Presidenten: Etter
ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at
taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt
til medlem av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa, og
at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (ordfører for saken):
Komiteen har hatt til behandling et representantforslag fra Arbeiderpartiet
om endringer i ekteskapsloven – å forby barneekteskap i Norge. Saken handler
om at det skal være opp til den enkelte når og hvem vedkommende
skal gifte seg med, og at ungdommer under 18 år må få slippe å gifte
seg på grunn av sosialt press eller forventninger. Saken viser også
til et av FNs bærekraftsmål for 2030, som handler om å få slutt på
barneekteskap, og foreslår derfor å endre ekteskapsloven slik at
personer under 18 år ikke skal kunne inngå ekteskap.
Vi mottok svar fra barne- og likestillingsministeren, den
gang Solveig Horne, datert 16. november 2017, der det står at regjeringen
innen kort tid ville sende et forslag på høring med samme innhold
som dette representantforslaget. Statsråden mente at endringer av
ekteskapsloven bør behandles som en vanlig lovsak, men viste også
til at det ble forkortet frist på høringen, og at saken derfor har
høy prioritet.
I denne saken er det fremmet et
forslag til, nemlig at Stortinget ber regjeringen vurdere å foreslå
en bestemmelse i ekteskapsloven om forbud mot å inngå forhåndsavtale
om ekteskap for personer under 18 år. Flertallet i komiteen, bestående
av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, ser det som vanskelig
å se for seg hvilke rettsvirkninger et slikt forbud vil få. Et slikt
forbud vil også være vanskelig å håndheve. Dersom begrepet er ment
å ramme avtaler om ekteskap som er mot enkeltpersoners frie vilje,
rammes dette allerede av et forbud mot tvangsekteskap.
Når det gjelder selve saken, dette
å forby ekteskap for barn under 18 år, er det full enighet i komiteen.
Det er ingen uenighet i komiteen om at dette må innføres, men spørsmålet
er hvor fort vi skal gjøre det. Flertallet mener at dette bør legges
inn under en helt vanlig lovbehandling, slik at en forsvarlig saksbehandling
knyttet til et slikt lovforslag blir ivaretatt.
Jeg regner med at de ulike partiene
vil fremme sine synspunkter i denne saken på egne vegne. På Kristelig Folkepartis
vegne vil jeg etterspørre hvor raskt vi kan få en sak til Stortinget
om dette, for dette er en viktig sak. Å måtte gifte seg mot sin
frie vilje, å måtte inngå tvangsekteskap, er det allerede et forbud
mot, og vi må gjøre det vi kan for å sikre at dette forbudet blir
etterlevd. Gjennom lovverket kan vi det ved å forby at det inngås
ekteskap av personer under 18 år. Jeg er veldig spent på å høre
fra statsråden hvordan departementet nå arbeider med dette, og hvor
raskt vi kan få en sak til Stortinget, slik at vi kan få vedtatt
denne loven så raskt som mulig.
Ellers vil jeg takke representantene
som har fremmet denne saken. Det er som sagt ingen uenighet i komiteen om
intensjonene her, det er tempoet vi er litt uenige om.
Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for
gjennomgangen av saken. Den handler om modige jenter og gutter som
reiser seg mot sosiale forventninger og kulturell kontroll som ødelegger,
som skaper frykt og redsel, og som også medfører død. Arbeiderpartiet
fremmer dette forslaget fordi det er en aksjon på gang internasjonalt
for å få stater som Norge til å gå i front når det gjelder å fremme
motstand mot barneekteskap. Medlemmer av Plan, barn og unge, har
reist seg mot dette mantraet i noen kulturer som heter «bli som meg».
Trange sosiale rammer skal ikke tres ned over hodet på våre unge.
Derfor gikk 9 400 unge til fylkesmennene med brev og ba om at det
burde innføres en lovendring. Vi må begynne med oss selv, sa ungdommen.
Det syntes Arbeiderpartiet var en god idé, og vi startet da prosessen
med å fremme dette forslaget.
Når vi snakker om barn, passer det
kanskje å si «det var en gang», og det var en gang vi hadde en regjering som
ville ta lederskap i verden når det gjaldt bistand og likestilling.
Sånn er det ikke helt lenger. Det synes som om denne regjeringa
må trekkes litt etter håret. Hvis det ikke er et parlamentarisk
uttrykk, kan vi si at de trenger andre partier på Stortinget som
dytter dem i riktig retning. Det ser ut til at de selv har forlatt
trekkvogna.
