Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Åsmund Aukrust (A) [] (ordfører for saken): Dette
er blitt en veldig positiv sak, hvor alle partiene i stor grad er
enige.
Oslofjorden er landets mest trafikkerte
fjord. Den er inngangsåren til hovedstaden, og det er havner langs hele
fjorden. I tillegg er den veldig viktig som frilufts- og rekreasjonsområde
for alle menneskene som bor i tilknytning til den. Det er om lag
to millioner mennesker som enten bor i tilknytning til eller er
brukere av fjorden.
Men trafikken og aktiviteten på
fjorden gjør også at fjordens økologi og miljø er under press. Oslofjorden
er viktig for både plante-, fiske-, dyre- og fuglelivet, og det må
være en målsetting at bruken av fjorden foregår på en bærekraftig
måte, at hensynet til naturen må være avgjørende, og at arbeidet
med restaurering av tidligere skader trappes opp. Derfor er det
veldig bra, viktig og riktig at alle partier i dag stiller seg bak
et forslag om en helhetlig plan for Oslofjorden med et klart mål
om at fjorden skal oppnå god miljøstandard, og at det biologiske
mangfoldet i fjorden skal ivaretas.
Fra vår side har det hele tiden
også betydd at man skal legge til rette for mer friluftsliv og bruk
av fjorden. Kommunene rundt Oslofjorden er blant de kommunene i
Norge som har størst vekst og størst befolkningsøkning. Det gjør
at fjorden blir en stadig viktigere arena for friluftsliv. Derfor
fremmes det i dag et forslag, som alle partier i komiteen står bak,
som presiserer nettopp at friluftsliv må være en viktig del av arbeidet
med en helhetlig plan for Oslofjorden.
Vi i Arbeiderpartiet var klare til
å gå enda lenger og stemme for det som var statsråd Ola Elvestuens
opprinnelige forslag da han var stortingsrepresentant, men som Venstre
nå stemmer imot, et forslag om en forvaltningsplan som inkluderer
også nye verneområder. Der registrerer vi igjen at statsråden anbefaler
at vi ikke skal stemme for forslaget. Men det gjør nå vi, sammen
med SV og Miljøpartiet De Grønne.
Alt i alt er dette blitt en god
sak. Vi er utålmodige etter å få en plan på plass. Arbeiderpartiet
har mange ordførere langs hele Oslofjorden som er klare til å være
en del av dette arbeidet.
La meg til slutt si at arbeidet
her og diskusjonen i denne salen om Oslofjorden nok ikke er over.
I dag skal vi diskutere friluftsliv og naturmangfold, men senere
vil vi nok også diskutere hvilke klimamuligheter som ligger her.
Vi ser spennende muligheter for at Oslofjorden også skal være en
foregangsfjord, og at det stilles utslippskrav ved havnene i fjorden.
Jeg tar med dette opp både det løse
forslaget – komiteens forslag – og forslaget fra Arbeiderpartiet,
SV og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Åsmund Aukrust har tatt opp de forslagene han refererte til.
Stefan Heggelund (H) []: For oss som har hatt gleden
av å bruke Oslofjorden som rekreasjonsområde hele livet, er dette
en god dag.
Dette var jo i utgangspunktet et
godt forslag fra tidligere stortingsrepresentant, nå statsråd, Ola
Elvestuen, og jeg er glad for den brede enigheten som er om forslaget
i dag.
Oslofjorden er et friluftslivsområde,
det er et matfat, det er en trafikkåre, og det er kulturminner.
Det er rett og slett et av landets viktigste rekreasjonsområder,
og det er et område som har behov for en helhetlig plan. Derfor er
vi enig i det vi skal vedta i dag. Vi er glade for det flertallet
vi har for både å restaurere viktige steder i Oslofjorden, ta vare
på det biologiske mangfoldet i Oslofjorden og ikke minst sikre at
det kan brukes som et rekreasjons- og friluftslivsområde også i
framtiden. Det er jo også slik at komiteen har et forslag som vi
står bak felles i dag, som vi selvfølgelig også kommer til å stemme
for.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Oslofjorden er et fantastisk
kulturlandskap med store naturinteresser – i fjorden, på fjorden
og rundt fjorden. Det er et fantastisk kulturlandskap som ferdselsåre,
som rekreasjonsområde og som boområde for rundt to millioner mennesker.
