Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
replikkordskifte på inntil fire replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Torill Eidsheim (H) [](ordførar for saka): Forslagsstillarane peikar
på viktige område i utviklinga av eit godt psykisk helsevern.
Merksemda rundt psykisk helse har
auka dei seinare åra, noko som er svært positivt og òg nødvendig
for å kunne møte dei samfunnsutfordringane som følgjer av psykiske
plager og lidingar. Det ser ut til å kunne utgjere den vesentlegaste
årsaka til sjukdomsbelastninga i vestlege land fram mot 2020, og
difor er styrkt innsats med psykisk helsehjelp svært viktig.
Det er viktig å understreke at den
psykiske helsehjelpa bør sjåast på som ein del av ei integrert heilskapleg helseteneste.
Fleirtalet i denne saka går inn for at psykisk helsevern skal behandlast
som ein del av dei meldingane og planane som gjeld for spesialisthelsetenesta og
primærhelsetenesta, og meiner at ei eiga stortingsmelding ikkje
vil fremje, men snarare kanskje bidra til å fragmentere den heilskaplege
helsetenesta og tilbodet til psykisk sjuke.
Gjeninnføringa av «den gylne regel»,
der veksten i behandling innanfor rus og psykiatri kvar for seg
skal vere større enn veksten i somatiske sjukdomar, er eit viktig tiltak,
i tillegg til Opptrappingsplanen for rusfeltet, som skal ha ei brei
tilnærming for tidleg innsats, riktig behandling og god oppfølging,
som òg skal bidra til å sikre kvalitet og tilgjengelegheit i dei
kommunale tenestene. Kommunane er nettopp heilt sentrale for at
vi skal kunne lykkast med det arbeidet vi gjer innanfor psykisk
helse og rusfeltet.
God kunnskap og evne til tverrfagleg
og tverrsektoriell tenking og handling hos tilsette er heilt avgjerande for
at tenestene skal bli gode, samanhengande og forsvarlege. Pakkeforløp
for psykisk helse og rus er òg eit tiltak for å oppfylle «den gylne
regel».
Psykisk helsehjelp bør sjåast som
ein del av ei integrert heilskapleg helseteneste. Difor ønskjer
vi at psykisk helsevern skal behandlast som ein del av meldingane
og planane som gjeld for spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta,
og vi støtter difor ikkje forslaga i denne saka.
Tellef Inge Mørland (A) []: Hvert år begår mellom
500 og 600 selvmord i Norge, og ifølge Folkehelseinstituttet er
det vanlig å anta at det er ti ganger flere selvmordsforsøk enn
selvmord. 60 pst. av alle selvmordene skjer i aldersgruppen under
50 år, og det er om lag dobbelt så mange menn som kvinner som tar sitt
eget liv.
Selvmord må kunne sies å være det
mest dramatiske utfallet av psykiske lidelser i befolkningen. Men
bare en liten del av dem som har psykiske lidelser, ender opp med
å ta sitt eget liv – heldigvis.
Samtidig er det svært mange som
har det vanskelig på grunn av psykisk uhelse. Det er alvorlig for
den som rammes, og for de pårørende, men det er også en stor utfordring
for samfunnet, som vi politikere har et ansvar for å ta tak i. Psykiske
lidelser medfører redusert livskvalitet og færre leveår og holder
folk borte fra arbeidslivet og andre aktiviteter som de fleste kan
ta som en selvfølge å delta i.
Arbeiderpartiet har tro på tidlig
innsats også på dette feltet. Derfor har vi fremmet representantforslaget
om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene. Dersom en får hjelp
raskt og i en tidlig fase, mener vi det vil kunne begrense utviklingen
av de psykiske lidelsene hos mange, og vi tror samtidig at vi som
samfunn vil se at tidlig innsats lønner seg også innen psykisk helse.
For mange føles dessverre terskelen
for å søke hjelp for høy. Andre opplever å ikke få den hjelpen en
trenger, når en trenger den. Arbeiderpartiet fremmer og støtter derfor
flere forslag i denne saken for å gjøre noe med dette. Vi ber regjeringen
sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud til barn,
unge og familier i alle kommuner. En skal ha rett til et godt tilbud
uavhengig av hvor en bor, og det må være lett tilgjengelig. Terskelen for
å søke hjelp om en sliter psykisk, bør ikke være høyere enn om en
har brukket et bein.
