Martin Kolberg (A) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Som presidenten nettopp sa, skal Stortinget nå behandle
Dokument 3:1, om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner,
som er behandlet av Stortinget, slik vi gjør hvert år.
Dokument nr. 3:1 får vanligvis
liten oppmerksomhet, på tross av at det er i dette dokumentet vi
får svaret på om forvaltningen tar Riksrevisjonen og Stortinget
på alvor. For når Riksrevisjonen følger opp de forvaltningsrevisjonene
som er foretatt etter at det har gått tre år, er det for å undersøke
om funnene, anbefalingene og Stortingets instrukser faktisk har
blitt fulgt opp slik at større og mindre feil i vår store og kompliserte
velferdsstat er rettet opp.
Jeg er glad for at så er tilfellet
med de aller fleste sakene. Vi kan nå legge til grunn at forvaltningen
selv har ønsket å rette opp feil, og at de gjør det. Jeg vil legge
til at Dokument 3:1 nok en gang viser oss hvor viktig Riksrevisjonens
arbeid er. For det er mer eller mindre meningsløst å vedta lover
og forordninger hvis de ikke settes ut i livet. Og det er like meningsløst
å behandle Riksrevisjonens rapporter uten at vi vet at de blir fulgt
opp av dem det gjelder.
Riksrevisjonen lar det gå tre år
før sakene følges opp. Det gis med andre ord god tid. Dersom det
ikke er gjort nødvendige endringer etter tre år, blir saken fulgt
opp igjen året etter.
Årets Dokument 3:1, for 2016–2017,
omtaler oppfølgingen av 16 forvaltningsrevisjoner.
14 av sakene er avsluttet. De to
sakene som følges videre, er Dokument 3:9 for 2011–2012, om havbruksforvaltningen,
og Dokument 3:11 for 2012–2013, om skatte- og avgiftsmyndighetenes
kontroll av merverdiavgiften. Dokument 3:13 for 2011–2012, om utbygging
og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen, omtales ikke, men blir
fulgt opp av to egne forvaltningsrevisjoner, jf. Dokument 3:10 for
2015–2016, om effektiviteten i vedlikeholdet av jernbanenettet,
som ble overlevert Stortinget i mars 2016, jf. Innst. 47 S for 2016–2017
og en undersøkelse om effekter av jernbaneinvesteringer, som er
planlagt overlevert Stortinget i 2017.
Det er en enstemmig komité bak
innstillingen. Jeg skal derfor ikke gå inn i hver enkelt av de 14
sakene som er avsluttet, men kort henvise til at det er til dels
store og betydningsfulle spørsmål for befolkningen som vært behandlet blant
disse 14 sakene: politiets håndtering av vinningskriminalitet, hvordan
fornyingen av IKT i politietaten har stor betydning for de resultatene
politiet oppnår, hvordan barnevernet sikrer at de barna som trenger
det, får tilstrekkelig hjelp, og at ulike instanser greier å samarbeide
om å gi dem det, om Nav-reformen fungerer etter hensikten, og om
ungdom som får opplæring i bedrift, faktisk mottar en opplæring
av tilstrekkelig høy kvalitet – alt sammen spørsmål som angår tusenvis
av mennesker i landet vårt.
Men så er det også mer prosaiske
spørsmål, men som like fullt er viktige – saker som handler om hvorvidt
vi bruker de pengene vi har, på en riktig og god måte: at bygg i
kunnskapssektoren ikke står og forfaller, men at det kreves husleie
som kan dekke også vedlikehold, at bompenger blir krevd inn på en
best mulig og billigst mulig måte – eller bompengeforvaltningen,
som det også kalles – for å nevne to. Og en sak som er veldig viktig:
om kommunene har oversikt over og kontroll med tjenestene som finnes.
Vi er også veldig tilfredse med
at reindriftsordningen endelig er i orden etter at Riksrevisjonen
i årevis har påpekt at det ikke er samsvar mellom beitemuligheter
og antall dyr.
Som jeg sa innledningsvis, er det
to saker som vil bli fulgt videre av Riksrevisjonen. Det er havbruksforvaltningen
og skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll av merverdiavgift. Riksrevisjonens
undersøkelse av havbruksforvaltningen ble sendt Stortinget i mars
2012. Komiteen hadde høring om saken i desember samme år, og saken
ble behandlet i Stortinget i mars 2013. I sin innstilling viste komiteen
til en rekke alvorlige sider ved havbruksforvaltningen som Riksrevisjonen
hadde avdekket, og stilte seg bak Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteens hovedanliggende var først og fremst at Fiskeridepartementet
måtte sikre en helhetlig og oversiktlig forvaltning av næringen, slik
at bl.a. tap som følge av sykdom og omfang av rømming ble betraktelig
redusert. Vi mente det var behov for bedre virkemidler og sanksjonsmuligheter
i tilsynsarbeidet, og at tilsynene måtte gi bedre preventiv effekt,
videre at næringen på sin side burde ta ansvar etter prinsippet
om at forurenser må betale. Forskningen, særlig på vaksine, mente
komiteen måtte intensiveres, slik at spesielt lakselusproblemet
ikke fikk feste seg.