Og som representanten Lundteigen snakket om i en foregående sak,
har den blitt som den har blitt, gjennom århundrer av bruk, aktivitet
og utvikling. Slik bør det fortsatt være. Det bør være en fjord
der menneskene som lever tett på den og er avhengige av den, kan bruke
den, men det må være en bruk som er bærekraftig, og som sikrer det
biologiske mangfoldet.
Senterpartiet stiller seg derfor
bak forslaget om en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden,
for å oppnå nettopp det – en bedre miljøtilstand enn det vi i dag
ser, en miljøtilstand som sørger for at torsken kommer tilbake,
som sørger for at naturverdiene og de biologiske verdiene bevares,
noe som er viktig for helheten i og rundt fjorden – til glede for
oss som bor og lever her i dag, men også for dem som skal bo og
leve her etter oss.
Vi er opptatt av bruk i Senterpartiet,
og vi ser ikke på en helhetlig forvaltningsplan som en motsetning
til det. Vi ser på det som en bærekraftig måte å bruke fjorden på fortsatt,
både som spiskammer, transportåre, boområde og rekreasjonsområde,
i sambruk og samforståelse med de verdiene som er der.
Arne Nævra (SV) []: Dette er et veldig godt forslag,
som vil få flertall her i dag, ser det ut til. Det skal bli spennende
å se hva som kommer ut av forslaget etter hvert. Det kan bli veldig
omfattende, og veldig interessant, men det er klart at det tar litt
tid før en ser resultater av det.
Det er derfor jeg vil henlede oppmerksomheten
til det samme stortingsflertallet på et annet forslag, som ligger
i næringskomiteen nå, nemlig strakstiltak for å redde kysttorsken
i Oslofjorden. På mange måter er kysttorsken en signalart som forteller
om helsetilstanden i Oslofjorden. Og ikke bare det: Det som kjennetegner
kysttorskbestanden, at den har gått veldig tilbake, gjelder også
mange andre arter i fjorden, f.eks. lyr og andre fiskearter – og
det haster, det haster veldig. Gytebestanden er nå så lav at den
kan komme under en slik terskel at vi kan miste lokale kysttorskstammer
i Oslofjorden. Det er forferdelig leit. Jeg har sett bilder fra
50, 60 og 70 år tilbake som nesten ligner på skreifiske. Dette er
altså borte, det er en saga blott.
Så kan man diskutere hva som er
årsaken til det. Joda, det kan skyldes klimaendringer, og det kan
skyldes eutrofiering, altså forurensning. Det kan være mange faktorer,
men det er én faktor som vi kan gjøre noe med, og det er overfiske.
Det har vært et kolossalt overfiske, noe som har vært dokumentert
av Havforskningsinstituttet i mange år. I ti år har Havforskningsinstituttet
dokumentert hva som har skjedd, og de har kommet med sterke anbefalinger
til tiltak uten at myndighetene har gjort noe som helst.
Så jeg ber innstendig om at de forslagene
som der foreligger, bl.a. om å følge opp Havforskningsinstituttets anbefalinger,
blir lagt merke til, og at representantene som er opptatt av Oslofjordens
ve og vel, snakker med sine kolleger i næringskomiteen om akkurat
det forslaget.
Med det vil jeg selvfølgelig helhjertet
støtte det forslaget som foreligger her i dag, og jeg er veldig
spent på å se resultatene av det.
Presidenten: Vil
representanten ta opp det forslaget som SV er med på å fremme?
Arne Nævra (SV) []: Hvis ikke det er gjort, så gjør
jeg selvfølgelig det.
Presidenten: Da
har representanten Arne Nævra tatt opp det forslaget han refererte
til.
Ketil Kjenseth (V) [] (leder for komiteen): Jeg vil
bruke anledningen til å takke mine partikolleger Grimstad, Elvestuen
og Raja for å ha fremmet det forslaget, og jeg setter veldig stor
pris på at det er et samlet storting som i dag støtter store deler
av forslaget.
Oslofjorden er, som sagt her tidligere,
en viktig frilufts- og rekreasjonskilde. Men som representanten Nævra
i innlegget før meg var inne på, har den også store utfordringer
som vi trenger å rydde opp i – gamle miljøsynder, men også nye utfordringer,
som vi har diskutert tidligere i dag, knyttet til miljøgifter, næringssalter,
som vi må ta på alvor, og selvfølgelig befolkningsvekst.