Vi sier også tydelig fra om at det
ikke skal kreves inn egenandeler for behandling av barn og unge
i psykisk helsevern. Egen og familiens økonomi må ikke komme i veien
for at barn og unge skal få den beste behandlingen. Det vil i så
fall kunne vise seg å bli kostbart både for den enkelte og for samfunnet
på sikt.
For meg er det litt overraskende
at verken regjeringspartiene eller Kristelig Folkeparti har ønsket
å stå sammen med oss om disse forslagene. Jeg håper iallfall ikke
det er et uttrykk for at disse partiene mener at dagens situasjon
er god nok, for etter Arbeiderpartiets syn gjenstår det mye arbeid
på dette feltet.
Tidligere denne uken kunne NRK fortelle
at ett menneske annenhver dag tar sitt eget liv mens de er i kontakt med
psykisk helsevern. Det er et vanvittig høyt tall. Det er et tall
Arbeiderpartiet mener vi må gjøre noe med før det går så langt.
Det meste starter i en kommune, og grunnlaget for god eller dårlig
psykisk helse legges gjerne i barndoms- og ungdomsårene. Derfor
er det også der vi starter med våre forslag i denne saken.
På den bakgrunn tar jeg opp forslagene
nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og forslag
nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Tellef Inge Mørland har teke opp dei forslaga han refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Stadig flere får det
vondt, og jeg tror vi alle har vært truffet ganske hardt av selvmordstallene
NRK har løftet, om at 1 910 mennesker mellom 2008 og 2015 har begått
selvmord i eller rett etter psykisk helsevern.
Espen mistet søsteren sin da hun
var på utvidet permisjon, og spør selv i media om han kunne gjort
mer, om han kunne ha forandret situasjonen. Jeg vil gjerne si fra
denne talerstolen at dette skal ikke Espen bebreide seg selv for.
Når vi snakker om selvmord, kan det lett høres ut som om ethvert
selvmord kunne vært unngått, og det kan det hvis vi starter tidlig,
men det kan ikke alltid det når det har gått for langt.
Situasjonen er alvorlig. Hver femte
ungdom sliter med psykiske plager. Anoreksi har blitt den tredje
vanligste dødsårsaken blant unge jenter i Europa, og det dør flere
unge gutter av selvmord enn i trafikken.
Behandlingstilbudet må opp, men
vi i SV mener at vi også må tenke over hvordan vi bygger samfunnet
vårt. Økende prestasjonspress i skolen, kraftig økning i stressplager
blant unge, reklame for puppeforstørrelser og Restylane-tilbud til
russ gir et kroppspress vi heldigvis slapp unna.
Tilbudet til dem som lider tungt,
er for dårlig. Jeg hadde selv en kompis som prøvde å ta sitt eget
liv. Han fikk beskjed om at han skulle få akuttplass, og måtte venter
i to uker på å få den såkalte akuttplassen. Men for å stoppe disse
problemene er noe av det aller viktigste vi kan gjøre, å sikre god
forebyggende hjelp og hjelp som er lett å komme til når man begynner
å få det vondt, istedenfor å måtte vente til det har gått så altfor,
altfor galt.
Derfor foreslår SV sammen med Senterpartiet
en femårig opptrappingsplan for psykisk helsearbeid i kommunene,
derfor foreslår SV sammen med Arbeiderpartiet lavterskeltiltak i
alle kommuner i hele Norge, og derfor står de rød-grønne sammen
om å foreslå oppsøkende team som kan hjelpe dem som sliter, istedenfor at
de bare blir sittende alene. Men det aller viktigste forslaget tror
jeg er forslaget om en stortingsmelding om psykisk helsevern.
Om situasjonen i det siste har vist
oss én ting, så er det at vi trenger å se på situasjonen på nytt,
tørre å se oss selv i kortene og tørre å undersøke. Derfor er jeg
svært skuffet over at regjeringspartiene ikke engang vil lage en
stortingsmelding for å vokse og lære av den situasjonen som nå har
kommet fram.
Jeg tar opp forslagene nr. 4 og
5, som SV er med på.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har teke opp dei forslaga han refererte til.
Olaug V. Bollestad (KrF) [](komiteens leder): Stortinget behandler nå
to saker, et Dokument 8-forslag fra Senterpartiet, som jeg vil takke
Senterpartiet for, om å fremme forslag om en stortingsmelding, og
et annet Dokument 8-forslag, fra Arbeiderpartiet, om lavterskeltilbud
innenfor psykisk helse.
