Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for sakene): Det
er lange overskrifter til sakene.
Sakene dreier seg om endringer i
vegtrafikkloven. Dette er først og fremst en oppfølging av Stortingets
behandling av Prop. 144 S for 2015–2016, om å innlemme kjøretøydirektiver
i EØS-avtalen. Dette krever endringer i vegtrafikkloven. Hensikten
er også å få modernisert reglene om godkjenning og tilsyn, uavhengig
av kravene etter EØS-avtalen.
Forordningen regulerer fartsskrivere
i tunge kjøretøy for å kontrollere etterlevelsen av kjøre- og hviletidsbestemmelsene
for yrkessjåfører. Å redusere forekomsten av overtredelser av kjøre-
og hviletidsbestemmelsene er viktig, både for å verne sjåførene
og for å øke trafikksikkerheten. Men det er også viktig for å fremme
like konkurransevilkår. Vi vet at vår transportnæring er under et særskilt
press fra utenlandske transportører. En bør også bestrebe seg på
å redusere de administrative kostnadene for transportforetakene
og kontrollmyndighetene med forenkling.
Forordningen gjelder også tredje
generasjons fartsskrivere som skal kunne kobles sammen med satellittnavigering
og ITS-teknologi.
En samlet komité fremmer samtykke
til godkjenning av vedtak nr. 122/2016 om innlemming i EØS-avtalen. Saken
har også vært på høring i utenriks- og forsvarskomiteen, som slutter
seg til transportkomiteens utkast til innstilling.
Når det gjelder de økonomiske og
administrative konsekvensene av dette, lar det seg ikke konkret
tallfeste. I proposisjonen står det at dette vil bli klargjort i
forbindelse med fastsetting av forskrift.
Mindretallet, Arbeiderpartiet og
Senterpartiet i dette tilfellet, har valgt å lytte til høringsinstansene,
som er bekymret for konsekvensene av endringene når det gjelder
gebyr for kontroll langs vei og gebyr for verkstedsgodkjenning.
Mindretallet mener også at det er uheldig at de som i dag har godkjenning,
kan miste den som følge av nytt regelverk. Selv om det innføres
en overgangsordning, velger vi å lytte til de høringssvarene som
påpeker at det kan få utilsiktede konsekvenser.
Jeg tar dermed opp mindretallsforslagene,
nr. 1–3, og anbefaler innstillingen fra en enstemmig komité.
Presidenten: Representanten
Kirsti Leirtrø har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Høgre støttar innstillinga
slik ho ligg føre, både stortingsvedtaksdelen og lovdelen. Forslaget
fører til auka kontroll med at køyretøya som er ute på vegane, både
norske og utanlandske, oppfyller krava til sikkerheit og miljø. Dette
fører til tryggare ferdsel langs norske vegar.
Då Stortinget vedtok Prop. 144 S
for 2015–2016 i november 2016, gav Stortinget samtykke til godkjenning av
EØS-komiteen si avgjerd om å innlemme tre direktiv om felles reglar
for teknisk kontroll av køyretøy i EØS-avtala. Direktiva har som
felles føremål å styrkje kontrollen med at krava til sikkerheit
og miljø er oppfylte under bruk. For å gjennomføre direktiva i norsk
rett krevst det endringar i forskrifta til vegtrafikklova om kontroll
langs veg og av køyretøyverkstader.
Endringsforslaga som Samferdselsdepartementet legg
fram, gjev myndigheitene betre moglegheiter til å kontrollere bransjen
og hindre ulovleg arbeid på motorvogn. Lovforslaget inneheld ei
endring av § 32 i vegtrafikklova, som fastset at brot på køyre-
og kviletidsreglane som blir avdekt i Noreg, kan bli sanksjonert
i Noreg, uavhengig av kva land brotet fann stad i, og at dette òg gjeld
for føretak. Det gjev tryggare vegar.
Vidare handlar forslaget om nye
forskrifter om godkjenning, kompetanse og tilsyn med verkstader
som gjennomfører periodisk kontroll av køyretøy, og nye krav til
kompetanse, habilitet og vandel for kontrollørane og teknisk leiar,
både i kontrollorgana og på verkstadene. Forslaget gjeld òg heimel
for godkjenning av og tilsyn med opplæringsinstitusjonar som skal
utdanne kontrollpersonell, og krav til kompetanse hos dei som skal
godkjenne og føre tilsyn.
