Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Jenny Klinge (Sp) [] (ordførar for saka): I dag handsamar
vi eit forslag til ny grenselov. Formålet er å samle regelverket
i éi lov og få eit tydeleg og oversiktleg rettsleg grunnlag. I dag
er reguleringa av oppgåvene som politiet har i tilknyting til grensekontroll,
oppstykka i ulike lover.
Den nye grenselova er meint å forankre
politiet sitt ansvar for å overvake og kontrollere persontrafikken over
grensa. Dette inkluderer grenseovergangsstadene, territorialfarvatnet
og tilstøytande sone. I tillegg er forslaget meint å styrkje politiet
sitt samarbeid med andre etatar. Mellom anna står tolletaten og
Kystvakta sentralt i arbeidet med å avdekkje grensekryssande kriminalitet og
ulovleg innvandring. I lovforslaget blir det presisert at politiet
har ansvar for og leier utøvinga av myndigheit på deira vegner og
bistanden til politiet sin grensekontroll.
Som medlem i Schengen har Noreg
forplikta seg til å utføre ytre grensekontroll inn mot Schengen-området, og
norsk grensekontroll er i dag i stor grad basert på EU-reglar. Schengen-samarbeidet
byggjer ned grensene internt mellom medlemsstatane, særleg når det
gjeld personkontroll. I tillegg til å vere medlem i Schengen har Noreg
folkerettslege avtalar med dei enkelte nabostatane og med andre
statar i form av overeinskomstar, traktatar og konvensjonar. Lovforslaget
tek sikte på å gjere det tydeleg at systematisk grenseovervaking
har ein berre på den ytre Schengen-grensa, og at denne yttergrenseovervakinga
ikkje blir utført av politiet åleine, men av Forsvaret ved Garnisonen
i Sør-Varanger og Kystvakta på vegner av politiet.
Noreg har landegrenser mot Russland,
Finland og Sverige, og det gjeld ulike regelverk ved desse grensene. Grensa
mot Russland er yttergrense for Schengen-området. Noreg er rettsleg
forplikta til å overvake den norsk-russiske riksgrensa for å hindre
ulovleg grensepassering, både etter Schengen-regelverket og etter
grenseregimeavtalen med Russland. På grensa mellom Noreg og Russland
har grenseovervakinga sidan 1959 vore utført av Forsvaret ved GSV
på vegner av politiet, og lovforslaget gjer tydeleg lovforankringa
av denne bruken av militære styrkar i den sivile overvakinga av
Schengen si yttergrense.
Vidare vart Den nordiske passunionen
etablert 1. juli 1954. Unionen sikrar at statsborgarar i dei nordiske
landa kan reise over grensene i Norden utan å ta med pass og busetje
seg i heile Norden utan å søkje om opphaldsløyve. Passunionen er
ikkje oppheva, men har i praksis vorte erstatta av Schengen-samarbeidet.
Det blir ikkje gjennomført nokon personkontroll på dei felles nordiske
grensene, uavhengig av nasjonaliteten til dei reisande.
Sjølv om Noreg etter Schengen-regelverket
i utgangspunktet ikkje får ha personkontroll ved grensa, innførte Noreg
likevel mellombels personkontroll ved ferjeanløp og flyplassar i
2015. Den mellombelse kontrollen er forlengd fleire gonger og er
no ved ferjeanløp utvida til mai 2018. Eg har merka meg at den tidlegare
justisministeren Amundsen uttalte at den mellombelse kontrollen
kan bli utvida til luft- eller landegrensene dersom sikkerheitssituasjonen
tilseier det.
Til sist vil eg takke komiteen for
godt samarbeid i saka, og eg tykkjer det er positivt at vi får ei
ny lov som har som formål å gje ei betre oversikt over regelverket
for grensekontroll. Det er viktig å leggje til rette for kampen mot
grensekryssande kriminalitet og ulovleg innvandring og samtidig
sørgje for at inn- og utreisekontroll kan gjennomførast raskt og
enkelt for det store fleirtalet menneske som lovleg bevegar seg
inn og ut av Noreg.
Liv Gustavsen (FrP) []: Lovforslaget baserer seg
på Schengen-samarbeidets kvalitative krav til grensekontroll. Behovet
for en oppdatering av grenseloven er det jobbet med over flere år.
Endelig har man en fornyelse av lovverket. Kanskje var det riktig
å bruke denne tiden, da vi – og også Europa – har forandret oss
– og dessverre blitt et hyppig terrormål de siste årene. Grensetilsyn
og grensekontroll er derfor svært viktig for Norges sikkerhet.
Vi ser terrorhandlinger i Europa,
også her i Norden. Derfor er viktigheten av Schengen-samarbeidet
større enn noen gang. Selv om Schengen-samarbeidet førte med seg
at grensene mellom nabolandene i Norden ble åpnet, ble det en ekstra
og sterkere kontroll ved yttergrensene, altså Schengen. Vi har sett
de seneste år at man raskt kan snu seg rundt og innføre egne passkontroller
ved behov, slik vi så i 2015. Derfor er dette en dobbel grensekontroll,
når behovet melder seg.
Å si opp Schengen-avtalen nå, i
vår tid, er direkte uforsvarlig. Avtalen gir en forutsetning for
å kunne avdekke, forebygge og etterforske terrorvirksomhet og øvrig
alvorlig kriminalitet, på tvers av grensene. Å tre ut av Schengen-samarbeidet
vil svekke norsk politi og grensekontroll. Det vil svekke et godt
etablert samarbeid mellom politimyndighetene på tvers av landegrensene,
og vi vil miste tilgangen til internasjonale databaser og andre
verktøy som politiet og myndighetene er avhengig av i dag.