Med det kommer vi inn på fiskeforvaltningen.
Jeg vil rette oppmerksomheten litt sørover, til Øresund, som har
de samme utfordringene knyttet til befolkningsvekst og fortetting.
Der har de et trålfritt Øresund, og sportsfisket der vokser og vokser.
Det har også en stor økonomisk verdi – det er ikke slik at det må
være en motsetning mellom økonomisk utvikling og biologisk mangfold.
Det er ikke sikkert at vi skal gå til en trålfri Oslofjord, men
overfiske i fjorden er i hvert fall noe vi må se på – hvilke virkemidler
– og at vi skal sette inn tiltak for å få tilbake bl.a. kysttorskbestanden.
Så det er mange oppgaver som ligger
foran oss.
Det er også gledelig å se på hver
side av fjorden, på Ytre Hvaler nasjonalpark og Færder nasjonalpark.
Det viser at vi er i ferd med å ta kystlandskap, fjorder og vann mer
på alvor. Det trenger vi mer av, og derfor har vi også en stor jobb
foran oss når det gjelder å utvikle kunnskap og kompetanse i videre
forvaltning og se dette som en helhet. Det er mange aktører som
skal være med på det løpet vi nå setter i gang.
Som representanten Nævra var inne
på, ser vi kanskje ikke resultatene i morgen, men mange tiltak kan
vi se resultatene av ganske raskt, og det er viktig at vi kommer
i gang kjapt for å redde bl.a. noe av fiskebestanden.
Tore Storehaug (KrF) []: Av og til verkar det som
om små ord kan få stor betydning for korleis vi som kollegaer behandlar
ein del saker. Eg vil kanskje ikkje påstå at ord er magiske, men
det skjedde i alle fall ei forvandling då ein gjekk frå å snakke
om ein forvaltningsplan til å begynne å snakke om ein heilskapleg plan
for Oslofjordområdet. Det løyste mykje, og no er det ein samla komité
som står bak eit framlegg – og eit laust forslag, som òg tek inn
nokre viktige verdiar om eit aktivt friluftsliv. Det er veldig bra.
Eg treng ikkje å bruke mange ord
her. Oslofjorden er viktig, både for skipstrafikken, som friluftsområde
og med tanke på det naturmangfaldet som er i fjorden, både til næring
og til privat bruk. Mykje rett og positivt har skjedd dei siste
åra, men det er behov for eit samordna krafttak. Derfor støttar
Kristeleg Folkeparti heilhjarta opp om dette og kjem til å stemme
for det lause forslaget som heile komiteen har stilt seg bak.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Dette er en god dag for
Oslofjorden. Vi får et vedtak der Stortinget ber regjeringen legge
fram helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at fjorden skal
oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier og ivareta
det biologiske mangfoldet i fjorden. Vi i Miljøpartiet De Grønne
gleder oss. Dette er et framskritt, og jeg vil gi både forslagsstillerne,
fra Venstre, og regjeringen masse skryt for at vi får dette vedtaket
på plass.
Samtidig er det en realitet at dette
forslaget er for lite konkret. Det kan gi gode resultater – det
kan like gjerne være at de faktiske endringene blir små. Derfor
har Miljøpartiet De Grønne tatt initiativ til flere forslag her
i dag som vi mener kunne gitt enda bedre beskyttelse av de unike
verdiene i området. Vi mener for det første at strandsonen også
må få en langt sterkere beskyttelse enn i dag. Vi mener for det
andre at vi bør få utredet en oslofjordlov som gir fjorden beskyttelse,
etter inspirasjon av markaloven.
Virkeligheten er at tilgangen til
strandsonen og Oslofjorden er blitt kraftig redusert i mange av
kommunene rundt fjorden de siste 50 årene. Forbudet mot bygging
i strandsonen har i liten grad blitt håndhevet riktig. Det generelle
byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen ble første gang innført
allerede i 1965. Loven gir imidlertid kommunene mulighet til å gi
dispensasjon. Denne muligheten benyttes i stor utstrekning, noe
som har ført til en storstilt privatisering og begrensning av adgangen til
fjorden. I oslofjordfylket Akershus fikk 564 av 650 søkere dispensasjon
til å bygge nytt i strandsonen, altså fikk over 86 pst. dispensasjon.
