Presidenten: Etter
ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Frida Melvær (H) [] (ordførar for saka): Som saksordførar
vil eg takke komiteen for eit veldig godt samarbeid i denne saka,
eit samarbeid som har ført fram til eit forslag som nær alle representantane
i komiteen stiller seg bak.
Komiteen har vore samd om at dei
forslaga som er tekne opp i saka, som omhandlar personvernet til
barn, er viktige. Det er utvilsamt slik at personvern generelt må
få eit særleg fokus i ei tid då svært mykje informasjon om kvar
enkelt av oss vert registrert og lagra digitalt. Vi formidlar og
deler mykje informasjon om oss sjølve gjennom t.d. sosiale medium.
Den digitale tidsalderen gjev oss moglegheiter til å fornye, forenkle
og forbetre både i offentleg og i privat sektor. Han aukar verdiskapinga,
produktiviteten og innovasjonen og hjelper oss å tilby tenester
enkelt og effektivt. Vi får tilgang til og kan dele informasjon
raskt, og vi når ut til mange med få tastetrykk.
I dette er det òg viktig at vi opplever
den raske digitaliseringa som samfunnet gjennomgår, som påliteleg
og trygg, og ikkje minst er det viktig at sårbare grupper vert varetekne.
Særleg gjeld dette barn og unge.
I forslaget til ny personopplysningslov
er barn omtalte som ei særleg sårbar gruppe som fortener eit særleg vern.
Grunngjevinga for dette er at barn kan vere mindre bevisste på aktuelle
risikoar, konsekvensar og garantiar og dei rettane dei har når det
gjeld handsaming av personopplysningar.
Store mengder personopplysningar
og data vert registrerte på barn og unge gjennom dei åra dei oppheld seg
i barnehage og skule. I all hovudsak er dette opplysningar som er
viktige for å gje barna eit godt og forsvarleg opplæringstilbod,
og som dokumenterer barna sin ståstad og utvikling gjennom barnehage-
og skuleløpet. Det er viktig at den informasjonen som vert lagra,
er relevant, vert oppbevart forsvarleg, og at foreldre og føresette
har kunnskap om innhaldet i informasjonen som er registrert på barna.
Det er òg viktig at dei er kjende med retten til å bestemme kva
opplysningar som skal førast vidare mellom barnehage og skule og
mellom ulike skular. Gode overgangar mellom dei ulike opplæringsinstansane
skal alltid vere til barnets beste. Dette fordrar eit godt og tillitsfullt
samarbeid mellom barnehage og skule og dei føresette, og at retningslinjer
og lover som regulerer plikta til å overhalde personvernlovgjevinga,
vert følgde opp.
Vi veit også at barn og unge er
særleg aktive brukarar av ulike digitale plattformer. Vi veit at
dette er arenaer som gjer barna særleg utsette. Deling av bilde
og videoar, mobbing, marknadsføring retta mot barn og i verste fall
kriminelle overgrep i det digitale rommet er aukande utfordringar
som vi må ta på største alvor. Det er viktig med god informasjon
og kunnskap, haldningsskapande arbeid og eit tydeleg lovverk for
å forhindre at barn vert skadelidande.
I Jeløya-plattforma er personvern
særleg omtalt, og dei tre regjeringspartia er einige om at det skal
setjast ned ein eigen personvernkommisjon for å vurdere stillinga
til personvernet i Noreg. Dette ser vi som eit viktig tiltak, og
komitémedlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Arbeidarpartiet
har difor sett det som naturleg at kommisjonen får eit tydeleg mandat som
inkluderer eit særleg oppdrag om å vurdere stoda for personvernet
til barn, og å kome tilbake med tiltak for å styrkje dette. Eg er
glad for å høyre at arbeidet med å etablere ein eigen personvernkommisjon
no er i gang.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Personvern er en viktig
frihet i et liberalt demokrati. Det handler om den enkeltes rett
til privatliv og rett til å bestemme over egne personopplysninger.
