Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Stefan Heggelund (H) [] (ordfører for saken): Dette
er en viktig sak. Jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid.
Miljøgifter er en av de store miljøutfordringene
verden står overfor. Det er avgjørende at vi løser den. Miljøgifter
er en trussel for natur, dyreliv og for mennesker. De kan føre til
uopprettelig skade på miljøet og på menneskers og dyrs helse. Bevisstheten
om dette øker. Vi ser flere og flere innslag, også i mediene, om
hvordan miljøgifter påvirker vår hverdag.
Derfor er det viktig at vi kjemper
sammen om denne problematikken. Det er bra at vi har en bred konsensus på
dette området. Vi har en felles målsetting om at utslipp og bruk
av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse
utslippene innen 2020. Da kan vi jobbe på to fronter. Den ene, og
kanskje den viktigste når det gjelder størst global effekt, er det
internasjonale samarbeidet. Derfor er det viktig at Norge deltar
aktivt i samarbeid med andre land i EU for å få på plass regulering
av miljøgifter gjennom EU- og EØS-regelverket REACH. Det gjør Norge.
Vi er aktive pådrivere, og det skal vi fortsette å være.
Det betyr ikke at vi ikke har noe
ansvar på egen hånd. Det er grunnen til at denne regjeringen har
en rekke planer, som innebærer et arbeid for å redusere miljøgifter
i Norge. Det skal bl.a. utarbeides en handlingsplan for giftfri
hverdag, og nye mål for å fase ut prioriterte miljøgifter skal settes.
Det skal jobbes for en styrking av de internasjonale miljømerkeordningene,
og gamle miljøutslipp skal kartlegges og ryddes opp i. Det sier
noe om den grundige innfallsvinkelen regjeringen har og det grundige
arbeidet regjeringen er forberedt på å gjøre på dette området. Det
er altså slik vi best løser utfordringene med miljøgifter. Vi må
også innse at noen ganger kan det nasjonale handlingsrommet være
lite, og det kan også ha mindre effekt enn å være sterk pådriver
internasjonalt, som Norge er. Jeg mener at regjeringen har en god
og helhetlig politikk på dette området og er glad for at flertallet
har en konsensus om de viktigste virkemidlene for å løse problemet.
Åsmund Aukrust (A) []: Takk til MDG for å ha satt
denne saken på dagsordenen. Arbeidet mot miljøgifter er en av de
virkelig store miljøutfordringene. Dessverre er problemet økende,
og vi ser at det kommer miljøgifter på stadig flere arenaer. Vi
omgir jo oss med miljøgifter veldig mange steder, og spesielt alvorlig
er det at vi vet at unger ofte er mest eksponert, bl.a. fordi det
ofte er mye miljøgifter i leker. Framtiden i våre hender har gjort
et veldig solid arbeid med å dokumentere hvor mange steder vi omgir
oss med miljøgifter. For mange var det en øyeåpner da de så hvordan
papiret på hamburgeren f.eks. var fullt av miljøgifter.
Vi vet at giftstoffer kan være ille
hver for seg, men det er kanskje kombinasjonen av flere som kan
være ekstra ille, og det er det vi trenger mer kunnskap om. Men
når problemet er så stort, er det i alle fall bra at engasjementet
også er økende, og at det er flere og flere som ser på dette som
et av de store problemene som man må møte med kraftigere politikk.
Jeg er helt enig i det saksordføreren
sa – at det viktigste er det vi gjør internasjonalt, at vi jobber
internasjonalt for å få på plass bedre regelverk for å hindre spredning.
Det er åpenbart at det er det som gir størst utslag både ute i verden
og for oss i Norge. Men det internasjonale perspektivet må ikke
bli noen hvilepute for arbeidet vi skal gjøre her hjemme i Norge,
og fra Arbeiderpartiets side mener vi at det virkelig haster å komme
i gang med arbeidet med handlingsplanen for en giftfri hverdag.
