Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lise Christoffersen (A) [] (ordfører for saken):
Forslagsstillerne i denne saken reiser et tema alle er opptatt av:
å finne gode tiltak for redusert sykefravær. Arbeidstakernes organisasjoner
er opptatt av det. Arbeidsgiverne er opptatt av det. Myndighetene
er opptatt av det. Et godt og helsefremmende arbeidsmiljø er første
bud i så måte. Derfor har vi arbeidsmiljøloven som en vernelov for
arbeidstakerne. Dagens lov bygger på en lang tradisjon i Norge.
Mange knytter denne tradisjonen til industrialismens gjennombrudd
i Norge og arbeiderkommisjonen av 1885, men faktisk finner vi spor
av arbeidervernlovgivning helt tilbake til lagtingslovene fra tidlig
middelalder, som fastsatte at arbeidstakeren kunne ligge syk et
visst antall dager uten at husbonden hadde rett til å redusere godtgjørelsen.
Det finnes en god artikkel om det i Store norske leksikon for den
som måtte være interessert.
Det er arbeidsgiveren som i henhold
til dagens lov skal sørge for at arbeidstakernes sikkerhet, helse
og velferd blir ivaretatt på alle plan i virksomheten. Det pålegger
arbeidsgiverne å jobbe aktivt for å iverksette tiltak for redusert
sykefravær. Arbeidstakerne plikter på sin side til å medvirke ved
gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk. Vi har arbeidsmiljøutvalg,
verneombud og arbeidstilsyn som skal påse at lovverket følges. De
seinere åra har vi opplevd liberaliseringer i arbeidsmiljøloven
som har vært gjenstand for harde politiske debatter og endog generalstreik.
Men det er ikke tema her i dag.
I dag diskuterer vi om vi skal
fortsette forsøk med utvidet egenmelding i inntil ett år, som et
aktivt tiltak for å få sykefraværet ned. Prosjektet Egenmelding
365 ble startet opp under forrige regjering og varte fra våren 2013
til sommeren 2016. 12 virksomheter deltok i forsøket. To typer tiltak
ble prøvd ut: For det første kunne ansatte bruke egenmelding ved
sykdom i inntil 365 dager. Fire virksomheter prøvde også ut tiltaket
iBedrift, som skulle skape trygghet hos den enkelte for å jobbe
med muskel- og skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser.
Før prosjektet Egenmelding 365
ble igangsatt, hadde dessuten Kristiansand og Mandal kommuner hatt
sine egne prosjekter. Kristiansand hadde prøvd ut en ordning med
50 egenmeldingsdager. Mandal, som dette representantforslaget handler
om, hadde sitt eget tillitsprosjekt med egenmelding i inntil 365
dager. Prosjektet ble avsluttet som prosjekt i 2012, men fikk adgang
til å fortsette i påvente av resultatene fra Egenmelding 365.
Egenmelding 365 er evaluert av
Proba samfunnsanalyse og Arbeidsforskningsinstituttet. Evalueringen
viser én viktig ting, som vi bør ta med oss videre. Oppfølging av
den sykmeldte ble bedre på den enkelte arbeidsplassen. Det ble mer
vekt på tilrettelegging, og derigjennom økt bruk av gradert sykmelding,
men det er ikke påvist at ordningen med utvidet egenmelding i seg
selv påvirket sykefraværet. Det var også konklusjonen i den særskilte evalueringen
av forsøket i Mandal. Ordningen har påvirket sykefraværsoppfølgingen,
slik at oppfølgingen og dialogen er blitt tettere og med mer vekt
på tilrettelegging og gradering av sykefravær, men egenmeldingene har
ikke i seg selv påvirket sykefraværet.
Forskernes konklusjon er etter
dette at en egenmeldingsperiode på ett år ikke bør gjøres til en
obligatorisk ordning. De har flere begrunnelser for det. De fleste
virksomheter i Norge er små, mange har ikke et godt fungerende personaloppfølgingssystem,
og mange ledere mangler nødvendig kompetanse i hvordan de skal føre en
god dialog om sykefravær og nærvær med ansatte. En annen viktig
begrunnelse er at ikke alle arbeidsgivere er seriøse, men kan i
stedet utsette ansatte for et utilbørlig press, som det er enklere
å unngå når sykmelding er skrevet ut av lege.
