Stortinget - Møte tirsdag den 27. februar 2018

Dato: 27.02.2018

Dokument: (Innst. 115 S (2017–2018), jf. Dokument 1 (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 14 [18:00:04]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016 (Innst. 115 S (2017–2018), jf. Dokument 1 (2017–2018))

Talarar

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Vi har nå til behandling årlig revisjon og kontroll for budsjettåret 2016. Da vil jeg starte med å si at vi i kontrollkomiteen er opptatt av de sakene som vi må påpeke når det gjelder forvaltningen. Men jeg synes det er riktig å ta med seg hovedbildet: at det skjer mye god forvaltning i Norge, og at det også kommer fram i Riksrevisjonens rapport.

Likevel er det slik at det er enkelte ting som må påpekes. Vi er enig med riksrevisoren når han sier:

«Riksrevisjonen finner det uakseptabelt når det må konstateres at det er flere virksomheter der det ikke har vært mulig for revisor å uttale seg om kvaliteten på regnskapene.»

Riksrevisjonen har tidligere vært opptatt av at ved omorganiseringsprosesser er det viktig at regnskapsrapportering er avklart før omorganiseringer trer i kraft. Det er et av de områdene som er gjengangere, at det nettopp ved omorganisering kan være mangelfull avklaring av hvordan regnskapsrapporteringene skal være når den nye strukturen er på plass.

Et annet hovedtema som går igjen, er at Riksrevisjonen over flere år har tatt opp svakheter ved styringssystemene for informasjonssikkerhet i en rekke statlige virksomheter. Denne gangen nevnes spesielt Oljedirektoratet, Statens vegvesen og Skattedirektoratet, og det er veldig alvorlig hvis ikke vi kan stole på informasjonssikkerheten i de etatene. Riksrevisjonen bruker da også begrepet kritikkverdig nettopp om det, noe komiteen er enig i.

Så skal jeg ikke gå langt i å kommentere merknadene til de enkelte departementer her, fordi det er saksordførere for hvert enkelt departement, og de som har behov for det, kommer grundigere tilbake til det. Jeg bare nevner spesielt at når Riksrevisjonen sier at det ikke foreligger grunnlag for revisjon av betydelige deler av regnskapet til Forsvaret og Forsvarsmateriell, er det en svært alvorlig situasjon. Vi må kunne klare, og Riksrevisjonen må ha mulighet til, å få oversikt over regnskapene på en slik måte at vi faktisk ser hva det reelle regnskapet skal vise. Det er noe vi forutsetter at bringes i orden.

På alle punkter i innstillinga er det enstemmighet, og jeg overlater til den enkelte saksordfører for de forskjellige departementer å gå nærmere inn i de enstemmige merknadene komiteen har.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Bente Stein Mathisen (H) []: Aller først vil jeg takke komiteens medlemmer for et godt og konstruktivt samarbeid.

Når det gjelder Helse- og omsorgsdepartementet, omfatter dette området ti regnskaper i tillegg til departementets eget regnskap. En av virksomhetene under Helse- og omsorgsdepartementet som har fått vesentlige merknader for 2016, er Direktoratet for e-helse. Merknadene fra Riksrevisjonen gjelder helserefusjoner og at ikke regelverket for disse refusjonene er tilstrekkelig tilpasset automatisert saksbehandling. Helse- og omsorgsdepartementet har myndighet til å fastsette regelverk for helserefusjoner samt krav til standarder for elektroniske pasientjournaler for behandlerne. Fastsettelse av et tydelig regelverk har stor betydning for automatisert saksbehandling av helserefusjoner.

Komiteen viser til at automatisering av saksbehandling har stor innvirkning på hvordan oppgaver er organisert og utformet i både næringsliv og offentlig forvaltning. Dette er spesielt viktig ved forvaltning av store transaksjonsmengder. At samfunnets fellesmidler blir forvaltet i tråd med regelverk og avtaler, er avgjørende for borgernes tillit til forvaltningen. Helserefusjoner dreier seg om store transaksjonsmengder og mye penger. Derfor er det viktig med tydelig regelverk og gode systemer.