Samferdselsdepartementet legg òg
fram forslag til endringar i vegtrafikklova om fartsskrivarar.
Hovudføremålet med den nye forskrifta
er å redusere talet på lovbrot, betre trafikktryggleiken, verne
sjåførane og fremje like konkurransevilkår.
Forslaga nr. 1 og 2, frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gjev inntrykk av at
forslaget frå regjeringa òg inkluderer å innføre gebyr. Ingenting
i proposisjonen gjer at Stortinget no vedtek innføring av gebyr,
og det ligg heller ikkje føre planar om å innføre slike gebyr. Det
som blir føreslått i Prop. 8 LS for 2017–2018, er at Vegdirektoratet
blir gjeve forskriftsrett til å kunne gje pålegg om gebyr. Denne
moglegheita blir avgrensa til berre å gjelde sjølvkost, altså meirkostnaden ved
godkjenning av nye verkstader. Høgre synest det verkar fornuftig
at Statens vegvesen blir gjeve moglegheit til å ta betalt for kostnadene
dei har knytte til dette.
Det blir ikkje lagt opp til å gje
pålegg om gebyr ved verken ordinær kontroll eller kontroll langs
veg, men berre ved godkjenning av nye verkstader.
Forslag nr. 3, frå dei same partia,
refererer til dei nye EU-krava til kompetanse hos kontrollørane.
Dagens kontrollørar og tekniske leiarar vil få krav om å gjennomgå
etterutdanning som ei følgje av dei nye kompetansekrava som direktivet
fastset. Dette er nødvendig for å gjennomføre EU-direktivet.
Når EU vedtek strengare krav, har
me tre alternativ:
-
Nokre
krav må me implementere.
-
Nokon
krav treng me ikkje implementere.
-
Nokre
krav er rett og slett fornuftige, og dei ønskjer me å implementere
– slik som dette godkjenningskravet.
Det er ikkje slik som Arbeidarpartiet
gjev inntrykk av, at bilverkstader og deira tekniske leiarar som
i dag har godkjenning til å utføre periodisk køyretøykontroll, blir «avskilta»
– som om det er noko som skjer over natta, straks dei nye krava
trer i kraft.
Kontrollorgana og teknisk leiar/kontrollør
vil bli gjevne rimeleg med tid til å innrette seg på å gjennomføre
ei slik tilpassa opplæring. Statens vegvesen vil utarbeide forslag
til overgangsordningar. Det blir ein lang overgangsperiode, slik
at dei som allereie er kontrollørar, skal ha minst mogleg belastning.
Opplæringa av dagens kontrollørar vil vere ei redusert utgåve samanlikna
med den opplæringa nye kontrollørar må ta. Bransjen sjølv er positiv
til ordninga.
Det er jo i interessa til alle seriøse
verkstader at det blir stilt krav til oppdatert kunnskap, kompetanse
og kvalitet. Det ville vere ein merkeleg praksis at ein skulle kunne
få ei godkjenning til evig tid, når me lever i ei verd der teknologien
utviklar seg lynraskt, ikkje minst på køyretøy. Då er det klart
at òg kompetansekrava må endrast og tilpassast for å sikre trygge
vegar.
Høgre støttar difor innstillinga
slik ho ligg føre, utan endringar.
Siv Mossleth (Sp) []: Stortinget har sagt ja til kjøretøykontrolldirektiver
tidligere, og nå kommer lovendringer som gjelder kontroll langs
vei og av kjøretøyverksteder. Endringene i vegtrafikkloven gjelder
også fartsskrivere og kjøre- og hviletid.
Senterpartiet ønsker helt klart
å støtte opp om den seriøse norske transportnæringen, og tidligere
har vi eksempelvis gått inn for å redusere kabotasjekjøringen, uten
å ha fått regjeringen med på det. Vi har etterlyst effektive reaksjoner
for å stoppe useriøse transportører, eksempelvis ved bruk av stans,
tvangsmulkt og hyppigere kontroller. Vi ønsker å verne sjåførene
og trafikksikkerheten og å luke ut de useriøse for å fremme like
konkurransevilkår.
