Stortinget - Møte torsdag den 22. mars 2018

Dato: 22.03.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 148 S (2017–2018), jf. Meld. St. 42 (2016–2017))

Innhald

Sak nr. 1 [10:08:12]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Sametingets virksomhet 2016 (Innst. 148 S (2017–2018), jf. Meld. St. 42 (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg først få takke komiteen for et godt samarbeid. Jeg vil også få takke Sametingets representanter, som møtte komiteen den 9. januar, for en god dialog og for verdifulle innspill til den innstillingen vi behandler her i dag.

Jeg vil gjerne understreke grunnlaget for det spesielle forholdet mellom Sametinget og Stortinget. Det er nedfelt i Grunnloven at norske myndigheter har et ansvar for å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt. Samene er et urfolk som har folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Jeg er glad for å kunne si at Sametinget ivaretar den samiske kulturarven og de samiske interessene på en god måte. Sametinget bidrar også til at konflikter som fra tid til annen oppstår, håndteres på en forsvarlig måte.

Sametinget forvalter et betydelig ansvar og betydelige bevilgninger. I 2016 ble det gitt en samlet bevilgning på 437,6 mill. kr, der driftsutgiftene til politisk og administrativt nivå var på knappe 144 mill. kr. Det er en økning fra 2015 til 2016 som er om lag lik den økningen som lå i statsbudsjettet til andre formål.

Sametinget har problematisert og gitt uttrykk for frustrasjon over at bevilgningene til samiske formål er fordelt på sju departementer. Sametinget ønsker en budsjettmodell som i større grad gir rom for å prioritere samepolitiske tiltak innenfor en gitt budsjettramme. Stortinget har bedt om en gjennomgang av budsjettmodellen for Sametinget som gjør at bevilgningene i større grad blir samlet. Senest i komitéinnstillingen til statsbudsjettet for 2018 ble det gitt støtte til arbeidet med endringer i dagens budsjettmodell. Jeg er glad for de signalene som er gitt, om at Sametinget og departementet har kommet fram til enighet om en ny budsjettmodell, som i større grad ivaretar Sametingets ønsker.

Samiske språk er under press. Språk er blant de viktigste områdene i Sametingets arbeid. I oktober 2016 overleverte Samisk språkutvalg sin offentlige utredning, som fikk navnet Hjertespråket. Innstillingen har vært på høring i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den viser til 140 høringsuttalelser. Sametinget har behandlet innstillingen og sier i sine vedtak at det må legges vekt på sterk språkinnsats overfor barn, at det må etableres flere offentlige rom for språkvitalisering, og at staten er pliktig til å iverksette positive særtiltak for å sikre språklig likeverd.

Stortinget behandlet for en tid tilbake et representantforslag om sørsamisk språk, kultur og næring. Jeg vil nok en gang få understreke hvor viktig det er at sørsamisk språk blir en stor del av oppfølgingen av Hjertespråket.

Komiteen merker seg at Sametingets årsmelding viser til store byggesaker som ikke er løst. Nytt bygg til det samiske nasjonalteateret har lenge vært etterlyst, men det er ikke engang ferdig prosjektert. Sørsamisk kultursenter og museum, Saemien Sijte, på Snåsa er ferdig prosjektert, uten at det er gitt oppstartsbevilgning. I Senterpartiets budsjett for inneværende år har vi satt av 13 mill. kr som oppstartsbevilgning. Også andre partier har prioritert dette, men dessverre ikke regjeringen. Det er på tide at Saemien Sijte blir realisert. Jeg forstår den utålmodigheten som brer seg i de samiske miljøene.

Naturressursene er hovedgrunnlaget for det samiske næringsliv og viktig for den samiske kulturarven. Utnyttelse av naturressursene har skapt konflikter.

Komiteen merker seg at reintallet i Finnmark nå i hovedsak er nede på fastsatt nivå. Etter en omfattende prosess med reintallreduksjon er det viktig at reintallet i de berørte områdene ikke øker på nytt. Stortinget vedtok i 2016 en endring i reindriftsloven som gir Fylkesmannen hjemmel til å fastsette et øvre reintall per siidaandel når særlige grunner tilsier det. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund oppnådde ikke enighet med Landbruks- og matdepartementet om endringer i reindriftsloven.

Det ble heller ikke enighet i konsultasjonene i forkant av regjeringens melding om ulv i norsk natur. Sametinget ønsker ikke å tillate ynglinger eller etableringer lenger nord. Konsultasjonsprosessene mellom nasjonale myndigheter og Sametinget forutsetter ikke at en bestandig blir enig, men jeg deler departementets understreking av at prosessen er et viktig rammeverk for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

Samerettsutvalget foreslo … (presidenten klubber) – da var tiden ute.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Tida er ute.