Til slutt vil jeg også vise til
at partene i IA-avtalen i juni i fjor uten innvendinger tok til
orientering at regjeringen ikke ønsket å gå videre med denne typen endringer
i egenmeldingssystemet. Det har vi også fått bekreftet fra arbeidstakerhold
i ettertid. Flertallet i komiteen – alle partier med unntak av SV,
som har fremmet representantforslaget – har derfor innstilt på at
forslaget om en forlengelse av en allerede avsluttet forsøksordning,
som ingen av partene har noe ønske om å gjøre permanent, ikke blir
vedtatt. Jeg regner med at SV selv tar opp sitt mindretallsforslag
i saken.
Helt til slutt vil jeg benytte
anledningen til å ta opp mindretallsforslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet
og SV, der regjeringen i de kommende drøftingene om en ny IA-avtale
bes om å vektlegge de positive erfaringene forsøkene faktisk viste
når det gjaldt tettere oppfølging av den enkelte sykmeldte.
Presidenten: Da
har representanten Lise Christoffersen tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Jeg vil
aller først begynne med å berømme Sosialistisk Venstreparti for
å fokusere på et viktig spørsmål: Hvordan få ned sykefraværet? Sykefraværet
i Norge er generelt høyt og høyere enn i andre land vi vanligvis
sammenligner oss med. Det er derfor viktig at det ses på mulige
tiltak og løsninger som kan få det ned. Et høyt sykefravær er ufordelaktig
for alle: den sykmeldte, arbeidsgiveren og samfunnet.
I representantforslaget vises det
til gode resultater av prosjektet Egenmelding 365 i Mandal, som
var først ut. Det forslaget ikke synes å ta inn over seg i nevneverdig grad,
er at det både i prosjektet fra Mandal og i det påfølgende utvidete
forsøket med flere deltakerkommuner, ikke kan sies å ha gitt de
resultatene en kunne ønske seg. Å foreslå å vurdere et slikt prosjekt
bør funderes på kunnskap.
Egenmelding 365 foregikk i perioden
2013 til 2016, og 12 virksomheter deltok. I evalueringen, utført
av Proba samfunnsanalyse og AFI, kommer det frem at intervensjonen
i seg selv ikke påvirket sykefraværet, men at ordningen førte til
en tettere oppfølging og dialog med den sykmeldte. Den overordnete
funksjonen av Egenmelding 365 var å flytte ansvar for sykefraværsarbeidet fra
sykemelder til arbeidsplassen, spesielt relasjonen ansatt–leder.
Hypotesen var at det skulle bidra til redusert sykefravær gjennom
tettere oppfølging og dialog samt endrede holdninger.
I rapporten fra desember 2016 kommer
det fram flere funn av interesse. Det ene er at egenmeldingsordningen ble
brukt vesentlig mindre enn forventet, kun omlag 35 pst. av sykepengedagene.
Det andre er at det kom fram store variasjoner i bruken mellom deltakerne,
helt fra 0,3 pst. av sykedagene til 76 pst. av sykedagene. I rapporten
beskrives årsakene til stor variasjon i motivasjon ulik forankring
i organisasjonen, men mange opplyser også et behov for å legitimere
sitt fravær overfor både leder og kollegaer, eller hadde likevel
et behov for å oppsøke lege. Når sykefraværet gikk ned enkelte steder,
kan det synes å være sterkest relatert til det systematiske oppfølgingsregimet
som ble innført med prosjektet, ikke prosjektet med å kunne nytte
utvidet sykemelding.
Tiltak for redusert sykefravær
er både viktig og nødvendig å iverksette fremover. Forsøket viser
imidlertid at utvidet egenmeldingsordning ikke er veien å gå. Det er
også grunnen til at Fremskrittspartiet og flertallet ikke støtter
Sosialistisk Venstrepartis forslag. I stedet er det viktig å bruke
andre deler av den kunnskapen som kommer frem i rapporten, i vårt
videre arbeid, altså at oppfølgingsregimet som ble etablert gjennom
forsøket, virker. Det er noe vi bør se nærmere på videre.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Sjukelønnsordningen
er utrolig viktig, for den gir økonomisk trygghet med like vilkår
for alle lønnsmottakere, uavhengig av bedriftens økonomiske evne.
