Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): La meg
først takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med denne
saken. Jeg vil også takke forslagsstillerne, Breivik og Skei Grande
i partiet Venstre, for å ha reist en viktig problemstilling.
En kort redegjørelse
for vedtaket før jeg knytter noen refleksjoner til selve forslaget:
Representantforslaget legger opp til at regjeringen skal komme tilbake
til Stortinget med et forslag til norsk regelverk for folkefinansiering.
Komiteens flertall viser til at det framkommer av den politiske
plattformen til regjeringen at den vil gjøre det enklere å ta i
bruk folkefinansiering i Norge. Flertallet mener derfor at intensjonen
bak forslaget er ivaretatt, og foreslår at forslaget vedlegges protokollen.
Her i Norge har
folkefinansiering først og fremst vært noe vi forbinder med innsamling
til veldedige formål. Det har vi sett i flere år. Men internasjonalt
er folkefinansiering, også kalt crowdfunding, en voksende måte å
finansiere forretningsideer på. Da komiteen var på besøk i London
for ikke så lenge siden, fikk vi for alvor se hvor stort dette er,
og det er bare et tidsspørsmål før denne formen for finansiering
også vil kunne utgjøre en betydelig del av det norske næringslivet,
særlig startup-miljøet.
Det er et stort
potensial i folkefinansiering som en måte å skaffe kapital på til
oppstartsbedrifter. En slik kapitaltilgang skaper arbeidsplasser
og ikke minst forretningsmuligheter som ellers ikke ville vært mulig
gjennom den tradisjonelle måten å tenke finansiering på. Derfor
er det viktig å forenkle vilkårene for folkefinansiering.
Selv om det er
ønskelig med et europeisk regelverk – og foretrukket også – er det
behov for å forenkle dagens norske regelverk inntil et slikt EU-regelverk
er på plass. Samtlige høringsdeltakere påpekte også nettopp behovet
for tilpasning av norsk lovverk som i dag omfatter folkefinansiering.
Jeg vil også nevne
at det under høringen ble tegnet et behov for forenkling av konsesjonsregler
for at en låne- og egenkapitalbasert folkefinansiering skal bli
en attraktiv kapitalkilde for norske gründere.
Et annet viktig
innspill fra IKT-Norge, som jeg har lyst til å ta med, er at de
ber om at begrepet «enkeltstående tilfeller» presiseres i finansforetaksloven,
herunder antallet prosjekter som en investor kan gi utlån til, og hvor
store utlånene kan være for at den enkelte investor ikke skal anses
å være konsesjonspliktig. Dette er et betimelig innspill, som bør
vurderes i regjeringens videre arbeid med rammevilkårene for folkefinansiering.
Jeg vil også nevne
at lovverket for folkefinansiering både i Sverige og Finland har
blitt trukket fram som gode eksempler og kan være gode kilder til
inspirasjon for å gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering
i Norge.
Jeg ser med dette
fram til debatten i salen og ikke minst regjeringens videre oppfølging
av saken.
Fredric Holen Bjørdal (A) []: Eg kan i all hovudsak
slutte meg til saksordføraren sine betraktningar.
Folkefinansiering
er ein internasjonalt sterkt veksande måte å finansiere arrangement,
prosjekt og forretningsidear på, og i Noreg ligg vi langt etter
mange land. Vi er heilt i startgropa når det kjem til denne forma
for finansiering. Den store norske suksessen reMarkable, eit papirnettbrett
som eg veit at minst to av finanskomiteens medlemer bruker på jobb
til dagleg, står igjen som eitt av få vellykka eksempel, og det
klart største eksemplet, her til lands. Dette ønskjer heile komiteen
meir av, og representantforslaget som vi behandlar i dag, har veldig
gode intensjonar.
Komiteen er i
all hovudsak einig om at det er behov for eit nasjonalt regelverk,
ikkje for å gjere det vanskelegare, men tvert om for at folkefinansiering
skal bli enklare, meir oversiktleg og gjennomgåande regulert. Samtidig
er det viktig å erkjenne at folkefinansiering som metode er langt
breiare enn innsamlingsbasert produktfinansiering av nye idear på
plattformer som Kickstarter og Indiegogo.
Det er difor nødvendig
å skilje i denne debatten mellom innsamlingsbasert folkefinansiering,
som forslagsstillarane fokuserer mest på, og låne- og aksjebasert folkefinansiering.
