Irene Johansen (A) [10:06:18] (ordfører for saken): I juni i år vedtok Stortinget innlemmelse av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter, lov om EØS-finanstilsyn samt enkelte andre endringer i verdipapirhandelloven og lov om kredittvurderingsbyråer i EØS-avtalen. Den saken har en lang forhistorie og var gjenstand for en omfattende behandling og debatt før vedtaket i juni. Det er derfor ikke om Norge skal innlemme EUs finanstilsyn og enkelte andre rettsakter som berører dette i EØS-avtalen, vi skal beslutte i dag. I dag skal vi behandle proposisjonen der regjeringen foreslår lovendringene som følger opp gjennomføringen av det nye EØS-regelverket på finansmarkedsområdet i norsk rett.

Forslagene til lovendringer vil ifølge regjeringen konsekvensjustere og forenkle norsk regelverk på området, slik regjeringen varslet om i Prop. 127 L, som også ble behandlet i juni.

Komiteen har i sine merknader til saken lagt vekt på at utkastet til lovregler har vært på høring til en rekke berørte instanser. Synspunktene fra disse er gjengitt i saken og mer detaljert på departementets nettsider. Departementet kommenterer høringssvarene i saken og redegjør for den oppfølging høringssvarene har fått. De viser at enkelte av innspillene fra høringsinstansene er tatt til følge i utformingen av regelverket.

Det blir i høringssvarene pekt på at gjennomføringen av de aktuelle EØS-rettsaktene i norsk rett kan medføre kostnader for enkelte markedsaktører, noe det også ble varslet om i Prop. 127 L, i juni. Det poengteres i saken at endringene først kan settes i kraft når EØS-komiteen har fattet vedtak om innlemmelse av de relevante rettsaktene i EØS-avtalen.

Saken og forslagene til endringer i de ulike lover er grundig redegjort for i saken. Finanskomiteens flertall støtter forslagene i sin innstilling. Et mindretall i komiteen stemte imot forslagene til innlemmelse i EØS-avtalen av enkelte rettsakter som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter i juni. De slutter seg derfor heller ikke til forslagene til endringer i Prop. 166 L, som vi behandler her i dag. Jeg regner med at mindretallet selv redegjør for sine standpunkt. Jeg anbefaler finanskomiteens tilråding i saken.

Statsråd Siv Jensen [10:08:56]: Stortinget ga i juni samtykke til norsk deltagelse i EØS-komitébeslutninger om å ta de såkalte tilsynsbyråforordningene samt en del andre EU-rettsakter inn i EØS-avtalen. EØS-komiteen tok disse beslutningene 30. september. Stortinget vedtok allerede i juni lovregler for å gjennomføre disse beslutningene i norsk rett. I lovproposisjonen ble det imidlertid opplyst at vi ville komme tilbake med konsekvensjusteringer og forenklinger av regelverket etter en høring. I proposisjonen som behandles i dag, er det fremmet slike forslag til enkelte lovendringer som konsekvensjusterer og forenkler gjennomføringen i norsk rett gjennom tilpasninger til bestemmelsene som Stortinget vedtok 13. juni i år. Bestemmelsene som Stortinget vedtok i juni, gjennomførte forordninger om etablering av EUs finanstilsyn, om kredittvurderingsbyråer, regler om shortsalg og regler om sentrale motparter og clearing og rapportering av handel med OTC-derivater. Tilpasningene som nå foreslås vedtatt, er konsekvensjusteringer i det norske regelverket til gjennomføringen av de nevnte forordninger. Endringene vil gjøre det norske regelverket bedre strukturert og mer tilgjengelig for brukerne. I arbeidet med proposisjonen kom det fem høringssvar med merknader. Ingen av høringsinstansene var negative til forslaget, og merknadene var i hovedsak av teknisk karakter. Finans Norge understreket at det er viktig at disse reglene nå gjennomføres i norsk rett. Høringsinstansenes merknader er i hovedtrekk fulgt opp, og proposisjonen er forenklet i tråd med innspillene.