Fremskrittspartiet stiller seg bak
loven slik den foreligger, med de merknader som flertallet blant
komiteens medlemmer har kommet fram til, med midlertidige passkontroller
ved ferjeanløp og «luft- eller landegrensene» dersom sikkerhetssituasjonen
tilsier det.
Det å samle flere forskrifter under
en samlet lov vil tydeliggjøre og gi et helhetlig, samlende og modernisert regelverk.
Petter Eide (SV) []: Aller først: Takk til saksordføreren
og komiteen for et fint arbeid. SV er selvfølgelig opptatt av at
vi skal ha et grensetilsyn og en grensekontroll av personer som
ivaretar sikkerheten ved grensene våre og de spesielle forpliktelsene
vi har til nabolandene våre, Sverige, Finland og Russland, og også dekke
behovene vi har for å kontrollere grensekryssende kriminalitet.
I likhet med kollegaer fra justiskomiteen deler SV intensjonene
i denne loven. Likevel har jeg et par kommentarer.
Grensetilsynet skal også ivareta
folkerettslige rammer som Norge er bundet av. Vi er opptatt av at
grensekontrollen ikke skal brukes til innvandringskontroll og være
tiltak som forhindrer asylsøkere fra å komme til Norge for å søke
asyl. Den skal altså ikke berøre de konvensjonsforpliktelsene Norge
har, og forhindre at asylsøkere får tilgang til det norske territoriet
for å søke om asyl. Derfor er vi noe kritisk til en utvidet personkontroll innenfor
de nordiske landene. Vi har registrert justisministerens utsagn
om at den midlertidige kontrollen kan bli utvidet til luft- eller
landegrense dersom sikkerhetssituasjonen tilsier det, som det heter.
SV er opptatt av at en utvidelse av personkontrollen må være basert
på en framlagt trusselvurdering fra PST, og at det ikke går over til
å bli en normaltilstand. Det skal være kontroll av grensene, men
ikke på en måte som forhindrer asylsøkere fra å komme til landet.
SV har lagt inn et helt konkret
forslag i dette lovforslaget. Vi er opptatt av at grensepasseringene
– spesielt ved flyplassene våre – skal være effektive, publikumsvennlige
og imøtekommende. Vi har derfor tatt opp hensiktsmessigheten ved
at politiet, uten bistand, driver med personkontroll og ID-kontroll
av pass ved inn- og utreise ved lufthavnene, spesielt på Gardermoen.
Dette har noen ganger ført til krisemøter – på grunn av lange køer
– mellom politidistriktene og Politidirektoratet. Det har også vært
påpekt av Avinor, som har krevd at politiet må sikres bedre ressurser.
Vi må stille spørsmål om det at politiet skal kontrollere folks
pass, er en effektiv bruk av politiressurser i en tid hvor vi har
et stort behov for å fordele politiressurser, både geografisk og
tematisk, f.eks. mer til etterforskning av seksuallovbrudd.
Dette krever ikke nødvendigvis en
lovendring, for politiet har anledning til dette allerede, men politiet
gjør dette i svært liten grad. Derfor ønsker vi å ta opp i dette forslaget
at vi får vurdert en mer effektiv bruk av politiressursene ved lufthavnene
våre. Vi er klar over at det som oftest ikke er politiutdannede
politifolk, men sivilt utdannede politifolk som står for passkontrollen.
Det betyr at passkontrollen ikke nødvendigvis binder opp politiutdannede
og faglige ressurser, men likevel binder det opp politiets ressurser.
Derfor har vi i forslaget bedt om at dette utredes for å se om vi
kan få en mer effektiv og hensiktsmessig bruk av politiressursene
i forbindelse med denne typen passkontroll. Med tar jeg opp SVs
forslag om dette.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg er glad for at justiskomiteen
har sluttet seg til regjeringens forslag om et mer helhetlig regelverk
om kontroll med bevegelsen av personer over Norges grenser. En ny
grenselov er viktig både for Norges forpliktende deltakelse i Schengen-samarbeidet
og for å gi oss et bedre rettslig fundament for framtidig utvikling.
Som komiteen også har merket seg,
innebærer ikke lovforslaget praktiske endringer i hvordan den sivile grensekontrollen
under politiets ansvar er organisert. Norge har et velutviklet grensekontrollkonsept,
og politiets personkontroll utøves i tett og godt samarbeid med andre
etater, også under dagens regelverk.
En ny grenselov som samler, moderniserer
og forbedrer regelverket, vil likevel bidra til å styrke det viktige grensekontrollarbeidet.
Grenseloven skal ikke bare forankre politiets ansvar, men også styrke
politiets samarbeid og samhandling med andre etater gjennom tydelige
og presise regler og avgrensninger. Reglene i lovforslaget skal
derfor gi bedre grunnlag for styring og organisering. Det gis også
bestemmelser som mer presist enn i dag angir rammene for utøvelsen
av henholdsvis grenseovervåkning og inn- og utreisekontroll for
sivile formål. Med en mer tidsriktig lov med oppdaterte forskriftshjemler
får vi også et bedre grunnlag for å videreutvikle og tilpasse regelverket
til nye nasjonale og internasjonale utfordringer og endringsbehov.
Internasjonalt samarbeid – særlig
et godt og effektivt Schengen-samarbeid – står sentralt i dagens
grensekontrollsystem. Adgangen til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll
er et unntak fra Schengen-samarbeidets grunnleggende prinsipp om
avskaffelse av personkontrollen ved indre Schengen-grense. En slik
beslutning utløser en rekke forpliktelser for politiet i form av
ressursbruk og utførelse og i relasjon til publikums og andre staters
informasjonsbehov. Lovforslaget bidrar til å tydeliggjøre både grunnlaget
for, beslutningsmyndigheten og rettsvirkningene av en slik gjeninnføring.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.