Dette lovforslaget handler om å
gi et signal til andre land og også til foreldre i Norge som vurderer
slike avtaler. Det er, som saksordføreren sa, knyttet til FNs bærekraftsmål,
og det er også, som saksordføreren sa, riktig at regjeringa jobber
med et forslag. Vi tenker slik i Arbeiderpartiet at det faktisk
hender at Stortinget vedtar lovforslag fra denne salen, og jeg tror
ikke jeg tar helt feil – selv om jeg må innrømme at jeg ikke har
sjekket det i Stortingets referater – men jeg kan tenke meg at også Høyre
og Fremskrittspartiet av og til i sin historie har fremmet lovforslag
fra denne talerstolen.
Dette forslaget er godt utredet,
det er håndterbart, det er juridisk bindende hvis Stortinget vil,
og det kan vedtas nå. Det velger flertallet ikke å gjøre, og det
er for så vidt greit – vi må vente noe lenger. Jeg finner likevel argumentasjonen
litt underlig, at når de korter inn på høringsfristen for liksom
å skynde på, så er det et argument for å sikre en god og forsvarlig
behandling. Det skal bli spennende å se når forslaget kommer til
Stortinget, om det blir så mange endringer.
Når det gjelder forslag nr. 2, problematiserte
saksordføreren det noe. Vi ber regjeringa vurdere å foreslå et forbud.
Vi synes det er viktig at det slås fast i lovs form at det faktisk
er forbudt å inngå forhåndsavtaler om ekteskap. Det er problematisert
hvilke virkemidler og hvilke sanksjonsmidler som skal gjelde. Det
er det vi ønsker at regjeringa skal komme tilbake til. Så er det
å håpe at dette forslaget, forslag nr. 2, også blir en del av den
vurderingen Stortinget gjør, for denne saken er viktig, og den er
for viktig til ikke å bli tatt på alvor. Arbeiderpartiet er altså av
den oppfatning at vi mener den er for viktig til at vi skal vente.
Jeg tar opp forslagene Arbeiderpartiet
står bak sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Marianne Haukland (H) []: Høyre er enig med forslagsstillerne
i at grensen for å kunne gifte seg i Norge skal være myndig alder,
altså 18 år. I Norge bør vi ikke akseptere at mindreårige gifter
seg. Aldersgrensen bør derfor være myndig alder. Vi har i dag en
slik aldersgrense, men vi har også en adgang til dispensasjon. Selv om
det er svært få under 18 år som har fått dispensasjon til å gifte
seg de siste årene, vil en absolutt aldersgrense gi et tydelig signal
både i Norge og utenlands om at vi ikke aksepterer at mindreårige
gifter seg i Norge.
Under behandlingen av saken i komiteen
fikk vi 16. november i fjor et brev fra daværende barne- og likestillingsminister
Solveig Horne. Komiteen fikk da beskjed om at regjeringen allerede
hadde besluttet å sende et forslag om endring av ekteskapsloven
ut på høring. Det er et likelydende forslag om endringer i ekteskapsloven, og
det vil også medføre at man kan oppheve muligheten for å gi dispensasjon
til personer mellom 16 og 18 år til å gifte seg i Norge og dermed
da innføre en absolutt 18 års aldersgrense for ekteskap i Norge.
Det forslaget har vært ute på høring, departementet har fått tilbake
høringssvar, og det er dermed snart klart for at regjeringen kan sende
over en slik sak til Stortinget. Proposisjonen vil også innebære
endringer av ekteskapsloven og mest sannsynlig ha forslag som vi
diskuterer her i salen i dag. Dermed vil Stortinget kunne vedta
et forslag til ny ekteskapslov innen kort tid.
Hva er egentlig forskjellen på forslaget
som skal fremmes av regjeringen, og forslaget vi diskuterer i dag?
Dette representantforslaget fra Arbeiderpartiet har ikke vært ute
på høring og har heller ikke hatt en tilstrekkelig behandling, slik
lovforslag i Norge bør ha. Vi mener det er uheldig at Arbeiderpartiet
ser ut til å starte en uheldig praksis som fraviker den helhetlige
behandlingen av lovendringer som vi har en demokratisk tradisjon
for i Norge. Selv om jeg er enig i mye av det representanten før
meg sa, blir det et mindre presserende argument når representanten
selv vet at det er et forslag som allerede er på trappene.