Skal vi få full effekt av digitaliseringen, må regelverk og avtaler i større grad tilpasses ny tid og nye systemer med automatisert saksbehandling. Komiteen registrerer at statsråden vil ta tak i disse forholdene og følge Riksrevisjonens anbefalinger om å sørge for at regelverket for helserefusjoner bedre tilpasses automatisert saksbehandling. Komiteen forventer at nødvendige grep tas raskest mulig, slik at systemene oppdateres og blir bedre.

Mazyar Keshvari (FrP) []: Jeg skal ta for meg de tre departementene som Fremskrittspartiet har hatt ansvaret for i forbindelse med behandlingen av Dokument 1: Finansdepartementet, som jeg har vært saksordfører for, og Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, som kollega Hanne Dyveke Søttar har vært saksordfører for.

Først noen ord om valutaregisteret, som håndteres av Skattedirektoratet, og som sorterer under Finansdepartementet.

Riksrevisjonens gjennomgang av informasjonssikkerheten i valutaregisteret viser at opplysningene i valutaregisteret ikke følger kravene som er stilt verken i valutaregisterloven eller personopplysningsloven. Det finner komiteen uholdbart.

Komiteen viser til at finansministeren er enig med Riksrevisjonen i at det er viktig at opplysningene i valutaregisteret sikres på en forsvarlig måte, og vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger på alle de områdene hvor Riksrevisjonen har påpekt manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Komiteen forutsetter at statsråden følger opp saken og gjennomfører de nødvendige tiltak.

På justisfeltet er det særlig når det gjelder politiets behandling og oppfølging av beslag i straffesaker, at Riksrevisjonen har kommet med sterk kritikk. Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at mange beslag i politi- og lensmannsetaten ikke befinner seg der de er oppgitt å være, og at ingen av de undersøkte politistasjonene kunne vise frem dokumentasjon om hvordan destruksjon av det enkelte beslag har blitt gjennomført. I tillegg ble det avdekket at det foreligger få adgangsbegrensninger til rom som brukes til oppbevaring av beslag.

Komiteen viser til at manglende oversikt over beslag kan få betydning for bevisførselen i straffesaker og den enkeltes rettssikkerhet. Dette er etter komiteens vurdering meget alvorlig.

Komiteen viser til at statsråden støtter de anbefalingene som Riksrevisjonen kommer med, og viser til at politidistriktene i fjor ble bedt om å gjøre følgende:

  • ved lagerposisjonsfeil: Beslagslokasjoner i straffesakssystemet BL skal samsvare med faktiske beslagslokasjoner i distriktet.

  • Tilgangslister til beslagsrommene skal gjennomgås og revideres, slik at tilgangen er begrenset, jf. rundskriv 2010/007 om beslag fra Politidirektoratet.

  • Rutiner for utkvittering og destruksjon av beslag skal gjennomgås og revideres, slik at dette skjer i samsvar med lovverket.

  • Innskjerpe lokale rutiner som understreker påtalemyndighetens ansvar for å beslutte utlevering og destruering mv. av beslag.

  • Innskjerpe rutiner som fastsetter at det skal føres tilsyn/kontroll med beslag minst to ganger i året, jf. rundskriv 2010/007 om beslag.

Komiteen viser til at statsråden vil følge utviklingen gjennom styringsdialogen med Politidirektoratet.

Komiteen har bedt om at statsråden orienterer om status i løpet av våren 2018.

Det siste området jeg skal kommentere, er konsesjonsbehandlingen og tilsynsvirksomheten hos Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, DMF. Direktoratet har i flere år hatt utfordringer med lang saksbehandlingskø og har gjennomført få stedlige driftstilsyn. Søknader om konsesjon har ikke blir behandlet innen rimelig tid – i dette tilfellet vil det si opptil seks år. Dette er ikke akseptabelt.

