Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ingalill Olsen (A) [] (ordfører for saken): Miljøpartiet
De Grønne ved Per Espen Stoknes har levert et Dokument 8-forslag
hvor de ber transportkomiteen behandle et forslag om at det utarbeides
en mulighetsstudie knyttet til bruk av hyperloopteknologien ved
frakting av fisk og personer, og at regjeringen bes om å opprette
et eget sekretariat for å ivareta norske industri- og kunnskapsinteresser
i et nordisk samarbeid om hyperlooputvikling.
Hyperloop er en ny høyhastighets
transportteknologi som bruker rør med et svært lavt lufttrykk til
å transportere varer og personer. Det lave lufttrykket i røret gjør
at det ved hjelp av en elektrisk motor er mulig å forflytte seg
svært energieffektivt og friksjonsfritt.
Dette er ikke en ferdigutviklet
teknologi, men jeg vil takke forslagsstilleren og Miljøpartiet De
Grønne for et meget interessant seminar partiet inviterte til, med
hyperloop som tema. I Finland, i byen Salo, er det et interessant
utviklingsprosjekt med hyperloop. Det er videre bygget en testbane
utenfor Las Vegas i USA, hvor det har vært delegasjoner fra både
Finland og Norge for å se på dette. Det er også interesse for dette
feltet ved SINTEF i Trondheim.
Hyperloop er ikke en ferdigutviklet
teknologi, men det er en spennende og svært interessant teknologi
å følge utviklingen til. Dersom denne teknologien lykkes og er mulig
å kommersialisere, vil den kunne revolusjonere både person- og godstransport
slik vi kjenner den i dag. Det vil også være et bidrag til reduksjon
av utslipp, da denne teknologien krever lite energiforbruk.
Forslagsstilleren ønsker både en
mulighetsstudie og at det opprettes et sekretariat til dette feltet.
I statsrådens svarbrev til komiteen
sies det bl.a.:
«Hyperloopteknologien synes å være
spennende, og dersom en lykkes med å utvikle denne til en trygg og
pålitelig transportform, med forsvarlige utbyggingskostnader, vil
denne teknologien kunne revolusjonere både person- og godstransporten
slik vi kjenner den i dag.
Transportetatene og Avinor har
i arbeidet med neste Nasjonal transportplan utpekt bruk og utvikling
av teknologi som ett av flere satsingsområder. Det vil være naturlig
å vurdere hyperloop i denne forbindelsen. Jernbanedirektoratet opplyser
at etatene er kjent med den internasjonale satsingen og følger utviklingen
nøye.»
Statsråden konkluderer imidlertid
slik:
«Min vurdering er derfor at det
ikke er aktuelt å sette i gang en mulighetsstudie nå.»
Flertallet i komiteen, Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Venstre, deler det synspunktet.
Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti mener at det kan bidra til å utvikle teknologien ytterligere
ved at man vedtar å igangsette en mulighetsstudie, og har levert
et forslag som jeg tar opp på vegne av de to partiene.
Komiteens tilråding fremmes av
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Senterpartiet og er at forslaget
fra Per Espen Stoknes ikke vedtas.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Ingalill Olsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Utvikling av
ny teknologi er helt avgjørende for at vi skal få ned utslippene
i transportsektoren og skape et enda bedre tilbud til de reisende.
Det må skje i nært samspill mellom private aktører når det gjelder
gode ideer, og staten som tilrettelegger og eier av infrastrukturen
og som viktig oppdragsgiver og bestiller.
I de siste årene har vi økt forskningsbudsjettet
betydelig. Det gjør det mulig for personer og bedrifter med gode
ideer å få støtte til utvikling av ny teknologi. Samtidig har Enova
fått økt sine rammer og overtatt ansvaret for transportsektoren.
Det har gitt helt nye muligheter for tilrettelegging for ny teknologi,
noe som vi også begynner å se gode resultater av.
Hyperloop, «hayperloop» – eller
om det skal være hyperloop, jeg ble litt usikker på uttalen her
i farten – er en ny og spennende teknologi. Så langt er det i forsknings- og
utviklingsfasen, og det er behov for både utprøving og testing.
