Stortinget - Møte tirsdag den 20. mars 2018

Dato: 20.03.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 161 L (2017–2018), jf. Prop. 32 L (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 2 [10:53:31]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og folketrygdloven (tilgang og rett til offentlige ytelser ved unndragelse fra straff eller strafforfølgning) (Innst. 161 L (2017–2018), jf. Prop. 32 L (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Presidenten ber om ro i salen.

Frida Melvær (H) []: I denne proposisjonen vert det føreslått lovendringar som inneber avgrensingar i tilgangen og retten til offentlege ytingar for personar som har unndrege seg straff eller straffeforfølging.

Endringane i straffeprosesslova sikrar at dei sikta ikkje får tilgang til utbetalingar og andre overføringar, inkludert offentlege ytingar, dersom formuen er sett under forvaltning som følgje av unndraging frå straff eller straffeforfølging. Endringane i folketrygdlova inneber at visse ytingar etter lova vert suspenderte eller reduserte dersom formuen til mottakaren er sett under forvaltning som følgje av unndraging frå straff eller straffeforfølging. Forslaget inneber ei utviding av gjeldande reglar om suspensjon av eller reduksjon i ytingar ved opphald i fengsel mv.

Slik folketrygdlova er innretta i dag, inneheld ho ei rekkje reglar som suspenderer eller avgrensar ytingar under varetektsfengsling og straffeforfølging i fengsel, men ho har ingen regel som særskild avgrensar sikta si rett til ytingar utanfor sjølve varetektsfengslinga eller straffeforfølginga. Om sikta unndreg seg straffeforfølging eller ein straffereaksjon, vil vedkomande, slik lovverket er utforma i dag, kunne ha rett til ytingar etter folketrygdlova så framt vilkåra for ytingane er oppfylte.

Føremålet med å suspendere eller redusere slike ytingar er todelt. For det første er det ønskjeleg å få eit meir effektivt tvangsmiddel mot unndraging frå straff og straffeforfølging, altså at ytinga ikkje skal kunne nyttast til å finansiere unndraging frå straff eller straffeforfølging. For det andre er det ikkje ønskjeleg å betale ut ytingar som sikta uansett ikkje skal disponere over.

Forslaget representerer eit inngrep i økonomien til dei sikta og må difor vurderast opp mot forholdsmessigheitskrava som følgjer av EMK og Grunnlova. Vi oppfattar, i tråd med vurderinga til departementet, at dei føreslåtte lovheimlane pålegg retten å føreta forholdsmessigheitsvurderingar i dei konkrete tilfella, og at det kan vere rimeleg og nødvendig å bruke forvaltning av formuen til sikta som eit tvangsmiddel. Det er viktig å understreke at varigheita av tiltaket er opp til sikta sjølv, ettersom grunnlaget for tvangsmiddelet vil falle vekk når vedkomande vel å melde seg for myndigheitene. Forslaget inneber få utgifter for det offentlege, men kan gje innsparingar ettersom den sikta vil kunne tape dei ytingane som skulle vore utbetalte i perioden unndraginga finn stad.

Regjeringa sitt forslag om å avgrense tilgang til offentlege ytingar under denne typen omstende er både treffsikkert og rimeleg. Ikkje minst er det viktig med tanke på at folk skal kunne ha tillit til korleis myndigheitene forvaltar fellesskapet sine midlar. Det må òg sjåast som uheldig og ei utfordring at fleire tusen personar har unndragingsstraff og straffeforfølging i Noreg, samtidig som dei har teke imot ytingar frå det offentlege. I ytste konsekvens kan desse personane direkte eller indirekte ha – eller ha hatt – denne moglegheita nettopp fordi dei har teke imot denne typen ytingar frå det offentlege.

Endringane i straffeprosesslova og folketrygdlova som her er sette fram, vil kunne verke preventivt, samtidig som det òg vil kunne spare det offentlege for urettmessige utbetalingar i den perioden unndraginga finn stad.

Vi registrerer at alle høyringsinstansar som har gjeve uttale, har støtta opp om desse endringane, og eg er veldig glad for at det er ein samla komité som stiller seg bak tilrådingane som vert fremja i saka.

Solveig Horne (FrP) []: Takk til saksordføreren for en grundig redegjørelse for saken.

Jeg har bare lyst til å si på vegne av Fremskrittspartiet at vi er veldig glade for at regjeringen har lagt fram denne saken, og at den nå har fått så stor tilslutning i Stortinget. For det er viktig å stanse tilgangen på offentlige ytelser for personer som er dømt eller mistenkt for alvorlig kriminalitet, og som unndrar seg straff eller straffeforfølging. Da er begrensningene i trygde- og pensjonsrettighetene viktig å få på plass. Vi har sett at trygde- og pensjonsytelser er blitt utbetalt til personer som oppholder seg i utlandet for å unndra seg straff eller straffeforfølging for grov kriminalitet. Det vet vi er svært uheldig.

For å tvinge en som unndrar seg straff eller straffeforfølging, til å møte fram kan retten i dag sette domfeltes eller siktedes formue under forvaltning. Det vil si at personer som er dømt eller mistenkt for alvorlig kriminalitet, mister tilgangen til bl.a. penger og bankinnskudd. I noen slike tilfeller har rettens kjennelse blitt omgått ved at trygde- og pensjonsytelser har kunnet bli utbetalt til en konto i utlandet. De endringene som regjeringen her foreslår, vil innebære at alle utbetalinger, herunder offentlige ytelser, til domfelte eller siktede som har fått formuen sin satt under forvaltning, skal skje til en bankkonto i Norge som politiet har kontroll over.

