Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): La
meg først få takke komiteen for det gode samarbeidet i denne saken.
Bustadoppføringslova er en lov som gjelder forholdet mellom en entreprenør
og en forbruker om oppføring av bolig, og jeg er også glad for at regjeringen
har fremmet – og at Stortinget i dag ser ut til å vedta – regler
som styrker forbrukernes stilling.
Det er bra at vi i Norge har en
tradisjon for at folk flest eier bolig selv. Det er en verdi vi
er opptatt av å ta vare på. Da Høyre kom inn i regjeringskontorene
i 2013, så vi at igangsettingen av bygging av nye boliger var for
lav, og at det gikk for tregt å bygge seg ny bolig. Det har vært
– og det er fortsatt – et viktig mål både for Høyre og for regjeringen
at det skal være raskere, enklere og billigere å bygge boliger,
og den boligpolitikken som har vært ført i forrige periode, og som
har vært ført fram til nå, ser vi nå resultatene av. Vi har hatt
den høyeste igangsettingen av nye boliger siden 1980-tallet. Det
er med på å gjøre det lettere for folk å kjøpe seg sin egen bolig,
og det bidrar til å ta vare på selveierdemokratiet vårt.
For de fleste av oss er en ny bolig
en av de største investeringene vi gjør i livet, og selv om man
kjøper seg en ny bolig fra en utbygger, kan det fortsatt være noe
feil med den som gjør at man kan ha et krav. Det er ganske praktisk.
Boligen kan være mindre enn hva man har avtalt, den kan se annerledes
ut enn hva man har avtalt, og den kan også være forsinket. Da er
det viktig at vi har et godt regelverk som sørger for at forbrukernes
rettigheter er beskyttet hvis noe skulle vise seg å være feil.
Denne saken gjelder forslag til
endringer i bustadoppføringslova og avhendingslova, nettopp for
å få et bedre forbrukervern. Regjeringen har fremmet forslag til
endringer i garantireglene som sikrer at forbrukernes pengekrav
mot entreprenøren sikres hvis det skulle oppstå et kontraktbrudd,
enten det gjelder en mangel eller en forsinkelse. Endringene er
fremmet av regjeringen med bakgrunn i regjeringens strategi for
boligmarkedet og en NOU som også evaluerte garantireglene. Det foreslås
ingen endringer i garantitidens lengde, som fortsatt skal være fem
år, og det foreslås heller ikke endringer i garantiens størrelse.
Dette gjør man fordi man ser at de reglene som gjelder i dag, balanserer hensynet
mellom forbrukeren og entreprenøren godt.
Det gjøres noen endringer i tidspunktet
for garantistillelse ved forbehold fra forbrukeren og enkelte endringer
knyttet til forbrukerens sanksjonsmuligheter for det tilfellet at
entreprenøren oversitter fristen for å stille garanti. Det fremmes
også noen endringer i avhendingslova, nettopp for å ivareta at forbrukere
som kjøper en så godt som ny bolig fra en entreprenør, også har et
like godt vern.
Jeg er glad for at det er en samlet
komité som stiller seg bak de lovendringsforslagene som er kommet
fra regjeringen.
Avslutningsvis tenkte jeg å knytte
noen få kommentarer til et forslag i saken som er fremmet av Arbeiderpartiet
og SV. De foreslår fra sin side at man skal vurdere å etablere en
obligatorisk reklamasjonsnemnd i forbindelse med salg av nye boliger.
Fra Høyres side har vi sagt at det er det ikke behov for å bruke
verken tid eller ressurser på nå. Forbrukere har fremdeles et godt
regelverk, og de har fortsatt gode muligheter til å benytte seg
av Forbrukerrådets meklingsordning om det skulle være behov for
det. Det er dessuten også fortsatt veldig mange utbyggere som er
omfattet av Boligtvistnemndas myndighet. Vi vil heller ikke være
positiv til å pålegge alle utbyggere og entreprenører å slutte seg
til en slik nemnd. Men åpningen for å ha en slik nemnd er like fullt
til stede, så jeg håper at næringen, etter at de nå har sett at
det er noen aktører dette ikke lenger er relevant for, sammen kan
sette seg ned og se på muligheter for å ivareta forbrukervernet.
Willfred Nordlund (Sp) []: For de aller fleste er
det å investere i egen bolig den største og viktigste investeringen
som gjøres. Kjøp av bolig krever mye penger, og svært mye av den
private gjelden i Norge er bundet til nettopp boliger. Bustadoppføringslova
har som formål å gi trygghet for avtalene som inngås mellom boligkjøper/forbruker
og entreprenør/leverandør. Begge parter er i tiden mellom avtaleinngåelse
og overlevering av bolig avhengige av forutsigbarhet. Antageligvis er
likevel boligkjøperen mest sårbar. Gjennomgang av garantireglene
i bustadoppføringslova er derfor en viktig sak for dem som er i
boligmarkedet. Det er derfor bra at utredningen som ligger til grunn
for saken, sammen med uttalelser fra en rekke høringsinstanser, munner
ut i en sak som samler bred enighet om de viktigste spørsmålene.
Det bør regjeringen ta mål av seg til å få til også i andre saker.
Garantireglene i bustadoppføringslova
gir sikkerhet for boligkjøperen, men det er også en kostnadsside
ved garantiene som gis. Byggebransjen har i høringen av utvalgsutredningen
vist til at reduserte krav til garanti vil kunne gi rimeligere boliger.