Det er det som har vært for lite framme, etter min vurdering, når
noen har ønsket å svekke sjukelønnsordningen. Det vil lett føre
til at sterke bedrifter forfordeler sine ansatte, i motsetning til
dem som ikke har arbeidsforhold i økonomisk sterke bedrifter. Det
står imidlertid en del igjen. Det er jo ikke 100 pst. dekning fra
første dag for sjølstendig næringsdrivende. Det er 16 karensdager.
Det er 75 pst. dekning. Så er det kommet inn en egen finurlighet
for frilansere, som har 16 karensdager, men som er gitt 100 pst.
dekning – hva enn som er begrunnelsen for den forskjellsbehandlingen.
Jeg har merket meg prosjektet og
det som har skjedd i Mandal, med behov for å forbedre oppfølgingsprosedyrene.
Det har da skjedd. Det er viktig at det har gitt gode resultater
med hensyn til oppfølgingsprosedyrene. Generelt vil jeg også si
til denne saken at det svarbrevet som kom fra statsråden, syns jeg
flere bør lese, for det har en positiv ånd over seg til å prøve
ut tiltak som kan redusere sjukefraværet. Jeg synes det tjener statsråden
til ære å vise en sånn åpenhet når det gjelder tiltak som kanskje ikke
bestandig er i tråd med det som er Høyres ideologi.
Det som er resultatet av dette,
er at det har blitt en ny avtale om intensjonsavtalen om et mer
inkluderende arbeidsliv 4. mars 2014–31. desember 2018. Man forutsetter
at partene har merket seg de positive erfaringene med tettere oppfølging
og dialog. Det har vært mange debatter her i Stortinget nå om tettere
oppfølging og dialog, og jeg er litt overrasket over at det ikke
er flere som tar ansvar på hvert sitt område og gjennomfører det, sånn
at man kan få de sjukmeldte raskere tilbake i form av en gradert
sjukemelding eller ved at man kan få en tilrettelegging på arbeidsplassen.
Det er mye positivt som her kan skje, men det er veldig mange ganger
vi snakker om tettere oppfølging og dialog, og så ser det ikke ut som
at resultatene viser seg, for sjukefraværet i stort har jo ikke
endret seg vesentlig de siste årene.
Helt til slutt vil jeg bare si
at forslag nr. 1, som Arbeiderpartiet og SV har fremmet, hvor det
heter at Stortinget ber regjeringen vektlegge de positive erfaringene med
tettere oppfølging av sjukefravær i forhandlinger om en ny IA-avtale,
er et forslag som Senterpartiet støtter. Jeg syns alle partier burde
støtte det. Det er vel ingen som har argumenter mot en slik holdning.
Eirik Faret Sakariassen (SV) []: SV har stor tro
på et samfunn med små forskjeller og stor tillit mellom folk – et
samfunn hvor makt og rikdom er jevnere fordelt. Da trenger vi også
et arbeidsliv basert på tillit. Tillit er en av de fremste norske
verdiene og verdt å ta vare på. Samfunn med små forskjeller har
større tillit, og samfunn med stor tillit er bedre å leve i. Det
er bedre når vi stoler på hverandre enn når vi mistror hverandre.
Norge har et høyt sykefravær, det
skal vi ta inn over oss, og vi må jobbe for å få ned sykefraværet
– ikke fordi fraværet i seg selv er problemet, men fordi det betyr
at noen blir syke på jobben. Sykelønn er en ordning alle bidrar
til over skatteseddelen, og derfor er det bare rimelig at man skal
få litt igjen den dagen man blir syk. Da blir det feil å foreslå
kutt i sykelønnsordningen og å innføre karensdager eller aktivitetsplikt
for sykmeldte. Vi har ikke noe ønske om at syke mennesker skal gå
på jobb.