Regjeringen foreslår videre at domfelte eller siktede i en slik situasjon også skal få begrenset visse rettigheter etter folketrygden. I dag er det slik at de som soner en fengselsdom, eller siktede som sitter i varetekt, må tåle slike begrensninger så lenge de er i fengsel. Loven bør ikke gi bedre rettigheter til den som unndrar seg straff eller straffeforfølging. Det offentlige skal ikke – og bør heller ikke – gi økonomisk støtte til personer som unndrar seg straff eller straffeforfølging for grov kriminalitet, og som uansett ikke skal ha tilgang til de pengene. Å gi de personene anledning til å spare opp trygde- og pensjonsytelser mens de er på flukt, kan svekke virkningen av rettens beslutning om å sette deres formue under forvaltning. Til sammenligning vil heller ikke en arbeidstaker som unndrar seg straff eller straffeforfølging, normalt kunne opptjene lønn på vanlig måte.

Domfelte eller siktede kan selv når som helst sørge for at forvaltningen blir opphevet, ved å møte fram for politiet, og kan dermed igjen ha rett på trygde- og pensjonsytelser hvis vilkårene for dette er oppfylt for øvrig, for å sørge for nødvendig livsopphold i fengsel. Dette er en god sak, og den sikrer også lik behandling av de enkelte.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Per Sandberg []: Det er ikke min deltakelse i Vikersund som er årsaken til at jeg måtte bruke litt tid opp til talerstolen. Jeg har bare vært og kjørt i Korketrekkeren oppe i Holmenkollen på akebrett. Men jeg tror jeg kan uttrykke det slik at begge deler er en ekstremsport, det kan jeg bekrefte.

Jeg tror alle er veldig enig i at det ikke er rimelig at personer som har reist ut av landet for å unndra seg straff eller etterforskning, fortsatt skal motta trygdeytelser fra det landet man rømmer fra. Dette lovforslaget vil være et treffsikkert virkemiddel for å stoppe akkurat det. Etter dagens regler kan politiet be retten sette formuen til personer som unndrar seg straff og etterforskning, under offentlig forvaltning. Dette vil bl.a. sperre alle bankkontoer og gjøre det betydelig vanskeligere for dem å finansiere bl.a. flukt. Formålet er å sørge for at slike personer melder seg til politiet og tar sin straff. I praksis har det likevel skjedd at offentlige ytelser fra Nav har blitt holdt utenfor politiets kontroll, bl.a. ved at de har blitt utbetalt til domfeltes utenlandske konto.

Derfor er det viktig og veldig bra at en samlet justiskomité har gått inn for regjeringens forslag til lovendringer. Lovendringene som foreslås i straffeprosessloven, vil sikre at dersom noen har fått formuen satt under offentlig forvaltning som følge av unndragelse, mister de tilgangen på alle offentlige ytelser og andre utbetalinger. Det er helt nødvendig for at dette virkemiddelet skal virke effektivt og preventivt mot unndragelse. Samtidig er det ingen grunn til at staten skal utbetale offentlige trygdeytelser til personer som uansett ikke skal disponere disse midlene. Lovendringene som foreslås i folketrygdloven, vil derfor begrense selve retten til mange trygde- og pensjonsytelser.

Jeg er helt enig med justiskomiteen i at ved å begrense tilgangen til offentlige ytelser på denne måten vil man også bidra til å opprettholde skattemoral og befolkningens tillit til hvordan fellesskapet bruker midlene, hvordan de forvaltes. At det er opp til domstolene å avgjøre om noens formue skal settes under offentlig forvaltning, ivaretar de nødvendige rettssikkerhetsprinsippene, som det har vært noen spørsmål rundt.

Det er også viktig å huske på at den offentlige forvaltningen av siktedes eller domfeltes formue vil oppheves så snart vedkommende melder seg for politiet. Det er dermed opp til vedkommende selv hvor lenge en offentlig forvaltning av formue skal vare.

Jeg er derfor glad for at vi i dag kan samles om dette lovforslaget. Jeg tror også vi kan være enige om at forslaget er nødvendig, at forslaget er balansert, og forhåpentligvis vil det også bli et effektivt virkemiddel i praksis.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: I vår hadde TV 2 en oppfølging av en enkeltsak om en person som oppholdt seg i Thailand, og som var mistenkt for å ha begått alvorlig kriminalitet, men som da mottok uføretrygd fra den norske stat. Dette er et eksempel på saker som jeg tror de aller fleste velgere, de aller fleste folk der ute, mener er totalt urimelig. Det handler om tillit og om respekt for at skattepengene skal benyttes på et godt vis, at vi ikke har et system som bidrar til at personer som unndrar seg straff, eller unndrar seg straffeforfølgelse, skal motta offentlige ytelser. Dette er et eksempel på en sak hvor alle er enig, og det synes jeg også er veldig bra at Stortinget gir uttrykk for i dag, for det er en enstemmig innstilling fra komiteen som ligger på bordet.

Det som er litt synd, er at dette har tatt lang tid. Disse mulighetene har eksistert over mange år. Jeg skal ikke fordele skyld, for det er mange regjeringer – over flere år – som kunne ha ryddet opp i dette. Jeg skal ikke gjøre partipolitikk ut av dette, men nå ryddes det opp, nå sendes det et klart signal: Personer som unndrar seg straff, unndrar seg straffeforfølgelse, kan ikke forvente at de skal motta finansiering fra folketrygden, fra skattebetalerne.

Det er bra, og regjeringen fortjener all honnør for at man nå rydder opp i dette. Jeg synes også at det viser Stortinget på sitt beste når man enstemmig – slik som man kommer til å gjøre i dag – sørger for å rydde opp i en urimelighet, som folk flest mener er nødvendig. Så det er godt, og det er en gledens dag at vi i dag setter punktum for denne urimeligheten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Førre kapittel
Neste kapittel