsjettmidler til, og det må handling til.
Dersom ikke dette kommer på plass, er det ingen grunn til å tro
at det blir noe bedre på dette området. Det er iallfall grunn til
å tro at kokeboken ender med et mageplask, at det ikke blir et bedre
mageinnhold for den enkelte eldre, og at tilstanden ikke blir bedre
med hensyn til hvor mange som dør av ernæringsproblematikk.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg hørte representanten Bollestad
og insinuasjoner som gjaldt at jeg sammenlignet maten på sykehjemmet
og maten i fengselet i Halden. Det er ikke fordi maten skal bli
dårligere i fengselet – det handler faktisk om at man må få bedre mat
på sykehjemmet. Jeg synes det er litt synd å insinuere noe ut fra
det oppslaget som var i går, som jeg tror rørte veldig mange – ja,
de aller fleste – når man så hvordan enkelte fanger har det, med
tanke på at de har store psykiske problemer.
Så må jeg passe på, for jeg sa vel
noe sånt som at jeg gledet meg til å leve hele livet. Jeg tror kanskje
jeg skal redefinere det til at jeg ser fram til stortingsmeldingen Leve
hele livet. Men jeg har også lyst til å si noe etter å ha hørt foregående
taler, som snakker om staten og at vi må lage en plan osv., men
altså ikke har tillit til sine over 200 ordførere som styrer norske
kommuner. Det er over 200 Arbeiderparti-ordførere i dette landet.
Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet en modell med statlig
finansiert eldreomsorg, men det har vi vært ganske alene om. Men
vi har fått med regjeringspartiene, og samarbeidspartier i forrige
periode, på å starte forsøk i noen kommuner. Det er en kjempesuksess,
og jeg synes kanskje at noen av representantene burde ta en tur
dit og kikke, for de er opptatt av disse tingene også.
Og når jeg hører foregående representant
klage over økonomien: Kommuneøkonomien har vel aldri vært bedre
enn det den har vært etter disse fire årene.
Jeg synes også man bør merke seg
at noen av dem som faktisk er best på mat, som gjør dette på den
beste måten, ikke er kommuner som bruker mest penger på hver. Det
handler om hvordan man gjør det, og hvordan man tenker, om filosofien
og om kreativiteten som alle ansatte får lov til å ha. Det skjer
i forskjellige kommuner, og jeg har fått se at i hvert fall noen
av dem som har vunnet i konkurransen Gylne Måltidsøyeblikk, ikke
er de som bruker mest penger – det er de som har kreativiteten,
og ledere som faktisk går foran og er opptatt av at dette skal vi
gjøre på en god måte, fordi man er opptatt av å gi god ernæring
til dem som bor der.
Jeg synes man bør ha med seg det
når man har denne debatten, for det høres ut som om alle kommunene
er sultefôret.
Det er også morsomt å vite at noen
av de kommunene som ikke har eiendomsskatt, leverer like gode tjenester
som kommuner som håver inn eiendomsskatt – jf. Ullensaker, jf. Os,
som klarer å levere gode tjenester uten at de alltid må ha eiendomsskatt,
slik ordføreren i Porsgrunn, fra Arbeiderpartiet, alltid skriker
om hver gang noen diskuterer eiendomsskatten og han må heve den. Da
handler det om at han må det fordi han skal levere eldreomsorg.
Men andre klarer altså å levere eldreomsorg og gode tjenester uten
eiendomsskatt, uten alltid å rope på alle andre, men ved faktisk
å gjøre noe selv.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er ganske overraskende
å høre representanten fra Fremskrittspartiet si at det ikke har
noe å si hvor mye penger man bruker. Hvis en kommune bruker 1 kr
på mat og en annen bruker 200 kr – selvfølgelig er det mulig å kjøpe bedre
råvarer i kommunen som bruker mer penger. Er det det eneste som
har noe å si? Nei, selvfølgelig er det ikke det, og derfor har jo
Senterpartiet og SV bl.a. foreslått at vi skal ha ernæringsfysiologer
i kommunene, at vi skal ha mer kunnskap i helsearbeiderutdanningene om
hvordan lage mat, og hvordan maten kan brukes. Men det stemmer jo
regjeringspartiene mot. Så jeg er enig i at vi må bruke penger klokt,
men å skape et inntrykk av at det ikke har noe å si hvor mye penger
vi bruker på mat – det kan enhver person som går ut i dag for å
handle til måltidet sitt fra en dagligvarebutikk, fortelle at er
bare tull.
Så blir det gjentatt fra Fremskrittspartiet
at kommunene har så skrekkelig god økonomi. Det er ikke sant. Kommunene
har overskudd i år. Alle de som sitter her, vet at det er fordi
de har beregnet mye svakere skatteinngang enn de har endt opp med
å få. Det er fordi økonomien nå har bedret seg mer enn man trodde
den skulle gjøre. Da går de i overskudd. Men å påstå at det er fordi de
har så rund og god økonomi – det er ikke sant.
Jeg må si jeg er bekymret, for jeg
forsto lite til ingenting av statsrådens svar – vi har tillit til
lokaldemokratiet. Jeg skjønner ikke helt hva det skal bety, men
det høres ut som det betyr at man egentlig ikke har tenkt å gjøre
noen endringer, og at lokaldemokratiet bare skal få lov til å fortsette
som før. Det høres fint ut for noen. For SV er det viktig at vi
sikrer en garanti til alle eldre i Norge om en verdig og god eldreomsorg,
og det er vi villig til å lovfeste. SV er med regjeringen på mange
merknader når det gjelder Leve hele livet. Vi vil spille på lag
og samarbeide og har sagt hva vi synes er viktig. I dag viser vi også
at vi stemmer for gode forslag, som samboergaranti, når det kan
få flertall, fordi vi er opptatt av det som er best for eldre, ikke
hvilket parti som foreslår det. Og derfor er jeg spesielt skuffet
over å få et sånt svar på den reformen som vi har blitt lovet så
lenge nå, Leve hele livet. Vi skal altså vente med å vedta viktige
ting for god ernæring i kommunene etter Arbeiderpartiets gode forslag fordi
det skal komme en reform der statsråden har tillit til lokaldemokratiet.
Jeg vil si det fra denne talerstolen
sånn at det er tatt opp til denne reformen en gang kommer, at hvis
reformen viser seg å være det vi nå frykter, et løst tankekart uten
konkret hjelp, uten nye rettigheter, lovvedtak eller finansiering,
kommer vi til å gå mot den fordi de eldre i Norge fortjener bedre
enn å bli møtt med et løst tankekart. De fortjener nye, sterke rettigheter,
bedre kommuner med nok ressurser til å gi dem den velferden, eldreomsorgen
og verdigheten de fortjener.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.