Stein Erik Lauvås (A) []: Takk til saksordføreren, som også har klart å samle komiteen på et par – etter mitt syn – viktige felt.

Sametinget har en sentral rolle i arbeidet med samiske språk, og samtidig har norske myndigheter et overordnet ansvar. Sametinget er en viktig premissgiver for utviklingen av samisk kunst og kultur. Som sagt er utgangspunktet at nasjonale myndigheter har et overordnet ansvar.

Man viser i meldingen til at det har vært en prosess for å slå sammen budsjettpostene til Sametinget til én eller færre poster i statsbudsjettet. Det er positivt. Det setter Sametinget i stand til å prioritere sine saker og tiltak innenfor en gitt budsjettramme. Det vil bli tydeligere. Som sagt ser vi at det nå er oppnådd enighet om dette, og det er bra. Vi ser fram til å få dette lagt på bordet av statsråden.

Det er også bra at en samlet komité merker seg at Sametingets årsmelding viser til store byggesaker som ikke er løst, slik saksordføreren var inne på. Det er Beaivváš, samisk nasjonalteater, og Saemien Sijte. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener det bør fremmes en mer forpliktende plan for realisering av prosjektene fra regjeringen, og det er ikke bra at ikke en samlet komité også kunne stille seg bak det forslaget som disse tre partiene kommer til å fremme i dag.

Så til konsultasjonene. I årsmeldingen er det satt opp en egen oversikt over dette. Det står i årsmeldingen at «Sametinget anser at det ikke er gjennomført reelle konsultasjoner» i en del saker. I Sametingets møte med kommunal- og forvaltningskomiteen 9. januar i år ble det gitt uttrykk for at når en ikke er enig med regjeringen i at konsultasjonsprosessene går stadig bedre, skyldes dette at Sametinget mener at norske myndigheter – altså regjeringen – på en del områder ikke anvender konsultasjonsordningen slik Sametinget ønsker.

Det er viktig for tilliten og samarbeidet mellom Sametinget og norske myndigheter at det er en faktisk omforent forståelse av når og hvordan konsultasjonsordningen skal virke. Dette er ikke et krav om at man skal bli enige, det er mer et krav om at man må finne ut av og ha tillit til at de sakene som det skal konsulteres om, faktisk blir konsultert om, slik at man ikke bruker rundingsbøye-prinsippet.

Bevilgninger til Sametinget og samiske formål har sett en realnedgang under regjeringen Solberg. En sånn utvikling forverrer mulighetene for å fremme samisk språk, kultur og næringsvirksomhet, som er svært viktige punkter. Arbeiderpartiet har betydelig styrket sine alternative budsjetter for både 2014, 2015, 2016, 2017 og nå 2018 for at målsettingen om en styrket språkutvikling og utvikling av samisk kultur og næring faktisk kan ivaretas.

Jeg viser til at Arbeiderpartiet foreslo å styrke bevilgningene til samiske formål og Sametinget for 2018 med 79 mill. kr ut over regjeringens forslag. Til sammen styrker vi rammene til Sametinget med 35 mill. kr – av de 79 mill. kr – som vil bedre tilgangen til samiske læremidler og styrke arbeidet med tilbakeføring av samiske kulturgjenstander til samiske museer, som eksempler. Vi har også foreslått en oppstartsbevilgning til Saemien Sijte på 10 mill. kr og en oppstartsbevilgning til Beaivváš, samisk nasjonalteater, på 10 mill. kr. I tillegg foreslo Arbeiderpartiet også å øke tilskuddssatsene som kommunene får til opplæring i samisk, med 20 mill. kr. Så det er en faktisk styrking, som Arbeiderpartiet mener er helt nødvendig for at vi skal oppfylle vår del av forpliktelsen overfor Sametinget, for at de skal kunne gjøre det som er deres oppgave.

Forslaget vårt lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en forpliktende plan for realisering av Beaivváš samiske nasjonalteater og Saemien Sijte så snart som mulig.»

Jeg håper at Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene kan bruke de timene vi nå har fram til voteringen i kveld, til faktisk å vurdere seriøst om man kan gå inn for det forslaget, for det hadde ryddet en gammel sak av veien, og det hadde ikke veltet noe statsbudsjett.

Med det tar jeg opp det forslaget, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står bak, og som er levert inn som et løst forslag.

Presidenten: Representanten Stein Erik Lauvås har teke opp det forslaget han refererte.

