Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Guro Angell Gimse (H) [] (ordfører for saken): Dette
er også et lovforslag det er bred enighet om i Stortinget.
I dag kan en person i ett nordisk
land som blir idømt fengsel, søke om å få gjennomført straffen i
et annet nordisk land på noen vilkår. Dette gjelder altså ikke samfunnsstraff.
Det har foregått et arbeid over mange år for å få utvidet samarbeidet
til også å gjelde samfunnsstraff. Arbeidet har pågått i en nordisk
arbeidsgruppe, på justisministermøte og på Nordisk ministermøte.
Etter forslaget endres nå loven slik at norske myndigheter får adgang
til å overføre gjennomføring av samfunnsstraffdommer til andre land
i Norden. Det gjelder også andre lands muligheter til å overføre
straffen til Norge.
Det gjør at norske domstoler kan
idømme samfunnsstraff i stedet for fengselsstraff også for lovbrytere
som er bosatt i et annet nordisk land enn Norge. Fullbyrdingen kan
så finne sted i deres hjemland. Rehabilitering og tilbakeføring
av straffedømte til samfunnet er et viktig prinsipp i norsk og nordisk
kriminalomsorg, men med denne lovendringen vil vi sørge for at mennesker
får gjort opp for seg på en hensiktsmessig måte også om de bor i
et annet land.
Det foreslås i tillegg endringer
i straffegjennomføringsloven som ikke har noe med proposisjonen
for øvrig å gjøre. Blant annet foreslås det at det maksimale timetall
for samfunnsstraff utvides fra 180 timer til 240 timer. Et annet
forslag innebærer at kontrollmuligheten for fengsler med høyt sikkerhetsnivå
blir på samme nivå som for fengsler med særlig høyt sikkerhetsnivå.
Dette forslaget innebærer at man også her vil kunne undersøke en
advokat eller en offentlig myndighetsperson ved bruk av teknisk
utstyr eller hund før kontakt med innsatte.
Vi anbefaler Stortinget å stemme
for innstillingen i sin helhet.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Takk for en grundig
gjennomgang fra saksordføreren.
Forslaget har som intensjon gjensidig
å overføre gjennomføring av samfunnsstraff mellom de nordiske landene.
At straffen gjennomføres i det landet vedkommende har tilhørighet
til, vil oppfylle intensjonen i normalitets- og nærhetsprinsippet
for soning og vil dermed lettere kunne føre til en god tilbakeføring
til samfunnet der personen skal bo og leve.
Forslaget innebærer også en utvidelse
av inngangskontroll overfor advokater og offentlige myndighetsrepresentanter
til å gjelde i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Både Advokatforeningen
og Rettspolitisk forening mener dette vil kunne gjøre oppdraget
som forsvarer vanskeligere og svekke forholdet mellom advokat og
klient.
Arbeiderpartiet kan ikke se at det
er oppgitt noen særskilt årsak til denne endringen, eller at det
nå er blitt et større behov for kontroll av advokater. Likevel er
det ikke kontrollen i seg selv vi er uenig i, men vi stiller spørsmål
vedrørende økt vanskelighet i gjennomføring av forsvareroppdraget.
Å gjennomføre stikkprøver i stedet for krav om inngangskontroll
for alle vil etter vår mening oppfylle behovet og formålet i forslaget.
Derfor fremmer Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, ved
praktisering av hjemmel i straffegjennomføringsloven § 27, om at undersøkelser
overfor advokat i fengsler med høyt sikkerhetsnivå begrenses til
stikkprøver, og at regjeringen på et senere tidspunkt kommer tilbake
til Stortinget med en vurdering om dette er tilstrekkelig.»
Forslaget er herved fremmet.
Presidenten: Representanten
Maria Aasen-Svensrud har tatt opp det forslaget hun refererte.
Liv Gustavsen (FrP) []: Først vil jeg takke saksordføreren
for et godt samarbeid og en god gjennomgang av saken.
Denne lovendringen kommer som en
tilpasning til hvordan samfunnet utvikler seg. Mennesker bosetter seg
mer på tvers av grensene og spesielt i nærliggende land i Norden.
For Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen er det viktig
at straffedømte gis muligheten til å møte samfunnet på en riktig
måte etter endt soning. Endringer i lov om fullbyrding av nordiske dommer
på straff og straffegjennomføringsloven, altså overføring av samfunnsstraff,
gir denne muligheten.
De nordiske landene har en tilnærmet
lik straffelov, derfor ligger det til rette for at gjennomføring
av samfunnsstraff kan utøves på tvers av grensene. Det som er viktig,
og hovedgrunnen til en slik avtale, er hele målsettingen med en
straff, som er å gjøre opp for seg, for så å kunne gå videre i livet
på en lovlydig måte. Den beste måten er at man soner slike korte
straffer og samfunnsstraffer i nærheten av det samfunnet man skal
fortsette å leve i, og eventuelt har familie og venner i. Det foreslås derfor
å utvide bostedskravet i straffeloven § 48 til å omfatte de andre
nordiske landene i tillegg til Norge. Forslaget innebærer at norske
domstoler kan idømme samfunnsstraff i stedet for fengselsstraff
for lovbrytere som er bosatt i et annet nordisk land enn Norge.
Samfunnsstraffen kan deretter overføres til fullbyrding i hjemlandet.
En viktig forutsetning for gjennomføringen er at samfunnsstraffområdet
i de nordiske landene er likt, og at disse endringene vil ha minimale
økonomiske og administrative konsekvenser.
Når det kommer til forslaget om
å styrke adgangskontrollen i fengsler med høyt sikkerhetsnivå og
å ha samme adgangskontroll som i fengsler med særlig høyt sikkerhetsnivå,
støttes dette. Kriminalomsorgen kan her anvende teknisk utstyr eller
hund ved kontroll overfor advokater eller offentlige myndighetspersoner.
Behovet for sikkerhetstiltak har blitt større de siste årene, herunder
for fengsler med høyt sikkerhetsnivå.
Sikkerhetsmessig er det uheldig
at kriminalomsorgen ikke kan pålegge advokater eller offentlig myndighetspersoner
eksempelvis å passere metallporter i fengsler med høyt sikkerhetsnivå.
Vi mener derfor at forslaget om utvidet kontrolladgang i fengsler
med høyt sikkerhetsnivå er i overensstemmelse med Norges konvensjonsforpliktelser,
og støtter som sagt denne endringen i lovverket.
Emilie Enger Mehl (Sp) []: Ved gjennomføring av straff
er det avgjørende å sikre at rammene rundt den straffedømte gir
gode forutsetninger for å leve et lovlydig liv. Overføring av straffegjennomføring mellom
de nordiske landene når det er snakk om samfunnsstraff eller samfunnstjeneste,
er positivt. Det vil sørge for at samfunnsstraff og samfunnstjeneste
kan gjennomføres i staten der den straffedømte skal bo og fungere,
og det legger til rette for god integrering i samfunnet og for å
bygge videre på et liv uten kriminalitet. Det er gunstig både for
den straffedømte og for storsamfunnet.
Når det gjelder forslaget om utvidelse
av adgangskontroll overfor advokater og offentlige myndighetsrepresentanter
til også å gjelde fengsler med høyt sikkerhetsnivå, mener Senterpartiet
at dette i første omgang må begrenses til en ordning med stikkprøver.
Departementet må deretter, basert på de erfaringene man gjør seg,
gjøre en nærmere vurdering av behovet for å utvide ordningen. Forsvareroppdraget
er av en helt spesiell karakter. Det er viktig å verne om både den
generelle tilliten samfunnet har til forsvarere og advokater, og
tillitsforholdet mellom advokat og klient. Forslaget om en utvidet
kontroll synes ikke å være begrunnet i et større behov for en slik
kontroll enn det det har vært tidligere. Jeg hørte at representanten
Gustavsen refererte til et slikt utvidet behov, men jeg kan ikke
se at det er dokumentert.