Det var i årene 2005–2010. Tallene illustrerer svært tydelig at
dagens lovverk ikke virker.
Grunnen til at vi også trenger en
oslofjordlov, er at Oslofjorden har en rekke likheter med Oslomarka
når det gjelder betydningen av natur, friluftsliv og rekreasjon
for en stor andel av Norges befolkning. Samtidig er presset enda
større i dette området enn i andre regioner. I andre deler av landet
har det også oppstått et økende antall arealkonflikter mellom oppdrettsnæring
og fiskere om sjøarealet. En lov kan bidra til at vi kommer eventuelle
nye typer arealkonflikter i forkjøpet, med en tydelig nasjonal regulering.
En oslofjordlov bør da slå fast at fjorden i hovedsak skal være
en fellesallmenning. Det er viktig for å ta vare på fjorden og på
befolkningens mulighet til å drive med friluftsliv, idrett og rekreasjon.
Samtidig bør den ta vare på det unike biologiske mangfoldet i fjorden.
Derfor tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Presidenten: Representanten
Per Espen Stoknes har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg synes det er både
litt unikt og veldig moro – hvis det går an å si det herfra – å
være en av forslagsstillerne og kunne få et vedtak i Stortinget
og samtidig kunne gjennomføre vedtaket som statsråd. Det blir da
i hvert fall en kort vei fra vedtak til at vi får satt i gang arbeidet.
Det er ikke noen tvil om hvor ansvaret ligger.
Jeg er også glad for at det er en
samlet komité som står sammen om et vedtak, et løst forslag som
alle stiller seg bak.
Oslofjorden trenger en helhetlig
plan. To millioner mennesker bruker eller bor i nærheten av Oslofjorden, og
den er dermed et viktig rekreasjonsområde for en stor andel av Norges
befolkning. Oslofjorden er også en av de mest trafikkerte fjordene
i Norge. Summen av all aktivitet fører til at miljøet i fjorden
slites.
Oslofjorden må sikres som viktig
ressurs for friluftsliv og rekreasjon for befolkningen. Samtidig
må vi ivareta økosystemet i fjorden, som er variert og spesielt,
slik at framtidige generasjoner kan ha like stor glede av fjorden som
vi har i dag. Dette er begrunnelsen for at jeg og mine medforslagsstillere
har ment at det er nødvendig å lage en helhetlig plan for Oslofjorden
som kan gi en god, bærekraftig bruk av fjorden.
I representantforslaget brukes betegnelsen
«forvaltningsplan». For å klargjøre at arbeidet i Oslofjorden har noen
forskjeller fra forvaltningsplanene for havområdene Nordsjøen–Skagerrak,
Norskehavet og Barentshavet, mener jeg det er fornuftig at vi benevner
dette som en helhetlig plan for Oslofjorden. Det handler egentlig
om å ivareta den posisjonen som forvaltningsplanen for havområdet
har, og at det ikke blir noen forveksling av dem. Det er bl.a. et
helt annet aktørbilde inne i fjorden, med flere interessegrupper
enn i de åpne havområdene, så prosessen med å utvikle planen vil
legges opp på en noe annen måte enn med forvaltningsplanene.
I innstillingen har komiteen presisert
målene med planen. Det er mål om
-
at
fjorden skal oppnå god miljøtilstand
-
å
restaurere viktige naturverdier
-
å
ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden
Med det siste vedtaket blir også
betydningen av friluftsliv understreket.
Jeg mener at disse presiseringene
av målene med planen danner et godt grunnlag for den videre oppfølgingen.