Ove Trellevik (H) []: Først vil eg takka saksordføraren og komiteen for ein grundig jobb i denne saka. Me hadde òg eit seminar, som fleire har nemnt, den 9. januar med representantar frå Sametinget, og for oss som var nye i komiteen, var dette ein lærerik og god runde. Sametinget har, slik eg ser det, utvikla seg over tid, og det er i dag ein viktig arena for demokrati og som eit organ som bidreg til godt samarbeid mellom det samiske folk, Stortinget og regjeringa.

I stortingsmeldinga viser regjeringa til at prosedyrar for konsultasjonar mellom statlege myndigheiter og Sametinget er eit av dei viktigaste rammeverka for å sikra samane deira folkerettslege rett til deltaking i saker som angår dei. Både departementet og Sametinget viser til at konsultasjonsprosedyrane har styrkt samarbeidet mellom Sametinget og statlege myndigheiter. Det er såleis flott at Sametinget og regjeringa i all hovudsak har kome til einigheit om lovreglar for konsultasjonar. Høgre har forventningar til at det skal vera klare reglar for når og i kva saker ein skal føreta konsultasjonar og korleis konsultasjonane skal verke.

Eit godt samspel mellom det samiske folk og myndigheitene har gjort at me her i Noreg har kome eit godt stykke på veg i viktige samepolitiske saker. Sametinget har gradvis fått auka påverknad i saker som angår samane.

Sametingets verksemd i 2016 var omfattande, og eg vil starta med å rosa Sametinget for den viktige innsatsen som vart gjort på ei rekkje område. Så merkar me oss at Sametinget vil gjera meir. Sametinget har ambisjonar om ytterlegare å styrkja innsatsen i samiske saker og sjølv ta aktivt del i prioriteringane med å samla budsjettet på éin post, eller iallfall på færre postar. Det er eit godt teikn at ein ønskjer eit slikt engasjement.

I meldinga me i dag behandlar, vert det vist til konsultasjonane mellom Sametinget og departementet og at ei slik melding som me i dag behandlar, også i større grad kanskje skal peika framover og ikkje berre vera ei historie om fakta.

For Høgre høyrest dette ut som ei spennande utvikling. Det å ha ambisjonar for samepolitikken og drøfta dette her i denne sal ser me på som viktig. Med ei slik framoverskodande melding som skissert frå regjeringa, bør ein kunna adressera viktige saker både på drift og på investeringssida som grunnlag for prioritering.

Språk har lenge vore ei utfordring. Dei samiske språka er svært viktige som kulturberarar. Tilgang på samiskspråkleg kompetanse er ein føresetnad for at dei samiske språka skal bevarast for framtida. Difor er det veldig kjekt å registrera at det er einigheit mellom departementet, Sametinget og Samisk høgskole om at det må tiltak til for auka rekruttering av samiske lærarar i barnehage og skule, og at dette allereie har gjeve effekt i auka søkjartal til Samisk høgskole.

Meldinga peikar på at arbeidet med oppfølginga av Hjertespråket har høg prioritet i departementet, og at det har vore fleire møte mellom departementet og Sametinget om denne saka, og det er òg svært bra.

Bygginga av Samisk helsepark i Karasjok er også godt i gang. Her skal spesialhelsetenestetilbodet innan somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling til den samiske befolkninga samlast på ein stad.

Fleire har vore inne på saka om Saemien Sijte, som òg er veldig viktig for regjeringa, og regjeringa har løfta fram dette prosjektet i Jeløya-erklæringa. Både museet sjølv og Sametinget har vore veldig utolmodige i denne saka, og Høgre ser no lyst på regjeringa sitt engasjement. At dei har løfta det fram i Jeløya-erklæringa, er svært positivt, og me ser fram til den vidare oppfølginga av denne saka.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Den 6. februar 2017 var det hundre år siden det første samiske landsmøtet ble avholdt i Trondheim. Jubileumsfeiringen Tråante 2017 var en dag for feiring av samisk kultur som en viktig del av vår felles norske historie. Men dette var ikke bare en dag for fest og glede, det var også en dag til ettertanke om hvordan urbefolkningen har blitt behandlet både i og utenfor Norges grenser. Samene ble gjennom 150 år utsatt for en brutal fornorskingspolitikk fra styresmaktene som man ikke må glemme, og jeg håper denne dagen også satte i fokus hvor viktig det er å ta vare på vår felles kulturarv, demokrati, rettferdighet og mangfold.

