Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Stefan Heggelund (H) [] (ordfører for saken): Øystesevassdraget
ligger vakkert til i Hardanger, i et område der de aller fleste
elver allerede er bygd ut. Derfor er dette en viktig sak, og jeg
har lyst til å takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken.
Som landskapselement i et område
preget av villmark er Øystesevassdraget viktig. I tilknytning til
vassdraget er det bl.a. flere rødlistede arter som trenger beskyttelse.
Den 28. august 2017 avslo Olje-
og energidepartementet en søknad om tillatelse til å bygge Øystese
kraftverk i nedre del av Øystesevassdraget. I tillegg avviste departementet
en søknad om tillatelse til å overføre vann fra Vossadalsvatnet
i øvre del av Øystesevassdraget til Svartevatn reguleringsmagasin
i Samnangervassdraget. Da skrev departementet:
«Øystesevassdraget har særskilte
kvaliteter knyttet til landskap og friluftsliv. Dette er verdier
det er viktig å bevare. Etter en helhetlig vurdering har vi kommet
til at begge søknadene avslås av hensyn til friluftsliv, landskap
og biologisk mangfold».
Det var en klok vurdering.
I forbindelse med utarbeidelse av
regjeringsplattform for den utvidede regjeringen ble det slått fast
at Øystesevassdraget skal vernes, og i svar til komiteen har statsråden
også bekreftet at dette er et arbeid som prioriteres. Vi er glade
for det. Dette er en stor dag. Øystesevassdraget skal vernes.
Åsmund Aukrust (A) []: Jeg slutter meg til det meste
av det som saksordføreren sa i sitt innlegg, for selv om vi stemmer
forskjellig når vi skal votere i saken i ettermiddag, er det i realiteten
små forskjeller mellom partiene i dagens behandling.
I det hele tatt er dette en veldig
positiv sak. Øysteses særskilte kvaliteter skal vernes for alltid.
Dette er et av de få gjenlevende vassdragene som går fra fjell til
fjord. Det er nettopp denne unike kombinasjonen som gjør at det ikke
holder å verne bare deler av vassdraget, men at vi trenger å verne
det hele. Det er, som saksordføreren sa i sitt innlegg, mange rødlistearter
i området, og vassdraget er viktig for friluftslivet, spesielt for
dem som bor der.
Derfor var vi i Arbeiderpartiet
veldig glade for at regjeringen i august sa nei til kraftutbygging,
men vi mente dette ikke var nok. Man måtte få Øystese inn i verneplanen,
slik at vassdraget kunne vernes en gang for alltid, og for at framtidige
generasjoner kan få samme nytte av vassdraget som man har i dag.
Derfor fremmet vi, sammen med SV
og Miljøpartiet De Grønne, et representantforslag om å få Øystese
inn i verneplanen. Det er et forslag vi skjønner de har skjelet til
i regjeringsforhandlingene, for det har kommet inn i regjeringserklæringen,
og dermed er det et veldig stort flertall bak det vedtaket som på
et eller annet tidspunkt skal gjøres om å få Øystese inn i verneplanen.
Med dette tar jeg opp forslaget
Arbeiderpartiet har sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Åsmund Aukrust har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet er enig
med flertallet i at Øystesevassdraget har særskilte kvaliteter knyttet
til landskap og friluftsliv, og det faktum at Øystesevassdraget
er ett av få uberørte vassdrag i Hordaland.
Senterpartiets utgangspunkt har
vært å veie naturverninteressene opp mot lokale hensyn, interesser
og ønsker. Lokalt er det støtte til utbygging av nedre del av vassdraget,
men sterk motstand mot å bygge ut øvre del. Det er der de største
verneverdiene ligger, og en utbygging i øvre del vil kunne virke
negativt inn på mulighetene for utbygging i nedre del av vassdraget.
Historikken knyttet til vassdraget
viser også at det i forbindelse med supplering av verneplanen i
2009 var svært ulike hensyn når det gjaldt både vern og utbygging.