Når Kristelig Folkeparti er opptatt
av å få en stortingsmelding, er det fordi vi tror at med en stortingsmelding
der Stortinget i helhet må si noe om psykisk helse, får en et forhold
til dette på en annen måte – og er villig til å prioritere det.
Jeg er dypt uenig når en fra denne talerstolen sier at det ikke
vil fremme, men snarere fragmentere, en slik tjeneste. Jeg tror
nettopp en stortingsmelding kan bidra til at en ser helhetlig på
dette feltet, et felt der vi stadig ser et stigende antall syke.
At flere og flere blir syke, henger sammen med både somatiske lidelser
og andre sider ved samfunnet. Derfor har Kristelig Folkeparti sagt
at vi tror Stortinget skal ha et eierskap. Vi så hvor viktig dette
var da Dagfinn Høybråten i sin tid gjennomførte en opptrappingsplan
for psykisk helse, og hva det hadde å si at Stortinget selv hadde
et eierskap til det. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslag
om det.
Når det gjelder lavterskeltilbud
innenfor psykisk helse i kommunene, spesielt for barn og unge, er
Kristelig Folkeparti hjertens enig i intensjonen. Men Kristelig Folkeparti
fikk altså i forrige periode gjennomslag for at det skal komme en
opptrappingsplan for psykisk helse for barn og unge til Stortinget,
en forpliktende opptrappingsplan, og jeg håper at hele Stortinget
velger å prioritere penger som jeg tror kommer til å gå til mange
av de gode forslagene som kommer for dagen i representantforslaget
som kommer fra Arbeiderpartiet. Men grunnen til at vi stemmer nei,
er at vi venter på – og vi har stor forventning til – en tverrsektoriell
opptrappingsplan innenfor psykisk helse, for vi tror at dette helsefeltet henger
sammen med andre felt.
Så har vi også sett i media den
siste tiden hvor stor andel av befolkningen som begår selvmord,
eller som tenker på å ta sitt eget liv. Jeg tror vi bare aner konturene
av smerten som ikke bare den som gjør det, har, men som en hel familie
og vennekrets kjenner på etterpå.
Sylvi Listhaug (FrP) []: De fleste har vel hørt om
Florence Nightingale, men få har kanskje hørt om hennes menneskesyn.
Hun sto for det vi kaller et holistisk menneskesyn, et menneskesyn
som tar utgangspunkt i hele mennesket. Hva betyr egentlig det i
praksis? Det betyr at man ikke bare vil forsøke å behandle de fysiske
symptomene på en sykdom eller tilstand, men vil vurdere totaliteten
til den personen som blir behandlet – mentale, emosjonelle, åndelige,
sosiale, kulturelle og rasjonelle aspekt. Selvfølgelig, tenker jeg, alt
henger sammen med alt. Forskning har vist at psykisk sykdom kan
gi fysiske, kroppslige plager, og at mangel på tilhørighet, både
åndelig og sosialt, kan gi psykisk sykdom.
Men hvorfor er det fortsatt slik
at å fortelle omverdenen at en har en psykisk lidelse, for mange
fortsatt er forbundet med skam? Hvorfor skal det være forskjellig
fra hvordan folk med vondt i hjertet møtes og følges opp? Har en
fysiske symptom, eksempelvis i form av en blodpropp, står verden
klar til å ta imot en, men faller verden rundt en sammen i form
av en alvorlig depresjon, skal dette helst ikke snakkes om.
I senere tid har fagfolk og vi politikere
prøvd å bidra til at det bygges opp en helsetjeneste basert på prinsippet
om å se hele mennesket. Vi ønsker en helhetlig tjeneste. Vi har
prøvd å bryte ned tabubarrierene innen psykisk helse gjennom å spre
informasjon og kunnskap om psykiske lidelser, gjennom å opprette
den gylne regel og gjennom å knytte psykisk helse og folkehelse sammen.
Vi har i flere år styrket helsestasjonene og skolehelsetjenesten
med både helsesøstre og psykologer nettopp for å kunne møte barn
og unge der de er. Vi bygger pasientenes helsetjeneste og satte
i gang en stor holdningsendring blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene
– en holdningsendring helt på lavterskelnivå som tar utgangspunkt
i pasientenes behov og ønsker med ordene: Hva er viktig for deg?
– også i psykisk helsetjeneste.