Riksrevisjonen ba i januar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet om å redegjøre for status og hvilke
tiltak som var iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse og
komiteens merknader.
I sitt svar fremhever departementet
at lakselus og rømming av oppdrettsfisk er de to største utfordringene
for havbruksnæringen. Regjeringen la i mars 2015 fram en melding
til Stortinget – «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i
norsk lakse- og ørretoppdrett». I sin behandling av denne ba Stortinget
regjeringen legge fram endelig forslag til produksjonsområder, utrede
en utslippsmodell for hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning,
utarbeide en handlingsplan for resistens mot avlusningsmidler og
utarbeide en strategi mot rømming av oppdrettsfisk.
Departementet legger til grunn
at iverksetting av disse tiltakene vil bidra positivt til utviklingen
av en framtidsrettet havbruksnæring. Riksrevisjonen sier at den
merker seg det.
Samtidig karakteriserer Riksrevisjonen
situasjonen i næringen som alvorlig på flere områder. Det gjelder
lakselus, økt forbruk av legemidler og genetisk påvirkning av villaks,
for å nevne noe av det viktigste. Etter Riksrevisjonens mening står
oppdrettsnæringen overfor store utfordringer, og selv om departementet
arbeider med en rekke tiltak, er det for tidlig å si noe om effekten.
Riksrevisjonen vil på dette grunnlaget følge saken videre. Komiteen
har etter sin behandling sluttet seg til at Riksrevisjonen bør gjøre
dette, og er altså enig i det. Dette er en meget viktig sak for
Norge – alle forstår det – slik som havbruksnæringen er i dag, og
hva den egentlig betyr for kystområdene våre spesielt.
Den andre saken Riksrevisjonen
vil følge videre, er undersøkelsen av skatte- og avgiftsmyndighetenes
kontroll av merverdiavgift, som ble sendt Stortinget i juni 2013.
Undersøkelsen hadde som målsetting
å vurdere hvordan kontrollarbeidet bidrar til å nå Stortingets mål
om korrekt fastsettelse av merverdiavgift. Riksrevisjonen fant flere
svakheter og forbedringspunkter i kontrollen av merverdiavgift og
anbefalte Finansdepartementet og underliggende etater å vurdere
å iverksette tiltak for å forbedre samhandlingen mellom skatteetaten
og tolletaten i kontrollarbeidet. Videre anbefalte de at Finansdepartementet burde
iverksette tiltak for å sikre likebehandling ved bruk av tilleggsavgift,
at skatteetaten og tolletaten burde iverksette tiltak for å bedre
utvelgelsen av avgiftsoppgaver og deklarasjoner, samt tiltak for
å måle effekten av informasjonsarbeidet. Riksrevisjonen anbefalte
at skatteetaten burde vurdere å styrke kontrollen av merverdiavgiftsregisteret
og samtidig sikre en mer likeartet kontroll ved registrering av
avgiftspliktige. Kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg
til Riksrevisjonens anbefalinger og viste til at merverdiavgiftssystemet
bygger på tillit mellom myndighetene og næringslivet og derfor må
være gjenstand for relevant og god kontroll. Komiteen understreket
alvoret i at kravet om likebehandling ikke ble ivaretatt, og var
dermed glad for at Finansdepartementet ville følge dette opp.
Riksrevisjonen ba i april 2016
Finansdepartementet redegjøre for hvilke tiltak som var iverksatt
for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og komiteens merknader. Departementet
har redegjort på alle områdene, og Riksrevisjonen registrerer at
det er iverksatt en rekke tiltak for å følge opp anbefalingene som
ble gitt, samt komiteens merknader. Det er likevel fortsatt områder
som kan forbedres. Riksrevisjonen merker seg at ansvaret for merverdiavgift
ved innførsel vil bli overført til skatteetaten fra 1. januar 2017.
En viktig premiss for endringen er at informasjonsutvekslingen mellom
skatteetaten og tolletaten økes, noe som vil styrke kontrollen på
merverdiavgiftsområdet generelt. Selv om det langt på vei er en
positiv utvikling i forhold til de svakhetene som er påpekt, mener
Riksrevisjonen at det gjenstår å se hvorvidt målet om styrket kontroll
på merverdiavgiftsområdet generelt vil bli nådd. Riksrevisjonen
vil derfor følge saken videre, og komiteen slutter seg til dette.