For over hundre år siden møttes 150 samer fra Norge og Sverige i Metodistkirken i Trondheim for å drøfte samesaken. Møtet var det første organiserte fremstøtet for samiske rettigheter i Norden. Heldigvis har mye blitt bedre siden 1917, men mye gjenstår, og kanskje har Tråante bidratt til å øke fokuset på viktigheten av å bevare samisk kultur for den oppvoksende generasjonen.

Enda viktigere er det at vi folkevalgte retter et fokus på hvordan vi kan ivareta kulturarv og utvikle språk og samfunnsliv. Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Den fremforhandlede konvensjonsteksten er til behandling i sametingene. Konvensjonen gir samene i de tre landene et felles rettslig rammeverk tilpasset en samisk-nordisk kontekst. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sine språk med minst mulig hinder av landegrensene.

Sametinget har også reist spørsmål om etablering av en offentlig sannhetskommisjon om fornorskingen av samene. Fremskrittspartiet deler Sametingets syn på at det er og har vært nødvendig å ta et oppgjør med fornorskingspolitikken, og at det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av den fornorskingspolitikken som ble ført overfor samene og kvenene. Heldigvis fremgår det av stortingsmeldingen at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å ha en videre dialog med Sametinget om ulike måter å få frem mer kunnskap på.

Sametinget er i dag en viktig premissgiver for utviklingen av samisk kunst og kultur. Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter. Sametinget mottar midler fra Kulturdepartementet som Sametinget selv disponerer til ulike kulturformål. Videre er jeg glad for at Kulturdepartementet har kontakt med Sametinget i arbeidet med stortingsmeldingen om finansiering av NRK og stortingsmeldingen om kommersiell allmennkringkasting.

Denne regjeringen har et overordnet blikk på hvordan vi kan legge til rette for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, bl.a. innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. Det er ingen tvil om at Norges nordligste fylker i større grad enn tidligere tiltrekker seg turister. Turisme er blitt en viktig inntektskilde for Norge, og det er vesentlig at nordfylkene fortsetter satsingen for å markedsføre det beste av norsk natur og kultur.

Som ny i denne komiteen er det også første gangen jeg behandler Sametingets årsmelding. Jeg forsto tidlig at Sametinget ønsket endringer i hvordan deres budsjett utformes. I et seminar for Sametinget på Stortinget nå nylig kom det frem at man hadde kommet til en enighet med kommunalministeren om dette, og jeg håper Sametinget vil finne den nye løsningen hensiktsmessig og i tråd med deres intensjoner.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Sametinget er viktig, for Norge er en nasjon basert på to folkegrupper, samene og nordmenn, og om ikke veldig lenge skal vi behandle grunnlovsforslag for å få begrepet «urfolk» inn i Grunnloven. Det er viktig.

Jeg har også lyst til å si etter å ha hørt siste taler, fra Fremskrittspartiet, at jeg er veldig glad for det som Fremskrittspartiet i dag sier om disse spørsmålene på Stortinget. For det er litt nye toner – og mye hyggeligere toner – når vi ser på framtida til Sametinget og de samiske spørsmålene, og en erkjennelse som jeg har lyst til å berømme.

Denne årsmeldingen viser utviklingen på mange viktige områder, og jeg skal ta opp noen av dem. Flere har vært inne på spørsmålet om budsjetteringen av Sametinget, som har vært en gjenganger i flere år nå. Det ene er det faktum at Sametinget har fått redusert sine bevilgninger under denne regjeringen, og det gjør det kritisk vanskelig for dem. Det andre er om man skal få på plass et system der Sametingets behov framkommer i en proposisjon til Stortinget, på samme måte som man gjør med kommuneøkonomien. SV har ment at det burde være en måte vi kunne få fram dette på, for rett og slett å få løftet opp de samiske behovene, som jeg nok frykter faller litt ned på prioriteringslista i de ulike departementene når budsjettkampen står om kronene der. Samordningen som skjer i Kommunaldepartementet, er jo en samordning av hva de andre departementene prioriterer. Derfor kan dette feltet lett sakke akterut uten at man får tatt en helhetlig vurdering av behovene for å realisere det, også den nasjonale politikken, og for å gi noe politisk handlingsrom til Sametinget sjøl.

Jeg forstår nå at man sier at man skal lage en stortingsmelding. Stortingsmeldinger om samepolitikken har vi jo hatt før, med litt lange mellomrom. Hvis dette skal være en årlig melding, er det et framskritt, men stortingsmeldinger er i sin form mindre forpliktende og kun retningsgivende, og da vet vi at man i de ulike budsjettprosessene lett kan se bort fra det og prioritere annerledes. Så vi avventer hvordan dette vil bli, og håper at det blir en bedre ordning enn det som har vært før, og at man faktisk forplikter seg til å realisere samepolitikken – på samme måte som man forplikter seg til å realisere kommuneøkonomien – gjennom behandlingen av kommuneproposisjonen hver vår.