Det er viktig, slik at vi kan få en oversikt over hvordan denne
teknologien kan fungere til både person- og varebefordring. Samtidig
vil det gi mer informasjon om både investerings- og driftskostnader,
driftsstabilitet, sikkerhet og andre viktige sider ved bruk av denne
typen teknologi.
Det opprinnelige forslaget til
Miljøpartiet De Grønne går ut på å gjennomføre en mulighetsstudie
for bruk av hyperloop til frakt av personer og fisk mellom Oslo
og København. Det samme forslaget er fremmet av Arbeiderpartiet
og SV. Som sagt, vi er positive til det arbeidet som pågår med å
prøve ut hyperloop-teknologien, men etter vår oppfatning vil det
ikke være formålstjenlig å starte en mulighetsstudie for en konkret
strekning før vi har mer erfaring med hvorledes denne teknologien
fungerer. Med alle de utfordringer vi har innenfor transportsektoren,
vil vi prioritere gjennomføring av Nasjonal transportplan. Blant
annet er det nå viktig at vi fullfører satsingen på jernbane både
for å korte ned reiseavstandene for innbyggerne og for å legge til
rette for at mer gods kan bruke jernbanen.
En nærmere vurdering av hyperloop
og hvordan denne teknologien kan brukes i norsk samferdselssatsing
vil være relevant når teknologien er tilstrekkelig utprøvd, og i
forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan.
Morten Stordalen (FrP) []: Vi behandler i dag forslag
fra Miljøpartiet De Grønne om å utføre en mulighetsstudie angående
bruk av ny teknologi, kalt hyperloop, til transport av fisk og personer.
Jeg registrerer at forslagsstilleren
mener hyperloop passer bra for en norsk og nordisk fellessatsing
for å sikre mer miljøvennlig transport, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser.
Videre mener forslagsstilleren at dersom hyperloop anlegges i korridoren
mellom Oslo og København, samt mellom Oslo og Stockholm, kan man anta
at dette vil bli en foretrukket reisemåte for dagens 6,4 millioner
årlig reisende med fly og tog mellom disse destinasjonene.
Jeg merker meg også at forslagsstilleren
mener ledende norsk kompetanse fra energisektoren, eksempelvis innen
boring, rør, infrastruktur, subsea og tuneller, kan få ny anvendelse,
og at norsk fisk kan få raskere markedstilgang på en svært miljøeffektiv
og lydløs måte.
Fremskrittspartiet er positiv til
utvikling av ny teknologi og er svært glad for at det nå pågår en
omfattende utvikling innen teknologi som tas i bruk i transportsektoren,
både innen lav- og nullutslippsteknologi og for autonome kjøretøy.
Utvikling av ny teknologi har medført at vi har den mest miljøvennlige
bilparken i Norge noensinne. Det er veldig bra.
Også hyperloopteknologien er spennende,
og Fremskrittspartiet er enig i at dersom vi lykkes med å utvikle denne
til en trygg og pålitelig transportform, med forsvarlige utbyggingskostnader,
vil hyperloopteknologien kunne være revolusjonerende for befolkningens
transporttilbud.
Til tross for at hyperloopteknologien
er spennende og på sikt kan bli revolusjonerende, mener Fremskrittspartiet
at en slik mulighetsstudie som representantforslaget legger opp
til, vil være å foregripe begivenhetene på det nåværende tidspunkt.
For det første er vi enig i statsrådens
betraktninger der det vises til at regjeringen har økt bevilgningene
til jernbane betydelig og satser på tiltak for økt kapasitet og
kortere reisetid. Vi er enig i at dette må stå øverst på prioriteringslisten,
og dette arbeidet må ferdigstilles før vi kan prioritere midler
til eksempelvis hyperloop, som trolig egner seg mindre på kortere
strekninger med relativt tett stasjonsstruktur, som altså er de
strekningene der hverdagsutfordringene er størst for folk flest.