Muskel- og skjelettlidelser står
for 45 pst. av sykmeldingene hos menn og 35 pst. av sykmeldingene
hos kvinner. Psykiske lidelser står for henholdsvis 7 pst. og 23
pst. Dette kommer av tunge arbeidsdager med stor fysisk og psykisk
påkjenning. Da er det kanskje ikke så rart at vi finner det høyeste
sykefraværet i omsorgsyrkene, der det hele tiden er tunge løft og
hektiske hverdager.
Mandal kommune tok tak i sitt høye
sykefravær, tilrettela arbeidet bedre og fulgte opp ansatte tettere.
De hadde rett og slett nye ideer og bedre løsninger for hvordan
man kunne få sykefraværet ned: gjennom tillit og tett oppfølging
– tillit framfor mistillit.
Frihet burde høre arbeidsdagen
til. Altfor få forbinder arbeidsdagen sin med frihet, og for mange
er arbeidet deres kontrollert og målstyrt. Dermed blir det bare på
fritiden vår vi faktisk er fri, men slik trenger det ikke å være.
Større frihet på jobb er mulig. Jeg tror det er bra for helsen at
kolleger og ikke minst ledelse stoler på ansatte og deres faglighet.
Jeg tror tillit er helsefremmende.
Vi som samfunn har ikke noe ønske
om å tvinge syke mennesker til å gå på jobb. Men med tettere oppfølging av
arbeidsgiver har tillitsprosjektet fra Mandal vist at man klarer
å finne oppgaver som passer for den ansatte, og at de kan komme
fortere tilbake i jobb. Det vi har lært fra Egenmelding 365 og Tillitsprosjektet
i Mandal, er at når vi innfører utvidet egenmeldingsrett, når vi
har tillit til hverandre, finner vi de gode løsningene – ikke fordi egenmeldingene
i seg selv er så revolusjonerende, men da innfører arbeidsgiver
tiltak som tettere oppfølging av de ansatte.
Arbeids og sosialministeren sa
selv i sitt brev til komiteen at utvidet egenmeldingsrett flytter
ansvar for den som er sykmeldt, over på arbeidsplassen, og at det
kan støtte hovedprinsippet i IA-avtalen. IA-avtalen løper ut i år,
noe som gir mulighet til å se på den på nytt, med nye øyne, og ta
med oss de positive effektene av forsøksprosjektene med utvidet
egenmeldingsrett og tettere oppfølging.
Med dette vil jeg ta opp SVs forslag
i denne saken.
Presidenten: Representanten
Eirik Faret Sakariassen har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Margret Hagerup (H) []: Norge har et for høyt sykefravær,
og det jobbes på mange plan for å redusere dette. En ser at det
i løpet av de siste årene har skjedd en radikal endring i hvordan
en følger opp medarbeidere med fravær. Tidligere var det ofte slik
at dersom man brakk et bein, var sykmelding hovedregelen og tidslengden
på sykmeldingen det samme. I dag snakker vi i langt større grad
om funksjonsevne og om behov for tilrettelegging. Vi som politikere
kan sette rammevilkårene, men ledere i den enkelte virksomhet må
utøve lederskap.
SV skriver i sine merknader at
kjernen i forsøket med utvidet egenmeldingsrett er at ansvar for
sykefraværsarbeidet flyttes fra sykmelder til arbeidsplassen, og
spesielt til relasjonen ansatt–leder. Da vil jeg minne om at dette
ansvaret allerede har ligget på arbeidsgiver i mange år, og det
skulle bare mangle at en ikke drev med sykefraværsarbeid på arbeidsplassen.
Vi må heller ikke glemme den enkeltes ansvar i dette arbeidet. En
lege kan komme med sine råd, men ofte er det den enkelte som sitter
på de beste løsningene, i dialog med leder. Det er den ansatte som
vet hvor skoen trykker, det er den ansatte som vet hvordan arbeidshverdagen
er, og det er lederen som eventuelt kan påvirke denne.
1. juli 2014 trådte endringer i
reglene om sykefraværsarbeid i kraft. Endringene innebar forenklinger
i sykefraværsarbeidet ved å fjerne krav om rapportering og overflødige
dialogmøter. Målet var å frigjøre tid til praktisk sykefraværsarbeid
på arbeidsplassen. I hovedfokus i oppfølgingen er nå samhandlingen
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass
og ikke skjemaer og sanksjoner.