Så til punktet om språk: Språk er den viktigste identitetsmarkøren for oss alle sammen. Derfor er oppfølgingen av NOU-en Hjertespråket så utrolig viktig. Noen av disse språkene – de sørsamiske språkene, men også noen av de nordsamiske språkene – er veldig truet, ja, de er på rødlista, for å si det sånn. Derfor er oppfølgingen av dette uhyre viktig framover, at man kan realisere noe av det store og viktige arbeidet som ble gjort i NOU-en Hjertespråket.

Så til et annet tema som er berørt her, miljøstatusen knyttet til reindrift og nedtrekk på reintallet. Der har det vært en sak i Høyesterett nylig med en driver som hadde et lite reinantall, og som allikevel ble pålagt å redusere reinantallet. Derfor mener SV at vi må se på nye måter å gjøre slike reduksjoner på, slik at det ikke blir en slags mal som alle skal rette seg etter enten man har mange eller få rein, men at man kan få et forholdsmessighetstall som gjør at mange av de små, men viktige næringsdriverne som ønsker å holde oppe den tradisjonelle næringen, ikke blir rammet urettmessig av behov for å trekke ned reindriftstallet på grunn av beitesituasjonen.

Til slutt vil jeg si at vi ser fram til at man får gjennomført vedtaket fra Stortinget om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk. Det er nødvendig hvis man skal kunne legge vonde ting bak seg.

Torhild Bransdal (KrF) []: I denne saken er jeg utrolig glad for at jeg står i en god tradisjon og overtar en stafettpinne etter min partifelle og forgjenger i kommunalkomiteen, Geir Toskedal. Som kjent terpet han gang etter gang på at Sametinget måtte bli herre i eget hus, også budsjettmessig. Derfor ser vi fram til oppfølgingen av de føringene og vedtakene som er gjort, bl.a. i budsjettarbeidet i Stortinget, om Sametingets virksomhet.

Sametinget har fått sine bevilgninger ved flere poster og fra flere departement. Det er nå i gang et arbeid med å se på samling av alle bevilgningene på én post, slik at Sametinget – for å si det populært – kan bli herre i eget hus. Dette har vært viktig for oss lenge, og vi vil være en pådriver for dette videre. La meg legge til at vi imøteser en løsning av denne saken snarlig, slik at det kan kvitteres ut av regjeringen med det første.

Mange spørsmål knyttet til vårt urfolks rettigheter og hverdagsutfordringer vekker fremdeles stor debatt i Norge. Vi er glad for at Sametinget ble opprettet, og det var nødvendig at Sametinget ble opprettet, og det spiller en stadig viktigere rolle. Jeg vil også få ønske vårt urfolk lykke til med sitt arbeid videre, et arbeid som har betydning ikke bare for den samiske befolkningen, men for hele Norge.

Til slutt melder jeg at Kristelig Folkeparti står inne for innstillingen.

Statsråd Monica Mæland []: Sametinget er en viktig del av vårt demokrati. Gjennom Sametinget er samene, Norges urfolk, selv gitt et ansvar for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Gode rutiner og systemer som sikrer Sametinget reell deltakelse i beslutningsprosesser, er avgjørende for legitimiteten til Sametinget, men også for troverdigheten til statens samepolitikk.

Staten har en folkerettslig plikt til å konsultere samene i saker som vil kunne berøre samiske interesser direkte. Plikten er i dag gjennomført i norsk rett gjennom prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget fra 2005. Departementet jobber nå – i konsultasjon med Sametinget – med en proposisjon om lovregler for konsultasjoner. Jeg har stor tro på at vi skal klare å lande konsultasjonene med Sametinget på en god måte i denne saken, slik at vi kan få lagt fram en proposisjon for Stortinget i løpet av juni i år.

Sametinget har gjennom mange år understreket at dagens budsjettordning, med tildelinger over flere departementers budsjetter, er krevende. Jeg er derfor spesielt glad for å kunne melde tilbake til Stortinget at regjeringen og Sametinget er blitt enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettordning. Med den nye ordningen vil tildelinger til Sametinget i utgangspunktet samles på én post i statsbudsjettet. Modellen forutsetter også at det hver vår blir lagt fram en kortfattet situasjonsbeskrivelse og framoverskuende melding til Stortinget om samiske forhold. Sametingets vurderinger skal komme klart fram i disse meldingene. Jeg har stor tro på at den nye budsjettordningen vil åpne for bedre dialog om dagsaktuell samepolitikk mellom Sametinget, regjeringen og Stortinget.