Vi mener altså at hverdagsutfordringene
må løses før vi kan ta oss råd til å starte arbeidet med utvikling
av hyperloop, som trolig ligger langt inn i framtiden. Videre er
Fremskrittspartiet enig i at hyperloopteknologien er en teknologi
som vi må følge tett i årene som kommer – og i framtiden når vi
har løst nåtidens utfordringer. I tillegg, når vi vet mer om de
erfaringer som gjøres i andre land bl.a. med tanke på investeringskostnader,
driftsstabilitet, sikkerhet, reisetider, vedlikeholdskostnader og driftsøkonomi,
kan dette være teknologi og løsninger som i større grad er aktuelle.
Fremskrittspartiet kommer på denne
bakgrunn til å stemme mot forslaget om å utarbeide en mulighetsstudie
knyttet til bruk av hyperloop, men kommer til å følge utviklingen
av hyperloopteknologien i årene som kommer, med spenning.
Ivar Odnes (Sp) []: Senterpartiet har stor sans for
å vurdera nye og meir effektive transportmiddel. At vi no har eit
forslag om muligheitsstudie for bygging av hyperloop mellom Oslo
og København for transport av fisk og folk, er spennande, men Senterpartiet
meiner at dette er ei såpass omfattande utgreiing at det bør vurderast
inn i arbeidet med neste nasjonale transportplan.
Det går no føre seg ei omfattande
utvikling innan teknologi som vert teken i bruk innan transportsektoren. Det
gjeld både låg- og nullutsleppsteknologi og autonome køyretøy. Senterpartiet
meiner at vi bør vera klare til å ta i bruk ny teknologi som vil
bidra til å nå målet om at Noreg skal verta eit lågutsleppssamfunn
i framtida.
Hyperloopteknologien kan absolutt
vera ei av desse nye løysingane som kan revolusjonera både person-
og godstransporten slik vi kjenner han i dag. Gjeldande Nasjonal
transportplan har peikt ut bruk og utvikling av teknologi som eit
av fleire satsingsområde. Det vil då vera naturleg å vurdera hyperloop
i denne samanhengen. Det går no føre seg ei utprøving og testing
av teknologien internasjonalt, og det er interessant å registrera
at det skjer utprøving òg i forskingsmiljø i Trondheim, som vurderer
teknologien for sitt område.
Senterpartiet meiner at det i dag
ikkje er rett å setja i gang ein muligheitsstudie for hyperloop
mellom Oslo og København, og at vi ikkje bør prioritera dette no.
Vi har i dag store utfordringar på veg- og banetransport som må
prioriterast framfor å setja i gang ei utgreiing av ei transportløysing
som enno ikkje er ferdig utvikla. Senterpartiets vurdering er difor
at det ikkje er aktuelt å setja i gang ein muligheitsstudie no,
og vi kjem ikkje til å støtta forslaget. Samtidig meiner vi at dette
er ein teknologi som transportetatane må følgja tett, og som vi
kan vurdera nærare når vi veit meir om dei erfaringane som vert
gjorde i andre land, bl.a. med tanke på investeringskostnader, driftsstabilitet,
sikkerheit, reisetider, vedlikehaldskostnader og driftsøkonomi.
Arne Nævra (SV) []: Hyperloop er en umoden teknologi,
selvsagt er det det, men også fageksperter i SINTEF mener dette
er spennende. Det er en spennende teknologi – kanskje snakker vi
om 40 minutter til København fra Oslo! Så er det det poenget at
Norge har ganske gode forutsetninger, vi har et godt utgangspunkt
for å kunne lykkes i den forstand at vi har oljeindustri, vi har
maritim industri, og vi har høyteknologi. Og hvis vi skal mene noe
om et grønt skifte, gi det et innhold, må vi komme med noen konkrete
forslag. Dette er ett av dem.
Man blir ofte rammet av en del
kritikk fordi man har luftslott – man er naiv i sin tro på det grønne
skiftet, det gir ikke arbeidsplasser, osv. Da er det viktig at man
kan peke på noe konkret, slik dette hyperloop-forslaget for så vidt
er. Ikke bare er det spennende i transportsammenheng, men det er
også spennende i næringssammenheng, og det er ikke minst det jeg
hadde håpet at flere i salen hadde forstått, ikke minst regjeringspartiene. Det
er selvsagt veldig mye upløyd mark her, og det er derfor det må
forskes på. Det er jo også derfor SV ønsker en mulighetsstudie,
og at dette skal utredes.