Til lov om EØS-finanstilsyn foreslås det kun mindre, tekniske justeringer, bl.a. for å legge til rette for informasjonsdeling mellom norske myndigheter og EFTA-domstolen. Til lov om kredittvurderingsbyråer foreslås det konsekvensjusteringer i norsk rett til de nye forordningene, bl.a. forskriftshjemler, regler om informasjonsutveksling og regler om sanksjoner. Til verdipapirhandellovens regler om shortsalg foreslås det forskriftshjemler og bestemmelser om sanksjoner. I proposisjonen er det også fremmet forslag til noen utfyllende bestemmelser til lovregler om forvaltning av alternative investeringsfond, som ikke ble behandlet da loven om forvaltning ble vedtatt. Jeg har merket meg at flertallet i komiteen har sluttet seg til forslagene. Jeg har også merket meg mindretallsforslag fra Senterpartiet. Jeg understreker derfor igjen at dette lovforslaget kun innebærer tilpasning i det norske regelverket til gjennomføringen av det Stortinget har vedtatt. Jeg legger vekt på god informasjon til markedet om innfasingen av de nye reglene, og det tas sikte på at reglene som gjennomfører forordningen om shortsalg, som ble vedtatt av Stortinget i juni, trer i kraft sammen med de nå foreslåtte konsekvensjusteringene 1. januar 2017, og at reglene som gjennomfører EMIR, kan tre i kraft 2. kvartal.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:12:24]: Jeg hadde egentlig hatt lyst til å si at Stortinget hadde en grundig behandling av denne saken i vår. Det hadde vi ikke. Det ble en sak som ble hastet gjennom i Stortinget. Men heldigvis fikk vi en høring rundt overføring av makt fra det norske stortinget til EUs finanstilsyn, og vi klarte å få noen grundige runder etter hvert. Regjeringen hadde et ønske om å få den saken så fort som mulig gjennom for å få minst mulig debatt.

Vi har de samme innvendingene nå som vi hadde da. Vi mener at dette er en ordning som er rene kopivedtak, der vi overfører reell makt fra det norske stortinget, fra det norske finanstilsynet til EUs organer, til EUs finanstilsyn, og vi mener at det er i strid med Grunnlovens ånd. Derfor gjentar vi den motstanden vi hadde i vår, og fremmer forslag om at dette bør sendes tilbake til regjeringen, fordi vi mener at dette er i strid med vår konstitusjon.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:15:19]: (ordførar for saka): Ein samla komité viser til viktigheita av tryggleik i ferdsel på havet og deler derfor intensjonen til forslagsstillarane om fokus på sikkerheit ved bruk av fritidsbåtar. Fleire skaffar seg slike båtar, samtidig som mengda av hestekrefter blir større. Derfor er dette spesielt viktig for å forhindre skadar og dødsulykker. Det er viktig at dei som køyrer fritidsbåtar, også har tilstrekkeleg kompetanse for å førebyggje ulykker til havs.

Vi ser i brevet frå næringsministeren at det allereie er stor merksemd frå både myndigheiter og andre aktørar for å få ned ulykkestalet for fritidsbåtar, og at det er sett i verk tiltak for å auke kunnskapen om sikkerheita for ferdsel med båt, gode haldningar, godt sjømannsskap og innføring av obligatorisk båtførarprøve og informasjonskampanjar. Påbodet om flytevest er også eit eksempel på denne merksemda.

Regjeringa har i framlegget til statsbudsjett for 2017 føreslått å auke løyvinga til Statens havarikommisjon for transport, noko som gir havarikommisjonen rom for å undersøkje fleire sjøulykker. Vidare held regjeringa i budsjettforslaget fram at Kystverket vil utgreie tiltak for å styrkje sikkerheita for fritidsfartøy.

No er det, som det blir peika på i innstillinga, behov for ein felles strategi og å koordinere innsatsen for å lykkast med målsetjinga om ein nedgang i ulykker.

Denne saka er òg sendt til transport- og kommunikasjonskomiteen, som uttalar følgjande:

«Komiteen syner til handsaminga av Meld. St. 35 S (2015–2016) «På rett kurs – forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning», jf. Innst. 72 S».