Vi synes det er spesielt viktig
å innlemme psykisk helse i planer og meldinger for spesialisthelsetjeneste
og kommunehelsetjeneste og ikke som en egen melding. Det er fordi
vi ønsker å se mennesket i et helhetlig perspektiv, ikke fragmentert
og delt. Med dette som utgangspunkt kan vi i dag ikke se behovet
for en ny stortingsmelding og mener at vi allerede har lagt godt
til rette for god psykisk helsehjelp for barn og unge, med tilgang
til viktige og nødvendige fagpersoner, selv om det alltid trengs
mer. At det psykiske helsetilbudet til unge og gamle alltid kan
bli bedre, er det ingen tvil om, og Fremskrittspartiet vil jobbe
kontinuerlig for at psykisk helse settes på dagsordenen.
Regjeringspartiene vil støtte det
løse forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Kristelig
Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet meiner det er
behov for ei ny stortingsmelding om psykisk helsevern. Eg opplever
at statsråden er til dels einig, i og med at han har varsla at dette
kjem til å verta ein stor del av den neste nasjonale helse- og sjukehusplanen.
Vi meiner det er veldig mykje som har skjedd innan psykisk helsevern,
som beviser at det no er på tide å få ei samla melding om kva vi
vil, og korleis vi skal klara å styrkja psykisk helsevern på ein
god måte. Eg vil visa til fleire område som viser behovet for det.
Vi veit at det er ei utvikling med
nedbygging av sengeplassar, og at distriktspsykiatriske senter fungerer
veldig forskjellig rundt omkring i landet. Vi veit det er store protestar
mot den typen finansiering som er innført. Vi veit at det vert kritikk
av det tilbodet som dei med psykisk sjukdom får i fengsel. Vi har
fått kritikk frå FNs menneskerettskommisjon om elektrosjokkbehandlinga
vår. Det er også store utfordringar i alderspsykiatrien. Det har
vore veldig mange avsløringar i pressa om bruk av tvang og om tilbodet
til dei som er alvorleg psykisk sjuke. Vi har hatt ein nasjonal
helse- og sjukehusplan som ikkje tok dette på alvor. Vi har fått
ein strategi for god psykisk helse frå regjeringa, som ikkje tar
dette på alvor, og det har vore ein gyllen regel som seier at psykiatrien skal
styrkjast meir enn dei andre områda. Det har ikkje fungert. Vi veit
at psykisk sjuke ikkje vert diagnostiserte, og 30 pst. vert avviste
av spesialisthelsetenesta når dei vert viste dit.
Totalt er det mange indisium på
at psykisk helsevern treng ein ny plan. Den førre var frå 2008,
men den førre opptrappingsplanen verkar. No treng vi ein samla plan for
psykisk helsevern.
Vi har lagt fram eit forslag som
vi har fått heile opposisjonen med på, om å få ein ny handlingsplan
for førebygging av sjølvmord og sjølvskading, inkludert førebygging
av sjølvmord blant pasientar som er innlagde i eller som nyleg har
vore innlagde i psykisk helsevern, og at ein vurderer ein nullvisjon
for dette arbeidet. Dette er eit ekstremt viktig område. Eg har
vore opptatt av denne problematikken fleire gonger før, også i førre
periode. Eg trur vi no må setja ein nullvisjon – ikkje fordi det
ikkje kjem til å verta nokon sjølvmord, men for å visa alvoret og
det vi forventar at tenestene må gjera. Det skal vera slik at er
ein pasient innlagd i psykisk helsevern, skal pårørande vera trygge
på at sjølvmord ikkje skjer.
Med dette vil eg ta opp det forslaget
som vi har vore med på å fremja.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.
Carl-Erik Grimstad (V) []: Vi blir aldri ferdig med
å debattere psykisk helsevern og behovet for å forbedre tilbudet
til dem som sliter aller mest i samfunnet. Det er gjort framskritt
på dette området, både terapeutisk og medikamentelt. Regjeringen
har satt inn betydelige ressurser på dette feltet.
Likevel fortsetter vi å motta meldinger
om uventede selvmord, der de som skjer blant unge mennesker, berører
oss aller sterkest. Tallene er nedslående. På åtte år har nesten
2 000 pasienter i psykisk helsevern begått selvmord. Det tilsvarer
mer enn én pasient annen hver dag.