De fleste kjenner til hvor opptatt
SV har vært av det grønne skiftet når det gjelder maritim industri.
På det området er det mulig å peke på alternative arbeidsplasser,
alternative næringer, og jeg synes altså dette med hyperloopen er
litt i samme løype, selv om det er mye lenger fram.
Jeg synes det er ganske underlig
at dette forslaget om å utrede ikke får større støtte. Alle kjenner
også til at SV er et jernbaneparti. Det er ikke meningen at en slik utredning
skal gå på bekostning av jernbaneutredning – det er jo også snakk
om hvor lista legges for en slik utredning. Men det som er spennende
med en slik utredning, er at man skal se på de norske mulighetene.
Det er ikke nok å vente på den teknologiske utviklingen, altså forskningen
i andre land, men man må relatere den til norske forhold og til
norske muligheter. Det er jo derfor vi ønsker denne utredningen.
Jon Gunnes (V) []: Venstre heier virkelig på Miljøpartiet
De Grønne når de kommer med store vyer om å anvende og utvikle ny
teknologi for å løse de store utfordringene vi har. Det må jeg si
– Miljøpartiet De Grønne har virkelig løftet opp en del saker, og
hyperloop er en av dem.
Vi vet at det er flere miljøer
og et internasjonalt miljø som studerer mye på dette. Det er derfor
Venstre er så optimistisk til at dette kanskje blir en god løsning
en gang i framtiden. Når det blir, tør ikke vi å spå ennå, men det
er viktig at de norske forskningsmiljøene og universitetsmiljøene
tar del i arbeidet og faktisk er med på å studere, analysere og
ikke minst utvikle dette.
Det ble nevnt at SINTEF har et
miljø som helt klart ser at dette kan være en mulighet. SINTEF er
jo i en slik rolle at de kan søke forskningsmidler fra Forskningsrådet,
fra EU, fra Enova og fra andre miljøer, slik at det også kan bli
noen penger i den rene forskningsbiten. Jeg ser i svaret fra statsråden
og fra Samferdselsdepartementet at Jernbanedirektoratet er klart
opptatt av dette, er oppdatert på muligheten og ikke minst ser for
seg at man må være med og studere og videre tenke på om dette er
bra.
Selv om Venstre ikke vil stemme
for et vedtak om en mulighetsstudie direkte på strekningen Oslo–København,
mener vi at det er meget gode intensjoner i forslaget med tanke
på at hyperloop kan være noe som norske miljøer også bør være med
og bidra til. At det kan være en løsning for f.eks. fisk, synes
jo jeg er meget spennende, som er fra Trøndelag. Med alle trailerne
og de utfordringene vi har når vi frakter fisken til kundene, er
det klart at det er store muligheter til å gjøre dette mer effektivt.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Hvordan tenker vi når
vi tenker på framtiden? Jeg har som strategirådgiver drevet med
prosesser for framtidstenking i mange ulike bransjer på fire ulike
kontinenter. Én ting går igjen, og det er at den erfaringen vi opparbeider
oss gjennom et profesjonelt liv, lagres i hjernen som en slags mentale
modeller, indre bilder av hvordan virkeligheten egentlig er. Den
erfaringen vi har historisk, sperrer oss lett fra å se framover.
Typisk tenker man da at siden vi i dag har skip, tog, bil og fly
– det har vi hatt i et århundre eller to – vil vi i framtiden også
ha skip, bil, tog og fly. Vi kaller det innenfor «foresight»-feltet
for bakspeilsanalyse. Det gjør at vi lett blir blind for trendbrudd,
svinger og diskontinuiteter som endrer samfunnsstrukturen vår.
I framtidstenking eller «foresight»
er det to fallgruver. Den ene er utredningsfellen, og den andre
er handlingstyranniet. Utredningsfellen går på at en utreder og utreder
og aldri kommer fram til å gjøre noe og gjennomføre ting. Handlingstyranniet
går på at en er så travelt opptatt med at en skal løse dagens problemer,
at en ikke har tid til å løfte blikket og se hva som kommer mot en.
I begge situasjoner kan man låses fast. Det er dette hyperloop-forslaget
handler om, for det er lett å henge fast i fortidens tankesett.
