Stortinget - Møte torsdag den 22. mars 2018

Dato: 22.03.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 141 S (2017–2018), jf. Dokument 3:2 (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 4 [12:13:01]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016 (Innst. 141 S (2017–2018), jf. Dokument 3:2 (2017–2018))

Talarar

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [] (ordførar for saka): Eg vil først takke komiteen for eit godt samarbeid – vi er komne fram til ei felles stemme i denne saka. Og eg vil takke Riksrevisjonen for eit godt saksgrunnlag.

Denne saka handlar om korleis regjeringa kontrollerer at staten sine interesser blir varetatt i statlege selskap og føretak. Det omfattar heileigde og deleigde aksje- og allmennaksjeselskap, statsføretak, helseføretak og særlovsselskap – ei ganske omfattande årleg undersøking.

Riksrevisjonen har gjort mange viktige funn, har merknader til fleire departement om forhold som bør rettast på, og har ein serie anbefalingar. Komiteen synest Riksrevisjonens anbefalingar er godt grunngitt, og støttar gjennomgåande desse. Vi ser fram til oppfølginga frå regjeringa.

Som saksordførar vil eg vise til komitémerknadene generelt, men vil rette eit spesielt søkjelys mot nokre forhold.

Riksrevisjonen har undersøkt korleis dei stortingsvedtatte samfunnsmåla blir følgde opp av både departementa og dei statleg eigde selskapa sjølve. Statleg eigde selskap er underlagde Stortingets behandling av eigarskapsmeldinga. Eigarskapsmeldinga formulerer både generelle samfunnsmål for alt statleg eigarskap og vidare utdjupande samfunnsmål for enkeltselskap. I tillegg er det ei rekkje sektorpolitiske mål som er formulerte direkte der.

Funna til Riksrevisjonen viser at selskapa og departementa ikkje har noka systematisk oppfølging av verken samfunnsmessige eller sektorpolitiske mål.

Riksrevisjonen har spesielt sett på selskapa som er i kategori 3 og 4 i eigarskapsmeldinga. Konklusjonen er at

  • for dei fleste selskapa i kategori 3 baserer departementa sine vurderingar av samfunnsmessige effektar hovudsakleg på dei finansielle resultata i selskapa

  • for mange av selskapa i kategori 4 – dei som er underlagde sektorpolitiske mål – er det gitt lite tydelege forventingar til måla til selskapa

  • dei fleste kategori 4-selskapa set eigne mål for dei sektorpolitiske oppgåvene, mens færre set mål for effektiv drift

Det er tankevekkjande at regjeringa ikkje følgjer betre opp stortingsvedtatte samfunnsmål systematisk. Staten sitt eigarskap i selskapa er ikkje grunna ut frå reine inntektsforhold, men i samfunnsforhold. Da er det spesielt at ikkje departementet måler selskapa etter oppnådde samfunnsmål, og at selskapa ikkje rapporterer dette på eiga hand. Stortinget ventar at regjeringa følgjer opp anbefalingane.

Det neste eg ønskjer å knyte nokre kommentarar til, gjeld Riksrevisjonens gjennomgang av ulike forhold på helsefeltet.

Tilgangskontroll med helseopplysningar: Pasientar må sjølvsagt vere trygge på at helseopplysningane deira blir behandla på ein trygg måte, og ikkje hamnar i feil hender. Difor er det svært alvorleg at det stadig kjem fram informasjon om manglande informasjonssikkerheit for pasientar i helsetenestene.

Riksrevisjonen har ved fleire tilfelle tatt opp svakheiter ved informasjonssikkerheita i helseføretaka. Likevel oppstår det framleis brot på informasjonssikkerheita. Komiteen er bekymra for om Helse- og omsorgsdepartementet og dei regionale helseføretaka har nok merksemd mot arbeidet med informasjonssikkerheit. Arbeidet med informasjonssikkerheit har vore i gang over lang tid, fleire tiltak har blitt utsette, og det er uklart når planlagde tiltak vil bli gjennomførte og få effekt. Komiteen finn det urovekkjande og sterkt kritikkverdig at det er uklart når dei dokumenterte svakheitene ved informasjonssikkerheita vil vere retta opp. Vi ber Helse- og omsorgsdepartementet prioritere dette saksfeltet høgt framover. Utviklinga den seinare tida på dette feltet understrekar behovet for akkurat dette.