I Senterpartiets avveining mellom interessene står vi fast på vårt
tidligere standpunkt om at det beste er vern av vassdragets øvre
del, men ikke det nedre – altså delt vern – slik at den delen av
vassdraget med reelt sett store verneinteresser ivaretas, mens den
delen av vassdraget som går gjennom et kulturlandskap, ikke har
de samme verneinteressene og dermed ikke bør tas inn i verneplanen
for vassdrag.
Dette er godt i tråd med de vedtak
som er gjort både i Kvam kommune og i Hordaland fylkeskommune, som begge
peker på øvre del av vassdraget og dets særlig store verdi for friluftsinteressene.
Det er et område som gir grunnlag for rekreasjon og friluftsaktiviteter
for hele regionen. Nærmere 400 000 mennesker har i dag Bergsdalen
og Kvamsfjella som sitt aller nærmeste friluftsområde.
Vi vet også at Hordaland har avstått
mange vassdrag til kraftproduksjon, og de allmenne interessene for
at ikke hele Øystesevassdraget skal bygges ut, er etter vår mening
sterke og må balanseres opp mot kraftutbygging. Derfor vil vi gjennom
dagens behandling foreslå og støtte at den øvre delen av vassdraget
blir vernet og supplert inn i verneplanen.
Jeg tar med dette opp Senterpartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Ole André Myhrvold har tatt opp det forslaget han refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) []: Fra fjellene i Hardanger
renner en elv ut i Hardangerfjorden, fra fjell til fjord. I tiår
etter tiår har naturvernere kjempet for at elva skal få renne fritt
til glede for naturen og kommende generasjoner. Snart kan de slippe
jubelen løs og feire – feire at deres kamp er kronet med seier.
Den norske vassdragsnaturen er vår
regnskog. Etter mange år med hardhendt kraftutbygging har vi et
stort ansvar i å ta vare på mye av det vi har igjen. To tredjedeler
av vassdragsnaturen er utbygd, men heldigvis har vi klart å verne
nesten 400 vassdrag. Det er en av de største og viktigste naturvernseirene
i dette landet.
Norsk miljøkamp har vært tett knyttet
til pulsårene i landskapet – elvene som forbandt bygd og by, livsnervene
i landet. Etter hvert som konfliktene ble større, vokste også erkjennelsen
av viktigheten av å ta vare på noen av disse skattene framover.
I spørsmålet om vern av Øystese
har nå alle partiene på Stortinget vært for vern i en eller annen
form. Problemet er at vi ikke har vært det samtidig. Selv om vi
ikke får flertall for vårt forslag om vern av Øystese her i dag,
får vi egentlig det, for etter at vi la fram vårt forslag om vern
av Øystese, har regjeringen slått fast at elva skal vernes.
Jeg skal ikke gjøre det til en vane
– det er det ingen grunn til – men i dag synes jeg det er på sin
plass å gratulere regjeringen med beslutningen om å verne hele Øystesevassdraget.
Og jeg lover å spandere kaker og kaffe, kokt på vann fra Øysteseelva,
på mine kollegaer i energi- og miljøkomiteen den dagen vi endelig
slår fast at kraftutbyggerne bare kan gi opp tanken på utbygging
i Øystesevassdraget.
– Så gratulerer til alle som har
stått på for elva, for naturen i alle disse årene. De kan nå forberede
den endelige seieren. Og gratulerer også til regjeringen, som nå
forbereder det endelige vernevedtaket.
Tore Storehaug (KrF) []: Eg vil få begynne med å
takke saksordføraren – og ikkje minst takke representanten Haltbrekken
for ein triveleg invitasjon til kaffi. Det ser eg fram til.
Eg ser òg fram til at vi skal få
denne saka til behandling til hausten. Dette har jo ei forhistorie
som går mange år tilbake, og der Kristeleg Folkeparti ved fleire
høve har støtta forslag om å gå imot utbygging av dette vassdraget,
men òg å pushe på for å få eit vern.