Jeg har tatt med noen historiske
eksempler her i dag fra min store samling av slike. For eksempel
mente Dionysius Lardner, en professor i «natural philosophy» i London,
i 1830 at togreiser i høy hastighet aldri ville bli mulig fordi
passasjerene ville bli ute av stand til å puste – og dø av oksygenmangel.
Thomas Edison, en genial oppfinner, sa at fonografen, som han selv
oppfant, nok aldri kom til å ha noen særlig kommersiell verdi. Lord Kelvin,
matematiker og fysiker i British Royal Society, mente at tyngre
luftflygende maskiner ganske enkelt var en umulighet. Spesialistene
i Harvard Economic Society sa høsten 1929 at en lengre depresjon
slik som den vi hadde i 1920–1921, var helt utenfor området av sannsynlighet.
Ett til, mitt yndlingsekspertsitat: Det var konsensus blant geologer
i Norges geologiske undersøkelse i 1958 i deres brev til Stortinget:
Man kan se bort fra muligheten for at det skal finnes kull, olje,
svovel eller gass på kontinentalsokkelen langs den norske kysten,
man kan regne med at kontinentalsokkelen har de samme bergartsformasjoner
som på land i tilsvarende områder.
I Norge sliter vi ofte med nytenking.
Vi var imot farge-tv da det kom. Mange var imot mobiltelefoner og
så det som et slags jappefenomen. Boklöv-stilen i hopp ble motarbeidet,
skøytegang på ski var ikke ordentlig norsk eller klassisk, og billettbestilling
på internett ble motarbeidet av SAS og NSB og ansett som drømmerier.
Det vi ser nå, er det motsatte,
at andre aktører og kompetansemiljø investerer tungt flere steder
internasjonalt for å få de første operative hyperloop-strekningene
på plass. Det blir antakelig Salo–Turku. Aktører som den finske
regjering, Nokia, Deutsche Bahn, Europas største togaktør, Virgin-grunnlegger
Richard Branson, som står bak Virgin Atlantic, har gått inn i hyperloop,
og Elon Musk jobber med The Boring Company. Også flere andre tar
denne teknologien raskt videre. Den er kommet mye lenger på veldig
få år enn det noen hadde trodd for bare tre år siden.
Men likevel – helt umiddelbart
– varsler Høyre at de kommer til å stemme ned forslaget om hyperloop-utredning.
Representanten Orten sa i et intervju:
«Det er veldig prematurt å snakke
om hyperloop fra Oslo til København. Høyre er et teknologioptimistisk
parti, men vi vil bruke pengene på de store oppgavene vi allerede
kjenner til» – bygge veier, tog.
Han sier videre:
«Vi har såpass store problemer
med å vei og bane per i dag, at vi må prioritere pengene på oppgavene
vi allerede står overfor.»
Med andre ord er det sånn at på
grunn av fortidens og dagens problemer får vi ikke tenkt ordentlig
på framtiden. Det er det motsatte av framtidsrettethet og optimisme.
Dette er faktisk å legge opp til å bomme på framtidens verdiskaping
og arbeidsplasser, dersom vi ikke begynner å forberede oss på teknologirevolusjoner
som vi kan se komme. Da kommer vi for sent til hyperloop-avgangen,
og teknologien og patentene havner andre steder. SINTEF og Rambøll
er allerede i gang med å satse, men trenger i tidlig oppstartsfase
offentlig støtte og prosjekter. Men med Høyre går vi baklengs inn
i framtiden også i denne saken.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det pågår en omfattende
utvikling innenfor teknologi, en utvikling som Norge følger godt
med på, fra både regjeringens side og norske forskningsmiljøers
og norske kommersielle aktørers side. Det skjer vanvittig mye spennende. Det
å være imot hyperloop-prosjekt konkret nå, er ikke det samme som
at en ikke ser for seg muligheten i framtiden. Det betyr heller
ikke at en lukker øynene for alt annet som skjer.
Vi syns det er spennende. Jeg traff
Elon Musk da vi inviterte ham til Norge i april for to år siden.