Altfor mange mennesker bærer på
uhåndterbar emosjonell smerte uten å fortelle det til noen. Selvmordsproblematikken
er åpenbart et område som trenger betydelig mer oppmerksomhet, men
som for mange er vanskelig å snakke om. Det er på tide med en høylytt protest
fra oss alle. Det offentlige ordskiftet har et ansvar her, selv
om det ikke påligger denne salen å ha noen mening om dette i reguleringssammenheng.
Helt siden 1936 har pressens Vær-varsom-plakat hatt temaet på sin tabuliste.
Selvmord skulle aldri omtales – av frykt for at det kunne ha en
smitteeffekt. For noen år siden ble dette punktet myket opp, og
det spørs om tiden ikke nå er moden for en ny omgang diskusjon i
pressens organisasjoner for om mulig å vurdere hvorvidt mye av det
presseetisk tabubelagte fortsatt forhindrer oss fra en fri og åpen
diskusjon om dette tragiske feltet, med sikte på å gi hjelp og veiledning
både til de psykisk belastede og til deres pårørende, samtidig som
vi forhindrer smitteeffekten.
Vi snakker så fint om å skulle løfte
psykisk helse, og at det er noe av det viktigste vi kan gjøre. Likevel
er det liten bedring. Dette er komplekse problemer, og kanskje nettopp
derfor lykkes vi ikke. Er vi som samfunn villig til å legge til
rette for mange av dem som sliter tungt, på en måte som sikrer dem
lang og god behandling? Vold, overgrep og omsorgssvikt kan være
noen av årsakene til at mennesker velger å avslutte sitt liv. Vi
vet at dette setter livslange og negative spor i mennesker og deres
familie. Vi sier så fint at en god barndom varer hele livet, men det
gjør ofte også en dårlig en.
Det bringer oss naturlig over til
det andre forslaget som vi debatterer samlet nå, om lavterskeltilbud
innen psykisk helse. Sammen med Kristelig Folkeparti fikk Venstre
den forrige regjeringen med på å fremme en økonomisk forpliktende
opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse i 2018. Det er
en plan Venstre har høye forventninger til.
Jeg er glad for at det nå ligger
an til å bli enstemmighet om forslaget fra Senterpartiet. Jeg er
for egen del skeptisk til bruk av ordet «nullvisjon» i denne sammenheng,
fordi jeg ikke er villig til å sette likhetstegn mellom psykisk
helse og suicid. Men det er et spørsmål vi kan komme tilbake til,
og det er ingen forpliktende mening om dette i dette forslaget.
Det er jeg glad for.
Statsråd Bent Høie []: Det er viktig å fortsette
arbeidet med å styrke tilbudet innenfor psykisk helse og ikke minst
forsterke det som ble satt i gang med forrige folkehelsemelding,
nemlig å se psykisk helse som en likestilt del i folkehelsearbeidet.
Forslagsstillerne peker på viktige
områder som fortsatt trenger oppmerksomhet framover – samhandling, prioritering
og ikke minst behovet for å bygge opp lavterskeltilbud i kommunene.
Vi skal legge fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse og en ny nasjonal helse- og sykehusplan, der psykisk helse
vil være et av hovedtemaene. Når regjeringen vil legge fram disse
to dokumentene for Stortinget, er det vanskelig å se behovet for
en egen stortingsmelding om psykisk helsevern i tillegg.
Forholdene rundt psykisk helsevern
vil bli grundig behandlet i de dokumentene. I opptrappingsplanen
vil man se på etablering av lavterskel psykisk helsetilbud til barn,
unge og familier. Gode tverrfaglige lavterskeltilbud er viktig for
å gi best mulig forebygging og behandling. Helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbudet
er svært viktig, og her har en også økt kapasiteten og kompetansen
betydelig de siste årene.
Økningen i antall årsverk innen
psykisk helse og rusarbeid i kommunene rettet mot barn og unge har
vært på 7,9 pst. Det betyr at den nedbyggingen av dette tilbudet
som foregikk under forrige regjering, er snudd til en kraftig styrking.
Det er viktig å videreutvikle eksisterende tjenester og ikke minst
øke kompetansen i kommunene. Derfor har det de siste fem årene vært
en økning i antall psykologer i kommunene, fra 130 psykologer i
2013 til 440 psykologer nå. Mens det var 95 kommuner som hadde psykologkompetanse
i 2013, er det nå 285. Men det er fortsatt behov for å styrke disse
tjenestene. Derfor er dette også viktig i opptrappingsplanen.