Nokre gonger taper ein saker i stortingssalen,
men vinn dei seinare. I dag kjem forslaget som Kristeleg Folkeparti
står bak i lag med store delar av opposisjonen, til å bli stemt
ned, men statsråden har sagt at ein ønskjer å kome tilbake til Stortinget,
og at dette er eit arbeid som er prioritert. Det ser eg fram til,
for det er viktig for dei distrikta det handlar om, det er viktig
for turinteressene i dette området, det er viktig fordi det er eit
vassdrag som har nokre unike kvalitetar i eit distrikt der det er
veldig få av vassdraga som renn heilt frå fjell og til fjord, utan
å vere regulert.
Eg ser fram til at denne saka skal
kome igjen, og eg er glad for at sjølv om Kristeleg Folkeparti blir
stemt ned i salen i dag, har vi vunne saka på lengre sikt. Det er
jo det som er det viktige.
Per Espen Stoknes (MDG) []: For miljøbevegelsen og
for flere partier, inkludert Miljøpartiet De Grønne, har vern av
Øystesevassdraget vært en viktig sak i mange år. Sjelden har jeg
i min korte stortingstid hørt så mange glade innlegg etter hverandre
som jeg nå nettopp har hørt. Jeg må bare slutte meg til dette med
å rose regjeringen for at de har avslått søknadene om utbygging,
og at det nå er slått fast i regjeringserklæringen at verneplanen
for vassdrag skal suppleres med Øystesevassdraget.
Dette er en hardt vunnet seier for
natur og friluftsliv. Det å sikre denne bevaringen av de unike naturverdiene betyr
at dette viktige naturområdet i Bergens- og Hardangerregionen nå
forblir uten tunge tekniske inngrep. Så til både statsråd Søviknes
og også Venstre, som helt sikkert har vært en sterk pådriver her:
Stor takk!
Men det har vært en lang kamp. Vassdraget
har vært truet i lang tid. Saken var oppe under den rød-grønne regjeringen,
og den var oppe i den forrige stortingsperioden, da min partikollega
Rasmus Hansson var saksordfører i samme sak og forsøkte å få til
et flertall, i samarbeid med SV og Venstre.
De siste årene har vi sett at interessen
for store vannkraftutbygginger har økt. Felles for ganske mange
av elvene som fortsatt renner fritt, er at det er relativt lite kraft
å hente, samtidig som verneverdiene er store. Øystesevassdraget
er en av de viktigste og mest verdifulle elvene som hittil ikke
har fått vern, og det er et strålende eksempel på en elv der en
utbygging ville smakt lite, men kostet mye. En utbygging ville produsert
strøm som tilsvarer bare ca. 4 100 husstander. Til sammenligning vil
Statoils nye havvindprosjekt i Østersjøen produsere strøm til 400 000
husstander, altså hundre ganger så mange.
Som medforslagsstiller i denne saken
vil jeg understreke at Miljøpartiet De Grønne gjerne skulle fått
på plass et stortingsvedtak om vern av Øystese her og nå. Selv om
regjeringen har vedtatt at de planlegger å verne vassdraget, er
vi – i likhet med de andre forslagsstillerne her – utålmodige etter
å få vernet på plass. Så når forslaget likevel blir nedstemt her
i dag, stoler vi på at saken uansett vil bli raskt fulgt opp av
regjeringen, og at vi snart kan anse denne lange kampen om Øystesevassdraget
som avsluttet – med et lykkelig utfall.
Statsråd Terje Søviknes []: Det er gledelig å høre
samstemtheten i denne sal i dag. Vi har hatt mange runder knyttet
til vern av vassdrag. Vi har fire verneplaner som har vært behandlet
i årene 1973–1993, og vi har hatt suppleringer i 2005 og 2009. Disse
omtales som en samlet verneplan for vassdrag. Totalt er det 389
vassdrag og vassdragsavsnitt, som utgjør et representativt utsnitt
av norsk vassdragsnatur.