Regjeringen vil sikre gode velferdstjenester også i framtiden. Derfor gjennomfører vi nå viktige strukturreformer. Som velferdsstat har Norge et ansvar for å legge til rette for gode velferdstjenester også til den samiske befolkningen. Skal vi klare det, er det avgjørende at vi i årene framover klarer å rekruttere flere samisklærere i skolene og god samisk språk- og kulturkompetanse i helse- og omsorgssektoren. Dette er felles utfordringer som både Sametinget og regjeringen fokuserer på.

De samiske språkene er sårbare. Det gjelder spesielt sørsamisk og lulesamisk. Storsamfunnet har et ansvar for å bidra til at de samiske språkene blir tatt vare på. Det er også viktig at samiske språkbrukere skal kunne bruke språket sitt i kontakt med offentlige myndigheter. Regjeringen oppnevnte i samarbeid med Sametinget et samisk språkutvalg høsten 2014. Utvalget overleverte sin rapport, Hjertespråket, i oktober 2016. Rapporten omhandler et bredt spekter av temaer og berører ansvarsområdene til flere departementer og offentlige etater. Kommunal- og moderniseringsdepartementet samordner arbeidet med oppfølging av språkutvalgets rapport og prioriterer dette arbeidet høyt. Departementet har startet dialogen med Sametinget om innholdet i rapporten og den videre oppfølgingen.

Vi har store oppgaver foran oss. Sammen med Sametinget og med støtte fra Stortinget skal vi bidra til å oppfylle plikten i Grunnloven § 108. Vi skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg går litt tilbake til det jeg sa i mitt innlegg, som går på dette forslaget vårt:

«Stortinget ber regjeringen fremme en forpliktende plan for realisering av Beaivváš samiske nasjonalteater og Saemien Sijte så snart som mulig.»

Dette er en sak som vi har dratt med oss år etter år etter år – altfor lenge. Jeg kommer ikke til å fordele noen skyld for hvorfor ting har blitt som de har blitt. Nå er jeg opptatt av at vi kan få en løsning på dette, noe som hadde vært anstendig på alle måter. Dette burde statsråden og regjeringen kunne slutte seg til. Det hadde vært bra for formålet, selvfølgelig. Det hadde vært bra for regjeringen. Det hadde vært bra for Stortinget. Det hadde i det hele tatt vært bra.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke statsråden nå gi et lite påskeegg og si at dette kan vi slutte oss til, få dette vedtaket igjennom i Stortinget i dag?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig klar over hvor viktige disse institusjonene er og behovet for å få det på plass. Det er også regjeringen opptatt av. Men det er ikke sånn at vi kan ta saker med budsjettmessig konsekvens ut av en sammenheng fordi de er viktige og fordi vi er enige om dem. Det finnes veldig mange slike saker.

Jeg vet at det jobbes med dette i de departementene som har ansvar for det. Jeg tror det er en god idé at saker med budsjettmessig konsekvens behandles i en helhet – hvis ikke vil man se ting stykkevis og delt. Det vil ingen i Norge være tjent med. Derfor skal vi nå avvente statsbudsjettforslaget som kommer til høsten, før vi behandler denne saken.

Stein Erik Lauvås (A) []: Takk for svaret.

Jeg forstår godt dette med budsjettmessig konsekvens, men det er på mange måter standardsvaret når man bare ønsker å forhale saken. Jeg mener helt ærlig at nå har det tatt for lang tid, og budsjettmessig konsekvens har det vært hvert eneste år når man har valgt å ikke prioritere det, og man har endret på ting, og så har man – for å si det rett ut – drevet en smule forhalingstaktikk. Det burde vi nå kunne gi oss med.

Nok om det. Jeg vil også spørre om konsultasjonsordningen, for jeg hørte at statsråden var litt inne på det selv, hvis jeg forstod det riktig. Vi har år etter år, egentlig, fått høre at Sametinget har vært en smule misfornøyd – ikke med selve konsultasjonsordningen, men fordi man føler at regjeringen ikke tar opp saker som angår samiske formål og konsulterer om tingene. Hva tenker statsråden å gjøre for å forbedre det, så vi slipper å få dette til debatt i Stortinget også neste år?