Nasjonalt må vi føre en politikk som får giftstoffene ut av kretsløpet,
at forbrukerne vet mer om hva slags giftstoffer de eksponeres for,
og dermed kan ta bevisste valg for å unngå dem. Jeg tror nok det
er veldig mange som ikke aner hvor mange steder i hverdagen man
kan møte på giftstoffer.
I forbindelse med avfallsmeldingen
gikk Arbeiderpartiet, sammen med en del av de andre partiene i opposisjonen,
inn for at vi skulle få et pålegg om innholdsdeklarasjon over de
høyest prioriterte giftstoffene. Derfor går vi ikke inn i de forslagene
som vi voterer over senere i dag, men viser til forslagene og merknadene
våre ved behandlingen av avfallsmeldingen.
La meg til slutt komme med en utfordring
til vår nye klima- og miljøminister, og det er å ta et initiativ
overfor næringslivet. Det er klart at næringslivet kan gjøre mer enn
det de gjør i dag. De har også et samfunnsansvar, og om informasjonen
når ut, er jeg er sikker på at dette også vil være noe som lønner
seg. Norske forbrukere ønsker ikke gift, og jeg tror de som går
foran, har mye å tjene på det. Vi har allerede i dag en del virkemidler
som vi vet fungerer bra. Svanemerke-ordningen er en slik ordning. Det
er et viktig tiltak for oss som er forbrukere. Jeg mener at vi som
forbrukere må få mer kunnskap, derfor oppfordrer jeg klima- og miljøministeren
til å ta et initiativ overfor næringslivet om hvordan de kan være
med og bekjempe giftstoffer i hverdagen.
Sandra Borch (Sp) []: Det er ingen tvil om at miljøgifter
er en av de tre viktigste miljøutfordringene verden står overfor,
sammen med klimagassutslipp og reduksjon av biologisk mangfold.
Miljøgifter kan føre til uopprettelige skader på miljøet og på menneskers
og dyrs helse.
Representantforslaget vi i dag behandler,
har i seg en rekke gode intensjoner, men fra Senterpartiets side
mener vi dette er godt ivaretatt i en rekke stortingsmeldinger som
er behandlet det siste året, sist i avfallsmeldingen, som ble behandlet
for bare noen uker siden. I forbindelse med Innst. 127 S for 2017–2018
var det en samlet komité som ba regjeringen arbeide for et forbud
mot varer som inneholder PFAS, i tråd med EUs regelverk.
Gjennom flernasjonalt samarbeid
er målet størst mulig rekkevidde av forbudene, og Senterpartiet
mener dette er den mest hensiktsmessige og resultatrike måten å
gjennomføre det på. Det er viktig å jobbe for å redusere spredning
av miljøgifter nasjonalt og at Norge følger opp sine internasjonale
avtaler om dette. Utfasing av miljøgifter i forbrukerprodukter er
og bør være høyt prioritert av regjeringen, slik Stortinget har
vedtatt i flere saker som har vært behandlet den siste tiden.
Som nevnt tidligere er det vedtatt
en rekke planer som inneholder og arbeider for reduserte miljøgifter
i Norge. Det skal bl.a. utarbeides en handlingsplan for en giftfri
hverdag. Nye mål for å fase ut prioriterte miljøgifter skal settes.
Det skal jobbes for å styrke det internasjonale samarbeidet, og
gamle miljøutslipp skal kartlegges og ryddes opp i. Senterpartiet
viser til behandlingen av Meld. St. 45 for 2016–2017 og Innst. 127 S
og de forslagene og merknadene om miljøgifter som Senterpartiet stilte
seg bak i den forbindelse.
Senterpartiet støtter tankegangen
om at et internasjonalt samarbeid på dette området er avgjørende,
men ser samtidig et behov for også et nasjonalt ansvar. Senterpartiet
viser derfor til de siste stortingsmeldingene som er behandlet den
siste tiden, og vi vil derfor ikke støtte representantforslaget
fra Miljøpartiet De Grønne.