Vi har lyst til å være med på det som skjer i verden. Samtidig er
det sånn at det er mange usikkerhetsmomenter rundt hyperloop, med
kostnader, med driftssikkerhet, med kapasitet o.l. Derfor er det
å starte et konkret prosjekt nå, et utredningsprosjekt, litt prematurt.
Det betyr ikke at en dermed lukker øynene, men jeg synes at når
Jernbanedirektoratet sier at dette er en av de tingene de synes
er spennende, som kan komplementere måten vi transporterer oss på,
så er det naturlig at de følger med i det arbeidet også fram mot
neste Nasjonal transportplan. Det kommer jeg til å støtte opp om.
Jeg synes det er bra vi har et statlig direktorat som er så offensive,
men jeg kan også si at den offensiviteten støttes av stort sett
alle de etater og selskaper som ligger under i hvert fall mitt område.
Kapittel 3 er det viktigste kapitlet
i Nasjonal transportplan. Det handler om digitalisering. For selv
om samfunnsdebatten stort sett handler om hvilken vei og hvilken
jernbane som skal bygges, hvor neste sykkelvei skal gå, og hvor
en skal investere i flyplasser, er det teknologien som kommer til
å endre måten vi transporterer oss på, med hensyn til både hvordan
vi planlegger reise, hvordan vi gjennomfører reise, og hva slags
kjøretøy og farkoster vi velger.
Jeg er helt enig med Miljøpartiet
De Grønne i at vi ikke må la gårsdagens fartøy eller kjøretøy få
begrense hva vi tenker er mulig i framtiden. Nettopp derfor skjer det
vanvittig mye spennende. For bare få dager siden var jeg på ITS
Norge-konferanse. Vi snakket om autonome skip, fjernstyrte tårn,
autonome brøytebiler, autonome busser og nasjonal ruteplan på app.
Bare de fem tingene er eksempler der Norge ligger langt framme,
gjennom miljøet i Kongsberg, på Gjøvik, Stavanger, Trondheim, fra
statlige selskap, private forskningsinstitutt, private kapitalmiljø
og bedrifter. Vi ligger langt framme på mye av dette. Så seint som
i går var jeg på Fagernes flyplass i Valdres for å få demonstrert
fullskala autonome brøytebiler – to stykker, ferdig programmert
til å kunne rydde hele rullebanen. Vi ligger langt framme.
Når vi også vet at det er mulig
å se for seg batteridrevne fly, som også Miljøpartiet De Grønne
har vært opptatt av, kan det hende at det gjerne er en vel så god
måte å komme seg til København på om 10–20 år som hyperloopen om
minst like lang tid. Vi må heller ikke her tenke at her har vi funnet
en eurekaløsning som skal styre over alt annet, når vi ser den bredden
som er. Da tenker jeg at her kan vi faktisk være med og være pådrivere
– på noen steder gjennom kunnskap og kompetanse, andre steder gjennom
kapital, noen steder fordi staten er bestiller, andre steder fordi
vi driver og finansierer forskningsmiljø.
Vi har en bred portefølje, som
jeg har nevnt. På noen områder skal vi samarbeide mer med andre.
Jeg har hatt diskusjoner med den finske ministeren om hyperloop-planene
i Finland. Den finske regjeringen er ikke inne og finansierer og
vedtar dette. Det er en mulighetsstudie de holder på med der også.
Det er et privat initiativ, hvis man kan kalle det det, som langt
ifra er så modent som en får inntrykk av fra noen av innleggene
her. Men det er altså vanvittig spennende.
Samtidig mener jeg det er viktig
at vi også klarer å se på de utfordringene vi har her i dag. De
fleste folks transportproblem er ikke den turen en tar til København
en gang av og til, det er den turen en tar inn og ut av de store byene
hver dag for å komme seg til jobb, det er de turene en tar fra Vestlandet
eller fra Nord-Norge med fisk til markedene i Europa. Da må vi klare
å løse de utfordringene også, samtidig som vi klarer å ha perspektivene
på alle de ulike teknologiene som er under utvikling, og der Norge
har større forutsetninger for å bidra på noen områder enn på andre.
