Knut Arild Hareide (KrF) [] (ordførar for saka):
Dette er ei sak me behandlar kvart år i denne salen. Det er bra,
for det er nødvendig at me jamleg diskuterer FNs og Noregs deltaking
og prioriteringar i FN-samarbeidet. FN er viktig for Noreg av fleire
grunnar, ikkje minst er det viktig å ha ein global møteplass som
er mest mogleg effektiv og på ein god måte kan bidra til tryggleik
og fred, til utvikling og til at menneskerettane blir respekterte.
Noregs vektlegging av internasjonalt
samarbeid og multilaterale løysingar har sterk støtte i Stortinget.
Det er òg stor einigheit om å jobbe med utgangspunkt i folkeretten,
internasjonal rett og havretten.
FN er ekstra viktig i ei uroleg
tid da verdssamfunnet møter fleire alvorlege utfordringar. Nettopp
derfor har Stortinget ved fleire høve understreka betydinga av ei reform
i FN, for at FN skal fungere endå betre og vere ein meir effektiv
organisasjon. Her er det positivt at arbeidet med FN-reforma synest
å ha fått ein ny giv etter at portugisaren António Guterres tok
til som ny generalsekretær i FN.
Aukande rivalisering mellom regionale
og globale stormakter, autoritære straumar, aukande press mot grunnleggjande
menneskerettar og konfliktar og kriser har vore eit dystert bakteppe
for FNs generalforsamling i 2016, og det har òg prega debattane.
Det har òg den aukande migrasjonen
og dei utfordringane han medfører. Over 65 millionar menneske var
på flukt internt i eige land eller over landegrensene i 2016. Dei
fleste vil vere einige i at det er eit betydeleg rom for betring
av det internasjonale samarbeidet for å gi beskyttelse til menneske
på flukt. Det er òg behov for å finne fram til internasjonale løysingar
som er både rettferdige og humane, og som kan motverke bruken av livsfarlege
flyktningruter og forhindre menneskesmugling. Flyktningsituasjonen
er ei internasjonal utfordring som det krevst internasjonalt samarbeid
for å møte.
Det er verdt å løfte fram den positive
utviklinga me ser på fleire område. Millionar av menneske har kome ut
av ekstrem fattigdom, og stadig fleire får tilgang til utdanning
og grunnleggjande helsetenester. 2030-agendaen og bærekraftsmåla
løfter dette arbeidet vidare og tar for seg viktige mål for betre
sosial og økonomisk utvikling. FNs bærekraftmål må liggje til grunn
for Noregs utviklingspolitikk.
Det må òg Paris-avtalen med dei
nye klimamåla som tredde i kraft hausten 2016, og handlingsplanen
frå Addis Abeba for finansiering av utvikling. Dette er viktige gjennombrot
i det internasjonale samarbeidet. Det forpliktar òg Noreg og alle
medlemslanda i FN til å følgje opp avtalen og til å leggje til rette
for at FN-sekretariatet og generalsekretæren på ein effektiv måte
kan støtte landa i gjennomføringa.
Dagsordenen i Tryggingsrådet i 2016
var prega av konfliktane i Syria, Sør-Sudan, Burundi og Libya. Situasjonen
i Vest-Sahara, fredsprosessen i Midtausten og menneskerettssituasjonen
i Nord-Korea har òg vore tema ved fleire tilfelle. Komiteen merkar
seg at Russlands brot på folkeretten i Ukraina og aktive støtte
til president Assad i Syria har prega forholdet til USA og dei andre
vestlege landa, og påverka arbeidet i Tryggingsrådet. Trass i dette
klarte rådet å samle seg om viktige vedtak om ein felles front mot
terrorisme, ei samrøystes oppslutning om fredsprosessen i Colombia
og valet av ny generalsekretær.
Det er bra at det fredsbyggjande
arbeidet til FN blei prioritert i 2016. Noreg kan bidra positivt
gjennom si rolle som medlem av Fredsbyggingskommisjonen til FN i
2017 og 2018.
Det er god norsk tradisjon for einigheit
om dei store linjene i utanrikspolitikken, òg overfor FNs mange
organ. Òg denne gongen har det vore ganske samstemte komitémerknader.