Representantenes forslag om styrking
av barne- og ungdomspsykiatrien er mange. Disse forslagene er i
de løpene som jeg har snakket om. Antallet barn og unge som får
hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien, er nærmest tredoblet siden
1998, og en har en lang tradisjon for samarbeid om tjenester. Antallet
døgnplasser har vært ganske stabilt, på om lag 300 plasser.
Vi er også i startgropen med å innføre
pakkeforløp innenfor både psykisk helse og rus. Dette vil gi gode,
helhetlige pasientforløp. I strategien «Mestre hele livet» er det
foreslått tiltak som nettopp skal bedre samordningen. Det er fortsatt
viktig også å styrke arbeidet med bekjempelse og forebygging av
selvmord.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet mener
vi ikke gjør nok innen psykisk helse, og at vi må starte tidlig.
Derfor fremmer vi – sammen med Sosialistisk Venstreparti – forslag
om at det må etableres lavterskel psykisk helsetilbud til barn,
unge og familier i alle kommuner. Vi mener tiltakene må realiseres
gjennom etablering av Familiens hus eller andre lett tilgjengelige
tjenester, og at tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige,
slik at en sikrer barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.
Dette forslaget støtter dessverre ikke Høyre og de andre regjeringspartiene. Hvorfor
er det sånn at statsråden mener at en ikke trenger å gjøre det enklere
for barn, unge og familier som har behov for lett tilgjengelige
og kvalitetsmessig gode tilbud innen psykisk helse?
Statsråden sa i sitt innlegg at
man vil se på det lavterskeltilbudet som vi nå har foreslått. Men
om han er enig i forslaget, hvorfor kan ikke da regjeringspartiene
bare stemme for det forslaget? Og hvis han viser til opptrappingsplanen
for barn og unge – kan han i så fall garantere at det forslaget
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå fremmer, vil komme
til å bli innfridd der?
Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i at det er
behov for å bygge opp lavterskeltilbud for barn og unge innenfor
psykisk helse i kommunene. Derfor har jeg som helseminister gjort
det de siste fem årene, og vi har ikke behov for Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartis forslag og å vedta det i Stortinget
for å gjøre det som vi allerede er i gang med.
Som jeg sa, vi overtok i en situasjon
der kapasiteten i kommunene overfor barn og unge innenfor psykisk
helse hadde blitt svekket da Arbeiderpartiet satt med ansvaret.
Nå er det blitt kraftig styrket – 7,9 pst. vekst i årsverkene rettet
mot barn og unge. I tillegg har vi fått en betydelig økning når
det gjelder psykologer i kommunene. Dette fortsetter, samtidig som
vi jobber med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse,
der vi selvfølgelig også vil komme med nye tiltak, og det er viktig.
Derfor er forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
unødvendig.
Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg hører at regjeringen
ikke har behov for gode forslag fra Arbeiderpartiet, men det er
likevel sånn at vi får flere innspill om at vi langt ifra er i mål
når det gjelder psykisk helse. Jeg synes derfor det er beklagelig
at alle krefter som ønsker å gjøre noe med det, ikke tas på alvor
når det gjelder de innspillene som kommer.
Et annet forslag i saken vi behandler
i dag, som regjeringspartiene nå ønsker å si nei til, er at vi skal
være tydelige på at vi ikke vil ha egenandeler for barn og unge som
er i behandling innenfor psykisk helsevern.
Er det slik at regjeringen mener
det bør være egenandeler for barn og unge innen psykisk helsevern,
ettersom de ikke vil støtte forslaget som bl.a. Arbeiderpartiet står
bak?
Statsråd Bent Høie []: Når det gjelder det første,
mener vi at vi nå er i en opptrapping, og vi skal legge fram en
opptrappingsplan på dette området, der det også blir en rekke gode
tiltak. Hadde vi ment at situasjonen var god nok, hadde vi ikke
gjort det.
Hadde dette vært en regjering som
ikke prioriterte barn og unges psykiske helse, verken økonomisk
eller politisk, hadde vi vært enig i kritikken, men den er jo ikke
riktig. Dette blir prioritert, og vi gjør det. Det gjør at forslaget
er unødvendig.
Når det gjelder egenandeler for
barn og unge innenfor psykisk helse, er det ikke tilfellet. Det
som er situasjonen, er at de samme egenandelsreglene som har gjeldt siden
tidlig på 1980- eller 1990-tallet – hvis jeg ikke husker feil –
også gjelder i dag. Som jeg har sagt, er jeg villig til å se på
overgangsordningen for barn og unge som går over til voksenpsykiatrien,
men det er noe vi må komme tilbake til.