Statsråd Monica Mæland []: Veldig kort, for jeg oppfatter ikke at vi har forhalt prosjektene, og jeg skal ikke dra det store foredraget om norsk økonomi de siste årene, men det har vært veldig krevende år. Det har vært veldig tøffe prioriteringer, og jeg er veldig fornøyd med at regjeringen har brakt Norge gjennom vanskelige år, og at pilene nå peker i riktig retning. Jeg håper vi skal komme raskt tilbake til disse viktige sakene. Det er Stortinget opptatt av, det er regjeringen opptatt av, og det er Sametinget opptatt av.

Når det gjelder konsultasjonsordningen, er det riktig at det har vært debatter knyttet til dette – dels om at man har vært uenig i når det skal konsulteres og ikke. Det har vært en saklig uenighet fra sak til sak. Jeg håper at vi nå skal komme et stykke videre, vi skal lovfeste ordningen. Så tror jeg nok at det fortsatt vil være litt ulike oppfatninger i ulike saker, men det er viktig for oss å følge opp våre forpliktelser. Jeg mener det er viktig å få på plass en lovfesting, og jeg håper at vi gjennom det skal få avverget unødige debatter videre.

Heidi Greni (Sp) []: Mitt spørsmål går også på konsultasjonsordningen, for spillereglene mellom Sametinget og de nasjonale myndighetene når det gjelder budsjett og konsultasjoner har vært et konfliktområde som Stortinget flere ganger har bedt om at det må finnes en løsning på. En kan ikke forvente at det bestandig blir enighet i disse konsultasjonene, men hvis det er enighet om når det skal konsulteres, hvilken type saker det skal konsulteres om, og hvordan prosessen skal foregå, tror jeg utgangspunktet hadde vært mye bedre. Og det er klart at begge parter må jo bidra til å finne disse løsningene.

Jeg tror det er viktig at vi etter lang tids arbeid nå klarer å få på plass en omforent modell for denne konsultasjonsprosessen mellom Sametinget og de nasjonale myndighetene. Derfor ber jeg statsråden redegjøre litt for hvor dette arbeidet ligger, hvordan utviklingen i saken er, og om hun ser for seg at det er mulig å få på plass en omforent modell for selve konsultasjonsprosessen.

Statsråd Monica Mæland []: Dette er et arbeid som både regjeringen, og særlig da min forgjenger, og Sametinget har prioritert. Jeg opplever at det har vært mange og gode dialoger knyttet til hvordan man skal finne en felles og omforent løsning. Det foreligger nå en løsning, og vi har tenkt å fremme en lovproposisjon om konsultasjonsordningen så snart som mulig.

Så må jeg nok si, i hvert fall basert på den erfaringen jeg har på dette området, at det er mye man kan lovregulere, men at det nødvendigvis fortsatt vil kunne bli en debatt i ulike saker. Jeg tror man kan rydde av veien veldig mye når man har en felles oppfatning av type saker og tidspunkt for når dette skal gjøres, slik representanten nevner. All uenighet greier ikke nødvendigvis en lovproposisjon å rydde av veien, men vi har en god dialog og et godt håp om at dette skal ta oss et stykke videre.

Karin Andersen (SV) []: Først til realiseringen av Beaivváš og Saemien Sijte: Det vi foreslår her, er altså at vi ønsker en forpliktende plan, for denne har ligget og ventet og ventet og ventet – så er det bitte litt, og så kommer det ingenting. Man trenger å få laget en plan for hvordan dette skal realiseres.

Det er litt rart å høre ministeren si at det har vært harde tider og vanskelig og så videre. Regjeringen har brukt 230 mrd. kr mer enn før, og milliardene har rullet til ting som kanskje ikke har vært hjerteskjærende viktige, så det å antyde at det er disse prosjektene som vil sette et statsbudsjett på spill, er litt vanskelig å forstå.

Så kan statsråden si hva som er grunnen til at man ikke vil ha en forpliktende plan for å realisere prosjekter som regjeringen sjøl også sier den vil realisere?

Statsråd Monica Mæland []: En plan er jo ganske verdiløs om den ikke kan gjennomføres. Med en plan må det følge penger. Mitt utgangspunkt er helt prinsipielt, det er ikke knyttet til denne saken, men til prinsippet om at planer som følges opp av penger, må behandles i henhold til statsbudsjettet.

Gode prosjekter finnes det veldig mange av, og det finnes veldig mange grunner til å prioritere enkeltprosjekter, men det er en grunn til at vi har prosedyrer knyttet til dette. Det tror jeg tjener Norge, det tjener Stortinget, og det tjener regjeringen, for hvis vi skal ha gjennomføringskraft, må vi faktisk ha et fellesskap rundt hvordan vi behandler disse sakene. Så vi er helt enige om viktigheten. Jeg mener at det heller ikke har manglet på planer, men det har manglet på gjennomføring fordi vi har måttet prioritere tøft.