Lars Haltbrekken (SV) []: I fjor høst kom den dramatiske
nyheten om at all kveite i havet vest for Sklinnabanken var så full
av miljøgifter at det ble nedlagt fiskeforbud. Mattilsynet skjønner
ikke hvorfor, men gamle dumpingsynder fra plastindustrien i Europa
kan lure under overflaten. Det settes heldigvis nå i gang undersøkelser
av områdene for å få svar på hvor miljøgiftene stammer fra. Sjansene
er store for at miljøgiftene kommer fra en tid hvor havet ble brukt
som søppelplass – ute av syne, ute av sinn.
359 steder langs norskekysten kan
være så forurenset at de er en trussel mot natur og helse. Dette
viser undersøkelser Naturvernforbundet gjorde for noen år siden. Selv
etter to tiår med utslippskutt fra industrien og opprydning i deponier
og forurenset sjøbunn fortsetter en rekke miljøgifter å skade kystnaturen.
Undersøkelser som er gjort, viser at miljøgiftene skader alt fra
børstemarken til de større sjøpattedyrene og sjøfuglene. Ved hele
30 norske havner, fjorder og innsjøer har Mattilsynet anbefalt oss
ikke å spise de delikatessene vi kan hente opp fra sjøen. De er
proppfulle av saker vi ikke ønsker inn i kroppen. Mange av miljøgiftene
har hormonhermende virkninger, noe som kan skape kjønnsforstyrrelser
og redusere reproduksjonsevnen.
Allikevel er bevilgningene til opprydning
av gamle miljøgifter sterkt redusert de siste årene. I stedet for
nye nedskjæringer må midlene til opprydning økes. Hvis ikke vil
det ta mange tiår før matfatet blir så rent at vi kan spise av det.
Men minst like viktig som opprydning
er arbeid for å hindre at nye miljøgifter kommer ut i naturen. Jeg
tror at vi alle som er i denne sal, er bekymret for hva miljøgiftene
som daglig spres gjennom forbruksproduktene, gjør med oss som mennesker,
og hva de gjør med naturen. Men det er synd at det eneste virkemidlet
mange har, er å peke på EU. Internasjonalt samarbeid i kampen mot spredning
av miljøgifter er viktig, men vi kan ikke la det være en brems i
arbeidet med å fjerne store trusler mot vår natur og vår egen helse.
Jeg venter derfor spent på de nye
tiltakene som varsles fra regjeringen for å bekjempe spredning av
miljøgifter, slik at vi kan unngå skandaler som den vi fikk ved Sklinnabanken
i fjor høst.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Tore Storehaug (KrF) []: La meg begynne med å takke
saksordføraren for arbeidet. Dette er ei sak det er brei einigheit
om i denne salen. Vi skal ha ein målretta og intensiv kamp mot miljøgifter.
Det handlar om at dette er eit av dei mest alvorlege trugsmåla vi
står overfor, i lag med klimaendringane og tap av biologisk mangfald.
I Noreg, under skiftande regjeringar,
har vi heldigvis vore pådrivarar for internasjonale forbod mot miljøgifter.
Dette er ein kamp der Noreg skal ha ei leiarrolle overfor dei landa
vi samarbeider med om å lage krav å stille til marknadsaktørane.
Det er bra at det blir fokusert på dette òg i den heimlege debatten,
men det er ikkje ein grunn til å gå inn på dei forslaga som blir
fremja her, rett og slett fordi vi allereie er godt i gang med å
samarbeide med nabolanda våre om dette, anten det handlar om REACH
eller om den nasjonale handlingsplanen, som òg blir løfta.
Det er ikkje nødvendigvis slik at
ein kan få på plass nasjonale forbod med ein gong. Det krev omfattande dokumentasjon
og omfattande konsekvensutgreiingar. Difor meiner eg det er betre
å samordne innsatsen mot dei tinga vi allereie er godt i gang med.