IA-avtalen har vært et forpliktende
samarbeid mellom partene i arbeidslivet siden 2001. Jeg jobbet selv som
IA-ansvarlig i en logistikkbedrift for å redusere sykefraværet.
Vi brukte mye tid på å finne fram til den gode dialogen, hvor målet
var et høyere nærvær. Holdninger til jobb og kolleger spilte en
viktig rolle i dette arbeidet. Vårt hovedfokus var at en skulle
fokusere på det å komme på jobb med det som var friskt, for ethvert menneske
våkner hver dag med et reelt valg: Skal jeg gå på jobb med det som
er friskt, eller skal jeg være hjemme med det som er sykt? Ved å
snakke om dette på arbeidsplassen, samtidig som en fokuserer på
funksjon og muligheter for tilrettelegging, vil en oppnå resultater.
Dette viser også erfaringene innenfor sykefraværsarbeid. Det er
et lederansvar. Det handler om dialog. Det handler om å utøve ledelse.
Og det handler om å snakke sammen på arbeidsplassen.
Jeg er enig i at tett oppfølging
under sykefravær er viktig, men reglene og kravene til dette følger
allerede av folketrygdloven, og de er de samme, uavhengig av om man
er IA-bedrift eller ikke, og uavhengig av om man har forsøk med
365 dagers egenmelding.
Høyre følger derfor komiteens innstilling
og kommer ikke til å stemme for at vi går videre med forsøket.
Statsråd Anniken Hauglie []: Sykefraværet i Norge
er høyt. Et høyt sykefravær medfører store kostnader både for samfunnet
og for den enkelte. Regjeringens målsetting er å redusere sykefraværet.
Dette en målsetting vi deler med partene i arbeidslivet, som vi jobber
sammen om å nå, og som det også er tverrpolitisk enighet om.
For å finne gode sykefraværsreduserende
tiltak er vi avhengig av kunnskap om hva som virker, og hva som ikke
virker. Det er en rekke ulike aktører som er involvert i sykefraværsarbeidet,
og tiltak rettet mot én eller flere av disse aktørene kan derfor
tenkes å påvirke fraværet.
Forslaget som i dag behandles,
omhandler utprøving av et tiltak med rett til egenmelding i opptil
ett år i kombinasjon med tettere oppfølging av ledere på arbeidsplassen.
Det er et tiltak som retter fokus mot arbeidsplassen, og i særlig
grad relasjonen mellom ansatt og leder. På denne måten bygger tiltaket
på hovedprinsippet i IA-avtalen om at det er arbeidsplassen som
er den viktigste arenaen for et inkluderende arbeidsliv.
Utvidet egenmeldingsrett og tett
oppfølging er i prinsippet et tiltak som er egnet for utprøving.
Og jeg mener det er viktig å prøve ut ulike tiltak på sykefraværsfeltet. Jeg
er allikevel skeptisk til forslaget som i dag behandles, fordi det
allerede er gjennomført flere forsøk på dette feltet.
I mitt svarbrev til komiteen ga
jeg en oversikt over resultatene fra tidligere forsøk med utvidet
egenmeldingsrett. Disse viser at det er lite som tyder på at en
ordning med utvidet egenmeldingsrett i seg selv bidrar til redusert
sykefravær. Min vurdering er derfor at vi allerede har et kunnskapsgrunnlag
for å konkludere med at utvidet egenmeldingsrett ikke er veien å
gå for å redusere sykefraværet i Norge.
Stortinget har tidligere blitt
orientert om at mitt departement ikke vurderer å gå videre med ytterligere
forsøk eller regelverksendringer på dette feltet. Gjennom Oppfølgingsgruppen
for IA-avtalen har partene i arbeidslivet fått samme orientering,
som der ble møtt uten innvendinger. Jeg registrerer også at et klart
flertall i komiteen ikke finner grunnlag for å fatte vedtak som går
i motsatt retning av denne beslutningen.