Vi i Høyre er faste i vårt prinsipp
om at behandling av nye lover skal sendes ut på høring, slik at
berørte parter får mulighet til å uttale seg og bli hørt. Det er
viktig fordi det utvider kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger
og lovsaker, og det sikrer også legitimitet i de lovene som vedtas
av Stortinget. Dette er et svært viktig prinsipp for Høyre, som
vi mener ikke kan omgås, selv ikke når våre motiver er gode og enigheten
i Stortinget stor.
Forslaget fra departementet har
vært ute på høring, derfor ønsker vi å avvente behandlingen av ny
ekteskapslov til etter at proposisjonen fra regjeringen er levert
inn til Stortinget. Derfor mener vi at Høyre skal stemme imot representantforslaget
fra Arbeiderpartiet i denne saken.
Silje Hjemdal (FrP) []: Hvert år blir over 15 millioner
jenter i verden giftet bort som barn – det er ganske mange hver
dag. Barneekteskap er i dag kanskje en av de største hindringene
for skolegang og likestilling for jenter, ikke minst når det gjelder
utviklingen i fattige land.
Som Plan Norge understreker, er
barneekteskap et brudd på barns rettigheter. Det er rett og slett
et globalt problem, som finnes på tvers av land, kulturer, religioner
og etnisk tilhørighet. Barneekteskap rammer flest jenter, gjerne
i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, men det finnes barnebruder
i alle regioner i verden. De finnes faktisk også i Norge.
Torsdag skal vi feire kvinnedagen.
Jeg og Fremskrittspartiet mener at kampen mot barneekteskap kanskje
er en av vår tids viktigste kvinnesaker. Derfor er det viktig at
Norge også her går foran. Slike ekteskap er rett og slett en bremsekloss
for både utdanning, likestilling og den økonomiske veksten som man
ønsker i verden.
I vårt land er det heldigvis svært
få under 18 år som de siste årene har fått dispensasjon til å gifte
seg. Imidlertid er det å ha en absolutt aldersgrense å sende et
tydelig signal både innad i Norge og også utover våre landegrenser
om at vi ikke aksepterer at barn i Norge gifter seg.
Jeg og Fremskrittspartiet er enig
med forslagsstillerne i at aldersgrensen for å gifte seg i Norge
skal være 18 år. Vi er enige om målet. Veien dit er vi imidlertid
ikke helt enige om. Jeg synes representanten fra Høyre egentlig argumenterte
veldig godt for hvorfor posisjonen i dag ikke velger å støtte representantforslaget.
Som saksordføreren understreket, har tidligere barne- og likestillingsminister
Solveig Horne skrevet i sitt svarbrev om representantforslaget at
«endringer i ekteskapsloven bør behandles som en vanlig lovsak,
og sendes på alminnelig høring».
Når nye lover skal innføres, må
det skje på riktig måte. At Arbeiderpartiet ikke er villig til å
godta dette, viser at man ikke nødvendigvis er opptatt av at loven
skal få et godt og gjennomarbeidet innhold som ivaretar barna. Jeg
må også få påpeke, siden Arbeiderpartiet kritiserte posisjonen,
at Arbeiderpartiet selv satt i regjering i åtte år og hadde mulighet
til å forby barneekteskap, men de gjorde den gangen så godt som
ingenting med denne utfordringen. Så hvorfor det voldsomme hastverket
nå? Det må jeg få lov til å sette noen spørsmålstegn ved.
Fremskrittspartiet er opptatt av
at man skal få en klar og tydelig lov som sikrer barn mot barneekteskap.
Vi mener det derfor er viktig å vente til regjeringen legger fram
et gjennomarbeidet lovforslag. Jeg håper at alle partier kan stå
samlet om det – når den lovsaken kommer til Stortinget.
Ellers – avslutningsvis – vil jeg
bare påpeke det som saksordføreren sa om det andre forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, om forhåndsavtale om ekteskap,
at det er noen problematiske sider ved det. Jeg vil også understreke
at regjeringen tar på det aller største alvor at man følger opp
handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiet støtter
dette representantforslaget fra Arbeiderpartiet. Det er bred enighet
om å innføre en absolutt 18-årsgrense for å gifte seg i Norge. Og
som vi har hørt mange eksempler på fra talerstolen allerede i dag,
er det mange gode grunner til det. Departementet har også hatt en høring
om dette og ut fra de svarene som er kommet inn, er det mitt inntrykk
at forslagene får uforbeholden støtte fra høringsinstansene. Dette
er et skritt i riktig retning og strengt tatt også på overtid, fordi
det har så mange negative konsekvenser for dem det rammer, men også
fordi det sjelden blir søkt om dispensasjon for å gifte seg før
fylte 18 år.