Kjersti Toppe (Sp) []: Som samfunn har vi eit stort
ansvar for å bidra til å førebyggja og redusera omfanget av sjølvskading
og sjølvmord. Når så mange sjølvmord skjer hos pasientar som er
innlagde eller nyleg utskrivne frå psykisk helsevern, er det ikkje
berre alvorleg, men det er ein systemfeil som eg meiner rokkar ved
tilliten til psykisk helsevern. Det er ikkje berre urett for den
det skjer med, og for dei pårørande, men òg for dei tilsette.
No vert det fleirtal for ein ny
handlingsplan. Eg veit at statsråden sjølv var opptatt av dette
da han var i opposisjon. Ein handlingsplan er jo ikkje det viktige,
det er handlinga i han som er viktig. Vi ber òg no om at det skal vurderast
ein nullvisjon.
Spørsmålet mitt er kva statsråden
ser for seg at han vil bidra med sjølv i det nye arbeidet som skjer,
korleis han vurderer ein nullvisjon, og korleis han kan sikra tiltak som
verkeleg vil verka ute i tenestene.
Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i at vi har
for mange selvmord i Norge. Derfor var jeg også, som representanten
viste til, en pådriver for dagens handlingsplan, som gikk ut ved
årsskiftet. Men handlingene i den handlingsplanen gikk ikke ut ved
årsskiftet, de er videreført. Hvis Stortinget i dag vedtar at vi skal
lage en ny handlingsplan, skal jeg selvfølgelig gjøre det og bidra
til at den nye handlingsplanen blir god.
Jeg er også helt enig i at vi er
nødt til å bli enda flinkere til å forebygge selvmord hos dem som
oppsøker tjenesten. Det positive i undersøkelsen er at veldig mange av
dem som har selvmordsrisiko, faktisk er i kontakt med helsetjenesten.
Det gir oss en mulighet. Et av tiltakene i handlingsplanen som blir
innført fra 15. mai i år, er at det nå blir systematisk kartlegging
i tjenesten i etterkant av selvmord, sånn at en i tjenesten i større
grad kan lære og å se på hva en kunne gjort annerledes for å hindre
at det skjer igjen.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er sikker på at tallene
for selvmord innen psykisk helsevern gjør sterkt inntrykk på statsråden,
akkurat slik de har gjort på oss i SV.
SV foreslår nå sammen med mange
andre partier flere forslag for å styrke psykisk helsevern, for
vi mener at det regjeringen har gjort til nå, ikke er godt nok.
Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene varsler at de vil stemme
for forslaget som SV også er med på å fremme, om en handlingsplan.
Men vi blir kontaktet av veldig
mange nå som sier at det ikke er godt nok innen psykisk helsevern,
og at de tiltakene regjeringen har varslet og satt i gang, ikke
er nok i seg selv. Så da vil jeg gjerne spørre statsråden om han
nå kan fortelle alle de pasientene som kontakter oss, hvilke nye
tiltak han vil sette i gang for å bedre psykisk helsevern – på bakgrunn
av de ganske forferdelige historiene og den informasjonen vi nå
har fått.
Statsråd Bent Høie []: For det første er jeg helt
enig i at tilbudet innenfor psykisk helse i Norge ikke er godt nok.
Hadde jeg ment at det var godt nok, hadde jeg ikke jobbet så mye
for stadig å forbedre det. Vi skal som sagt legge fram en opptrappingsplan
for barn og unges psykiske helse. Psykisk helse blir det faglige
hovedtemaet i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. Jeg håper
det blir like mye engasjement rundt dette faglige hovedtemaet som
det var rundt det forrige faglige hovedtemaet, nemlig kirurgi og
akuttkirurgi. Det blir spennende å se, men jeg håper det blir et like
stort engasjement.
Det er selvfølgelig ikke sånn at
vi venter på dette. Vi har også tiltak nå. Som jeg har vært inne
på, bygger vi opp tilbud i kommunene. Fra i år av begynner vi også
å innføre de første pakkeforløpene innenfor psykisk helse og rus.
Der håper vi å oppnå de samme resultatene som vi har gjort innenfor
bl.a. kreftområdet, der pasientene opplever bedre, raskere og mer
sammenhengende hjelp.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 4.