Det kan de ha rett i, men dette må veies opp mot at svakere garantiregler
gir større risiko for kjøperen.
Blant forslagene som er vurdert,
er forslag om å redusere garantitidens lengde fra fem til to år
og om garantiens størrelse skal økes, reduseres eller opprettholdes.
I utredningen var det ulike syn på dette, hvor skillelinjene stort
sett gikk mellom dem som representerte forbrukersiden, og dem som
representerte leverandørsiden. Flertallet konkluderte med opprettholdelse
av dagens regler. Dette er støttet av departementet, og også Senterpartiet,
sammen med de øvrige medlemmene i komiteen, støtter dette.
Utvalget drøfter i utredningen
bl.a. om det er behov for å erstatte dagens bestemmelser for hvordan
garanti stilles, med en forsikringsordning. Blant annet Norsk Boligbyggelags
Landsforbund går inn for dette, med begrunnelse i at dagens bestemmelser
for hvordan garanti stilles, binder opp entreprenørens kapital.
Andre derimot, som Advokatforeningen og Norges Eiendomsmeglerforbund,
mener at dagens garantiordning fungerer tilfredsstillende, og ønsker
ikke å erstatte reglene med en forsikringsordning. Departementet
og komiteens innstilling støtter at dagens ordninger videreføres.
Det foreslås enkelte endringer
i loven. Det gjelder dagens bestemmelser om hevingsrett, som erstattes med
rett til å holde tilbake alt vederlag til entreprenøren kan dokumentere
at det er stilt garanti i henhold til lovens bestemmelser. Det gjelder
også endringer i avhendingslova, etter at det er registrert at enkelte
entreprenører venter med å inngå salgsavtale til byggearbeidene er
ferdigstilt, for å unngå kravet om garanti. Nå innføres det en bestemmelse
om plikt til å stille garanti, i tråd med forutsetningene i bustadoppføringslova.
Det er Senterpartiet glad for.
Det er et mindretallsforslag i
innstillingen som er framsatt av Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Det er et forslag hvor regjeringen bes om å vurdere
å etablere en reklamasjonsnemnd i forbindelse med salg av nye boliger,
der alle utbyggere og entreprenører skal være tilsluttet. § 64 i
bustadoppføringslova har bestemmelser om en tvisteløsning basert
på avtale mellom entreprenørene og Forbrukerrådet. Etter at flere
aktører på entreprenørsiden har sagt opp avtalen med Boligtvistnemnda,
vil den frivillige tvisteløsningsmekanismen bli borte, og flere
saker vil kunne måtte løses gjennom det ordinære rettsvesenet. Det
er ikke en ønsket utvikling.
For Senterpartiets del er det likevel
slik at en offentlig nemnd med uavklart finansiering ikke nødvendigvis
er en god erstatning for dagens avtalebaserte ordning. Vi vil derfor
oppfordre partene til å jobbe videre med tvisteløsningsmekanismen
etter § 64 i bustadoppføringslova og forhåpentligvis komme tilbake
med forslag til løsninger som ivaretar både kjøper og selger i framtiden.
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Sommeren 2015 la regjeringen
fram en ambisiøs strategi for boligmarkedet. Gjennom strategien
vil regjeringen tilrettelegge for raskere, enklere og billigere
boligbygging, noe som skal bidra til en mer bærekraftig utvikling
av boligpriser og gjeld. På bakgrunn av dette er jeg glad for at komiteen
har sluttet seg til forslagene til endringer i bustadoppføringslova
og avhendingslova. Kjøp av bolig er en stor og viktig investering
for mange forbrukere. Endringene som Stortinget nå har til behandling,
vil gi et enklere og mer sammenhengende regelverk. Dessuten vil
endringene styrke beskyttelsen av forbrukerne som kjøper ny bolig.
I et samfunn med stadig større
boligkrav er det viktig å sørge for gode rammer for utviklingen
og salget av boliger. Forbrukere som kjøper boliger som er under
oppføring, må vernes økonomisk mot den usikkerheten som gjerne knytter
seg til byggeprosjektet. Garantireglene i bustadoppføringslova spiller
da en avgjørende rolle. Reglene innebærer at entreprenøren alltid
skal ha en bank eller et forsikringsselskap i ryggen, slik at forbrukeren
kan være sikker på å få dekket sine krav hvis entreprenøren får
problemer. Når det er sagt: Entreprenøren må betale for å stille
garanti, og garantikostnader som kan komme i veien for byggeprosjekter
som egentlig har livets rett, medfører at vi må prøve å holde dette
på et rimelig nivå. Derfor må man sørge for at garantiordningen
ikke blir dyrere enn nødvendig.
Lovendringene som Stortinget har
til behandling i dag, er sluttsteinen i et tre år langt arbeid med
å evaluere og justere garantireglene. Etter to runder med grundige vurderinger
får vi, etter mitt syn, nå en lovregulering som gir et sterkt forbrukervern,
uten at dette blir unødvendig dyrt. Slik ivaretas tryggheten i boligmarkedet samtidig
som forholdene ligger til rette for økt boligbygging.
Presidenten: Presidenten
har merket seg at ingen har fremmet mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet
og SV. Ønsker noen å gjøre det?
Karin Andersen (SV) (fra salen): Ja, jeg fremmer det forslaget.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 12.