Friheten er bl.a. forankret i Den europeiske menneskerettskonvensjonen
art. 8. Staten har et selvstendig ansvar for å sikre den enkeltes personvern.
Alle mennesker skal ha mulighet til en privat sfære hvor man kan
handle fritt, uten tvang eller innblanding fra staten eller andre
mennesker.
Saken vi behandler i dag, handler
om tiltak for å ivareta barn og unges personvern. Stortingsrepresentantene
fra Venstre fremmet 16. november 2017 fem forslag til hvordan dette
kan gjøres. Kort oppsummert handler det om å be regjeringen opprette
en personvernkommisjon for barn og unge, om forbud mot kameraovervåkning
på skoler og barnehager når barna er der, et krav om at foreldre
skal samtykke før informasjon om barna deres overføres fra barnehage
til skole eller skoler imellom, utarbeidelse av nasjonale retningslinjer
for registrering og overføring av personopplysninger om barn og
at barna og foreldrene deres får informasjon om nettvett og personvern.
Arbeiderpartiet mener i likhet med
de andre partiene at den teknologiske utviklingen krever en økende
bevissthet om barns digitale rettigheter og rett til personvern.
Vi registrerer at siden forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene
fra Venstre, har Venstre gått inn i regjering, og opprettelse av
en personvernkommisjon er skrevet inn i plattformen den nye regjeringen styrer
etter.
Vi i Arbeiderpartiet mener dermed
at det er all mulig grunn til å tro at regjeringen vil sette ned
en slik kommisjon. Så spørsmålet er om det trengs en egen kommisjon for
barn og unge. Vi synes ikke det. Derfor har vi sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet fremmet et forslag hvor vi ber om at den varslede
personvernkommisjonen også får i oppdrag å vurdere personvernet
for barn og unge og komme med tiltak for å styrke dette. Vi finner
allikevel grunn til å understreke at vi forventer at arbeidet med
å sette ned en personvernkommisjon starter snarest mulig.
Når det gjelder forslaget, viser
jeg til innstillingen hvor vi utgjør flertallet sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet. Til slutt vil jeg understreke at det finnes veldig
mye god informasjon rettet mot barn og unge og foreldre. Det er
kanskje de som trenger det mest, og opplysningene og informasjonen
omhandler nettvett og personvern. Mange bruker også denne informasjonen på
en god måte. Likevel må kanskje informasjonen om hvor man finner
selve informasjonen, ikke bare holdes i hevd, slik det er krav om
i rammeplan for barnehager og læreverket, men også intensiveres.
Solveig Horne (FrP) []: Det er blitt sagt mye bra
både av saksordføreren og av representanten fra Arbeiderpartiet,
og det er ingen tvil om at det er en samlet komité som er enig om
at det er viktig å ivareta barns personvern. Det er heller ingen
som kan trekke i tvil Venstres engasjement for dette, og jeg er
glad for at Jeløya-plattformen er veldig klar og tydelig på at personvernet
til våre barn skal ivaretas.
Det er vel nesten ingen barn i verden
som har så god tilgang på teknologi som norske barn. Man sier at
norske 9-åringer er mer kjent med smarttelefoner og enkle plattformer
enn det andre barn er. Den nye teknologien fordrer at barns personvern
blir ivaretatt. Vi som foreldre har også et klart ansvar når vi
kjøper disse apparatene til dem der de kan logge på forskjellige
plattformer. Det viser viktigheten av å ivareta barns personvern.
For et års tid siden ble vi kjent
med at det var dokker til salgs i leketøysbutikker som barna kunne
snakke med, og som kunne brukes til å spore opp hvor barna befant
seg, noe som i verste fall kunne føre til at kriminelle kunne få
tak i disse barna og begå kriminelle handlinger. Heldigvis er disse
dokkene nå tatt ut av markedet, men igjen: Det viser hvordan den
nye teknologien, som er en fantastisk mulighet, medfører at vi er
nødt til å være observante på at vi må ivareta personvernet til barna.