Avslutningsvis vil jeg understreke
at innenfor rammene av dagens egenmeldingsregler er det faktisk
mulig å benytte egenmelding i de fleste sykefraværstilfeller. Om
lag 60 pst. av alle påbegynte sykefraværstilfeller har en varighet
på 16 dager eller mindre, og arbeidsgiver står i dag fritt til å
akseptere egenmelding i hele arbeidsgiverperioden. Det er derfor
både en mulighet og et potensial for økt bruk av egenmeldinger på
arbeidsplasser hvor man i dag ønsker dette.
Jeg vil også trekke fram at det
er gjort endringer i det ordinære sykmeldingssystemet som gjør det
enklere for den sykmeldte og arbeidsgiver å bli enige om utprøving av
arbeidsoppgaver. Blant annet har det nå blitt enklere for 100 pst.
sykmeldte arbeidstakere å prøve seg i arbeid, og det har også blitt
enklere å orientere arbeids- og velferdsetaten om man har jobbet
utover sykmeldingsgraden.
Det er viktig å prøve ut nye metoder
og virkemidler for å finne ut hvilke tiltak som virker for å få
ned sykefraværet. Men det innebærer også at vi bør bruke den kunnskapen
vi får fra de gjennomførte forsøkene. Det er derfor etter min vurdering
ikke ønskelig å gjennomføre enda et forsøk med utvidet egenmeldingsrett.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) []: I likhet med det representanten
Lundteigen ga uttrykk for i sitt innlegg, er også vi fra Arbeiderpartiet
litt forundret over at vi står relativt alene når det gjelder mindretallsforslag nr. 1
i innstillinga, hvor det står
«Stortinget ber regjeringen vektlegge
de positive erfaringene med tettere oppfølging av sykefravær i forhandlinger
om ny IA-avtale.»
Noe av poenget var jo nettopp,
slik vi oppfattet det ut fra både statsrådens svarbrev og de evalueringene
som har vært, at det faktisk var noen positive effekter å spore av
tettere oppfølging av sykefravær. Siden vi ikke greide å få med
oss flertallspartiene i komiteen på det forslaget, tenkte jeg at
jeg skulle gå rett til kilden og spørre: Synes statsråden det er
en god idé å legge vekt på de positive erfaringene i oppfølgingen
av en ny IA-avtale?
Statsråd Anniken Hauglie []: Vi sitter nå i startgropen
for å reforhandle IA-avtalen. Den går ut i løpet av dette året.
Det er satt i gang et grundig og ganske omfattende arbeid i forbindelse
med evalueringen, hvor hensikten er nettopp å se hvilke erfaringer
vi har, hvilke tiltak vi har brukt, og hvilken effekt de ulike tiltakene
har. Vi kommer selvfølgelig til å vektlegge alle de erfaringene
som er gjort med sykefraværsoppfølging, for å se hva vi eventuelt
skal ta med oss videre i en eventuell ny IA-avtale. Så vi kommer
til å se etter både gode og dårlige erfaringer med sykefraværsoppfølgingen
i det arbeidet vi nå står overfor.
Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker statsråden
for svaret. Statsråden skal få slippe å svare på et spørsmål fra
meg om hun da vil anbefale sine partifeller å stemme for vårt forslag,
og så skal jeg heller gå over til noe som vi kanskje ikke er fullt
så enige om.
Før valget gikk Jan Tore Sanner
hardt ut mot LOs leder og anklaget ham for å spre usannheter om
Høyres syn på sykelønn. LO hadde da vist til at bl.a. Høyre har åpnet
for å kutte i dagens ordning. Nå, i etterkant av Høyres landsmøte,
sier Høyres finanspolitiske talsperson, Henrik Asheim, at redusert
utbetaling av lønn ved sykdom nærmest er en forutsetning for å få
framtidige budsjetter til å gå opp. Også på dette spørsmålet kunne det
være interessant å høre direkte fra fagstatsråden: Hva er egentlig
sannheten om Høyres syn på dagens sykelønnsordning? Skal den kuttes,
eller skal den bestå?