Karin Andersen (SV) []: Det er en plan for realisering som mangler. Jeg registrerer nå at dette ikke står veldig høyt på agendaen for det man har lyst til å kjempe for.

Men jeg har et annet spørsmål, og det er knyttet til planene regjeringen nå har om å legge fram en stortingsmelding hver vår, og kan statsråden si litt mer om den? For en stortingsmelding er jo i sin form heller ikke bindende eller forpliktende, det er et retningsvalg der man kan fremme ulike typer forslag med «Stortinget ber regjeringen» og så videre.

Hva slags forpliktelse legger statsråden i at man skal legge fram en slik stortingsmelding, særlig når det gjelder de økonomiske rammene? For det er jo det Sametinget har vært opptatt av, at man skal få noen økonomiske rammer for framskrivingen av ulike typer demografi, utgiftsøkning og så videre – som når man legger på plass kommuneøkonomien gjennom kommuneproposisjonen.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er uenig i premissen om at dette er prosjekter regjeringen ikke er opptatt av. Det er vi. Det framgår av Jeløya-erklæringen.

Når det gjelder meldingen jeg har vist til at vi skal legge fram hver vår, så er det en framoverskuende melding. Det er en melding som beskriver situasjonen knyttet til samene. Det er også vurderinger som Sametinget selv har gjort, som skal legges fram i denne meldingen. Men det er ikke en kommuneproposisjon. Det har vært en debatt med Sametinget. Sametinget har hatt andre ønsker for en slik melding, men vi har falt ned på at dette er den riktige måten å gjøre det på.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Nancy P. Anti (Sp) []: På den nordiske samekonferansen i 1971 ble de velkjente ordene sagt om at vi samer er ett folk og vil fortsette å være det – verken mer eller mindre enn andre folk.

Jeg vil rette oppmerksomheten mot et felt som i meldingen blir understreket av Samisk språkutvalg, og det gjelder tilgangen på samiskspråklig kompetanse. I regjeringens nordområdesatsing viser man også til den alvorlige mangelen på personer med samiskspråklig kompetanse på en rekke fagområder. Det er stor enighet mellom regjering og sameting om at det er nødvendig å iverksette tiltak på både kort og lang sikt, og så er det et sterkt behov for en betydelig økning i rekrutteringen av særlig samisklærere til både skole og barnehage og også innenfor helse og omsorg, der mangelen på samiskspråklig personell er noe som går ut over hensynet til barnets beste, det går ut over eldreomsorgen, og det går særlig ut over pasienter som er i en særlig vanskelig situasjon.

Regjeringen viser til at man er opptatt av å sikre et likeverdig tjenestetilbud for hele befolkningen. Det vil bare være tomme ord om det ikke kommer et kraftig løft, og et løft vil være det motsatte av å redusere bevilgninger til samiske tiltak. Her mener jeg at staten må være pliktig til å iverksette positive særtiltak, og det må man gjøre for å sikre noe som skal kunne være i nærheten av språklig likeverd.

Når vi snakker om ett folk – verken mer eller mindre enn andre folk – er det snakk om at man skal ha en likeverdig hverdag, hvor man møter personell som snakker hjertespråket ditt. Hjertespråket ditt er spontanspråket, det er det man tyr til i fortvilte situasjoner, i glede og i sorg – og særlig når man rammes av forferdelige hendelser. Hva ville vi ha følt hvis et barn som vi kjenner i nærmiljøet, ble sendt til et finskspråklig fosterhjem? Tenk litt på det. Hva ville vi ha følt hvis mor ble innlagt på et pleiehjem hvor det bare var franskspråklig personell – eller hvis din partner rammes av slag, og du vet at på grunn av uhellet eller sykdommen gjør de seg ikke forstått overfor helsepersonellet? Dette er ikke bare skrekkscenarioer som vi tenker oss; dette er ting som skjer hver eneste dag.

Samene er et stolt folkeslag og ville ha klart denne jobben veldig godt selv, hadde det ikke vært for den uretten som ble begått under den brutale fornorskingen. Derfor må det rettes opp i den uretten, og da må man få iverksatt positive særtiltak. Da kan ikke regjeringen bare fortsette å si at vi skal lage planer, at vi skal utsette det til det og det budsjettet – man er nødt til å gjøre grep nå, for det er nå man har mulighet til å få utdannet disse folkene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.