Stortinget - Møte torsdag den 5. april 2018

Dato: 05.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet komme tilbake til Stortinget med forslag til fastsettelse av lønn for Stortingets direktør.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 88 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.39.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortingets presidentskap gis fullmakt til å inngå avtale om lønn, som ikke overstiger presidentens godtgjørelse, og fastsette nærmere ansettelsesvilkår.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.39.47)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Marianne Andreassen tilsettes som Stortingets direktør for 6 år med tiltredelse etter nærmere avtale.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortingets presidentskap gis fullmakt til å inngå avtale om lønn og fastsette nærmere ansettelsesvilkår.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 84 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.40.47)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 3–6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om en utvidelse av markalovens virkeområde, slik at viktige naturområder i flere kommuner, herunder Follomarka, Nesoddmarka og Mossemarka, kan få en lovfestet markagrense.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Finnemarka, Drammens Sørmark og Røysjømarka gis lovfestet vern etter en eventuell nærnaturlov eller gjennom en egen lov etter modell av markaloven, som i dag gir vern til markaområdene rundt Oslo.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Vågsbygdskauen, Baneheia og viktige naturområder på Odderøya gis lovfestet vern etter en eventuell nærnaturlov, eller gjennom en egen lov etter modell av markaloven, som i dag gir vern til markaområdene rundt Oslo.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for at Bodømarka gis lovfestet vern etter en eventuell nærnaturlov eller etter modell av markaloven, som i dag gir vern til markaområdene rundt Oslo.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.41.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om bymarkene og nærnaturen rundt Norges største byer bør gis nasjonalt vern etter en eventuell nærnaturlov eller etter modell av markaloven, som i dag gir vern til markaområdene rundt Oslo.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lov om nærnatur i stor og liten skala som gir varig vern av områder som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser i nærheten av der folk bor.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 56 stemmer mot og 34 stemmer for forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

(Voteringsutskrift kl. 18.42.11)

Morten Ørsal Johansen (FrP) (fra salen): Jeg stemte feil!

Presidenten: Det blir rettet opp. Det korrekte stemmetallet blir da 57 stemmer mot og 33 stemmer for. Forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ble dermed ikke bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:28 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om en nærnaturlov som gir varig vern av bymarker, byfjell og naturen i nærheten av der folk bor – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 88 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 18.43.39)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Per Espen Stoknes satt fram i alt seks forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig iverksette et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan og alle typer perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter som selges i Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom alle giftstoffene på Miljødirektoratets liste over prioriterte miljøgifter og vurdere om det er mulig å innføre nasjonale forbud i påvente av strengere internasjonal regulering.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å kontrollere innholdet av miljøgifter i forbrukerprodukter som importeres til Norge.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan en nasjonal særavgift på produkter som inneholder PFAS, kan utformes for å redusere forekomsten av PFAS i produktene, og legge fram en sak om dette for Stortinget.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge offentlige innkjøpere giftfrie innkjøp, slik at stoffer som står på Miljødirektoratets prioritetsliste, unngås.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp forskingsinnsatsen på effekten av miljøgifter, luftforurensing og liknende på folks helse og sikre at Folkehelseinstituttets arbeid på disse områdene tilføres økte ressurser i årene som kommer.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.44.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:30S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å fase ut bruk av miljøgifter i forbrukerprodukter – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 87 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 18.45.03)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 4, fra Åsmund Aukrust på vegne av energi- og miljøkomiteen

Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en «Oslofjordlov» etter modell fra markaloven, som skal sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og sjøen og fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i og rundt Oslofjorden.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 88 stemmer mot og 2 stemmer for forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

(Voteringsutskrift kl. 18.45.55)

Turid Kristensen (H) (fra salen): Beklager, jeg stemte feil!

Presidenten: Da retter vi det opp. Turid Kristensens stemme er nå registrert på riktig side, slik at det korrekte stemmetallet da blir 89 stemmer for og 1 stemme mot forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til innstramminger i plan- og bygningsloven som sikrer at byggeforbudet i strandsonen håndheves slik at fremtidige generasjoner sikres tilgang til strandsonen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.46.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en forvaltningsplan for Oslofjorden som inkluderer forslag til nye verneområder.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 57 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.47.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra energi- og miljøkomiteen. Forslaget fremmes av en samlet komité og erstatter innstillingens tilråding. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Rødt har også varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra energi- og miljøkomiteen ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke bestandsmålene for de fire store rovdyrene i Norge for å sikre levedyktige bestander av alle rovdyr som hører hjemme i norsk natur.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.48.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne adgangen til hijakt på jerv.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.48.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

  • «1. Stortinget ber regjeringen klargjøre den todelte målsetningen om rovviltforvaltningen, slik at det blir tydelig at dette er to likestilte målsetninger i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

  • 2. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om reduserte bestandsmål for de store rovviltartene. Regjeringen bes i den forbindelse gå bort fra praksisen med å fastsette bestandsmål i intervaller og dessuten legge til grunn at eksisterende beitenæring skal opprettholdes.