Et annet problem er at antall driftstilsyn har gått betydelig ned, og at det er risiko for at det kan finnes mineraluttak som drives uten tillatelse etter mineralloven. Tilsyn er også viktig for å avdekke om sikrings- og opprydningsplikten etterleves. I 2016 ble det kun gjennomført 21 stedlige driftstilsyn blant de om lag 1 300 uttakene det skal føres tilsyn med.

Komiteen viser til at statsråden slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger og vil arbeide for å bedre rammevilkårene for DMF.

Komiteen forventer at de tiltak som er iverksatt, får ned saksbehandlingstiden for konsesjoner, og at tilsynsaktiviteten økes, og imøteser synlige forbedringer i neste års rapport om DMF.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Styresmaktene må ha god kontroll med bruk av pengane i offentleg sektor. Særleg i ei tid der regjeringa byggjer opp byråkratiet innanfor mange område her til lands, må me passa på pengebruken. Til liks med resten av komiteen meiner Senterpartiet det er grunn til å uroa seg over rekneskapen til Forsvaret og Forsvarsmateriell. I ei tid der vi byggjer opp forsvarsevna og pengane aukar i tråd med det, må me vera aktsame. Pengane må gå til dei føremåla dei er meinte å gå til.

Så vil eg koma inn på dei departementa som eg har eit særleg ansvar for. Eg begynner med Klima- og miljødepartementet. Dei har ei verksemd som har fått vesentlege merknader for 2016, og det gjeld Miljødirektoratet. Det er 3,6 mrd. kr i Miljødirektoratet totalt. Berre frå 2016 til 2017 auka ramma for Miljødirektoratet med 1 mrd. kr. Som alle veit: Det er krevjande å forvalta sterk vekst. Når Miljødirektoratet har fått merknader, er det særskilt nettstaden Miljøstatus som har vore under lupa. Det er altså ikkje pengane det står på, men kva pengane vert brukte til. Nettstaden Miljøstatus er viktig som kunnskapsbank for folk som søkjer informasjon. Det er her me som storting òg skal finna grunnlaget for dei avgjerdene som skal fattast. Difor er det avgjerande at informasjonen som ligg her, er av god kvalitet. Kvalitetssikringa har ikkje vore god nok, og me i komiteen har merka oss den kritikken som har kome om styringsdialogen mellom departementet og Miljødirektoratet.

Me i komiteen registrerer at tidlegare kritikk mot Norsk Polarinstitutt no ser ut til å verta teken på alvor. Det er på høg tid, og me vonar dei no er i rute med styringssystemet sitt.

Det er mange som har freda bygningar i privat eige. Det er positivt at Riksantikvaren følgjer opp dette arbeidet. Samtidig er det slik at me må hugsa på at det ofte er dyrt for privatpersonar å ta vare på noko storsamfunnet meiner dei skal ta vare på for oss. Så langt er det ikkje sett av nok pengar til å kunne gje god nok støtte til dei personane som får dette ansvaret på skuldrene sine.

Så vil eg over til Landbruks- og matdepartementet. For andre gong på like mange år har NIBIO, under Landbruksdepartementet, hatt ein rekneskap som gjer at Riksrevisjonen ikkje har grunnlag for å uttala seg om det. Dette må følgjast opp av statsråden. Me kan ikkje ha det slik at institutt under departementet ikkje har pålitelege rekneskap. Det er viktig at departementet kjem attende til Stortinget med ein plan for kva tiltak som vert sette i verk for å få dette på stell.

Merknader har òg kome knytt til Mattilsynet og rapporteringa til Husdyrregisteret. Me frå vår side meiner Mattilsynet må sørgja for å ha eit system som gjer at ein kan spora sjukdomsutbrot. Dette er særs viktig for å kunna avgrensa sjukdomsutbrot før det får store konsekvensar for det norske husdyrhaldet og folkehelsa.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg vil i dette innlegget først og fremst konsentrere meg om Forsvarsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, de departementene som jeg er saksordfører for, i denne sammenheng. Samtidig vil jeg komme inn på et par andre momenter.