Komiteens medlemmer fra regjeringspartiene
merket seg heldigvis det alternative forslaget der vi ber regjeringen
om ikke å innføre gebyr for kjøretøykontroll langs vei, og forslaget
om ikke å innføre gebyr for godkjenning av verksteder som gjennomfører
periodisk kjøretøykontroll. Det var de forslagene som representanten
Leirtrø tok opp. De sier at gebyrene skal være ved godkjenning av
nye verksteder. Regjeringspartiene mener at det ikke foreslås å
innføre slike gebyrer som vi viser til, og at det ikke foreligger
planer for det. Men i Prop. 8 LS, på side 8, likestiller departementet
lovhjemmelen for eventuelt å fastsette forskrift om gebyr for godkjenning
og tilsyn med kontrollorganer, verksteder mv. med kontroll langs
vei.
Våre erfaringer er at regjeringen
gjerne innfører gebyr og avgifter, og det første jeg rent umiddelbart
tenker på, er eksempelvis dødsavgiften, luftfartsavgiftene og flyseteavgiften,
som slår veldig skjevt ut for kortbanenettet. Derfor syntes vi at
det var nødvendig å komme med den typen presiseringer, slik at folk
ikke opplever å måtte betale gebyr for å bli stoppet langs veien.
Ellers håper jeg at det blir gitt
ressurser og lagd ordninger som gjør at useriøse transportører kan
stoppes, og at det blir gjort bruk av den muligheten at om lovbrudd
er blitt gjort i andre land, kan det straffes, og man kan stoppes
i Norge. Det vil være med på å gjøre det lettere for den seriøse
norske transportnæringen, som er under et veldig sterkt press.
Senterpartiet stemmer selvfølgelig
for de forslagene som vi har vært med på å fremme, og for det som
komiteen i sin helhet har gått inn for.
Arne Nævra (SV) []: Jeg skal innrømme at SV har vært
litt i tvil i denne saken, men vi har nå konkludert, etter nøye
vurdering, med å støtte mindretallet og være en del av mindretallsinnstillingen.
Kjøretøykontroller er veldig viktig,
både for trafikksikkerhet og for miljø. Det er åpenbart. Likevel
tilhører altså SV mindretallet, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
i denne saken. Alt i dag kan kontrollmyndighetene holde igjen trafikkfarlige
kjøretøy, kjøretøy som har alvorlige mangler. De kan avskiltes på
stedet, og det kan gis mangler – mangellapper, som vi sa.
Det synes også merkelig at staten
skal ta gebyr for noe staten selv på et vis pålegger, men først
og fremst reagerer vi på at kravene til bilverksteder får tilbakevirkende kraft.
Ja, ny teknologi er i rivende utvikling, og verkstedene må fornye
seg og oppdatere seg. Det er helt åpenbart. Men jeg trodde kanskje
at Høyre hadde mer tro på markedskreftene her, sånn at gode kunnskaper
og kompetanse hos verkstedene ville ha konkurransefordeler, at de
ville vinne i konkurransen, og dermed ville hele bransjen på et
vis oppdatere seg og få høyere kompetanse. Det er våre viktigste
poenger, og jeg vil anbefale de forslagene der SV er medforslagsstiller.
Jon Gunnes (V) []: Vi har egentlig hatt en fantastisk
utvikling når det gjelder f.eks. antallet døde i trafikken de siste
årene. Vi har ikke nådd nullmålet, men det går stadig nedover. Et
av de tiltakene som har vært med på å skape denne situasjonen, er
selvfølgelig at vi har strenge kontroller av kjøretøyene som skal
ut på veien, og vi er også flinke til å kontrollere kjøretøyene
når de er ute i trafikken.
Det er hvilken kompetanse både de
verkstedene som skal gjøre denne EU-kontrollen, og de folkene som
skal stå på kontrollplassene og ta imot disse kjøretøyene, skal
ha, vi behandler her i dag. Da er det meget viktig at vi setter
dette ut i livet nå, og jeg håper virkelig at dette kan være med
på å bedre situasjonen enda mer.
Så hører jeg at enkelte partier
i denne salen er skeptiske til at man har en forskriftsrett til
eventuelt å kreve noen gebyrer. Det forundrer meg lite grann når
jeg hører at Arne Nævra fra SV sier at han har vært i tvil. Det
hjelper ikke under avstemningen, da er det enten for eller imot.
Det er ikke så ofte vi hører fra SV at bilistene ikke skal betale
for den tjenesten som ytes dem, verken for kontroller eller for
verkstedbehandlingen – det er faktisk de som skal betale, og kanskje
ikke rett over skatteseddelen.