Neste punkt er reinnlegging. Omfanget av reinnlegging av pasientar som har blitt skrivne ut frå somatiske sjukehus, har auka. Reinnleggingstala er spesielt interessante fordi det kan vere eit uttrykk for at det er dårleg kvalitet i pasientbehandlingsforløpet. I 2016 var det blant pasientar som var skrivne ut til kommunehelsetenesta, eit dobbelt så høgt tal reinnleggingar som i pasientgrupper elles. Informasjonen mellom helseføretaka og kommunehelsetenesta om utskriving av pasientar er ofte mangelfull og har ikkje ein kvalitet som sikrar heilskaplege og koordinerte pasientforløp. Dette må tas på alvor. Eit sentralt utgangspunkt for heile samhandlingsreforma var nettopp at kommunikasjonen mellom sjukehus og kommune skulle vere optimal. Slik er det ikkje i dag – seks år etter at reforma trådde i kraft.

Til slutt vil eg knyte nokre kommentarar til bierverv. Riksrevisjonen hadde ein gjennomgang av om dei regionale helseføretaka med underliggjande helseføretak følgjer opp rapporteringsreglane for bierverva til dei tilsette. Hovudfunna frå undersøkinga viser at tilsette i helseføretaka i liten grad rapporterer om at dei har bierverv, og at systema som er etablerte for å rapportere om det, i liten grad blir brukte. Dei regionale helseføretaka har heller ikkje hatt god nok oppfølging av krav som er stilte frå regjeringa si side i føretaksmøta.

Komiteen meiner difor det er kritikkverdig at berre 1 400 av 8 300 tilsette som var med i undersøkinga Riksrevisjonen har gjennomført om meldepliktige bierverv på helseområdet, har rapportert. Tala viser at det er behov for større merksemd rundt dette, for å hindre uheldig rolleblanding og sikre uavhengigheit og tillit til helsevesenet.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): La meg først takke saksordføreren for en grundig gjennomgang av en sak som er viktig for vår oversikt over styringen av de statlige selskapene.

Saksordføreren har vært tydelig på det som også Riksrevisjonen er tydelig på, at når det gjelder både kategori 3-selskaper og samfunnsmessige effekter, holder det ikke å vurdere finansielle resultater, og at det er viktig å sette egne krav til sektorpolitiske mål i kategori 4-selskapene. Jeg vil gjerne understreke det, for det har stor betydning for hvorfor vi har den inndelingen i kategorier som vi har. Og når noen har spesielle formål, bør jo noen av resultatmålene være oppnåelse av de spesielle formål.

Jeg vil likevel først og fremst forholde meg til det som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet, og la meg begynne med Vinmonopolet. Det er ganske bemerkelsesverdig at her er det en sak til Stortinget, som en rekke ganger har sagt at her må det skje en endring – og så lar statsråden det bare være. Sånn kan vi ikke ha det. Derfor ber vi om at det kommer klare forslag til endringer av vinmonopolloven, og at vi får på plass en ordentlig eierstyring, i tråd med statens prinsipper for godt eierskap.

Men la meg understreke det som går på bierverv: Jeg oppfattet det sånn under den presentasjonen vi hadde med Riksrevisjonen, at det er veldig alvorlig at det er 8 300 som skulle ha oppgitt bierverv, som ikke gjør det. De fleste arbeidsgivere ville ikke akseptert noe sånt. Men det er også litt spesielt at når noe av forklaringen synes å være at her kan det være vanskelig å skjønne regelverket, fikk vi til svar da vi spurte riksrevisor, at bl.a. når det gjelder ambulansesjåfører, var prosenten av dem som hadde bierverv – og som hadde oppgitt at de hadde det – mye større. Så de skjønner det.

Med utgangspunkt i den diskusjonen som har vært om bierverv i helsesektoren i det siste, kan en kanskje få inntrykk av at noe av grunnen til at dette får fortsette, er at statsråden – i den debatten som har vært i offentligheten – faktisk langt på vei har forsvart bierverv. Det kan noen ganger være riktig, men det skal være i tråd med hovedarbeidsgivers forståelse, og ikke i strid med hovedarbeidsgivers interesse. I den debatten som har vært så langt, har det ikke virket som om statsråden – for å si det forsiktig – har hatt noe «trykk» fra toppen av. Jeg håper det innlegget statsråden skal holde her, kan bekrefte at han nå tar tak i den situasjonen. Det er selvfølgelig en åpenbar risiko for at det kan bli en rollekonflikt når helsepersonell i offentlig sektor samtidig jobber som helsepersonell i privat sektor.