Først til Forsvarsdepartementet. Det mest alvorlige funnet i Riksrevisjonens rapport finner vi nettopp hos Forsvarsdepartementet. Det gjelder årsregnskapene til Forsvaret og Forsvarsmateriell for 2016. Riksrevisjonen sier at de ikke kan ta stilling til om Forsvarets og Forsvarsmateriells regnskaper faktisk gir et rettvisende bilde av hva som er den økonomiske situasjonen i 2016. Heller ikke for 2017 vil Forsvaret og Forsvarsmateriell være i stand til å avlegge selvstendige, reviderbare regnskaper, ifølge Riksrevisjonen.

Jeg må samtidig presisere her at det ikke på noen måte er dokumentert at pengene er brukt feil, eller at det er midler på avveier, men det er et såpass mangelfullt materiale tilgjengelig at Riksrevisjonen ikke finner å kunne uttale seg om regnskapene. Det betyr at heller ikke Stortinget kan utelukke noe. Vi har rett og slett ikke et revidert og godkjent regnskap tilgjengelig. Statsråden henviser til at Forsvaret og Forsvarsmateriell til tross for noen påviste feil og innvilgede unntak likevel vurderer at årsregnskapene gir et rettvisende bilde av etatenes økonomiske stilling. Det må komiteen selvsagt ta til etterretning. Vi må legge til grunn at midlene er benyttet slik det politisk er besluttet.

Samtidig er det en enstemmig komité som i merknadene konstaterer at det skapes betydelig usikkerhet om bruken av disse midlene. Komiteen mener derfor det er sterkt kritikkverdig at Forsvaret og Forsvarsmateriell ikke framlegger reviderbare regnskaper i 2016 og 2017, og vi ber nå statsråden orientere Stortinget om framdriften i arbeidet med å få rutiner på plass i løpet av våren 2018.

Forsvarsdepartementet har søkt Direktoratet for økonomistyring om en rekke unntak fra sentrale bestemmelser i økonomiregelverket. Forsvarsdepartementet har fått unntak, under forutsetning av at økonomiregelverket blir etterlevd fra og med regnskapsåret 2018. Utfordringen med å føre et selvstendig årsregnskap ble omtalt i Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015. En samlet kontroll- og konstitusjonskomité la da til grunn at økonomireglementet skulle etterleves fra og med regnskapsåret 2016. Det har ikke skjedd, til tross for at Stortinget strammet inn tidsfristen for når sakene skulle være på stell.

Et viktig bakteppe her er selvsagt opprettelsen av en egen etat, Forsvarsmateriell, som skal forestå materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren. På grunn av utfordringer med å føre et selvstendig årsregnskap har Forsvarsmateriell fått en rekke unntak fra økonomireglementet, men med pålegg og tidsfrister som ikke er overholdt.

I den sammenheng må jeg presisere tydelig – noe også komiteen gjør – at innvilgede unntak fra økonomireglementet ikke er å anse som en generell fullmakt til ikke å levere reviderbare regnskaper. Totaliteten og helheten i denne saken gjør at komiteen mener det er sterkt kritikkverdig at det ikke foreligger reviderbare regnskaper.

Videre er det et separat poeng som bør nevnes spesielt. Det gjelder F-35 kampfly. Her skiller komiteen seg noe fra Riksrevisjonen, i den forstand at vi velger å rette en særskilt kritikk nettopp på dette punktet. Kampflyene omtales i rapporten i forbindelse med årsregnskapene. Komiteen velger å rette en særskilt kritikk nettopp mot det som angår kampflyene spesielt. På grunn av rot i Forsvarsmateriell er det ikke mulig å bekrefte anskaffelseskostnaden for kampflyene i Forsvarsmateriells virksomhetsregnskap. Riksrevisjonen har også avdekket feil ved verdsettelsen av F-35 i både Forsvarsmateriells og Forsvarets årsregnskaper.