Også førstnemnde har utfordringar som må adresserast, som f.eks.
omsynet til risiko for forbrukarar som kan bli lurte av gode idear
eller lovnad om høg forteneste. Men det er forventa at den største
veksten på dette området framover kjem til å skje innanfor lån og
kjøp av aksjar, og det er nok her behovet for regelverk er størst.
I Storbritannia utgjer denne finansieringsforma 15 pst. av alle
nye lån til små og mellomstore verksemder som del av bankane sine
utlån til segmentet.
Lenge har oppfatninga
vore slik at dette er umogleg i Noreg med dagens regelverk, men
i januar 2018 godkjende Finanstilsynet plattforma Monner, som gjer
det mogleg for bedrifter å låne pengar frå privatpersonar. Monner
er den einaste norske folkefinansieringsaktøren som har fått konsesjon
frå Finanstilsynet til å drive verksemd som betalingsføretak, og
er samtidig registrert som låneformidlar.
Vi veit at det
er fleire aktørar som ventar på lisens frå Finanstilsynet, som kritiserer
at det er vanskeleg å få ei klar tolking av lovverket. Næringsaktørane
ønskjer seg klare retningslinjer, og mange ønskjer seg eit eige
norsk regelverk, fordi det vil ta for lang tid før felles regulering i
Europa vil vere på plass, og det er behov for eit regelverk som
er godt nok til å sikre investorar tryggleik, men samtidig ikkje
så komplisert at plattforma blir utilgjengeleg for små oppstartsselskap.
Dette skal vi lytte til.
Ny teknologi gjev
nye moglegheiter, og politikken skal vere raskt ute med å tilpasse
lover og reglar til det. Arbeidarpartiet er positiv til folkefinansiering.
Vi vil leggje til rette for at Noreg skal vere eit attraktivt land
å starte og drive fintech-satsinga i. Det er all grunn til å tru
at den norske marknaden for folkefinansiering er underutvikla samanlikna
med landa rundt oss, men at dette raskt kjem til å snu no når fleire
aktørar kjem på bana og investorar og verksemder får betre kjennskap
til folkefinansiering som metode. Då må regelverket henge med, også
for å hindre useriøse aktørar, som f.eks. allereie har forsøkt seg
på folkefinansiering av forbrukslån. Arbeidarpartiet meiner difor
at regjeringa må påskunde arbeidet med eit enklare, anvendeleg regelverk,
der ein også tek omsyn til openheit om og innsyn i denne typen finansieringsmekanismar
og nødvendig investorbeskyttelse.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Vi er i dag ved starten
av en digital revolusjon, en revolusjon som griper inn i nær sagt
alle sektorer og bransjer, og som kommer til å endre måten vi jobber
på, tenker på, handler på og gjør beslutninger på, både i politikken
og i det sivile liv.
Delingsøkonomien
er en del av dette. Det er jo ikke noe nytt at man leier ut et rom
eller kjører noen fra A til B. Det nye er hvordan man kobler flere
mennesker sammen og dermed skaper et potensielt større marked.
Sånn er det også
med folkefinansiering. Selskaper over hele verden har i århundrer
hentet penger gjennom emisjoner og lån, og i moderne tid har det
stort sett skjedd gjennom store meglerforetak. Det har fungert fint,
men det har ikke gjort det potensielle markedet veldig mye større.
For det første er det relativt dyrt å bruke meglere for å hente
penger. Det ekskluderer en rekke små og mellomstore bedrifter som
behøver kapital. Og for det andre har ikke meglerhusene – og skal
heller ikke ha – kompetanse og mulighet til å trekke inn små og personlige
investorer. Hvis jeg, et annet medlem av finanskomiteen eller bestemora
mi for den saks skyld har noen kroner til overs, ville det være
særdeles krevende, om ikke umulig, å komme i kontakt med en unotert
bedrift som trenger kapital. Da går de pengene i banken istedenfor
å bli investert i arbeidsplasser.
Jeg er glad for
at en samlet komité uttrykker et ønske om at det må bli enklere
å ta i bruk folkefinansiering i Norge, som også regjeringen uttrykker
det i Jeløya-plattformen. Vi trenger at flere bidrar til bedriftene
våre, slik at arbeidsplassene sikres. Hvis litt mer av kapitalen
vår allokeres mot små og mellomstore bedrifter, teknologibedrifter
eller andre, har vi kommet veldig langt.