Som referert av saksordføreren avslo
jeg 28. august i fjor utbygging av både øvre og nedre del av Øystesevassdraget.
I regjeringens plattform, som referert, framgår det at man nå vil
supplere verneplanen for vassdrag med Øystesevassdraget.
Jeg har satt i gang arbeidet med
sikte på å supplere verneplanen for vassdrag med Øystesevassdraget
og i første omgang bedt NVE om en oppdatert vurdering av vernegrunnlaget
for vassdraget, bl.a. i lys av ny informasjon som kom fram i forbindelse
med konsesjonsbehandling av vannkraftanleggene som var omsøkt i
vassdraget. Vi skal ha en skikkelig saksbehandling av et verneforslag,
og jeg legger opp til at proposisjonen om vern av Øystesevassdraget
blir fremmet så snart som mulig for Stortinget. Dette vil være en
prioritert oppgave høsten 2018.
Senterpartiet ønsker kun å verne
øvre del, og jeg vil i den forbindelse peke på at det er verdier
også i nedre del av vassdraget som kvalifiserer for innlemmelse
i verneplanen for vassdrag. Begrunnelsen for å avslå søknaden om
utbygging av nedre del var knyttet til fossesprøytsonen og bekkekløften
i Ørredalsfossen, som har stor verdi, og at en utbygging vil kunne
medføre fare for at noen av de mest fuktavhengige og sårbare artene
der vil bli redusert eller kunne forsvinne. Vi argumenterte også med
at selve vannstrengen anses som urørt fra fjell til fjord, og dette
ble tillagt vekt i avslaget.
Jeg ser fram til å komme tilbake
til Stortinget med en proposisjon så snart som mulig knyttet til
vern av Øystesevassdraget, og tar gjerne del i både kaffe og kaker
fra representanten Lars Haltbrekken når vi måtte være i mål.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) []: Dette trodde jeg aldri
jeg skulle komme til å si, men i dag snakker statsråd Søviknes som
en skikkelig naturverner. Takk for det! Invitasjonen til kake og
kaffe, kokt på vann fra Øystesevassdraget, gjelder selvsagt også
statsråden.
Jeg har likevel ett spørsmål. Jeg
hadde et spørsmål i spørretimen i går til statsråden om de naturundersøkelsene
som er gjort av utbyggere i Øystesevassdraget, men også andre vassdragssaker
som vi har sett har vært for mangelfulle, og der man har vært avhengig
av at frivillige organisasjoner har gått inn. Jeg synes de svarene
jeg fikk i går, var litt vage. Derfor ønsker jeg å høre litt mer
fra statsråden om hva han tenker å gjøre for å sikre at disse naturkartleggingene
blir så gode som mulig før beslutningen tas.
Statsråd Terje Søviknes []: Det er klare krav til
utredninger, ikke minst konsekvensutredninger og kartlegging av
biologisk mangfold, når man søker om utbygging av norske vassdrag.
Det er viktig samtidig å ha et perspektiv
på at kostnadene knyttet til utredningsplikt, konsesjonssøknader, må
stå i forhold til det tiltaket som skal iverksettes. Det har vært
diskusjon om dette, og det er viktig fra vår side at NVE i sitt
arbeid med de ulike miljøene, selskapene som gjør denne type kartlegginger,
bidrar til økt kunnskap. Så er det til slutt tiltakshaveren, søkeren,
som er ansvarlig for å oppfylle utredningsplikten og bidra til at vi
har et godt nok beslutningsgrunnlag, som kan brukes både av NVE
og til slutt av Olje- og energidepartementet i de sakene som blir
påklagd til oss.
Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og
vil bare si at jeg ser fram til kaffe og kake også med statsråden
og det endelige vernevedtaket for Øystese. Tusen takk!
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 1.
Presidenten vil si at selv om en
nesten kan bli kaffetørst av å høre på debatten i sak nr. 1, går
vi nå videre til sak nr. 2. (Munterhet i salen.)