Så til slutt til informasjonssikkerhet, der komiteen bruker begrepet «sterkt kritikkverdig», som er et begrep vi ikke bruker veldig ofte, og som er veldig kraftfullt. Det er på grunn av en situasjon som statsråden tidligere har uttrykt bekymring for, etter spørsmål her i Stortinget, men også utviklingen mens komiteen hadde denne saken til behandling, da vi fikk nye eksempler på usikkerhet knyttet til informasjonssikkerheten, som gjorde at en samlet komité fant ut at det var riktig å bruke begrepet «sterkt kritikkverdig». I iveren etter outsourcing og private løsninger, spesielt hvis de skal ut av landet – og jeg sier ikke at det ikke kan være riktig å ha den type samarbeid også for offentlige etater – er det avgjørende viktig at informasjonssikkerheten er på plass, uansett hvem som skal være utøver.

I tillegg kan jeg også si at det er bra i den grad vi kan utvikle den kompetansen i det offentlige og i Norge, og ikke være avhengig av andre for å løse de avanserte informasjonsoppgavene, spesielt når de er knyttet til personvern og informasjonssikkerhet.

Statsråd Bent Høie []: Riksrevisjonens merknader og anbefalinger om effektiv drift er relevante for min eierskapsutøvelse. Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til anbefalingene med tanke på Norsk Helsenett, AS Vinmonopolet og noen av de temaene som også har vært oppe i innleggene.

Riksrevisjonen anbefaler at departementet setter egne forventninger til selskapenes sektorpolitiske mål og til effektiv drift, dette for å sikre at virksomhetene når målene som ligger til grunn for statens eierskap. Styrene må utarbeide mål og indikatorer som dekker statens mål med eierskapet, og rapportere om disse. Jeg har i foretaksmøtet for Norsk Helsenett stilt krav om at de skal sikre at det er etablert hensiktsmessige indikatorer for virksomheten. Videre skal statsforetaket gjennomføre benchmarking med andre relevante virksomheter for på denne måten å utvikle kunnskap for økt effektiv drift.

AS Vinmonopolet er et alkoholpolitisk virkemiddel som skal sørge for ansvarlig salg av alkoholholdig drikk. Selskapet er en del av en større virkemiddelpakke for å begrense bruken av alkohol, og de samfunnsmessige effektene vil måtte ses i sammenheng med de øvrige virkemidlene. Selskapet styres gjennom et årlig oppdragsbrev hvor eier beskriver selskapets funksjon, hovedprioriteringer og satsingsområder samt hva selskapet skal rapportere om. Selskapet har selv satt måltall for ansvarlig salg av alkohol og rapporterer til eier om måloppnåelse. Jeg er av den oppfatning at disse dekker det formålet som selskapet skal ivareta.

Videre har Riksrevisjonen særlig omtalt eierstyringen av AS Vinmonopolet. Selv om vinmonopolloven i dag ikke hjemler en formell arena for eierstyring, ivaretar dagens system med oppdragsbrev til selskapet behovet for eierstyring. Jeg er likevel enig i at det bør etableres en formell arena hvor eier møter selskapets styre og ledelse. Dette vil følges opp i det pågående arbeidet med endringer i vinmonopolloven.

Riksrevisjonen har kontrollert selskaper under Kunnskapsdepartementet som driver med forskning eller forskningsrelatert virksomhet som mottar tilskudd tildelt av Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet. Det arbeides med en gjennomgang av forsknings- og kompetansesentre organisert utenfor spesialisthelsetjenesten som mottar tilskudd fra Helsedirektoratet. Gjennomgangen har omfattet tilskuddsforvaltningen, samfunnsoppdraget og en gradvis omlegging av forskningsfinansieringen. Jeg fortsetter dette arbeidet gjennom å gi Helsedirektoratet i samarbeid med de øvrige tilskuddsforvalterne i oppdrag å følge anbefalingene som framkommer i Riksrevisjonens rapport.

Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus viser at sykehusene har bedret sin effektivitet sammenlignet med i 2013. Riksrevisjonen mener at departementet har fulgt Stortingets forventninger om å effektivisere pasientbehandlingen.

Funnene tyder på at bedring i effektivitet ikke ser ut til å ha gått på bekostning av kvalitet. Effektiv drift av sykehus kan være en forutsetning for god kvalitet i tilbudet. For eksempel kan effektivisering frigjøre ressurser som isteden kan benyttes til kvalitetsforbedring. Videre vil tjenester levert med høy effektivitet og god organisering kunne oppleves som tjenester av god kvalitet for pasienten i møte med helsetjenesten.

Riksrevisjonen påpeker at det fremdeles er forskjeller i effektivitet mellom sykehus. Det tyder på at det fortsatt er potensial for å effektivisere pasientbehandlingen. Riksrevisjonens anbefalinger er fulgt opp i styringsdialogen som jeg har med helseregionene i 2018.

Riksrevisjonen viser til at omfanget av reinnleggelse av pasienter som har vært skrevet ut av somatiske sykehus, har økt svakt i perioden 2011–2016. Informasjon om utskrivning av pasienter har ikke en kvalitet som sikrer helhetlige og koordinerte pasientforløp. Helseforetakene følger ikke godt nok opp at de ansatte kjenner til virkemidler og etterlever pålagte krav ved utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten. Etter Riksrevisjonens vurdering er det mulig å redusere omfanget av unødvendige reinnleggelser av pasienter som skrives ut til kommunene, gjennom bedre samhandling mellom tjenestenivåene.

Eldre, sårbare pasienter er avhengige av godt koordinerte tjenester. Dette forutsetter at kommunen får informasjon av god kvalitet om pasientene, før de skrives ut av sykehusene. Jeg er derfor enig i Riksrevisjonens påpekning av behovet for at rutiner og forskrifter etterleves bedre i forbindelse med utskrivning av pasientene. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, som trådte i kraft i 2017, skal bidra til dette.

Helsepersonellet må også ha hjelpemidler som kan bidra til at pasientene får koordinerte tjenester. Utvikling av felles legemiddelliste som er tilgjengelig for helsepersonell på tvers av tjenestenivåene, vil bidra til dette. Det samme gjelder den gjennomgående digitale journalløsningen Én innbygger – én journal. Helhet og sammenheng er også viktige tema i meldingen Leve hele livet og i den neste nasjonale helse- og sykeshusplanen.

Når det gjelder spørsmålene som er kommet opp i debatten, og som også er omtalt, som handler om tilgangsstyring og informasjonssikkerhet knyttet til pasientsikkerhetsdata, viser jeg til den redegjørelsen som jeg holdt om det temaet i Stortinget for kort tid siden.

Når det gjelder spørsmålet om bierverv, er jeg 100 pst. enig med representanten Dag Terje Andersen i at det er for dårlig når så få rapporterer bierverv til arbeidsgiver, når det allerede er en veldig klar del av helsepersonellovgivningen. Dette er enkelt og burde vært gjennomført. Det er også noe som jeg vil følge opp overfor helseregionene.

Men jeg vil understreke: Det vil ikke hjelpe på å øke rapporteringen av bierverv ved å skape et inntrykk av at bierverv i seg selv er et problem. Tvert imot, bierverv for folk som jobber i helsetjenesten, er en forutsetning for mye av det som vi driver med innenfor helsetjenesten. For eksempel vil det ikke være mulig å utdanne nye leger, sykepleiere og andre uten at de som også jobber i tjenestene, har bierverv knyttet til universitetene og høyskolene våre. Det ville være ganske krevende for kommunehelsetjenesten om ikke folk som også jobber i spesialisthelsetjenesten, har bierverv i kommunene, og det vil også være vanskelig å utvikle f.eks. en lønnsom helsenæring i Norge, som er et uttalt politisk mål, hvis ikke også de som jobber i den største delen av helsetjenesten vår, nemlig den offentlige helsetjenesten, har muligheten til å starte opp og drive virksomheter innenfor helsenæringen.