Komiteen velger å trekke fram dette spesielt. F-35 kampfly er en stor og viktig investering for Norge. Vi må ha god internkontroll i Forsvarsmateriell for kjøp av F-35. Når anskaffelseskostnaden for F-35 ikke kan bekreftes, og når det er feil ved verdsettelsen av F-35 i både Forsvarsmateriells og Forsvarets årsregnskaper, mener komiteen at dette på selvstendig grunnlag og i seg selv er kritikkverdig. Her forventer vi at statsråden orienterer Stortinget om framdriften i arbeidet med å få rutinene på plass i løpet av våren 2018. Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter at han vil gjøre dette overfor Stortinget, både om årsregnskapene generelt og om F-35 spesielt, og at dette kan gjøres i løpet av 2018.

Jeg er ikke ferdig med Forsvarsdepartementet riktig ennå, men jeg forlater nå det som omhandler regnskap, og går over til den delen som handler om innføringen av allmenn verneplikt. Komiteen har valgt ikke å rette en direkte og formell kritikk mot departementet i denne saken. Jeg skal forklare hvorfor.

Det er viktig å få fram bakgrunnen for dette, all den tid det er en samlet komité som velger å avvike noe fra Riksrevisjonen her. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har tilrettelagt bygninger og personlig bekledning og utrustning ved innføring av allmenn verneplikt. Komiteen viser i sin innstilling til at Riksrevisjonen fremmer denne kritikken, og vi deler Riksrevisjonens anbefalinger til forbedringer og videre oppfølging. Det er åpenbart at det finnes forhold som må forbedres ytterligere. Samtidig kan ikke nødvendigvis alle utfordringene som beskrives i Riksrevisjonens rapport, alene relateres til innføringen av allmenn verneplikt. For Stortinget bør det viktigste være at eiendom, bygg, anlegg og utstyr generelt er godt tilpasset de vernepliktige, uavhengig av kjønn.

I sitt svar til Riksrevisjonen framholder statsråden at ikke alle funnene Riksrevisjonen har lagt til grunn for sine konklusjoner, er knyttet til innføringen av allmenn verneplikt. Det er jeg helt enig i. Som det framgår av innstillingen, er det en samlet komité som slutter seg til dette synet.

Forsvaret har fortsatt kaserner av varierende standard og alder. Utfordringene knyttet til eldre bygningsmasse treffer begge kjønn og er således ikke spesielt knyttet til innføringen av allmenn verneplikt. Også innenfor personlig bekledning og utrustning er det utfordringer som treffer begge kjønn.

Den 14. juni 2013 fattet Stortinget vedtak om å innføre kjønnsnøytral verneplikt i Norge. De første vernepliktige etter den nye ordningen møtte til tjeneste sommeren 2016. Ved innføringen av den nye ordningen understreket Stortinget viktigheten av at fysiske fasiliteter og utstyr i Forsvaret skal være tilrettelagt for begge kjønn. Den beslutningen og forventningen ligger selvsagt fast. Innføring av allmenn verneplikt er en stor og viktig samfunnsreform, som krever ressurser, tiltak og kontinuerlig arbeid over tid.

Over flere år har det gradvis blitt bedre tilrettelagt for kvinner i Forsvaret. Forsvaret vinner flere nye erfaringer med kjønnssammensetning i de ulike avdelingene og hvordan den nye ordningen virker. Reformen registrerer vi er godt mottatt i Forsvaret og hos de vernepliktige, noe bl.a. vernepliktundersøkelsen i 2016 viser.

Det er viktig at arbeidet med god tilrettelegging for vernepliktige av begge kjønn fortsetter og forsterkes. Derfor stiller komiteen seg bak Riksrevisjonens anbefaling til tiltak framover, hvor en ber regjeringen sørge for å videreføre innføringen av allmenn verneplikt, herunder tilpasse bygninger og anlegg samt personlig bekledning og utstyr for begge kjønn.