Under finanskomiteens
høring ble det uttrykt et sterkt ønske fra alle instanser om et
forenklet regelverk som er klarere og tydeligere enn i dag. Det
aller beste hadde nok vært en felleseuropeisk pakke for regelverk, men
inntil det eventuelt kommer på plass, må det og bør det gjøres en
jobb med regelverket her hjemme. En god start kan være å se til
Sverige og Finland, som av mange trekkes fram som gode eksempler
på regulerende myndigheter.
Det finnes flere
forskjellige former for folkefinansiering. Det kan veldig grovt
deles mellom lånebasert finansiering, egenkapitalbasert finansiering
og donasjoner. Kanskje trenger de ulike formene ulikt regelverk.
Et konkret eksempel på en forenkling som må gjøres, er at man må
inneha konsesjon på lik linje med noen som gir råd om finansiering
når man stiller en plattform til disposisjon for emisjoner, selv
om man ikke gir investeringsråd. Altså skal plattformen i seg selv
være konsesjonsutløsende.
Komiteen var,
som saksordføreren sa, nettopp på komitéreise i London. Der møtte
vi en gründer og en slags ekspert på crowdfunding, eller folkefinansiering på
norsk. Han presenterte et veldig godt argument som har vært lite
framme i debatten her i Norge. Han sa at folkefinansiering kunne
være med og viske ut sosiale forskjeller basert på utdanning, klasse,
formue, bankforbindelser osv. Nå er nok dette en mer aktuell debatt
i Storbritannia enn i Norge, men denne formen for finansiering kan
faktisk gjøre det enklere for Jørgen Hattemaker og Kong Salomo å
operere i det samme markedet – både som investor og ikke minst som
selskap som trenger kapital i markedet.
Til slutt et lite
appendiks til Senterpartiet og til en av merknadene deres i innstillingen,
som presiserer at det må tas høyde for at folkefinansiering kan
innebære en betydelig risiko. Selvfølgelig kan det det, som alle
andre investeringer. Det er faktisk hele poenget med markedsøkonomien
og med kapitalismen, som jo er det styrende for vårt samfunn i dag.
Men vi kan ikke gjøre forskjell på investeringer basert på hvordan
man henter penger. Hadde det ikke vært risiko knyttet til investeringene,
hadde det heller ikke vært mulig å hente noen avkastning på investeringene.
Jeg tror det er gjeldende til og med hos agrarliberalistene.
Abid Q. Raja (V) []: Crowdfunding, eller folkefinansiering,
er ikke noe nytt og skummelt. Norske lokalsamfunn har drevet med
folkefinansiering i flere århundrer, men aldri før med en så avansert
teknologisk plattform som i dag. Den gjør det mulig å finansiere naboens
gode forretningsidé, et spennende kulturprosjekt i hjembyen eller
et hundehotell på Skedsmokorset.
Digitalisering
har skalert folkefinansiering på en måte som ikke var mulig tidligere.
Reglene som styrer folkefinansiering, er imidlertid oppstykket og
på mange punkter uklare. I valgkampen tok derfor vi i Venstre til orde
for å bedre vilkårene for norsk folkefinansiering, og vi er glade
for at vi i regjeringserklæringen, Jeløya-plattformen, fikk Høyre
og Fremskrittspartiet med på prosjektet.
Dagens regelverk
for folkefinansiering er komplisert og oppstykket. Dels reguleres
næringen i verdipapirhandelloven, dels i lov om forvaltning av alternative investeringsfond
og dels i finansforetaksloven. Det er også uklart når konsesjonsplikten
slår inn i henhold til finansforetaksloven, noe som skaper usikkerhet
for crowdfunding-miljøet i Norge.
I mellomtiden
har folkefinansiering blitt en utbredt finansieringsform i vårt
naboland Finland og til dels også i Sverige og Danmark. I Finland
har de etablert et eget regelverk for folkefinansiering som legger
tydelige rammer for en næring i vekst. I Sverige har man fokusert på
forenkling og presisering av eksisterende lovverk. Begge tilnærminger
har hatt positive effekter for folkefinansiering i våre nordiske
naboland.