Her er det mange gode forslag som
jeg støtter opp om, og som jeg er glad for kan komme inn i den personvernkommisjonen
som en skal se på, men det er også viktig at opplysninger om barnet
ikke blir misbrukt. Mange av oss som har vært i kontakt med Forandringsfabrikken,
som består av tidligere barnevernsbarn, vet at mange av de opplysningene
som de gir fra seg, er det best at foreldrene ikke får vite om.
Så det å ivareta barns personvern må også handle om å sikre at de
opplysningene er med på å ivareta barna, og at de ikke kommer på gale
veier. Jeg er glad for at dette forslaget får et så stort flertall
i komiteen.
Emilie Enger Mehl (Sp) []: Den teknologiske utviklingen
skjer raskt i alle deler av samfunnet, inkludert på plattformer
og steder hvor barn og unge oppholder seg. Det er ingen tvil om
at det er et sterkt behov for å ivareta barns personvern og digitale
rettigheter, og Senterpartiet er veldig glad for at det er en samlet
komité som er opptatt av dette.
Barn og unge er sårbare når det
gjelder innsamling og eksponering av opplysninger av privat karakter
og innsamling av data om barns aktivitet. Barn er uten samtykkekompetanse
og i mindre grad enn voksne i stand til å forholde seg til rekkevidden
av trusler mot sitt eget personvern og betydningen av egen rett
til privatliv.
Det er behov for økt politisk bevissthet
om barn og personvern og grensegangene mellom personvern og andre
hensyn. Senterpartiet mener det er gode begrunnelser for forslaget
om en personvernkommisjon for barn og unge, og støttet dette forslaget
senest i 2016. Hovedargumentet til regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet
for ikke å opprette en slik kommisjon er at det uansett skal opprettes
en egen personvernkommisjon som også tar for seg andre områder,
slik det er nedfelt i Jeløya-plattformen. Senterpartiet er enig
i at barn og unges personvern kan være en del av en bredere kommisjon,
og forventer derfor at en slik kommisjon settes ned raskt.
Det er god grunn til at denne kommisjonen
bør vurdere et forslag om å begrense kameraovervåking i skolen.
Generell overvåking av barn og unge uten regler for lagring av opptak,
slik det i dag foregår på noen skoler, er en sterk inngripen i barn
og unges hverdag og privatliv. Det kan argumenteres for at overvåking
kan ha en positiv effekt, f.eks. ved å virke preventivt mot mobbing
eller hærverk, eller ved i en begrenset eller periodevis utstrekning
kartlegge effekten av forskjellige pedagogiske tiltak. Kameraovervåking
vil likevel kunne påvirke elevenes atferd og virke begrensende på
en negativ måte, og kan misbrukes som et billig og lettvint alternativ
til tilstedeværende personell som observerer, passer på og snakker
med elevene. Senterpartiet mener at det må være en restriktiv praksis
når det gjelder kameraovervåking i skolen.
Vi ser fram til at det settes ned
en personvernkommisjon snarest mulig, og forventer at regjeringen
inkluderer et særlig oppdrag om å vurdere tiltak for å styrke barn
og unges personvern i mandatet for denne kommisjonen.
Petter Eide (SV) []: Mye klokt er sagt i denne saken,
og som alle som har vært på denne talerstolen før meg, har uttrykt,
er vi i all hovedsak enige om dette. Vi er enige om at barn trenger
et eget fokus når det gjelder personvern, både for å øke bevisstheten
om barns egne behov, og også for å finne mulige reguleringer som gjør
at vi kan styre dette på en bra måte. Vi kan også trenge en egen
kommisjon for å se på personvern, hvor barn og ungdoms egne behov
blir sett på helt spesielt.