  • 3. Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at rovviltnemndene får et reelt ansvar for forvaltningen hele året. Det må åpnes for at nemndene kan iverksette betinget skadefelling hele året. Nemndene må også få større styring over de ekstraordinære uttakene som skjer i regi av Statens naturoppsyn.

  • 4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at rovviltmyndighetene i prioriterte beiteområder iverksetter planmessig uttak av potensielle skadedyr før beiteslipp. Det gjennomføres planmessig overvåkning av rovvilt i aktuelle områder for å kunne gjennomføre dette. Målet er at slikt uttak skal foregå på sporsnø.

  • 5. Stortinget ber regjeringen om å innføre stående fellingstillatelse for ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift.

  • 6. Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.

  • 7. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre reglene for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn.

  • 8. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om stående fellingstillatelse i beitesesongen på rovdyr innenfor rovdyrsikre beitegjerder og på innmarksbeite.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.48.46)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:86 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Emilie Enger Mehl om endringer i rovviltpolitikken – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.49.26)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 4, fra Olaug V. Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre § 3 i forskrift om genetisk masseundersøkelse av nyfødte, slik at det blir mulig å lagre prøvene i 16 år, slik Nyfødtscreeningen selv tar til orde for.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak om utvidelse av formålet med nyfødtscreeningen til også å gjelde forskning, og eventuell lagring av prøvene lenger enn 16 år. De etiske og praktiske konsekvensene av en slik endring skal belyses.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.50.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at foreldre som har samtykket til lagring av blodprøve før loven trer i kraft, aktivt skal gi samtykke til varig lagring av biologisk materiale som er innhentet i den genetiske masseundersøkelsen av nyfødte for alvorlig arvelige sykdommer.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 23 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.50.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har nå varslet støtte til forslaget, og presidenten har grunn til å tro at dette er en enstemmig votering.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov:

om endringer i behandlingsbiobankloven (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen)

I

I lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker skal ny § 9 a lyde:

§ 9 a Oppbevaring og bruk av biologisk materiale i nyfødtscreeningen

Biologisk materiale som er innhentet i den genetiske masseundersøkelsen av nyfødte for alvorlige arvelige sykdommer, kan oppbevares i en nasjonal diagnostisk biobank etter reglene i loven her.

Formålet med biobanken er å legge til rette for en faglig forsvarlig gjennomføring av masseundersøkelsen og for overvåking og kvalitetssikring av helsehjelpen som gis for sykdommene i undersøkelsen.

Det biologiske materialet i biobanken kan brukes til medisinsk og helsefaglig forskning etter reglene i helseforskningsloven.

Foreldre kan trekke samtykket tilbake og kreve at det biologiske materialet destrueres etter § 14. Fra barnet fyller 16 år, er det barnet selv som kan trekke samtykket tilbake og kreve destruksjon.

Foreldrene skal informeres om retten til å trekke samtykket tilbake og kreve destruksjon etter § 14 mellom ett og to år etter fødselen. Barnet og foreldrene skal informeres om retten til å trekke samtykket tilbake og kreve destruksjon etter § 14 det kalenderåret barnet fyller 16 år.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om oppbevaring og bruk av biologisk materiale innhentet i masseundersøkelsen av nyfødte.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Bestemmelsen i § 9 a gjelder også biologisk materiale som er innhentet fra og med 1. januar 2012 og til loven settes i kraft. Foreldre som har samtykket til lagring av blodprøve før loven trer i kraft, skal informeres om at lagringstiden er endret til ubegrenset og om retten til å trekke samtykket tilbake og kreve destruksjon etter § 14. Informasjonen skal gis senest ett år etter at loven er trådt i kraft.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 66 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.51.47)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 67 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.52.19)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Kjersti Toppe satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en ordning som kan sikre at faglig skjønn og prioriteringsbeslutninger på legemiddelområdet kan være gjenstand for en substansiell prøving og kvalitetssikring.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 23 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.53.07)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i legemiddelloven (gebyr, avgifter og begrenset klageadgang)

I

I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:

§ 3 nytt annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gebyr for behandling av søknad om klinisk utprøving av legemidler.

§ 6 femte ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette regler om behandlingsmåten for godkjenning av legemidler for offentlig refusjon. Ved klage over vedtak om forhåndsgodkjent refusjon av legemiddel over folketrygden kan klageinstansen bare prøve lovmessigheten.

§ 10 tredje ledd nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gebyr for å dekke utgifter ved søknad om markedsføringstillatelse for legemidler, herunder søknad om fornying og endring av markedsføringstillatelse.

Departementet kan gi forskrift om sektoravgift på salg av legemidler fra innehaver av legemidlets markedsføringstillatelse. Sektoravgiften skal dekke myndighetenes utgifter til kvalitetskontroll, overvåking av bivirkninger, informasjon om legemidler, regulatorisk og vitenskapelig veiledning, metodevurderinger, tilsyn med legemiddelreklame og fastsettelse av pris på legemidler. Sektoravgiften skal også dekke myndighetenes utgifter ved deltakelse i vitenskapelige komiteer og faste arbeidsgrupper i EU/EØS-samarbeidet, kvalitetssikring og utstedelse av dokumenter knyttet til markedsføringstillatelser og markedsføring i Norge som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt.