Statsråd Anniken Hauglie []: Høyres landsmøte behandlet
en rekke forslag om sykelønn på fjorårets landsmøte i forbindelse
med programarbeidet – det var en grundig behandling – og alle forslagene
som omhandlet kutt i sykelønnen, ble da nedstemt, og Høyre gikk
til valg på at man ikke skulle gjøre endringer i sykelønnsordningen.
På landsmøtet i helgen var det også oppe til behandling noen forslag
om sykelønnsordningen, men også de forslagene ble nedstemt. Det
betyr at Høyre ikke skal gjøre noen endringer i sykelønnsordningen
denne perioden, slik som vi også har lovet velgerne.
Henrik Asheim har – helt korrekt
– sagt at man i framtiden antakeligvis vil måtte se på også denne
typen ordninger dersom velferden skal være bærekraftig, men han
har vært helt tydelig på at det ikke vil bli gjort noen endringer
i sykelønnsordningen i denne perioden. Han har også vært helt tydelig
på at eventuelle endringer skal gjøres i samarbeid og dialog med
partene i arbeidslivet.
Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Jeg oppfatter signalene
fra statsråden som tydelige, og det er rimelig å anta at statsråden
vil få flertall for sitt syn i salen her i dag. Men siden regjeringen
ikke vil fortsette prosjektet som har ført til tettere oppfølging
av sykmeldte arbeidstakere, hvordan skal regjeringen sørge for nettopp tettere
oppfølging av sykmeldte arbeidstakere i framtiden?
Statsråd Anniken Hauglie []: Som jeg sa i svaret
mitt til forrige replikant, sitter vi nå i startgropen for å reforhandle
en eventuell ny IA-avtale. Nåværende IA-avtale går ut ved dette
årets utløp. Vi har satt i gang et ganske omfattende arbeid for
å se på virkemiddelbruken og hvilken effekt det har. Vi har også
begynt å diskutere med partene hvilke delmål som eventuelt skal
være en del av en ny avtale, dersom det skal signeres en ny avtale.
Vi er opptatt av å se hvilke tiltak som har god effekt på sykefraværsarbeidet.
Dagens IA-avtale og virkemidlene – slik de brukes i dag – viser
dessverre altfor dårlig effekt. Når det gjelder sykefraværet, er
vi ikke i nærheten av å nå målsettingen. Når det gjelder å inkludere
dem med nedsatt funksjonsevne, har vi ikke flyttet målsettingen
én millimeter. At flere eldre står lengre i jobb, skyldes i all
hovedsak pensjonsreformen.
Vi er nødt til å gjøre noe med
IA-avtalen dersom vi skal nå målene våre på en bedre måte. 17 år
med IA-avtale har ikke gitt de ønskede resultatene.
Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Jeg registrerte
det samme som representanten Christoffersen, nemlig utspillene som
kom i forkant av og underveis i Høyres landsmøte knyttet til sykelønn.
Statsråden svarte nettopp på hva man vil gjøre i denne perioden,
men la til noe slikt som at man er nødt til å se på denne typen ordninger
i framtiden. Da må jeg rett og slett spørre statsråden: Hvor lenge
er det til framtiden kommer?
Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg skal ikke forskuttere
hva Høyres framtidige politikk på dette området skal være, men det
som Høyre er genuint opptatt av, er å sørge for at vi har velferdsordninger
som sikrer den enkelte inntektssikring ved sykefravær eller andre helseutfordringer.
Men vi er også opptatt av at velferden vår er bærekraftig, slik
at vi sørger for at de som er avhengig av en offentlig inntektssikring,
får den, og at vi ikke setter oss i en situasjon hvor vi får så
store utgifter framover at vi ikke klarer å være nok for dem som
trenger tjenestene våre aller mest.
Høyres landsmøte har stemt ned
alle forslagene om kutt i sykelønnsordningen nå. Vi har vært helt
tydelig på det. Høyres finanspolitiske talsperson var også tydelig på
at eventuelle endringer skal gjøres i samarbeid med arbeidslivets
parter. I forrige periode, i 2010 var det vel, sa partene ja til
en endret sykelønnsfinansiering fra arbeidsgiversiden. Den gangen
var det ikke mulig å få til på grunn av tekniske utfordringer i
Nav.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 8.