I representantforslaget legges det
vekt på at arbeidet med en plan for Oslofjorden må baseres på EUs
vanndirektiv. Oslofjorden omfattes av vannforvaltningsplanene for
vannregionene Glomma og Vest-Viken. Jeg vil legge til grunn at en
helhetlig plan for Oslofjorden skal bygge på og supplere de eksisterende
vannforvaltningsplanene. Som komiteen viser til, vil arbeidet med
planen også
-
baseres
på best mulig kunnskap
-
ta
sikte på å ivareta og bygge opp igjen viktige naturverdier
-
legge
til rette for bruk som er i tråd med vitenskapelige biologiske rammer
Både representantforslaget og komiteen
legger vekt på kunnskapsbasert forvaltning. Det er f.eks. satt i
gang et forskningsprosjekt om kysttorskbestanden og det marine økosystemet
i Ytre Oslofjord, med utgangspunkt i nasjonalparkene Færder og Ytre
Hvaler. Jeg håper at dette prosjektet kan gi grunnlag for å finne
ut om økt bruk av tiltak som bevaringsområder kan bidra til å styrke
eller restaurere kysttorskbestanden og de marine økosystemene. Det
er ingen tvil om at det å ivareta kysttorskbestandene er en viktig
bakgrunn for å få en helhetlig plan. Det er kanskje også blant de
viktigste tiltakene som må igangsettes først, fordi situasjonen
er så akutt som den er. Som med alle store planer er det ingen grunn
til å vente med nødvendige tiltak i påvente av helheten. Det tror
jeg er en viktig tilbakemelding til Stortinget også.
Vi sitter ennå ikke med oppskriften
på hvordan vi best kan rehabilitere skadde marine miljøer. For å
basere arbeidet med den helhetlige planen på best mulig kunnskap
vil jeg som et første steg framskaffe en oversikt over tilgjengelig
kunnskap og hva som videre trengs av forskning og utprøving for
at Oslofjorden kan forvaltes i et helhetlig perspektiv. Dette er
kunnskap vi trenger dersom vi skal kunne utnytte det enorme potensialet
i havet uten at vi utarmer det. Jeg er også opptatt av at alle brukerne
av fjorden må få være med i arbeidet med utformingen av den helhetlige
planen.
Jeg er opptatt av en helhetlig forvaltning
av hav og kyst- og fjordområder. Det å bevare og forbedre miljøtilstanden
i marint miljø bør få stor oppmerksomhet. I Oslofjorden bør vi være
spesielt oppmerksomme på at det er svært utstrakt bruk og påvirkning
av fjordområdene og tilgrensende områder på grunn av stor befolkning rundt
fjorden. Dette gjør det viktig med en god forvaltning. Arbeidet
med en helhetlig plan for Oslofjorden vil bidra til dette.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne
fremmer i dag et forslag om en oslofjordlov. Noen mener at planarbeid
er alt som trengs. Andre ganger trengs det også en lov for å sikre
at planene følges opp, og at det blir et tilstrekkelig langsiktig
perspektiv.
Mitt spørsmål til statsråden er:
Vil statsråden, i tillegg til planarbeidet, også igangsette et arbeid
med en oslofjordlov?
Statsråd Ola Elvestuen []: Nei. Som jeg pekte på,
jobber vi med en oppfølging av EUs vanndirektiv – vannforvaltningsplanene
for vannregionene Glomma og Vest-Viken er på plass. De ligger der
som et grunnlag, og det jeg mener at vi trenger, er nettopp denne
helhetlige planleggingen som tar for seg både det som handler om
friluftsliv, bruken og aktiviteten som er i Oslofjorden, og det
som er de mer akutte problemstillingene, f.eks. knyttet til kysttorsken,
som ble nevnt, og andre tiltak for å ivareta kvalitetene i Oslofjorden.
Så jeg tror at det også på dette området er riktig å bygge på det
grunnlaget som vi har, men vi trenger en helhetlig plan for tiltak.
Å begynne å lage en oslofjordlov er en fryktelig omstendelig prosess
som jeg tror vil gi lite utover det vi får i en helhetlig plan.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har også en taletid på inntil 3 minutter.
Carl-Erik Grimstad (V) []: I dag er dagen vi begynner
å ta Oslofjorden tilbake. Endelig får fjorden sin egen miljøplan.
Jeg er svært glad for at en samlet komité står bak dette Venstre-forslaget,
som vil sikre at Oslofjorden fortsatt kan være et attraktivt rekreasjonsområde
for oss mennesker og et rent og godt miljø for fisk, planter og
andre dyrearter under overflaten. Planens mål er å sikre god miljøtilstand
for Oslofjorden, og det er på høy tid at den kommer. Det er kanskje
ikke så lenge til det ville vært for sent.