Jeg tror regjeringen nå har lagt
seg på en veldig fornuftig ordning ved at man kan ta selvkostgebyr
for nye oppgraderinger og nye verksteder, når de skal etableres. Vi
må være sikre på at de er i forskriftsmessig stand til å utføre
oppgaven. Vi kan ikke lempe på de kravene.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det å ha gode, ryddige
forhold i transportbransjen er viktig. Det å sørge for at en har
en del felles regler som er kontrollerbare for myndighetene, er
en del av det å sikre konkurransen. Fartsskrivere om bord i kjøretøy
er med på å sikre at en overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene.
Men en må samtidig kontrollere dette fordi en vet at noen forsøker
å bryte reglene for å skaffe seg en fordel i markedet. Hvis det
er kjeltringene som vinner fram, ødelegger man hele markedet, og
man sørger for at de seriøse ikke er levedyktige. Det er ikke en
utvikling vi vil ha.
På samme måte er det med trafikksikkerhet.
Det å sørge for at kjøretøyene er i god stand, at de som driver med
transport, bruker penger på å investere i kjøretøyene og ikke sliter
dem ut i håp om å kunne tjene mer penger, er også en viktig del
av dette. Men også for private husholdninger, som har bil for transport
til og fra jobb, o.l., må vi sørge for at sikkerhetsaspektet blir
ivaretatt, at de kravene vi har til at kjøretøyene skal være i stand, også
blir sjekket. Derfor er EU-kontroll en viktig del av den jobben.
De regelendringene som her foreslås,
handler nettopp om at vi skal ha hjemler og regler som gjør at vi
både kan sikre arbeidet med fartsskrivere og kontrollere at verkstedene
som fikser og sjekker bilene våre, er i god stand. Jeg mener dette
er viktig og riktig.
Når det gjelder kontroll langs veiene,
har vi cirka firedoblet kontrollvirksomheten under dagens regjering. Det
er med på å sikre tryggere kjøretøy, men det er også med på å sikre
bedre konkurranse. Så når Senterpartiet kritiserer oss og gir inntrykk
av at alt er ille og galt, også i denne saken, bare minner jeg om
den innsatsen som faktisk er gjort, de reglene som faktisk er endret,
og de økte bevilgningene som faktisk har kommet.
Så skal vi bruke enda mer ressurser
og være enda smartere i måten vi gjennomfører disse kontrollene
på. Det er ved å sørge for at man driver risikobasert kontroll, der
alle de som historisk sett pleier å ha alt i orden, får lov til
å slippe unna, mens de som man har hatt problemer med før, eller
som gir grunn til å tro at noe er galt, blir stoppet for kontroll.
Det er bra for dem som har veien som arbeidsplass, og det gjør også
at kontrollørene kan bruke tiden sin der risikoen for samfunnet
er størst. Derfor jobbes det med både å ta enda bedre i bruk de verktøyene
som har kommet de siste årene, slik som VaDIS, som har blitt digitalisert,
og å koble seg opp mot utenlandske databaser, slik at vi har mer
informasjon både om norske og om utenlandske kjøretøy.
Det har kommet tre forslag fra opposisjonen,
som gir inntrykk av at nå skal alt bli dyrt og mye verre. Jeg kan bare
avkrefte det. Alle de tre forslagene er egentlig helt unødvendige,
for regjeringen har ikke planlagt å gebyrfinansiere kontroller langs
veien. Det er meningsløst å fremme forslag som skal stoppe noe som
ikke er planlagt å innføre. Men det er riktig at det ligger en hjemmel for
at en i framtiden, hvis det er nødvendig, kan ha gebyr på de kjøretøyene
som har så store feil og mangler at de krever masse ekstraarbeid,
og rett og slett ha en kostnadsdekning på det. Det er egentlig innrettet
mot alle dem som ikke har gjort jobben selv, som ikke har fikset kjøretøyene,
de skal ikke bare nærmest kunne lempe en EU-kontroll over på det
offentlige. Vi har ikke planlagt å ta dette i bruk nå, men denne
hjemmelen åpner for det. Jeg trodde – i hvert fall inntil nå – at
alle i denne salen mente at de som ikke ivaretar kjøretøyene sine,
de som bruker teknisk dårlige kjøretøy i konkurranse i markedet,
faktisk både bør bøtelegges og gjerne avskiltes og det som verre
er. Jeg tror fortsatt at vi egentlig er enige om det – forslaget
fra opposisjonen til tross.
Det samme gjelder gebyr for verksteder.