Å fase ut miljøgifter skal vere ei høgt prioritert oppgåve, og eg
lit på at regjeringa kjem med gode forslag der Noreg kan fortsetje å
ta den viktige rolla vi har internasjonalt, slik at vi klarer å
få bukt med dette problemet i større grad enn det vi gjer i dag.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Verken mennesker, dyr
eller økosystemene er tilpasset en verden der skadelige stoffer
sprer seg i stor skala til jord, vann og mat. For 60 år siden kunne
det være seks–sju forskjellige skadelige miljøgifter i menneskekroppen,
for dem som vokste opp. I dag finner vi i menneskekroppen mellom
200 og 400. Barn som vokser opp i dag, eksponeres for langt flere
miljøgifter enn de som vokste opp for én eller to generasjoner siden.
Menneskeheten har allerede lyktes
i å redusere bruken og spredningen av en rekke miljøgifter gjennom både
nasjonale og internasjonale tiltak. Men samtidig introduseres nye
stoffer enda raskere. Man oppdager at flere stoffer enn man trodde,
akkumuleres i næringskjedene. Denne utviklingen må møtes med tøffere
virkemidler enn i dag. Dette haster. Derfor er det skuffende at stortingsflertallet
er så nølende i miljøgiftpolitikken som vi har sett de siste årene,
og som vi også så i behandlingen av avfallsmeldingen, der forslaget
om innholdsdeklarasjon på varer som inneholder prioriterte miljøgifter,
ble stemt ned. Det var riktignok positivt bra at et samlet storting
i behandlingen av avfallsmeldingen ble enige om at Norge må jobbe
for forbud mot miljøfarlige PFAS i tråd med EUs regelverk. Men det
å få på plass et EU-forbud tar ofte mange år. Derfor burde vi få
på plass nasjonale tiltak som forbud om eller avgift på miljøgiftholdige
produkter i påvente av EU-reguleringene. Og mens vi venter på eventuelle
forbud i EU-pakken, pakker vi inn barna våre i miljøgiftholdige
produkter, vi smører miljøgift under skiene våre i påsken og i ansiktet vårt
gjennom kosmetikk.
Disse forslagene som ligger på bordet,
kunne vi i dag vedtatt, en skikkelig tiltakspakke, på tross av regjeringens
somling og tendens til å dytte EU foran seg. Vi kunne fått flotte
framskritt på et viktig felt i norsk miljøpolitikk. Vi kunne gitt
barn og voksne i Norge langt bedre beskyttelse mot miljøgifter.
Det hadde vært fantastisk. Men dessverre velger alle partier unntatt
SV å blokkere for følgende fornuftige vedtak: raskest mulig forby
PFAS, vurdere andre nasjonale forbud i påvente av internasjonal
regulering, mer kontroll av miljøgifter på importerte forbrukerprodukter,
pålegge offentlige innkjøpere giftfrie innkjøp, osv.
Vi, Miljøpartiet De Grønne, gikk
til valg på å gjøre kampen mot spredning av miljøgifter til en sentral
sak i denne stortingsperioden, mot regjeringens somling. Det kommer
vi til å fortsette med, selv om vi ikke fikk gjennomslag for de
fornuftige forslagene våre her i dag.
Presidenten: Presidenten
lurer på om representanten skal ta opp forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne og SV?
Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg tar opp forslagene.
Presidenten: Representanten
Per Espen Stoknes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Ola Elvestuen []: Det er ingen tvil om at
både jeg og regjeringen prioriterer å fase ut miljøgifter i forbrukerprodukter,
som representantforslaget tar opp, og det er slett ikke slik at
det er somling eller det at man peker på EU eller skyver EU foran
seg, som gjør at man fokuserer på at det er internasjonale reguleringer
som er det viktigste og mest effektive virkemidlet. Det er nettopp
det valget vi gjør – fordi det er det mest effektive virkemidlet
vi har.