Derfor er jeg opptatt av, og kommer alltid til å være opptatt av, også å understreke at det å ha bierverv er ikke et problem i seg selv, så lenge det er åpenhet om det, og så lenge en passer på rolleforståelsen og har den klart for seg. Derfor må helseregionene bli bedre til å ha oversikt over dette, og helsepersonell som har bierverv, må bli bedre til å rapportere, i tråd med loven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Bierverv er først eit problem når det ikkje blir rapportert. Det peiker både komiteen og Riksrevisjonen på. Å ta dette på alvor og få 100 pst. rapportering må vere målet i denne saka.

Mitt spørsmål er eigentleg knytt til nokre interessante intervju som Riksrevisjonen har gjennomført knytt til reinnlegging. Dei fortel om sjukehuslegar som har venta med å skrive ut pasientar fordi dei vurderer det kommunale tilbodet som for dårleg og dermed har halde tilbake pasienten på sjukehus. Det kan vitne om at det kommunale tilbodet mange stader ikkje kan imøtekome dei behova som pasientane har, ofte pasientar med komplekse sjukdomsforhold. Eg har eit litt ope spørsmål: Kva er vurderinga til statsråden av dette forholdet?

Statsråd Bent Høie []: For det første mener jeg det er klokt at legene vurderer tilbud som pasienten skal få i kommunene når de også vurderer om det er riktig å skrive ut pasienten. Det er i tråd med god praksis og også i tråd med de faglige retningslinjene som er. Derfor er det viktig at vi understreker at den enkelte lege som sitter med ansvaret, må ha muligheten til å gjøre den typen vurderinger.

Så er det stor variasjon i kvaliteten og tilbudet mellom kommunene. Det er en av årsakene til at regjeringen har lagt fram og fått vedtatt en primærhelsetjenestemelding – den første i sitt slag – som nettopp handler om hvordan vi skal både sikre utvikling av bedre kvalitet i de kommunale tjenestene, redusere variasjon og ikke minst få mer kvalitativ kunnskap om variasjonene i tjenestene i kommunene. Derfor etablerer vi nå bl.a. et kvalitetsregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sånn som vi har for spesialisthelsetjenesten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Til slutt eit spørsmål om tilgangskontroll, sjølv om statsråden har orientert om det for ei lita stund sidan. Det har vore varsla eit arbeid med nasjonal gjennomgang av tilgangskontroll, for vi veit at det er veldig ulik praksis i føretaka når det gjeld tilgangskontroll, og at enkelte føretak – viser Riksrevisjonens gjennomgang – har gjort heilt eigne vurderingar som kan vere på kanten av personvernlovgivinga. Det arbeidet med ein nasjonal gjennomgang blei stoppa. Det skjedde når dette gjekk i trykken, og det begynner å bli ei tid sidan, og mykje har skjedd på akkurat dette feltet sidan. Når kan Stortinget vente seg at det har vore ein nasjonal gjennomgang av tilgangskontroll, og eventuelt at det kjem forslag om nasjonale reglar for tilgangskontroll for pasientopplysningar?

Statsråd Bent Høie []: Min oppfatning er at den gjennomgangen foregår nå i helseregionene, og at det jobbes med dette. Jeg oppfatter også at det som er viktig, er at en følger de reglene som faktisk er der på dette området. Det gjøres også et større arbeid knyttet til dette gjennom at også EU-direktivet som gjelder personvern, selvfølgelig skal implementeres og gjelde for helsetjenesten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Så det pågår altså ikkje noko nasjonalt arbeid for å etablere nasjonale reglar for tilgangskontroll?

Statsråd Bent Høie []: Jo, som jeg sa: Det foregår en gjennomgang for å sikre at helseregionene følger regelverket på dette området, og det foregår et stort arbeid som oppfølging av det oppdraget vi ga som følge av riksrevisjonsrapporten på dette området. Samtidig gjøres det også et arbeid med regelverket knyttet til bl.a. innføringen av direktivet.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Gode mål og indikatorer for resultatoppnåelse er et sentralt verktøy for et styres arbeid og for eiers oppfølging. Derfor er det veldig bra at Riksrevisjonen belyser departementenes arbeid med dette. Jeg skal knytte noen kommentarer til undersøkelsen og til Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging av denne.