Alt dette er vi enige om, og alle
vet hvilke utfordringer den nye digitale revolusjonen utsetter oss
for. Den ene bitte lille dissensen vi har i denne saken, er hvorvidt
vi skal ha en egen kommisjon for bare barn og ungdom, eller om disse
skal inkluderes i et større kommisjonsarbeid. Det er da interessant
at Venstre opprinnelig ønsket en egen kommisjon for bare barn og
unge, men at dette forslaget nå har forsvunnet på et vis og blitt
integrert i en helhetlig tenkning. Antageligvis skjedde det i forbindelse
med at Venstre kom inn i regjering. Det har forsvunnet i en større
håndtering av en egen personvernkommisjon.
SV ønsker å ta opp igjen Venstres
forslag. Vi mener faktisk at det er behov for en egen kommisjon
for barn og unge, og jeg kan illustrere det. Vi har nylig blitt
presentert en proposisjon knyttet til lov om personopplysninger.
Der er det 38 kapitler – ett handler om barn og ungdom, ett av 38.
På ingen måte er dette synliggjort. Hvis vi nå får en kommisjon
hvor Stortinget gir beskjed om at vi skal inkludere barn og ungdoms
behov i denne kommisjonen, er jeg veldig redd for at barn og ungdoms spesielle
behov vil drukne i den store personverndebatten. Jeg mener vi kan
trenge en egen kommisjon for dette for å synliggjøre at barn og
unge har helt egne behov, og for at vi skal få dratt opp en helt
egen debatt om dette.
En kommisjon for barn og unges personvernbehov, slik
Venstre opprinnelig foreslo, støtter vi. Det vil på en helt annen
måte enn å inkludere dette i det store reise en debatt om barn og
unges helt spesielle personvernbehov, og det vil både virke folkeopplysende
og øke vår bevissthet om dette på en positiv måte. Med det legger jeg
fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har teke opp det forslaget han refererte til.
Jon Gunnes (V) []: Samfunnet gjennomgår en rask teknologisk
utvikling som i stor grad påvirker barn og unge. Derfor er det behov
for å øke bevisstheten om barns digitale rettigheter og rett til
privatliv. Noen ganger handler det også om et privatliv overfor egne
foreldre.
Ny teknologi gir utfordringer for
personvernet som vi trenger nye politiske svar på. Det må gjøres
nye vurderinger, og nye grenser må trekkes opp. Retten til privatliv er
hjemlet i barnekonvensjonen, men den utfordres stadig – og i enda
større grad som følge av den digitale utviklingen.
Mulighetene for å overvåke barn
ser bare ut til å øke. Før var overvåkningen begrenset til det offentlige
rom og i noen tilfeller barnehager og skoler. Nå skjer overvåkningen
også på skoleveien, hjemme og inne på barnerommet via ulike digitale
verktøy og leker.
Barn utstyres fra tidlig alder med
GPS-klokker som gjør det enkelt for foreldrene å følge med på barna
til enhver tid og kommunisere med barna sine. Det kan være utfordrende
nok i seg selv av hensyn til privatlivet. Forbrukerrådet har imidlertid
også avdekket at fremmede enkelt kunne ta kontroll over klokkene
og bruke dem til å spore og avlytte barnet. Leker og digitale spill
er en naturlig del av barnets hverdag, og her kan man ofte også kommunisere
med fremmede som et ledd i leken og spillene.
Muligheten til å dele og spre bilder
i sosiale medier reiser også viktige problemstillinger – både deling
av bilder av seg selv og kanskje særlig deling av bilder av andre.
Å innhente informert samtykke fra de yngste barna er utfordrende
da det er vanskelig å forutse de langsiktige konsekvensene av samtykke.
Sosiale medier brukes aktivt av ungdom til en rekke aktiviteter
og er en viktig kanal for effektiv kommunikasjon. Mulighetene for
deling av bilder og videoer gir imidlertid betydelige utfordringer
for den enkelte, og det senker terskelen for straffbare overtredelser
i form av ulovlig deling.
Jeg er glad for at regjeringen skal
se nærmere på om lovverket er godt nok. Men personvernkommisjonen kan
også se på andre tiltak. Det innhentes, lagres og deles store mengder
opplysninger om barn i skoler og barnehager. For å ivareta hensynet
til det enkelte barn er det viktig med gode personvern- og databehandlingsrutiner.