Ingen eksisterende verksteder skal få gebyr. Det handler om dem som
skal komme inn i markedet, og som må godkjennes for første gang.
Der vil det komme et gebyr. Men vi snakker altså om tusenlapper,
ikke noe mer enn det.
På samme måte er det viktig å sørge
for at kontrollørene våre er kompetente. Den teknologiske utviklingen skjer
stadig raskere, og det å sørge for at de som kontrollerer våre kjøretøy,
henger med i svingene, er viktig. Men det er også viktig at alle
de som har lang erfaring, ikke over natten blir stilt nye krav til.
Derfor er det en lang overgangsordning for dette. Mye av den kunnskapen
de må tilegne seg i løpet av overgangsordningen, kan de få gjennom
databasert læring. Noe av det må skje fysisk, ved at man rett og
slett praktisk skal jobbe og vise at rutinene er i tråd med slik
det skal være. Men dette er et veldig lite antall timer, og vi har
brukt mye tid sammen med bilbransjen nettopp for å få til noe som
alle sier at de kan leve godt med.
Derfor er de tre forslagene egentlig
unødvendige, men jeg forstår bekymringen, og jeg kan hermed bekrefte
at dette allerede er ivaretatt uten at forslagene trenger å vedtas.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet er tydelig på
at vi ikke ønsker å innføre gebyr for kjørekontroll langs vei, og
heller ikke for godkjenning av verksteder som gjennomfører periodisk
kjøretøykontroll.
Det som får meg til å undres litt,
er det skillet som statsråden prøver å skape mellom gebyr for godkjenning
av verksteder og gebyr for kontroll langs vei. På side 8 i proposisjonen
er det helt tydelig at det – i samme linje – er åpning for «å fastsette
forskrifter om gebyr for godkjenning og tilsyn med kontrollorgan,
verkstader mv., og for kontroll langs veg». Det er likestilt i forslaget fra
departementet. Jeg klarer ikke å forstå det skillet som statsråden
prøver å skape.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi har ikke planlagt
å ha noe gebyr for kontroll langs vei. Stoppes en for kontroll,
skal det ikke koste en noe. Enklere enn det går det ikke an å si
det. Det som Senterpartiet her prøver å skape en konflikt rundt,
er rett og slett ikke-eksisterende fra regjeringens side. Om Senterpartiet
fortsatt ønsker å lage debatt om det, er det i så fall uten motdebattant,
for vi skal ikke ha gebyr for å stoppes for kontroll langs vei –
ferdig med det. Vi skal heller ikke ha gebyr for å sørge for at
de verkstedene som har eksistert i lang tid – eller som ble opprettet
i går, for den saks skyld – blir godkjent. Det er ikke gebyr for
det – ferdig med det også.
Jeg registrerer at det lages kunstige
konflikter i innlegget som representanten hadde, når hun gir inntrykk av
at nå kommer det dødsskatter. Jeg bare minner om at dagens regjering
fjernet arveavgiften, som Senterpartiet støttet skulle eksistere,
og som tok inn milliarder av kroner til staten. Det er vi som har
fjernet de avgiftene som Senterpartiet gir inntrykk av er grusomme.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Sverre Myrli (A) []: La meg bare si – som også saksordføreren
fikk fram – at det er en enstemmig komité som står bak innstillingen.
Det er et viktig budskap å få. Så uenigheten er kanskje ikke så
stor som samferdselsministeren gir inntrykk av. Og det er vel kanskje
samferdselsministeren som gjør dette til en større debatt enn det
er. Det er bra at regjeringen ikke har planer om å innføre gebyrer
som er diskutert fra denne talerstolen. Da er det litt unødvendig
av oss å åpne for å ha en hjemmel for at det skal innføres gebyr. Jeg
syntes jeg hørte samferdselsministeren si at det kunne bli aktuelt
at noen kunne få gebyr i tusenkronersklassen. Da er det kanskje
en mulighet for at det blir noe allikevel, men jeg vil si at det
er ikke den største saken. Vi er enige om hovedlinjene her, men
vi ønsker altså å presisere at vi mener at det ikke er riktig å
innføre de gebyrene, hvis det skulle bli aktuelt.