I forrige uke kunne vi høre at kysttorskbestanden
i fjorden har kollapset. Vi som bor i området, har ant det lenge.
Nå er det avgjørende at vi finner en måte hvor fisk og folk kan
leve sammen uten at det ene utelukker det andre. Over 40 pst. av
Norges befolkning bor mindre enn tre kvarters kjøring fra Oslofjorden,
og for Venstre er det en grunnleggende verdi at alle skal ha tilgang
på naturopplevelser der de bor.
De rene og spektakulære fjordene
våre er et av Norges sterkeste kort når det kommer til å trekke
til seg turister. Ren natur og et sterkt biologisk mangfold har
en egen verdi, men det er også noe vi tjener penger på. Oslofjorden
er et matfat. Yrkesfisket er viktig, men det er av avgjørende betydning
at det gjøres på en bærekraftig måte. Målet må jo være at de som
kommer etter oss, kan få oppleve gleden av å få gode fangster og
sette kortreist fisk på matbordet.
Jeg er spesielt glad for at statsråden
har signalisert at han ønsker en inkluderende prosess i dette planarbeidet.
Det er viktig at fjordens brukere får være med i arbeidet med den
helhetlige planen, som også har fokus på kulturvern, slik at vi
får et resultat som vi alle kan være enige om.
Som representant for Vestfold Venstre
er dette en spesiell, gledens dag. I alle fall siden 2009 har vi
hatt en plan for Oslofjorden i våre valgprogram. Også Venstre på
Stortinget har fremmet dette forslaget før, dessverre uten å få
gjennomslag før nå. Så registrerer vi at det i det siste har blitt
publisert en rekke avisartikler – og sågar fremmet representantforslag
– som er et uttrykk for at flere vil ha aksjer i arbeidet for en
fjord i økologisk balanse. Det er bra. Men på en dag som denne må
jeg stolt få lov til å minne om at dette er vår båt, og at vi har
hyret på en særdeles kompetent kaptein. Vi ønsker selvsagt andre
hjertelig velkommen om bord, men vi kommer til å stille krav til
godt, kunnskapsbasert sjømannskap. Det skal nok gå riktig bra.
Siv Henriette Jacobsen (A) []: Dette er et viktig
og gledelig forslag som alle som bor rundt fjorden, vil bejuble
og hilse velkommen. Det er også fint at det har fått full tilslutning,
for det sikrer bærekraft og langsiktighet også i oppfølgingen.
Oslofjorden er spesiell sammenlignet
med resten av Kyst-Norge, og den har også særskilte belastninger
og utfordringer. Allikevel har det vært en påtakelig mangel at ingen
har det helhetlige ansvaret for forvaltningen av fjorden. Fylkestinget
i Østfold har gjentatte ganger vedtatt at man ønsker en helhetlig
forvaltning av fjorden, og samarbeider nå allerede med Vestfold
om bl.a. kysttorsk og hummer. Planen bør utarbeides i tett kontakt
med de berørte kommuner og fylker, ikke bare gjennom skriftlige
høringer, men også for å få inn viktige perspektiver tidlig i arbeidet.
Et perspektiv som ser ut til å være
mangelfullt i det som vedtas i dag, er næringsperspektivet. For
oss som bor langs kysten, bør det være like viktig å kunne leve
av fjorden som å kunne leke på den. Vi vet også at det er fullt
mulig å kombinere næring og miljøarbeid, bl.a. gjennom produksjon
av nisjeprodukter som bidrar til å rense havet og bedre miljøet,
slik som oppdrett av sjøpølse og alger. Også når det gjelder svartelistede
arter, som stillehavsøsters, som er et stort problem langs fjorden
og langs kysten, bør man kunne kombinere arbeidet med miljø med
muligheter for næringsutvikling.
Oslofjorden bør med fordel kunne
være en pilot i et forsøk på nulltoleranse for marin forsøpling,
både gjennom ordninger med kystlotteri og støtte til andre som rensker
strendene, og med konkrete tiltak som sikrer nulltoleranse for lokale
utslipp av plast.
Til slutt: I en slik plan bør det
vurderes hvorvidt den helhetlige forvaltningen i framtiden bør legges
til et eget organ, slik at planen ikke bare blir et blaff i vinden,
men en ansats til et varig grep for en bærekraftig forvaltning av
fjorden.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.