Karin Andersen (SV) []: SV sitter ikke i presidentskapet,
og derfor har vi ikke hatt mulighet til å gi uttrykk for vårt syn
i innstillingen.
Tidligere år har SV støttet lønnsøkningene
til Høyesterett, fordi innstillingen har dokumentert at det har vært
rekrutteringsproblemer og utfordringer i Høyesterett. Det er en
argumentasjon som vi har akseptert og forstått. I år, derimot, er
lønnsøkningen i hovedsak basert på det som står i innstillingen,
nemlig at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere de siste par
årene har vært noe under nivået for lederlønninger i staten. Da
er vi ved problemet.
I kommunal- og forvaltningskomiteen
behandler vi nå et forslag fra SV om å sette tak på lederlønningene
i staten. Det er 149 ledere i staten som tjener mer enn statsministeren
og stortingspresidenten, og det er underlig at de med de høyest
rangerte vervene i landet skal ha dårligere lønn enn mange fast
ansatte ledere. Dette er en utvikling som Stortinget har tatt opp
mange ganger. Det er retningslinjer som sier at man skal ha moderasjon,
men det er lite i lønnsutviklingen som tyder på at dette skjer i
praksis.
Derfor har vi sett oss nødt til
å ta opp et forslag der vi ber om at det blir utredet hvordan vi
kan få satt en stopper for denne lønnsutviklingen, for det er urimelig
at så mange skal tjene mer enn statsministeren i landet. Staten
– særlig staten – utmerker seg med å ha en svært kompetent arbeidsstokk.
Det er mennesker med svært høy og lang utdanning som jobber i statlig
virksomhet, og vi må forutsette at lønnsnivået ellers skal gjenspeile noe
av utdanningsnivået og kompetansen. Lederne vi har i staten – og
selvfølgelig ellers i samfunnet – er helt avhengige av denne kompetansen
for å få utført den jobben som skal gjøres. Ja, de er til dels avhengige
av mennesker som er mer kompetente enn dem selv og har høyere kompetanse
enn dem selv, og de skal ledes.
Vi må også ta hensyn til at lønnsnivået
ellers skal være bærekraftig, både i regnskapet for den enkelte
enhet eller bedrift og i samfunnsregnskapet. Det er ikke bærekraftig
hvis noen skal tjene så utrolig mye mer enn andre. Det vil være
en kilde til uro internt i systemene fordi det er urettferdig, og
i samfunnet ellers er økende forskjeller nesten som en gift. På
alle områder som er viktige for oss, er det viktig at forskjellene
ikke øker, men tvert imot reduseres. Det er bra for tilliten i samfunnet. På
alle samfunnsområder som handler om helse, utdanning og kriminalitet,
er det viktig. Jeg kan også henlede oppmerksomheten til OECDs undersøkelser
som viser at dersom vi har mindre forskjeller i landet, vil også
produktiviteten og samfunnsregnskapet gå med mange milliarder mer
i pluss.
På denne bakgrunn, fordi vi mener
at vi har et økende problem med en galopperende lederlønnsutvikling
– og fordi den saken vi behandler nå, er koblet til det og argumentet
for å øke lønningene også for Høyesterett er at de galopperer ellers
og da må de galoppere her også, og det kan vi ikke akseptere – kommer
vi, SV, til å stemme imot dette forslaget. Vi håper at Stortinget
vil være med på å finne virkemidler som gjør at vi kan bremse den
utviklingen som vi nå er inne i. Den er ikke bærekraftig for lederlønnsutviklingen
i staten. Og det er ikke bare snakk om lønningene. Det er også snakk
om andre ordninger som folk får med seg, f.eks. hvis de gjør en jobb
som ikke lenger er ønsket, virker det også som om det er en belønning
som venter i andre enden, mens folk ellers i arbeidslivet som mister
jobben, må ta til takke med de ordningene som vi i denne salen vedtar
for vanlige folk.
Her er det i ferd med å utvikle
seg et lønnsgap og et gap i hvordan man behandler mennesker som
må slutte i jobben sin – et stort gap mellom dem som er i offentlig sektor,
og dem som er i arbeidslivet ellers. SV ønsker å sette en brems
på dette og få mer rettferdighet og likhet i systemet.