Der det har kome til utrykk noko ueinigheit, gjeld den saka me nettopp
behandla, nemleg atomnedrusting. Eg skal ikkje gå inn i dei enkelte
delane i dette, men peike på at det òg her er brei einigheit om det
mest sentrale punktet, som betydinga av ikkjespreiingsavtalen, NPT,
og at arbeidet med nedrusting må gjerast balansert, gjensidig, irreversibelt
og på ein verifiserbar måte.
Til slutt: Eg opplever sterk støtte
i komiteen og Stortinget for vedtaket om at Noreg stiller som kandidat
til medlemskapet i Tryggingsrådet i perioden 2021–2022.
Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: FN er
viktig for Norge. Jeg er veldig enig i alt saksordføreren sa i sitt
innlegg, så jeg skal prøve ikke å gjenta for mye av det.
Behandlingen av denne årlige stortingsmeldinga
er faktisk en god anledning til å diskutere FN-spørsmål i Stortinget.
Det er kanskje særlig aktuelt nå når vi ser et økende press på multilateralt
samarbeid. Det internasjonale samarbeidet som har tjent Norge veldig
vel, er under press, også fra land som før har ledet an i felles
løsninger og frihandel. I sin tale til FNs generalforsamling i fjor
høst, sa statsministeren at vi ikke kan gå tilbake til en verden
med nullsumspill, smale nasjonale interesser og proteksjonisme.
Klimaendringer, pandemier, kapitalflukt,
terror og irregulær migrasjon er grenseoverskridende utfordringer
som krever globale løsninger. Det å videreutvikle en multilateral
orden basert på FN-pakten og folkeretten går helt klart til kjernen
av våre interesser. Derfor er vi også opptatt av utvikling og reform
av FN. Vi trenger et effektivt og sterkt FN.
I stortingsmeldinga kommer det tydelig
fram at valget av António Guterres som ny generalsekretær var starten
på et nytt kapittel for FN. FN har nå fått en sterk, tydelig og
aktiv leder. Vi støtter Guterres’ visjon for FN og reformarbeidet.
Han har lansert en lang rekke initiativer for å styrke organisasjonen.
Han vil styrke FNs evne til å forebygge konflikter, øke fleksibiliteten
og i det hele tatt legge betydelig mer vekt på resultater i felt.
Det speiler våre visjoner for FN.
Vi ønsker et FN som er bedre i stand
til å ivareta sitt unike mandat. Norge ønsker også å ta ansvar i
FN. Det er, som representanten Hareide var inne på, også grunnen
til at vi stiller til valg til FNs sikkerhetsråd – til en av de
ikke-permanente plassene i 2021–2022. Kampanjen er godt i gang.
Med konstruktivt, kreativt og konsensusbyggende diplomati vil Norge
ta ansvar i rådet. Og med bred erfaring fra fredsprosesser kan vi
gi gode bidrag for fred.
Det er en integrert del av nordisk
samarbeid at vi stiller til valg til Sikkerhetsrådet, og støtter
hverandre, hvert fjerde år. Sverige sitter i rådet nå og gjør en
veldig god jobb. Vi bisto Sverige i deres kampanje. Det er viktig
at Norden, som en sterk støttespiller for FN, kan fremme våre verdier
i rådet.
Vi samarbeider tett med våre nordiske
naboland i FN. Vi holder ukentlig ambassadørmøter i New York og hyppig
fellesinnlegg. Vi må likevel vokte oss for å framstå som selvgode
og belærende. Vi legger derfor stor vekt på å knytte kontakter og
skape allianser på tvers av regionale grupper. Samarbeidet om FN-reform
i den norskinitierte tverregionale gruppa FN70, med Etiopia, Ghana,
New Zealand, Indonesia, Jordan, Mexico og Colombia i tillegg til
Norge, er et veldig godt eksempel på et positivt og viktig samarbeid
på tvers av de regionale gruppene i FN.
Norge er en prinsippfast forsvarer
av multilaterale løsninger og internasjonalt samarbeid. Folkeretten,
og kanskje i særdeleshet havretten, har vært avgjørende for utviklingen
av vår økonomi og vår sikkerhet. Det er en god og helt nødvendig
investering for Norge. I en tid med økende press på internasjonalt
samarbeid må vi ta ansvar for å forsvare verdien av felles løsninger.