Innføring av økt adgangskontroll
kan innebære betydelige praktiske og tidsmessige problemer fordi
mange fengsler ikke er tilrettelagt for det. Det er fare for at
forslaget vil innebære en stor økning i tids- og ressursbruk både
fra kriminalomsorgen og fra forsvarernes side. Vi mener det er riktig
å legge stor vekt på at forsvareroppdraget ikke må bli vanskeligere
å utføre eller mer tidkrevende enn det er i dag. Vi vil derfor støtte
et tilleggsforslag om å ta stikkprøver, i tråd med det jeg har sagt.
Statsråd Per Sandberg []: Jeg setter pris på at justiskomiteen
enstemmig har gitt sin tilslutning til de foreslåtte lovendringene.
Lovendringene innebærer, som flere har vært inne på, et viktig tilskudd
til et velfungerende system for nordisk soningsoverføring. Det styrker
sikkerhetsregimet rundt fengslene våre.
I mange straffesaker idømmes det
samfunnsstraff. En positiv side ved denne straffarten er at det
gir den domfelte mulighet til å videreføre arbeidsforhold og andre ting
i livet som peker i riktig retning, nemlig mot et liv uten kriminalitet.
Lovforslagene legger til rette for at dommer på samfunnsstraff og
samfunnstjeneste kan overføres til fullbyrding mellom de nordiske
landene, på samme måte som for andre straffarter.
Hensynet til domfeltes rehabilitering
tilsier at samfunnsstraffen bør gjennomføres i det landet vedkommende
har sin tilhørighet. I dag er det bare i saker der tiltalte har
bosted i Norge, at det kan idømmes samfunnsstraff. For tiltalte
med bosted utenlands er ikke samfunnsstraff en mulighet. Da er det
lite hensiktsmessig at det i saker der det ellers kunne ha ligget
til rette for å idømme samfunnsstraff, må idømmes fengselsstraff
fordi tiltalte bor i et annet nordisk land. Det er bl.a. denne svakheten
vi nå rydder opp i.
Det rettslige grunnlaget for samfunnsstraff,
innholdet i og gjennomføringen av samfunnsstraffen er tilnærmet
lik i de nordiske landene. Dette gir derfor et godt grunnlag for
at lovbrytere som har bosted i et annet nordisk land, skal kunne
idømmes samfunnsstraff på lik linje med norske borgere. Samfunnsstraffen
kan deretter overføres til fullbyrding i hjemlandet. I tillegg til
å være en innholdsmessig god løsning representerer lovendringene
at dette er positive bidrag til fortsatt godt nordisk samarbeid
på straffesaksområdet.
Det andre hovedpunktet i denne lovsaken
er forslaget om å utvide muligheten for adgangskontroll overfor advokat
eller offentlig myndighetsrepresentant ved innpassering i fengslet.
I dag står disse gruppene i en særstilling sammenlignet med andre
grupper – i form av mindre kontroll. Jeg registrerer at flertallet
i justiskomiteen og Advokatforeningen framhever argumenter for å videreføre
dagens ordning – også forslaget som ble fremmet. Men utviklingen
krever at vi tenker helhetlig på sikkerhet. Jeg kan ikke se at den
endringen som ligger i lovforslaget vedrørende advokater, vil medføre
nevneverdig økt tidsbruk eller på annen måte vanskeliggjør deres
oppgaver. Det er opplyst fra kriminalomsorgen at det sjelden er
problemer med kø under kontrollen i fengsel. Kontrollen skal gjennomføres
på en måte som respekterer innsattes rett til både skriftlig og
muntlig ukontrollert kontakt med sin advokat.
Lovendringen er i tråd med utviklingen
ellers i samfunnet og understøtter behovet for en effektiv kontroll, til
vern av alle som befinner seg i et fengsel. Vi snakker da om vern
av både innsatte og alle andre som har en rolle under gjennomføring
av straff og varetekt. En ordning med stikkprøver vil heller ikke
oppfylle formålet på en like god måte. På denne bakgrunn er jeg
glad for at en samlet komité har stilt seg bak lovforslaget.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Sakene nr. 4 og 5 er utsatt.