I valgkampen var
Venstre tidlig på banen med å kreve forenkling av norsk folkefinansiering,
og i høst omhandlet et av de første forslagene vi i Venstre leverte
på Stortinget, nettopp bedre vilkår for folkefinansiering. Da Jeløya-plattformen
ble undertegnet, var vi fornøyde med å få med oss de to andre regjeringspartiene
på at vi skulle forenkle det norske regelverket for folkefinansiering.
Under stortingsbehandlingen av representantforslaget fra Venstre
om folkefinansiering kom det mange gode innspill om hva som bør
gjøres. Jeg mener at vi på sikt må få på plass et EU-regelverk for
crowdfunding, men at vi i mellomtiden kan gjøre mye for å bedre
vilkårene her hjemme.
Vi må forenkle
reglene og presisere betydningen av enkeltstående tilfeller i finansforetaksloven.
Samtidig må vi sikre investorvern, og eksemplene vi da bør bygge på,
er de fra Sverige og Finland. Vi må tørre å bruke sandkassemetoden
for å teste forenklingsforslag før de blir satt ut i livet.
Crowdfunding,
eller folkefinansiering, kan revolusjonere finansieringen av norske
gründere og kulturprosjekter. Hvis vi lykkes med lovarbeidet, er
det ingen grunn til at crowdfunding ikke skal være like stort i
Norge som i Finland.
Helt til slutt:
Flertallet i komiteen, som vi i Venstre er en del av, har tiltro
til at regjeringen vil gjennomføre en forenkling gjennom dialog
med det norske folkefinansieringsmiljøet, eventuelt gjennom en regulatorisk
sandkasse for fintech, etter modell fra bl.a. Danmark og/eller Storbritannia.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er et viktig initiativ
som Venstre har tatt gjennom det representantforslaget som i dag
er til behandling. Det ligger store muligheter i folkefinansiering.
Andre land har kommet mye lenger på det området, både når det gjelder omfanget
av folkefinansiering, og når det gjelder å finne måter å regulere
det på som i større grad legger til rette for det, enn det vi så
langt har gjort i Norge.
Det ligger betydelige
muligheter i folkefinansiering, ikke minst det at en kan bidra til
at ulike prosjekter ulike steder i Norge kan få finansiering, og
dermed kan en bidra til både verdiskaping og arbeidsplasser i hele
Norge. I en del av de områdene i Norge hvor det ikke er så mye aktivitet
i dag, og der det ikke alltid er så lett å få finansiering via tradisjonelle
kanaler, kan folkefinansiering være et viktig supplement, et viktig
tillegg, til de ordinære finansieringskanalene som en er mer vant
til.
Jeg tror også
at det er mange som ønsker å kunne bidra med midler i ulike prosjekter,
og som ønsker å være med på å støtte opp under gode ideer som gründere
har, og bidra med en liten sum penger. Det som kjennetegner folkefinansiering,
er nettopp at det er mange som bidrar med mindre summer, slik at
en til sammen kan få realisert prosjekter som ellers kanskje ikke
hadde klart å få finansiering. Nettopp derfor er det viktig å lage
et regelverk som kan virke både enkelt og ubyråkratisk, men som
samtidig er et regelverk som sørger for et investorvern, slik at
en ikke risikerer at dette blir brukt til svindel, hvitvasking eller
annen virksomhet som vi ikke ønsker å ha. Vi mener det er viktig
å opprettholde det regelverket som finnes når det gjelder aktører
i finansnæringen og konsesjon. Men når det gjelder folkefinansiering, og
det er snakk om mindre investeringer, enten crowdfunding eller crowdlending,
altså hvorvidt en kan bidra med egenkapital eller lånekapital i
prosjekter, er spørsmålet hvordan regelverket skal være på det området. Gjennom
høringene har vi fått innspill fra aktørene om at det kan være fornuftig
å ha et noe annet regelverk for de mindre investeringene, og at
en ikke skal kreve konsesjon, men f.eks. ha en bevillingsordning.
For de aktørene som etablerer seg, og for dem som skal investere,
er det viktig at en bidrar til seriøsitet, og at en har et klart regelverk,
men det er også viktig at regelverket er enkelt og ubyråkratisk
å forholde seg til, slik at det kan bidra til at folk som har gode
ideer, eller som har litt midler å bidra med, kan få bidratt i et
nytt system for folkefinansiering.