Før jeg forlater Forsvarsdepartementets område og går over på et annet felt, vil jeg avslutte denne delen med å si at jeg er helt enig med forsvarssjefen, som i sin tale til Oslo Militære Samfund 22. januar i år understreket et veldig viktig poeng, nemlig at det er takket være dyktige soldater, befal og offiserer på alle nivåer i organisasjonen at Forsvaret nå løser sine oppgaver meget godt. Det er riktig og viktig av forsvarssjefen å understreke dette.

Samtidig vil jeg legge til det forsvarssjefen ikke nevnte, nemlig de drøyt 4 000 sivile som hver dag gjør en uvurderlig innsats i Forsvaret. Uten dem fungerer ikke laget. Uten dem er ikke maskineriet komplett. De flere tusen sivile er en sentral og integrert del av Forsvaret. La meg derfor avslutningsvis i denne delen av innlegget rette en stor takk til alle dem som har sitt virke i Forsvaret – på ulike nivåer og i forskjellige roller – og alle som bidrar til at vi har et forsvar som løser sine oppgaver både i Norge og i utlandet på en god måte.

Jeg vil knytte noen få kommentarer til Arbeids- og sosialdepartementets område. Det er en stor del av statsbudsjettet vi snakker om her, og det må sies at det ofte har vært Arbeids- og velferdsetaten som har fått de vesentligste merknadene de senere årene. Merknader er det også for 2016, men det er samtidig gledelig å konstatere at merknadene er færre og i noen grad mindre alvorlige enn det vi har sett tidligere år. Vi har hatt graverende saker, bl.a. knyttet til IKT-systemer og feilutbetalinger. Jeg tror ikke alle disse problemene er løst, men jeg vil likevel trekke fram det positive i at Arbeids- og velferdsetaten nå f.eks. synes å ta manglene i styringssystemet for informasjonssikkerhet på alvor på en ny måte, noe komiteen har vært opptatt av, senest ved behandlingen av den forrige revisjonsrapporten. Nav har gjennomført flere tiltak, og det er bra. Vi merker oss at Riksrevisjonen vil følge denne saken videre.

Det er dokumentert problemer med forvaltningen av dagpengeordningen. Nav har ikke tilstrekkelig saksbehandlingskvalitet på dagpengeområdet. Samtidig peker Riksrevisjonen på at Arbeids- og velferdsetaten ikke sikrer at de som mottar dagpenger, er reelle arbeidssøkere. Det er viktig å sørge for at feilutbetalinger i størst mulig grad unngås. Jeg må gjenta det jeg har sagt i tidligere debatter om dette: Svakheter i Navs håndtering av feilutbetalte ytelser kan bidra til å undergrave tilliten til selve trygdesystemet. Det må vi få orden på.

Også i rapporten for budsjetter i 2015 viste Riksrevisjonen til at Arbeids- og sosialdepartementet ikke hadde fulgt opp arbeidet med feilutbetalinger godt nok. Komiteen mener det er kritikkverdig at Arbeids- og sosialdepartementet ikke har fulgt opp Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av dagpengeordningen godt nok. Vi forventer at Arbeids- og sosialdepartementet har stor oppmerksomhet på de mangler og svakheter Riksrevisjonen her har pekt på. For øvrig er det en samlet komité som slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger på dette området.

Til slutt en sak som egentlig ligger under Samferdselsdepartementet. Belønningsordningen for gang- og sykkelveier er en ordning som skal bidra til et spleiselag mellom stat og fylke og kommuner. Staten bidrar med halvparten, og fylket og kommunene bidrar med resten. Formålet er klart: å bygge flere gang- og sykkelveier på fylkeskommunale og kommunale veier. Denne ordningen er forhandlet fram på Stortinget som følge av budsjettforlik, og bevilgningene har økt som følge av en tydelig prioritering fra Stortingets side.