Det vi har av klynger innenfor skipsfarten, er gjerne det beste
området der Norge kan bidra til å endre verden. Det vi har gjort
innenfor elbiler, viser at vi som nasjon ikke nødvendigvis trenger
å lage alle ingrediensene selv, men vi kan lage et system som gjør
at nordmenn mer enn noe annet folkeslag er opptatt av at elbiler
er kult, elbiler vil vi kjøpe, og det bidrar til å utvikle og inspirere
andre land til å kopiere og gjøre de samme tingene. Jeg tenker vi
skal være med og bidra på mange områder.
Presidenten: Ingen
har bedt om replikk.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Helge Orten (H) []: Jeg skal være ganske kort. Jeg
vil bare knytte en liten kommentar til representanten Stoknes og
innlegget fra Miljøpartiet De Grønne.
For meg er ikke dette en diskusjon
for eller mot teknologien hyperloop, for den er utrolig spennende.
Jeg er stort sett nysgjerrig på alt som er av ny teknologi innenfor
transportsektoren og ellers, for det kan både bety at vi kan ha
en mer miljøvennlig og bedre transportsektor, og det kan bidra til
å skape arbeidsplasser i Norge.
Det jeg kommenterte tidligere,
som det ble referert til i innlegget til representanten Stoknes,
handler om det konkrete forslaget om en mulighetsstudie mellom Oslo og
København. Jeg synes det er prematurt å begynne med en mulighetsstudie
før vi har fått forsket nok, og før vi har fått prøvd ut denne teknologien
nok. Dessuten synes jeg den typen avveininger hører best hjemme
i arbeidet med Nasjonal transportplan. Det var bakgrunnen for den
kommentaren, og jeg tenker at både statsråden og andre her har vært
ganske framoverlente med hensyn til å ta i bruk ny teknologi i transportsektoren. Det
betyr også at det er god vilje til å være med på å legge til rette
for FoU-aktiviteter og bidra til at ny teknologi blir forsket fram
og prøvd ut, og at vi kan ta i bruk ny teknologi i transportsektoren
når den er klar til det.
Men å starte en mulighetsstudie
basert på en såpass uprøvd teknologi som dette synes jeg er for
tidlig.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Når er det for tidlig,
og når er det for sent? Jeg har lyst til å nevne en annen næring
som vi diskuterte i Norge på 1990-tallet, nemlig vindkraft. Det
var den gangen en umoden teknologi, man tenkte forskning og utvikling,
og Norge fant ut at det kunne vi forske på. Det var veldig mange flinke
vindkraftforskere i Norge som gjorde mye bra, men det danskene gjorde,
var at de i stedet bygde opp industrien sin, og de har i dag verdens
største vindkraftselskap, Vestas, som eksporterer for milliardverdier
i euro i året.
Den teknologioppbyggingen som norsk
forskning var med på å legge til rette for på 1990-tallet, kom det
ingenting ut av, for det kom aldri en ordentlig offentlig satsning
som hos danskene.
Representanten Orten nevnte at
det er for tidlig for mulighetsstudien, fordi vi ikke har det datagrunnlaget som
trengs. Jeg kan fortelle at det allerede er gjort mulighetsstudier,
f.eks. mellom Tallinn og Helsinki og mellom Helsinki og Stockholm.
Og nå har Deutsche Bahn, Europas største togaktør, regnet på mulighetsstudier
mellom Berlin og Skandinavia – skal de gå for Malmö, skal de gå for
Göteborg, skal de gå for København? Dette er allerede et pågående
arbeid og arbeid som er gjort.
Vårt forslag var ganske enkelt
myntet på at Norge her bør kjenne sin besøkelsestid. Nå kommer det
bare til meg på engelsk, men dette er en «window opportunity», som
er åpen en stund. Etter at de første løsningene er utviklet, vil
de som begynner å levere til den første vellykkede, driftssikre
banen, ha patentene. De vil ha kontraktene, og de vil kunne bygge
en leverandørindustri for en ny type infrastruktur som antagelig
kan beløpe seg til mange milliarder dollar – hundrevis av milliarder dollar
– utover i de neste tiårene. Det er muligheten, det åpne vinduet
som vi ikke helt vet når lukkes, og skal vi vente på neste NTP og
ta dette inn som en del av den, er jeg redd for at det vinduet har
blitt lukket når vi kommer til handling.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.