For dem som er
gründere, er det store muligheter i dette. Én ting er at en kan
få finansiering av sine prosjekter, men en får også testet ut litt
hva slags markedsmuligheter og interesse det er for de ideene en
har. Hvis en på en crowdfunding-plattform legger ut informasjon
og ønsker å få inn f.eks. egenkapital og flere inn på finansieringssiden,
ser en også hvilken interesse det er rundt den ideen eller det prosjektet
som en har. Hvis en gjennom det ikke klarer å skaffe seg nødvendig
finansiering, er det et barometer på hvordan ideen blir møtt der
ute.
Det ligger mye
godt i forslaget. Jeg vil berømme Venstre både for å ha tatt initiativet
og for å ha fått inn en formulering om det i regjeringsplattformen.
Vi imøteser at det kommer et forslag fra regjeringen om et konkret regelverk
i framtiden, som kan legge til rette for folkefinansiering i Norge
innenfor et ansvarlig og godt regelverk.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Som flere allerede
har påpekt, er crowdfunding, eller folkefinansiering, en voksende
måte å finansiere arrangement, prosjekter og forretningsideer på.
Denne formen for kapitaltilgang kan skape arbeidsplasser og også
løse samfunnsmessige utfordringer. Derfor er Kristelig Folkeparti
positive til å forenkle vilkårene for folkefinansiering. Vi mener
det er ønskelig med et europeisk regelverk som regulerer folkefinansiering,
men ser behovet for å forenkle dagens norske regelverk inntil et
slikt EU-regelverk er på plass.
Vi registrerte
også at det under høringen ble formidlet et stort behov for forenkling
av konsesjonsregler for at lån og egenkapitalbasert folkefinansiering
skal bli en attraktiv kapitalkilde for norske gründere. Innspillene
i høringen bør vurderes i regjeringens videre arbeid med rammevilkårene
for folkefinansiering. I høringen ble også lovverket for folkefinansiering
i Sverige og Finland trukket fram som gode eksempler. Her kan det
være gode kilder til inspirasjon for å gjøre det enklere å ta i bruk
folkefinansiering i Norge.
Det framkommer
av den politiske plattformen til regjeringen at de vil gjøre det
enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge. Derfor mener Kristelig
Folkeparti at intensjonen bak forslaget er ivaretatt, så vi støtter
at forslaget vedlegges protokollen.
Statsråd Siv Jensen []: Jeg er opptatt av å legge
til rette for teknologisk utvikling som kan komme norsk økonomi
til gode. Innovasjon kan gi nye og effektive måter å yte tradisjonelle
tjenester på og kan åpne for nye forretningsmodeller. Dette kan
være med på å gi et bedre sluttprodukt for kunden. Folkefinansiering kan
være et eksempel på dette, og flere med meg er opptatt av utviklingen
på dette feltet.
Regjeringen vil
gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering. Jeg er derfor glad
for at finanskomiteen har merket seg dette, og jeg er enig i at
regjeringserklæringen ivaretar intensjonen bak representantforslaget.
Jeg er opptatt
av at vi skal ha et velfungerende regelverk på finansmarkedsområdet.
Disse reglene gjelder også for finansiell folkefinansiering. Det
har vært min vurdering at dagens regelverk fungerer på en tilfredsstillende
måte, og inneholder etablerte mekanismer for å ivareta sentrale
hensyn, som også er relevante for folkefinansiering. Finansmarkedsreguleringens
omfang må ses i sammenheng med de viktige hensyn som lovgivningen
skal ivareta.
Jeg har imidlertid
merket meg innspillene om at det kan være behov for enkelte tilpasninger
og justeringer i gjeldende regelverk. Det er noe jeg vil ta med
meg i det videre arbeidet.
En forutsetning
for et marked for finansiell folkefinansiering i Norge er at brukerne
har tillit til plattformene. Det er derfor viktig at vi også på
dette feltet er bevisste på de risikoer som forretningsmodellene
innebærer.
Det er viktig
at forenkling av reglene ikke går på bekostning av sentrale hensyn,
som f.eks. investorbeskyttelse. Samtidig må dagens regulering ikke
legge utilsiktede hindringer for utviklingen av folkefinansiering.