Departementet kan gi forskrift om gebyr for myndighetenes arbeid med å utstede sertifikater for legemidler.

§ 16 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

I forskrift kan det fastsettes plikt til å betale sektoravgift for omsetning av legemidler etter paragrafen her for å dekke utgifter til myndighetenes administrasjon og tilsyn med salgsordningen.

§ 18 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om sektoravgift på salg av legemidler fra grossister og andre som driver engrosomsetning. Grossisten og andre som driver engros-omsetning skal kreve sektoravgiften dekket av legemidlets kjøper. Sektoravgiften skal dekke tilskudd til apotek og Relis, fraktrefusjon av legemidler samt myndighetenes utgifter til forvaltning av apotek.

§ 27 skal lyde:

Departementet kan i forskrift bestemme at vare som ikke regnes som legemiddel etter denne lov, men som selges til spesielt medisinsk bruk, eller til annet særlig bruk i helse- og sykepleie, skal være undergitt særskilt kontroll, for å sikre at varen svarer til de krav som må stilles av hensyn til liv og helse.

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om kontroll av varer etter første ledd. I forskriftene kan det blant annet fastsettes regler om hvilke krav varen skal fylle, om godkjenning av varen og av tilvirkere og selgere og om tilsyn med tilvirkning og omsetning. Det kan i forskriftene fastsettes gebyr for å dekke utgiftene ved godkjenning, kontroll og undersøkelser.

Ny § 30 b skal lyde:

Sektoravgift og gebyr etter denne loven er tvangsgrunnlag for utlegg.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I, § 6 femte ledd annet punktum.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 67 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.54.06)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2–6, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2–6, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en permanent ordning med referansegrupper med klinisk erfaringsekspertise som kan bistå Beslutningsforum i arbeidet med vurdering av nye metoder.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget om å sikre åpenhet om legemiddelpriser i Norge.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for økt nordisk samarbeid om innkjøp av legemidler og for åpenhet om legemiddelpriser også internasjonalt.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene praktiserer full åpenhet om legemiddelpriser og avslutter praksisen med krav til hemmelighold av anbudspriser på legemiddel.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette et Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten for å bidra til et åpent ordskifte og råd om prioriteringer i helsetjenesten.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.55.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå systemet Beslutningsforum for nye metoder i sin helhet og fremme forslag til endringer i mandat og organisering som kan bidra til større åpenhet og demokratisk forankring, samt å utrede alternative modeller for beslutningssystemet, der en beslutningsenhet kan etableres i eget foretak eller som en del av forvaltningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 23 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.55.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:93 S (2017–2018) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Geir Adelsten Iversen og Per Olaf Lundteigen om å leggje ned dagens Beslutningsforum for nye metodar og sikre openheit om legemiddelprisar i Noreg – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 67 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.56.22)

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets føringer følges opp, og sikre at politiets tjenestesteder er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk er.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at hvert lensmannskontor skal ha en stedlig lensmann og tilstrekkelig bemanning til å løse oppgavene sine.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelige politiressurser i bydelene i de store byene i Norge med mål om å bekjempe organisert kriminalitet og gjengkriminalitet.

V

Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet har en permanent tilstedeværelse i bydel Søndre Nordstrand (Holmlia) i Oslo.

Presidenten: Det voteres over III, IV og V.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 46 mot 44 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.33)

Presidenten: Det voteres over I og II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Kjell Ingolf Ropstad satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke gjennomføres nedleggelser av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften, herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel. For å sikre en bred utredning av konsekvensene, inkluderes avdeling Osterøy ved Bergen fengsel i den pågående KVU-en for Kriminalomsorgens Region vest.»

Samtlige partier har varslet støtte til forslaget.

Solveig Horne (FrP) (fra salen): Fremskrittspartiet har varslet at de skal stemme imot.

Abid Q. Raja (V) (fra salen): Det gjelder altså forslaget om Osterøy og Bergen fengsel?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) (fra salen): Ja. Det er et veldig godt forslag.

Abid Q. Raja (V)(fra salen): Venstre har også varslet at vi skal stemme imot. Det tror jeg de andre regjeringspartiene også har.

Presidenten: Er det noen som kan bekrefte det?

Solveig Horne (FrP) (fra salen): Regjeringspartiene skal stemme imot forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Da voterer vi over forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har nå varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble bifalt med 49 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som fastsetter et prinsipp om at soning skal skje på norsk jord for norske statsborgere.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 46 mot 44 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.11)

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Lene Vågslid satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en endring som tydeliggjør straffeloven § 291, slik at ordlyden bedre gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke (ufrivillig seksuell omgang) er forbudt. Forslaget skal ikke endre innholdet i gjeldende rett.»

Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:96 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Kari -Elisabeth Kaski, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om endringer i straffeloven med sikte på at voldtekt blir definert som seksuell omgang uten oppriktig samtykke – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.01.38)

Votering i sakene nr. 12–16

Presidenten: Sakene nr. 12–16 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 41 til og med 45.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Førre kapittel
Neste kapittel