Derfor er det svært provoserende at departementet rett og slett ikke gjør jobben sin. Det framstår helt tydelig at Samferdselsdepartementet ikke har gjort det Stortinget har bedt om. Jeg er enig med Riksrevisjonen i at det er kritikkverdig når departementet ikke har påsett at bevilgningen er benyttet som forutsatt. Bare for 2016 var det hele 66 pst. som sto ubrukt. Dette er penger Stortinget har bevilget for å få flere gang- og sykkelveier. Det er ingen tvil om at både behovet og planene er til stede. Det har også for de foregående årene vært underforbruk av denne posten.

Statsråden erkjenner at de grepene departementet har tatt, ikke har hatt effekt. Jeg leser i rapporten at han vil følge opp Statens vegvesen bedre. Det er bra, men vi må forvente at ordninger som er initiert, opprettet og bevilget av et flertall på Stortinget, blir iverksatt fullt ut og med full tyngde. Her regner jeg med at kritikken fra Riksrevisjonen tas til følge, og at det blir forbedringer.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Både Forsvaret og Forsvarsmateriell har avsluttet og rapportert et kontantregnskap for 2016 til statsregnskapet, i samsvar med økonomiregelverket. Det er viktig å understreke det. Stortingets vedtatte budsjett for 2016 er overholdt. Bevilgede midler er benyttet til de formål som er forutsatt og slik det er politisk besluttet.

Forsvaret og Forsvarsmateriell gikk inn i regnskapsåret 2016 med et svært krevende utgangspunkt. Jeg erkjenner det. Forsvaret innførte et nytt regnskapssystem fra 1. januar 2016. Man gikk over til periodisert regnskapsføring, i tillegg til det vanlige kontantregnskapet. Samtidig skulle regnskapet til den nyetablerte etaten Forsvarsmateriell føres i Forsvarets regnskap i en overgangsperiode på to år. Formålet med omleggingen til virksomhetsregnskap er å legge til rette for et bedre og standardisert informasjonsgrunnlag for styring i statlige virksomheter. Dette er i tråd med ønsket praksis for staten, og her er Forsvaret og Forsvarsmateriell tidlig ute.

Forsvarsdepartementet har søkt Direktoratet for økonomistyring, DFØ, om unntak fra enkelte bestemmelser i økonomiregelverket for 2016 og 2017. DFØ har innvilget unntakene med forutsetning om at økonomiregelverket blir etterlevd fullt ut fra og med regnskapsåret 2018. Unntakene berører ikke kontantregnskapet.

La det ikke herske noen tvil om at jeg ser alvorlig på Riksrevisjonens merknader til regnskapet for 2016 og på merknadene fra komiteen. Forsvarsdepartementet har tett oppfølging av Forsvaret og Forsvarsmateriell når det gjelder regnskapsavleggelsen for 2017. Virksomhetene har over lang tid arbeidet strukturert med dette. Både Forsvaret og Forsvarsmateriell har iverksatt en rekke tiltak for å imøtekomme momentene som Riksrevisjonen har tatt opp. Jeg vil også bemerke at Riksrevisjonen har gitt veldig god støtte i dette arbeidet.

Korrekt regnskapsførsel er en grunnleggende forutsetning for styring og kontroll. Mitt fokus nå er at regnskapsavleggelsen for 2017 skal ha best mulig kvalitet, gitt de unntakene som er gitt av regelverksforvalteren innenfor regnskapsområdet. Forsvaret og Forsvarsmateriell fører fra og med 2018 selvstendige regnskaper, som forutsatt.

Det er kontroll på utgiftene i kampflyanskaffelsen. Riksrevisjonen har kritisert mangel på dokumentert internkontroll. Det har vi nå fått på plass. Det er etablert full sporbarhet i transaksjonene i regnskapet vedrørende anskaffelsen av kampflyene. Jeg viser til at Riksrevisjonen på pressekonferansen presiserte at kontraktsbeløpet er kjent, og at det er kontroll på kontantstrømmen.