Forbrukerprodukter som omsettes
i Norge, er i stor grad produsert i andre land. Miljøgifter transporteres over
landegrenser gjennom luft og havstrømmer, og norske, nasjonale,
egne forbud vil derfor ha liten effekt. For å fase ut miljøgifter
i forbrukerprodukter må vi samarbeide med andre land og handle på
internasjonalt nivå. Jeg vil derfor fortsette med å sette inn innsatsen
i det internasjonale arbeidet. Det gir resultater. Norge får gjennomslag
for sine forslag til reguleringer, både innenfor EU og ellers internasjonalt.
Kjemikalieregelverket i EU og EØS
er verdens fremste kjemikalieregelverk. Norge bidrar veldig aktivt
med å fremme forbud og evaluere stoffer. Norge er en sterk pådriver
for strengere reguleringer av miljøgifter internasjonalt, både i
EØS og globalt, under internasjonale konvensjoner. Det er der våre
folk skal jobbe, det er der en får størst effekt. Det er ikke slik
at det ikke er arbeidskrevende å lage nasjonale regler og nasjonale
forbud; det tar også tid og er et omfattende arbeid med langt mindre
effekt enn å rette oppmerksomheten mot å få dette til internasjonalt.
Perfluorerte stoffer og triclosan står oppført på den norske prioritetslisten
over stoffer miljømyndighetene arbeider systematisk med å fase ut.
Det gjøres allerede en målrettet innsats for å redusere bruken av
disse stoffene. Det er flere perfluorerte stoffer som allerede er
forbudt, eller som er i prosess til å bli forbudt internasjonalt.
Triclosan er per i dag allerede strengt regulert gjennom EØS-regelverket.
Det er et helt begrenset handlingsrom
til å innføre nasjonale reguleringer av miljøgifter eller stille
egne nasjonale krav til produkter. Kjemikalier og produkter reguleres
gjennom EØS-regelverket. Nasjonale reguleringer vil kunne regnes
som ulovlige handelshindringer i strid med våre EØS-forpliktelser.
For å styrke informasjonen til forbrukerne om produkter er det viktigste
å arbeide for gode internasjonale merkeordninger. Produkter med
farlige kjemikalier, slik som vaskemidler, lim og maling, som selges
i Norge, har faremerker og advarsler på produktet, og innholdet
av de farlige stoffene angis. Miljømerkene Svanen og Blomsten hjelper
forbrukerne med å velge miljøvennlige alternativer. Forbrukerne
har også etter gjeldende regelverk rett til informasjon om helse-
eller miljøskadelige stoffer. Svanemerket er også styrket økonomisk
de siste årene, og i regjeringsplattformen legges det til grunn
at vi skal fortsette å styrke de internasjonale merkeordningene.
Til slutt: Jeg ble utfordret på
om vi kan ha bedre samarbeid med næringslivet. Nå har vi på flere
områder et godt samarbeid med næringslivet, f.eks. for å redusere matsvinn.
Det er også igangsatt et samarbeid når det gjelder tekstiler. Næringslivet
har selv tatt initiativ til avgift på plastposer og vil også arbeide
med hvordan midlene skal brukes for å redusere bruken av plast.
Jeg vil også invitere næringslivet til et samarbeid for å redusere bruken
av engangsartikler – og engangsartikler i plast. Dette er også virkemidler
innenfor kjemikalier. Det må egentlig vurderes nærmere. Nå har næringslivet
også en substitusjonsplikt gjennom at en alltid skal velge det som
er det mest miljøvennlige, hvis det er et alternativ.
Helt til slutt: Kampen mot kjemikalier
i produkter er et prioritert område. Norge jobber veldig aktivt
på dette feltet internasjonalt – det er det mest effektive – og
det vil vi fortsette å gjøre i årene framover, samtidig som vi selvfølgelig
skal følge opp det som er vår egen handlingsplan mot farlige stoffer
og kjemikalier.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) []: I januar 2015 behandlet
Stortinget handlingsplanen for en giftfri hverdag. På samme tid
gikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
inn for å oppheve forbudet mot blyhagl. Daværende leder av Stortingets
energi- og miljøkomité, Ola Elvestuen, uttrykte at dette var ganske spesielt.
Det må jeg si meg helt enig i.