Riksrevisjonen har, som tidligere nevnt i debatten, undersøkt i hvilken grad selskaper i kategori 3 og 4 har, og rapporterer på, mål og indikatorer for sektorpolitisk eller samfunnsmessig måloppnåelse samt effektiv drift, og i hvilken grad departementene følger opp og vurderer dette. Riksrevisjonen anbefaler generelt at

«departementene i eierdialogen gir tydeligere uttrykk for sine forventninger til hva selskapene skal oppnå av samfunnsmessige effekter eller sektorpolitiske mål for at statens mål med eierskapet skal nås».

Også komiteen er opptatt av dette, og den

«etterlyser mer oppmerksomhet fra departementene om de samfunnsmessige målene».

La meg derfor innledningsvis understreke at jeg vil være opptatt av at staten som eier har oppmerksomhet på alle målene med og begrunnelsene for det statlige eierskapet, inkludert sektorpolitisk eller samfunnsmessig måloppnåelse og effektiv drift. Jeg skal komme nærmere inn på det.

Riksrevisjonen anbefaler videre at

«departementene overfor selskaper i kategori 3 stiller tydeligere forventninger til selskapenes samfunnsmessige effekter og krav til at selskapene i sin rapportering viser hvordan den forretningsmessige virksomheten ivaretar de samfunnsmessige effektene som staten ønsker med eierskapet».

Også komiteen er opptatt av dette og peker på at

«en mer systematisk og tydelig rapportering om selskapenes samfunnsmessige effekter ville være nyttig».

Jeg er enig i at det er rom for at NFD i større grad enn i dag ber om at selskapene rapporterer på hvordan deres virksomhet bidrar til de samfunnsmessige effektene staten ønsker. Noen selskaper rapporterer allerede slik i dag, men det er altså grunn til at flere burde gjøre det. Vi skal vurdere det. Jeg vil også vurdere behovet for å sette konkrete forventninger til selskapenes samfunnsmessige effekter. Det vil i de fleste tilfeller kreve noen grundige vurderinger, for å unngå at selskaper blir styrt etter lite hensiktsmessige mål. I tillegg skal vi vurdere om det er behov for, i større grad enn i dag, å innhente informasjon om selskapenes samfunnsmessige effekter fra andre kilder enn selskapene, altså fra eksterne.

Når det gjelder selskapene i kategori 4, anbefaler Riksrevisjonen at departementene

«setter egne forventninger til selskapenes sektorpolitiske mål og effektiv drift, for å sikre at selskapenes virksomhet bidrar til å nå målene som ligger til grunn for statens eierskap»,

og

«følger opp at styrene utarbeider mål og indikatorer som dekker statens mål med eierskapet, og rapporterer om disse».

Komiteen ber regjeringen følge opp disse anbefalingene, og det vil jeg gjøre.

Det er alltid rom for ytterligere å styrke eierskapsutøvelsen, og dette kan være et slikt område. I Nærings- og fiskeridepartementet vil vi se nærmere på hvordan vi kan styrke arbeidet med å følge opp at styrene utarbeider gode mål, strategier og indikatorer som støtter opp under statens mål med eierskapet, og rapporterer om disse. Vi må være i stand til å utfordre selskapene i vurderinger av dette samt å sette konkrete resultatforventninger der det er hensiktsmessig.

Til slutt anbefaler Riksrevisjonen at

«de tverrdepartementale foraene benyttes til erfaringsutveksling og koordinering for å sikre at alle departementene har tilstrekkelig kompetanse til å utfordre styrene og selskapene på om de mål som er satt for virksomheten, bidrar til å ivareta målene som staten har lagt til grunn for eierskapet».

Dette er arenaer vi har gode erfaringer fra å benytte, og som vi kommer til å videreføre. Nærings- og fiskeridepartementet har i disse foraene allerede rettet oppmerksomheten mot mål- og resultatstyring og vil gjøre det også fremover, bl.a. som en følge av Riksrevisjonens anbefalinger. Dette vil også være et tema på andre arenaer internt og eksternt der Nærings- og fiskeridepartementet deltar.

Målstyring er et område vi jobber med å forbedre eieroppfølgingen av. Vi er kommet langt på oppfølging av forretningsøkonomiske forhold, og for mange selskaper også av sektorpolitiske mål. Vi jobber for å få på plass god mål- og resultatstyring for alle sektorpolitiske selskaper. Med de grepene jeg har nevnt her, bør vi ta et skritt i riktig retning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.