Jeg har behov for å ta opp en annen
side ved forslaget, nemlig en ordlyd, en betegnelse. For ord er
makt, ord definerer, ord er ladet med positive og negative konnotasjoner,
ord rører oss, ord provoserer, og ord rommer budskap. Nettopp derfor
mener jeg det er på tide å forlate begrepet «barneekteskap». Det
er nå et eget ord, og det er en svært uheldig begrepsbruk. Ekteskap
er jo stort sett forbundet med noe positivt, noe som normalt inngås
mellom to mennesker som er glad i hverandre. Når vi snakker om ekteskap
mellom eller med barn, derimot, snakker vi egentlig i realiteten
om overgrep og frarøvelse av et barns frihet og barndom – et grovt
overtramp.
Nylig kunne Domstoladministrasjonen
fortelle at de nå tar tak i domstolenes bruk av ordet «barneporno» som
begrep. Kripos mener begrepet tar overgriperens ståsted og er uproft
og misvisende. All honnør til Domstoladministrasjonen som tar tak
og ønsker seg en mer presis begrepsbruk.
Den samme holdningen bør vi ha til
begrepet «barneekteskap». I innstillingen viser Senterpartiet i
sin merknad til hvordan barneekteskap nå omtales internasjonalt.
Begrepet er nå utvidet til «Child, Early and Forced Marriage». Oversatt
til norsk blir det barne- og tvangsekteskap, får vi opplyst fra
Plan Norge. Vi og flere med oss mener terminologien «barne- og tvangsekteskap»
bør innarbeides i det norske språket, og krysser derfor fingrene
for at så skjer om ikke altfor lenge.
Nok om begrepsbruk. Det mest interessante
i denne saken i dag er for så vidt ikke hvorvidt Stortinget ønsker at
det skal innføres en absolutt 18-årsgrense i ekteskapsloven, for
det er det stor politisk enighet om. Så får kanskje ikke mindretallet
og Arbeiderpartiet flertall, og det handler litt om tempo her, men
det kanskje mest interessante er: Når kan vi forvente at lovendringen
vi ønsker oss, trer i kraft? Høringsnotatet ble sendt ut i desember 2017,
og høringen ble avsluttet 2. februar 2018. Vi er i begynnelsen av
mars nå, og statsråden har sagt at saken har høy prioritet.
Så: Når kommer lovforslaget fra
regjeringen? Jeg forventer at det kommer raskt.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Barne- og tvangsekteskap
er veldig alvorlig for dem som rammes, men det er også alvorlig
for hele samfunnet. Dette er en form for vold mot barn som ofte
er en del av et større bilde med negativ sosial kontroll, press
og æresrelatert vold. Derfor er det å forby barneekteskap et viktig
tiltak for å bekjempe undertrykkende strukturer som rammer norske
barn og ungdommer hardt. Det handler om frigjøring, det vil sende
et viktig signal, og det vil bety mye for dem det gjelder. Derfor
støtter SV dette forslaget.
Det er synd å se at regjeringspartiene
ikke er med i dag. Noen spørsmål mener jeg for en gangs skyld virkelig
at det ikke er nødvendig å utrede. Noen spørsmål er helt åpenbare
– barneekteskap bør forbys.
Det er spesielt verdt å merke seg
hva nåværende barneminister Hofstad Helleland sa i 2010 om daværende statsråd
Audun Lysbakken – for å ta en liten historisk parallell.
Den gangen sa Hofstad Helleland:
«Lysbakken skriver seg inn i rekken
av en håndfull barneministre de siste fem årene som utreder, evaluerer
og setter ned utvalg.»
Det mener jeg er noe pinlig i dag,
når regjeringen ikke har politisk vilje til å gjennomføre noe så
åpenbart som å forby barneekteskap, men må utrede også det. Saken er
utredet. Denne salen er lovgivende myndighet, og loven vil gjelde
dersom den vedtas i dag. Derfor er det synd for alle de barna som
lever i denne formen for vold og ekstrem kontroll hver eneste dag,
at forslaget i dag stemmes ned. Så får vi bare håpe at det kommer
et minst like godt forslag på bordet fra regjeringen raskt.