I et svar til stortingsrepresentant
Arne Nævra tidligere i år om blyammunisjon skrev statsråd Elvestuen:
«Det foreligger mye kunnskap om
helse- og miljørisiko ved bly. Vi har tilstrekkelig kunnskap til
å konkludere med at bruk av blyhagl til jakt medfører risiko for
skader på helse og miljø.»
Bly er også på listen over miljøgifter
Norge skal fase ut. Allikevel vil ikke statsråden ta initiativ til
å endre tillatelsene til å bruke blyhagl, til tross for at vi har
et nytt storting. Så mitt spørsmål blir: Hva skal til for at statsråden
tar initiativ til at vi får gjeninnført forbudet mot blyhagl?
Statsråd Ola Elvestuen []: Bly er en av de farligste
miljøgiftene vi har, og det finnes ingen nedre grense for hva som
kan være ufarlig. Spredningen av bly og enhver tilstedeværelse av
bly har negative konsekvenser. Da denne saken var oppe i Stortinget
i 2015, stemte både jeg og Venstre mot opphevelsen av forbudet.
Det vi gjør nå – og det jeg gjør – er selvfølgelig å følge utviklingen
nøye.
Ellers må jo jeg forholde meg til
det stortingsvedtaket som er gjort, og det er ingenting i regjeringsplattformen som
gir grunnlag for å ta noe eget initiativ til dette. Så svaret på
spørsmålet er vel at flertallet på Stortinget må være for å komme
med en gjeninnføring av forbudet.
Lars Haltbrekken (SV) []: Kan jeg da spørre statsråden
om han vil stille seg positivt til at det kommer et forslag fra
Stortinget om å gjeninnføre forbudet mot blyhagl?
Statsråd Ola Elvestuen []: Hvis Stortinget vedtar
å gjeninnføre forbudet, vil jeg selvfølgelig følge det opp. Men
det er ingenting i regjeringsplattformen som legger grunnlag for
noe initiativ fra regjeringens side til å komme med en slik endring.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg la merke til at statsråd
Elvestuen i sitt innlegg igjen gjorde rede for strategien med å
dytte EU foran seg. Her før påske sto Venstre og Miljøpartiet De
Grønne skulder ved skulder i kampen for å være med i klima- og energipolitikken
til EU, for der er EU en foregangsunion. Men når det gjelder miljøgifter,
er de faktisk en sinke.
Mens vi venter, har vi en lang rekke
forslag til tiltak som vi kan sette i verk på nasjonalt nivå, uten
å måtte vente på EU, f.eks. hyppigere kontroll av miljøgifter i
importerte forbrukerprodukter, å utrede en særavgift for produkter
som inneholder PFAS, å pålegge offentlige norske innkjøpere giftfrie
innkjøp, å styrke forskningen på effekten av miljøgifter og å sikre
at Folkehelseinstituttets arbeid med dette får mer ressurser. Hvilke
av de nasjonale handlingsromsmulighetene vil statsråden gripe fatt
i?
Statsråd Ola Elvestuen []: Her var det mange forslag,
og jeg tror ikke jeg husker alle. Men jeg nevnte noen av dem tidligere.
Det er selvfølgelig den kontrollfunksjonen som Miljødirektoratet
har, tilsynsarbeidet – de har vel hvert år sjekket ca. 700 produkter
og 120–125 importører. Ellers er det som jeg nevnte: Vi har de siste
årene styrket miljømerkeordningen Svanen. Jeg mener det er viktig
å fortsette et arbeid med det, og det står også i regjeringsplattformen.
Det går ikke an å si at dette systemet
innenfor EU og REACH ikke er bra. Det er det beste som finnes i
verden, og det er ingen tvil om at det mest effektive Norge gjør, er
å jobbe aktivt for å få flere forbud innenfor EU. Å lage en egen
avgift på PFAS, som det er så mange produkter som inneholder, tror
jeg vil være vanskelig rent teknisk, og det vil også være en feil
bruk av innsats for faktisk å få på plass et forbud.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 3.