Kartlegging skjer særlig i overgangsfasen mellom barnehage og skole,
mellom barneskole og ungdomsskole og mellom grunnskole og videregående
skole. Informasjonen som går mellom de ulike institusjonene, kan
bidra til at lærerne blir bedre rustet til å ta imot nye elever
og gi dem et tilpasset tilbud. Samtidig er det en fare for at negative
holdninger, ufullstendige vurderinger og i verste fall feilaktige
vurderinger følger barnet i hele skoleløpet.
Venstre er kritisk til den omfattende
registreringen selv om formålet er godt. Hensynet til barn ivaretas
gjerne gjennom samtykke fra foreldrene, men det er viktig at samtykket
er informert. Når man samtykker til deling av informasjon, må man
først ta hensyn til informasjonen. Det er ikke alltid åpenbart hvilke
opplysninger som registreres. Jeg har tillit til at barnehager og
skoler tar disse utfordringene på alvor, men mener det også er nyttig
å få en vurdering av dette gjennom ledd i personvernkommisjonens
utredning.
Venstre foreslo opprinnelig å nedsette
en egen barnas personvernkommisjon, men på Jeløya fikk vi imidlertid
gjennomslag for å opprette en større personvernkommisjon, og det
er naturlig at barn og unges personvern vurderes i den forbindelse.
Jeg er derfor glad for at kommisjonen nå får et særskilt oppdrag
om å se nærmere på personvernutfordringene for barn og unge. Det
er et svært viktig gjennomslag for Venstre, og jeg gleder meg til
debatten som kommisjonen vil legge et grunnlag for.
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Barn og unge er en utsatt
gruppe, med et særlig behov for et sterkt personvern. I dag er barn
og unges personvern under press fra flere hold. For det første er
barn og unge en gruppe som selv er svært aktive brukere av ny teknologi,
hvor deres egne personopplysninger utgjør en sentral komponent.
Dette har mange positive sider ved seg, men innebærer samtidig en
personvernrisiko. For det andre behandles barn og unges personopplysninger
av en rekke andre aktører, uten at barna selv nødvendigvis er klar
over det og kan styre det selv. Dette dreier seg om alt fra alminnelige
myndigheter og kommersielle aktører til barnehager og skoler – og
til og med familiemedlemmer og venner. Vi må sørge for å møte det
samlede presset mot barn og unges personvern på en hensiktsmessig
måte og med målrettede tiltak.
I representantforslaget er det fremmet
fem konkrete forslag for å styrke barn og unges personvern. Når
det gjelder mitt standpunkt til disse forslagene, deler jeg tidligere
justis- og beredskapsministers syn, slik dette kom til uttrykk i
hans skriftlige svar til komiteen. I korthet er det som følger:
Forslag nr. 1: Jeg mener det ikke
er hensiktsmessig å opprette en dedikert personvernkommisjon for
barn og unge, men som jeg kommer tilbake til, støtter jeg komitéflertallets
forslag til vedtak om at barn og unges personvern bør inngå i oppdraget
til personvernkommisjonen som skal opprettes.
Forslag nr. 2: Jeg mener det er
grunn til å vurdere nærmere om det bør gis regler som spesifikt
regulerer og forbyr kameraovervåkning på skoler og i barnehager.
I siste statsråd før påske fremmet regjeringen en proposisjon med
forslag til ny personopplysningslov. I arbeidet med proposisjonen
har det vært prioritert å holde en fremdrift, slik at den nye personopplysningsloven
kan tre i kraft samtidig som eller så nær som mulig som personvernforordningen
begynner å gjelde i EU. Kameraovervåkning i skoler og barnehager
er derfor ikke tatt opp til særskilt vurdering i proposisjonen,
men jeg vil vurdere oppfølgingen av dette temaet i tiden som kommer.