Grunde Almeland (V) []: I denne saken er vi enige
i denne salen. Det bør være en absolutt grense på 18 år, og man
bør fjerne dispensasjonen for 16- og 17-åringer. Som alle de tidligere
representantene har sagt, er det ingen uenighet her, men for meg
og for Venstre har det vært viktig å se på hvilke prosesser man
skal ha for å komme fram til et lovforslag. Utgangspunktet er at det
skal være en prosess der man har en grundig gjennomgang og sørger
for at alle innspill fra høringsinstansene blir inkludert i forarbeidene
til loven på en god måte. På den måten sikrer vi også at alle perspektiver faktisk
blir inkludert.
Så er jeg enig i at i enkelte saker
er det viktig at man også i en stortingssal har muligheten til å
framskynde prosesser. Men i denne saken har allerede komiteen fått vite
at prosessene er i gang fra departementets side, og at det per i
dag allerede er gjennomført en høring. Og når saken er kommet så
langt, ser jeg ingen grunn til at vi i dag skal vedta dette forbudet
– når vi vet at det ikke er lenge til det faktisk kommer et godt,
gjennomarbeidet forslag.
Jeg vil også påpeke at det ikke
er sånn at man i dag står uten noen form for lovgivning når det
gjelder tvangsekteskap. For tvangsekteskap er allerede forbudt i dag,
det er viktig å understreke. Så skal vi sørge for at vi tetter alle
de eventuelle hullene i lovgivningen. Vi skal behandle et sånt forslag,
men la oss ta det når det faktisk er et godt, gjennomarbeidet forslag
som kommer til Stortinget, der alles perspektiver i en høringsrunde
også er inkludert.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Ekteskapsloven
åpner i dag for å gi tillatelse til personer mellom 16 og 18 år
til å gifte seg i Norge. Jeg mener, i likhet med veldig mange andre
fra denne talerstolen, at vi ikke kan akseptere at mindreårige gifter
seg i Norge, og vi bør ikke ha et regelverk som understøtter en
slik praksis.
Selv om det er svært få som har
fått dispensasjon til å gifte seg de siste årene, vil en absolutt
aldersgrense sende et tydeligere signal, i Norge og ikke minst til
utlandet, om at vi ikke aksepterer at mindreårige gifter seg i Norge.
Jeg er derfor helt enig med forslagsstillerne og ønsker at aldersgrensen
for å gifte seg i Norge skal være 18 år, uten noen mulighet for
unntak.
Ikke minst er dette et veldig viktig
signal å sende til resten av verden. Internasjonalt har Norge et
ansvar for å gå foran når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter
til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp. Det er også
et viktig signal å sende i forbindelse med FNs bærekraftsmål, for
vi vet at dette har store konsekvenser for de menneskene som blir
rammet. Det handler for mange barn og unge om tapt skolegang, fratatt
barndom og et liv med tvang og overstyring.
Jeg er glad for at hele Stortinget
slutter opp om forslaget, og at man ønsker å stå sammen om det.
Jeg skjønner utålmodigheten, og det er absolutt på høy tid at vi
gjør noe med dette nå. Men regjeringen, og jeg som statsråd, er
nødt til å forholde oss til den utredningsinstruksen vi følger,
og i alle saker og vedtak som skal gjøres her i Stortinget – særlig
hvis regjeringspartiene skal bidra til det – er det viktig for oss
at vi sikrer et godt grunnlag for beslutninger som skal tas. Det
er viktig at vi gir en god begrunnelse for de vedtakene vi gjør,
og at vi er sikre på at de ikke får noen utilsiktede virkninger.
Jeg er veldig glad for at vi har
fått tilbake høringssvarene på regjeringens forslag, og at det var
veldig mange positive støtteerklæringer til det forslaget som regjeringen
sendte ut på høring. Det gjør at regjeringen jobber så raskt som
mulig for å få på plass denne endringen, og at vi så fort det lar
seg gjøre, kan legge frem en lovproposisjon for Stortinget denne
våren, slik at man får fulgt opp dette forslaget på en god og grundig
måte – slik alle lovforslag, i hvert fall i veldig stor grad, behandles
i denne sal.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) []: Nå har vi hørt innlegg fra
regjeringspartiene, og jeg må si det er lenge siden jeg har hørt
så mye utydelighet og så mange selvsagtheter fra talerstolen i en
sak. Det henger kanskje sammen med at vi stort sett er enige. Men
argumentasjonen for ikke å fatte vedtak synes jeg er ganske tynn,
og den varierer fra at vi allerede har lovforslag, til at vi skal
gjøre en grundig jobb, men ikke så grundig at vi trenger noen lang
høring, høringssvarene er allerede begynt å komme inn, og det er
stor oppslutning. Dette synes jeg faktisk er litt dårlige argumenter,
men sånn er det i Stortinget – noen ganger har vi gode og noen ganger
dårlige argumenter.