Forsvarsdepartementet følger også opp kostnadsutviklingen gjennom deltakelsen i det internasjonale partnerskapet for anskaffelsen av F-35. Gjennom partnerskapet nyter Norge godt av et omfattende amerikansk kontroll- og revisjonsregime.

Internkontrollen er også løftet i Forsvarsmateriell. Det er etablert en egen kampflyavdeling som rapporterer direkte til direktøren for Forsvarsmateriell. Dette er tiltak som styrker internkontrollen knyttet til anskaffelsen av F-35 ytterligere. Regjeringen vil orientere Stortinget om framdriften i arbeidet med å få på plass rutinene knyttet til årsregnskapene til Forsvaret og Forsvarsmateriell samt internkontroll for F-35 – senest i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Det er også min klare oppfatning at innføringen av allmenn verneplikt i Norge har vært vellykket. Reformen har blitt positivt mottatt både av Forsvaret og av de vernepliktige. Innføringen har allerede ført til økt kvinneandel og et bredere kompetansemangfold i Forsvaret. Førstegangstjenesten er høyt verdsatt blant begge kjønn, og både mannlige og kvinnelige vernepliktige trives i tjenesten.

Kvinner har tjenestegjort i Forsvaret i lang tid. Innføringen av allmenn verneplikt har likevel brakt med seg nye utfordringer. Det er iverksatt en rekke tiltak. Tiltakene er bl.a. knyttet til tilrettelegging av bygningsmessige forhold og tilpasning av personlig bekledning og utrustning for begge kjønn.

Komiteen mener det er viktig at arbeidet med god tilrettelegging for vernepliktige av begge kjønn fortsetter – og forsterkes. Jeg støtter denne vurderingen og kan forsikre om at regjeringen vil videreføre arbeidet i tiden som kommer.

Statsråd Terje Søviknes []: Jeg vil knytte noen kommentarer til Olje- og energidepartementets område, nærmere bestemt informasjonssikkerheten i Oljedirektoratet.

Riksrevisjonen bemerket tilbake i 2013 at det var mangler knyttet til å ha et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet i Oljedirektoratet i samsvar med eForvaltningsforskriften § 15 og anerkjente standarder. Ved ny revisjon av regnskapsåret 2016 understreket Riksrevisjonen at departementet har fulgt opp arbeidet med informasjonssikkerhet i Oljedirektoratet gjennom departementets styringsdialog og tildelingsbrev. Likevel er det gjenstående avvik, som ikke er lukket.

Gjennom 2017 har departementet gjennomført ulike tiltak. Våren 2017 hentet vi inn en oppdatert oversikt over statusen og planen for det videre arbeidet i direktoratet for å ferdigstille styringssystemet. Oljedirektoratet gjennomførte også to konkrete tiltak i 2017. Blant annet er kompetansen og bemanningen innenfor IKT-området styrket, og de har hyret inn en ekstern konsulent for å utarbeide en tiltaksplan for å lukke utestående avvik.

Olje- og energidepartementet har også fulgt opp saken gjennom et eget oppfølgingsmøte høsten 2017, og dette vil bli fulgt opp av et nytt møte denne våren.

Vi utlyste på slutten av 2017 en konkurranse og har nylig engasjert A-2 Norge og Menon Economics for å evaluere Oljedirektoratets måloppnåelse innenfor dataforvaltning, herunder informasjonssikkerhet. Rapporten derfra er forventet å foreligge sommeren 2018 og vil gi grunnlag for ytterligere oppfølging.

Informasjonssikkerhet er avgjørende i alle sektorer, også i energisektoren. Jeg vil derfor følge opp Riksrevisjonens rapport og komiteens merknader på dette området i den videre styringsdialogen med Oljedirektoratet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Førre kapittel
Neste kapittel