Forslag nr. 3: Jeg kan ikke se at
det per i dag foreligger noe utpreget behov for nye særlige reguleringer
om foreleggelse av opplysninger til foreldre før de kan samtykke
til overføring av informasjon fra barnehage til skole og mellom
utdanningsinstitusjoner.
Forslag nr. 4: Jeg kan heller ikke
se at det per i dag foreligger noe utpreget behov for nye nasjonale
retningslinjer for skoler og barnehager for registrering og overføring
av personopplysninger om barn i barnehage og elever i skolen. Jeg
viser til at det allerede finnes en betydelig mengde veiledningsmateriell
rettet mot opplæringssektoren om behandling av personvernopplysninger.
Forslag nr. 5: Jeg mener barn og
foresatte i Norge i dag får mye god informasjon om nettvett og personvern gjennom
en rekke forskjellige offentlige kanaler. Blant annet tilbyr Datatilsynet,
Senter for IKT i utdanningen og Medietilsynet informasjon om personvern
til barn, unge og foresatte. Mestring av digital dømmekraft inngår
også i barnehager og i skoler.
Når det så gjelder komitéflertallets
forslag til stortingsvedtak, støtter jeg dette. Det er nedfelt i
regjeringsplattformen at det skal etableres en personvernkommisjon
for å vurdere personvernets stilling i Norge. Dette er prioritert
arbeid, som jeg ser frem til å ta fatt på. Komitéflertallets forslag
til vedtak går ut på at mandatet til den kommende personvernkommisjonen
skal inkludere et særlig oppdrag om å vurdere tilstanden for personvernet
til barn og å komme tilbake med tiltak for å styrke dette. Jeg mener
barns personvern bør være en del av personvernkommisjonens arbeid.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Når tenker statsråden
at den varslede personvernkommisjonen skal settes ned?
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Personvernkommisjonen
er ikke satt ned ennå, men det er et arbeid som jeg gleder meg til
å ta fatt på. Jeg vil ikke tidfeste det, men det skal skje så fort
som overhodet mulig.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: På flere områder skiller
barn og unges behov seg fra voksnes behov. Dette gjelder naturlig
nok også når det kommer til personvernspørsmål. Flere av representantene
har vært inne på det i sine innlegg fra talerstolen.
På hvilken måte tenker statsråden
at barn og unges perspektiv bør synliggjøres i en personvernkommisjon?
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Med Stortingets vedtak
i dag vil regjeringen selvfølgelig følge det opp. Dette er en del
av de tingene det er naturlig for oss å ta med når vi vurderer,
skriver og foreslår et mandat til den nye kommisjonen. Men vi har
merket oss hva Stortinget sier, og vil selvfølgelig følge det opp.
Petter Eide (SV) []: Det er godt å høre på den nye
justisministeren. Han virker klok og har bra oversikt over feltet
etter få dager. Det synes jeg er veldig fint.
Jeg vil gjerne spørre ham om forholdet
mellom den nye personvernkommisjonen og den proposisjonen som vi
nå har fått, lov om behandling av personopplysninger. Stortinget
skal behandle denne loven i dette vårsemesteret. Etter det skal
det settes ned en kommisjon for personvern. Hvordan ser justisministeren
på rekkefølgen i dette?
Statsråd Tor Mikkel Vara []: Fra regjeringens side
er det ikke lagt opp til noen rekkefølge i dette. Vi går løs på
å vurdere en personvernkommisjon med en gang, og vi vil selvfølgelig
ta med signalene også fra Stortinget. Men vi har som sagt ikke tatt
stilling til om vi skal avvente Stortingets behandling av personvernkommisjonen.
Det kunne vært en fordel, men det er også et spørsmål om tidsperspektivet
for når vi får i gang kommisjonen, som tross alt skal ta fatt på
et veldig omfattende arbeid. Det alltid mulig å ha en kommisjon som
så vurderer den debatten Stortinget har hatt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bede om ordet til
sak nr. 10.