I Norge har omfanget
av finansiell folkefinansiering så langt vært begrenset. Det skyldes
bl.a. at norske banker og norske kapitalmarkeder fungerer godt.
Jeg ser, som komiteens flertall, likevel et potensial i folkefinansiering.
Folkefinansiering kan – dersom plattformene fungerer godt – være
en nyttig kilde til kapital, særlig for mindre og nystartede foretak.
Jeg har som nevnt
merket meg innspillene som har kommet om behovet for tilpasninger
i vårt regelverk inntil et felles europeisk regelverk er på plass.
EU-kommisjonen la for to uker siden frem et forslag til et EU-regelverk
om finansiell folkefinansiering. Det arbeidet er det naturlig at
Norge følger med på, og følger opp videre. Jeg har også merket meg
innspillene om behov for avklaringer i gjeldende regelverk og særlig
behovet for å presisere hva som regnes som finansiering i enkeltstående
tilfeller i finansforetaksloven. Det vil jeg følge opp videre i
arbeidet med folkefinansiering.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Fredric Holen Bjørdal (A) []: Eg opplever at det
er ein viss nyanseforskjell i komiteen si innstilling og innlegget
til statsråden. Statsråden deler intensjonane til komiteen og til
forslagsstillarane, så det går ikkje på det, men eg opplever at
komiteen er samstemd om at det er behov for eit norsk regelverk
for folkefinansiering. Finanstilsynet sa i fjor at det etter deira
syn ikkje var behov for eit særnorsk regelverk for folkefinansiering,
og statsråden var kanskje litt uklar i korleis ho vil angripe denne
problemstillinga vidare.
Kan statsråden
klargjere overfor Stortinget om ho meiner at det er behov for særnorske
reglar for folkefinansiering eller ikkje?
Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror egentlig ikke det
er så veldig stor uenighet om dette. Regjeringen vil gjøre det enklere
å ta i bruk folkefinansiering i Norge, og jeg har i og for seg kommentert
hvor jeg mener det er naturlig å begynne. Et naturlig startsted
er å vurdere behovet for presisering av enkeltstående tilfeller,
som også flere har tatt opp i denne debatten, men jeg mener at vi
på sikt bør strekke oss etter å få på plass et felles europeisk
regelverk. Men for all del, jeg skal følge opp dette og den innstillingen
som er kommet fra finanskomiteen. Jeg tror ikke det er veldig stor
uenighet her.
Fredric Holen Bjørdal (A) []: Den 8. mars kom EU-kommisjonen
med eit forslag til felles europeiske reglar for folkefinansiering.
Det ligg litt fram i tid å få det vedteke og ikkje minst å få det
følgt opp i Noreg. Eg reknar ikkje med at statsråden har fått lese
det forslaget i detalj, men kan statsråden likevel kommentere kva
for eit spor regjeringa ønskjer å følgje her? Ønskjer ein å følgje
prosessane i EU og vente med tilpassinga til eit regelverk er på
plass, eventuelt vere med og påverke det regelverket i Europa, eller
vil ein setje i gang ganske omgåande med å vurdere å gjennomføre
endringar i det norske regelverket parallelt med prosessen i EU?
Statsråd Siv Jensen []: Det er helt riktig at EU-kommisjonen
la frem et forslag 8. mars, og det er i utgangspunktet basert på
at det er ulikheter mellom nasjonal regulering. Det har vært et
hinder for grenseoverskridende virksomhet og et integrert, felles
europeisk marked. Jeg mener, som jeg også sa i sted, at det er positivt
med en felles tilnærming på dette området. Jeg vil selvfølgelig
følge videre med på prosessen i EU, hvilke føringer som regelverksutviklingen
legger for norsk regulering, men jeg vil også følge opp det som
har vært omtalt i innstillingen og i denne debatten.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg tolker statsråden
dit hen at det i oppfølgingen av regjeringserklæringen vil bli jobbet
med et nasjonalt regelverk knyttet til crowdfunding.
Det som også er
en av de problemstillingene som har blitt reist i høringen, er hvorvidt
det skal være tilpasning og justering av eksisterende lovverk i
Norge i dag, eller om en skal ha et helt eget regelverk for crowdfunding.
Det tror jeg er et viktig signal til eksisterende aktører i næringen.