Høyres representant sa fra talerstolen
at det for Høyre er et viktig prinsipp som ikke kan omgås, heller
ikke når enigheten er stor, og det er at vi fatter vedtak på lovforslag
direkte i Stortinget. Har statsråd Helleland som stortingsrepresentant
fremmet forslag direkte i Stortingets sal, såkalte representantforslag?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har absolutt
gjort det. Det var fordi at under de rød-grønne – under Stoltenbergs
åtte år – var ofte svaret vi fikk, utredninger og utvalg. Både Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet ga det svaret. Det tok veldig lang tid for de rød-grønne
å bli enige. Man satt og forhandlet lenge og vel. Vi har også lest
om hvordan representanter fra regjeringen den gangen uttalte at
det tok veldig, veldig lang tid, og saker ble utsatt fordi uenigheten
var veldig stor.
Denne regjeringen har ofte blitt
beskyldt for å ha en for rask fremdrift. Vi ønsker å gjennomføre
ting og få på plass endringer, men vi ønsker samtidig en forsvarlig
behandling. Jeg vil understreke at jeg jobber raskt med denne saken,
og at det ikke vil gå lang tid før Stortinget får fremlagt en lovproposisjon
med dette forbudet.
Kari Henriksen (A) []: Jeg takker for historiefortellingen
om det som nå snart ligger 13 år tilbake i tid. Nå har altså denne
regjeringa hatt styringen i fem år, og her er det et lovforslag
som er klart, entydig, veldig lett å vedta og lett å følge opp.
Det er ikke politisk uenighet om det, det trengs ingen utredninger,
det trengs ingen utsettelser fra regjeringa. Likevel velger statsråden
og regjeringspartiene å utsette vedtaket. Kan statsråden utdype
for Stortinget hva slags momenter statsråden tror kan komme i den
videre utredningen, og som vil få betydning for at dette forslaget
ikke kan vedtas?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har aldri
sagt at jeg trenger å utrede dette forslaget. Jeg vet ikke hvor
representanten har fått det inntrykket fra. Jeg jobber raskt med
denne saken, og jeg er veldig glad for at vi har fått høringsuttalelsene,
for det var viktig for meg. Og når jeg skal legge frem en sak for
Stortinget, ber jeg om respekt for at jeg får lov til å følge utredningsinstruksen
– også om å sende saker på høring. Når jeg og regjeringen legger
frem et forslag for Stortinget, ønsker vi å ha velbegrunnede beslutninger
og være sikre på at forslaget ikke har noen utilsiktede virkninger
– slik at jeg kan anbefale Stortinget å gå inn for et slikt forslag. Derfor
vil jeg igjen understreke at jeg kommer med saken til Stortinget
så raskt det lar seg gjøre, men da etter at vi har fulgt de utredningsinstruksene
som den rød-grønne regjeringen også fulgte i enhver sak de la frem for
Stortinget.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Som forholdsvis fersk
vet jeg ikke om jeg ser fram til at vi de neste fire årene skal
ha en ping-pong-lek om hvem som gjør hvilke utredninger, det har
tydeligvis vært mange utredninger. Ministeren sa tidligere at særlig
i forrige periode – i saker der en var veldig uenige – drev man
med utredninger.
I denne saken er vi ikke uenige.
Før debatten i møtet i dag vil jeg tro at ministeren visste at vi
var utålmodige. Jeg har respekt for at ministeren ønsker å følge
en viss prosedyre en har tillit til, for å legge fram en sak. Men
jeg skulle virkelig ønske at det var litt mer tallfestet enn bare «våren»,
for den kan strekke seg helt fram til 1. juni. Går det an å «pinpointe»
noe mer?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil understreke
nok en gang at jeg aldri har sagt at jeg har utredet denne saken.
Jeg har nå fått tilbake høringssvarene, jeg går igjennom høringssvarene
og skal sammenfatte dem i en proposisjon for Stortinget så fort
det lar seg gjøre. Jeg kan ikke stå her og fortelle hvor mange dager
eller uker det vil gå, men så fort det lar seg gjøre, vil regjeringen
legge frem saken for Stortinget.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.