Jeg vil også si noen ord om mindretallsforslag
nr. 3. Vi er selvsagt for at bilverksteder og deres tekniske ledere skal
ha nødvendig kompetanse, både for å drive bilverksted og for å kunne
gjennomføre periodisk kjøretøykontroll. Grunnen til at vi er litt
på alerten her, er at vi opp gjennom årene har sett mange forsøk
på at bilverksteder og deres tekniske ledere skulle få tredd ned
over seg et nytt og uforståelig regelverk. Gjennom lang tid for noen
år siden jobbet jeg med den saken. Jeg kan bare nevne som et eksempel
et bilverksted i presidentens og min hjembygd, hvor daglig leder
hadde drevet bilverksted i over 30 år, tror jeg, som plutselig sto
i fare for å miste godkjenningen som bilverksted. Her vil jeg gi
ros til samferdselsministeren og til daværende statssekretær Bård
Hoksrud, som ordnet opp i det som så ut til å kunne bli et stort
problem for mange bilverksteder, altså at de sto i fare for å miste
godkjenningen sin.
Så jeg vil bare presisere: De som
driver med periodisk kjøretøykontroll, verkstedene og deres tekniske
ledere, må selvsagt være oppdatert og ha ny kunnskap. Men vi må
også sørge for at det ikke kommer uforståelige regelverk som gjør
at folk som har drevet bilverksted i mange år, og som kan dette
til fingerspissene, mister livsgrunnlaget sitt og godkjennelsen
til å drive bilverksted eller til å drive periodisk kjøretøykontroll.
Kloke av skade og basert på historiske erfaringer ønsket vi å presisere
det.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg har bare behov
for å presisere en gang til at når jeg sier at vi ikke skal ha avgift
for å bli kontrollert langs veiene, mener jeg at vi ikke skal ha
avgift for å bli kontrollert langs veiene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har stadig vekk behov for å skape inntrykk av at noe galt kan skje
hvis en bare venter lenge nok. Den formen for svartmalingsstrategi
i debatten bidrar veldig lite. Nå har jeg bare sagt det enda en
gang for å understreke hvilken politikk vi kommer til å føre.
Til det eksemplet som representanten
Myrli tok opp til slutt, nemlig at det var noen gamle verkstedeiere
som gjennom lang erfaring hadde bygd opp kompetanse til å fikse
bil, men som gjennom nytt regelverk som trådte i kraft i 2013, ville
kunne miste godkjenningen: Nettopp det eksemplet burde være med
og roe nervene til folk som tror at det her ligger en skjult agenda
om å gjøre ting vanskeligere. For det var nettopp dagens regjering som
sørget for at det arbeidet som hadde skjedd primært under forrige
regjerings vakt, ikke fikk de utslagene som representanten Myrli
her påpekte. Så vi har vist at vi har gjort om på problemer som
ble skapt av reguleringsivrige politikere fra andre partier, problemer
som vi mente var urimelige. Derfor sørget daværende statssekretær
Hoksrud og undertegnede for at det ikke fikk de konsekvensene det
kunne ha fått.
På samme måte vil vi jobbe på lag
med verkstedbransjen og transportbransjen også i årene framover.
Vi må sørge for at det er et godt regelverk i bunnen, men at det praktiseres
med fornuft, og at det ikke pålegger unødvendige kostnader og restriksjoner
på dem som driver ærlig og lovlig. Men vi skal være knallharde mot
dem som bryter loven, som driver useriøst, og som ødelegger markedene.
Det gjelder både innenfor verkstedbransjen og innenfor transportbransjen.
Derfor er det også blitt opprettet en egen krimenhet i Vegvesenet,
som nå har ekstra kapasitet til å gå etter kjeltringene, noe som
bl.a. har gjort at bilverksteder, transportører og kjøreskoler har
fått politietterforskning – fordi vi nå har kapasitet til å ta dem
som er kjeltringer. Det betyr ikke at vi alltid klarer å unngå at
folk prøver seg, men risikoen for å bli tatt skal være større, og
sanksjonene når en blir tatt, skal være strengere.
Siv Mossleth (Sp) []: Jeg skal ikke dra ut denne
debatten, men Senterpartiet har, sammen med de andre forslagsstillerne,
tydeliggjort at vi ikke ønsker gebyr for kjøretøykontroll langs
vei og for godkjenning av verksteder, og at bilverksteders tekniske
ledere ikke skal miste godkjenningen. Debatten har fått regjeringspartiene
til å forsikre om at de var enige i det, så nå regner jeg med –
og anmoder om – at de også stemmer for forslagene våre. Så får vi
et fullstendig enhetlig storting bak denne saken.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.