Det er mange som er opptatt av og mener at mye av regelverket fungerer
godt, men med noen tilpasninger vil det fungere i tråd med intensjonen,
mens andre tar til orde for mer omfattende endringer. Derfor vil
jeg gjerne få en presisering fra statsrådens side om hva regjeringen
legger opp til.
Statsråd Siv Jensen []: Utgangspunktet til regjeringen
er det som står i plattformen, nemlig at vi vil legge til rette
for at dette markedet skal kunne fungere enda bedre. Så har jeg
merket meg at det er litt ulike synspunkt på hvordan vi skal få
det til. Utgangspunktet er at vi har et ganske godt regelverk for
dette, men det er behov for å gjøre noen justeringer, noen forbedringer.
Jeg skal gå nærmere
inn i alle de innspillene som er kommet. Jeg oppfatter likevel at
det er en felles intensjon i Stortinget om at vi skal få på plass
et enda bedre og mer velfungerende regelverk på veien mot at vi
klarer å harmonisere dette på tvers av de europeiske landene.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I tillegg til det har flere
av aktørene som jobber med crowdfunding, hatt synspunkter på hvordan
Finanstilsynet tolker det regelverket som eksisterer i dag. Én ting
er at en jobber med et nytt regelverk og eventuelt tilpasninger
i eksisterende regelverk, men vil statsråden også ta noen initiativ
overfor Finanstilsynet når det gjelder fortolkningen av det regelverket
som er der i dag, eller mener finansministeren at Finanstilsynet
har en riktig fortolkning av regelverket som ligger i dag, bl.a.
for hvor omfattende virksomhet en kan drive før en møter de beskrankningene
som ligger i lovgivningen?
Statsråd Siv Jensen []: Jeg mener det er en naturlig
del av den oppfølgingen og gjennomgangen som jeg skal gjøre som
følge av både behandlingen her, og det som står i regjeringens plattform.
Jeg har også lyst til å understreke at selv om det er veldig mye
positivt forbundet med dette, er det også risikoer forbundet med
det, at man må finne en god balanse for det, og at Finanstilsynet
selvfølgelig gjør den jobben de er satt til å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Aleksander Stokkebø (H) []: På tross av krevende
tider i norsk økonomi har det de siste årene blitt skapt rekordmange
gründerbedrifter. Det er bra, men vi gir oss ikke der. Norge skal
være et av de landene i verden hvor det er enklest å starte og drive
bedrift. Vi skal ikke bare heie på dem som gjør det bra i OL, men også
på dem som skaper nye jobber.
Da må vi bidra
til at gründere med gode, gjennomførbare ideer får tilgang til den
kapitalen som trengs for å starte opp. Folkefinansiering, crowdfunding,
er et slikt virkemiddel. I stadig flere land og i større omfang
ser vi at også vanlige folk går sammen om å finansiere forretningsideer
og prosjekter. Det er forfriskende og demokratiserende når en større
del av befolkningen engasjerer seg i verdiskapingen og bidrar til
nye jobber.
Regjeringen vil
gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge og vil derfor
lage et mer oversiktlig, ryddig og enkelt regelverk.
Futurehome er
en bedrift i Stavanger som startet med frustrasjonen over at elektronikken
ikke snakket sammen. Det var en egen bryter eller fjernkontroll
til hver eneste enhet. De utviklet derfor en app hvor de kunne styre
alt av lys, varme og sikkerhet i huset – gjøre huset smartere. De
presenterte sine løsninger for dem som var mest interessert i smarthus,
og spesielt elektrikerne. Og støtten kom, ikke bare fra Norge, men
også fra land som Tyskland, Sverige, Danmark og Nederland. Med hardt
arbeid nådde de målet. Gründerne bak Futurehome samlet inn 1,3 mill. kr
med crowdfunding, og med det var eventyret for alvor i gang. På
få år har bedriften vokst til over 17 ansatte, og de har kontor
både i Stavanger og i Oslo – og eventyret har bare så vidt begynt.
Jeg har tro på
at vi i framtiden vil se flere bedrifter som Futurehome. Griper
vi mulighetene, kan vi både løse utfordringene i folks hverdag og
skape flere arbeidsplasser. Da må vi ha et enkelt og ryddig regelverk
for crowdfunding, og det skal vi fikse.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.