Ein samla komité ber regjeringa om at det som ei oppfølging blir utarbeidd ei stortingsmelding om betre samhandling mellom alle aktørane når det gjeld førebyggjande sjøtryggleik og kystberedskap, og at ei slik melding også må omhandle ulykker knytte til bruk av fritidsbåt, og ein fremjar forslag om det i Innst. 72 S for 2016–2017.

Dermed skulle intensjonane i representantframlegget vere ivaretatt, og vi ser fram til å få denne stortingsmeldinga. Det blir derfor sannsynlegvis ingen særleg debatt i saka i dag.

Eg tilrår med dette innstillinga i saka.

Gunnar Gundersen (H) [10:18:42] (ordfører for saken): Jeg får beklage på vegne av en hel komité. Vi satt nemlig i et «blamøte», og så ble det brannalarm borte i det andre bygget. Derfor var det dårlig oppmøte på de to første sakene. Vi er kanskje ikke helt forberedt for denne heller.

Når det gjelder toppindustrisenter, er regjeringen med på å utrede. Vi er alle enige om at norsk industri og hele det norske samfunnet står overfor store utfordringer når det gjelder automasjon og digitalisering. Vi skal over i en ny tid. Regjeringen har for det første gått inn og støttet utredningsarbeidet rundt norsk toppindustrisenter. Man har varslet at dette kommer man tilbake til i industrimeldingen som kommer utpå våren, og man har også vedtatt et statsbudsjett der man skal utrede det med henblikk på å komme tilbake til det i RNB til våren.

Jeg tror egentlig det holder som kommentar. Vi ser det omstillingsbehovet som norsk økonomi har. Vi må få nye bein å stå på. Den industrien vi har, er god, men den står overfor store utfordringer med å møte nye trender, og – som jeg sa – digitaliserings- og automasjonsutfordringene. Med det tror jeg egentlig jeg bare lar saken ligge. Vi kommer tilbake til den diskusjonen senere.

Else-May Botten (A) [10:20:31]: Jeg skal ikke si at jeg ble tatt på senga på komitémøtet, men vi måtte i hvert fall springe ganske fort for å komme hit.

Det er viktig å ha en tydelig og offensiv industripolitikk. Denne saken er en av de sakene som er viktig for å løfte fram det. Vi trenger en industripolitikk som bygger opp under økt verdiskaping og å trygge og skape nye arbeidsplasser. Vi trenger en industripolitikk som legger de riktige rammebetingelsene for framtidens industriutvikling, og vi trenger en industripolitikk som bygger opp under hjemflagging, og ikke utflagging.

Da vi fant oljen på slutten av 1960-tallet, rigget vi etter hvert viktige rammebetingelser for hvordan vi skulle bygge opp under denne industrien. Oljefondet, handlingsregelen, avskrivingsregler osv. var noe av det vi tok tak i. Da er jo selvfølgelig utfordringen til statsråden nå hva vi gjør når vi skal utvikle industrien vår videre. Vi liker å tro at vi er i front på innovasjon og ny teknologi i Norge, og det er vi også på mange måter. Men når vi ser rapporten fra Nordisk råd, som viser at vi ligger bakom svenskene og danskene når det gjelder robotisering, tenker jeg at det er viktig å ta opp den konkurransen og se den på en konstruktiv og positiv måte. Den rapporten viser at vi er minst digitalisert og automatisert i Norden. Nabolandene våre har 150 roboter per 10 000 industriansatt, mens Norge har 40. Vi er glade for at statlig eide selskaper som er høyteknologiske bedrifter, som Kongsberg Gruppen og Telenor, har tatt initiativ for å få økt fokus på digitalisering og deling av kompetanse på et nasjonalt nivå. Vi må tore å ha ambisjoner og satse, og vi må tore å bygge de beste lagene. Arbeiderpartiet har hatt et eget industriutvalg som har jobbet med framtidens industripolitikk, og vi har vedtatt en rekke offensive forslag. Å få etablert et toppindustrisenter var et av de forslagene, på bakgrunn av innspillene Walter Qvam fra Kongsberg Gruppen bl.a. har kommet med. Han er egentlig fadder for dette forslaget. Så har partene i arbeidslivet vært svært konstruktive og aktive i den jobben.

På bakgrunn av dette forslaget som Terje Lien Aasland, Odd Omland, Tore Hagebakken og jeg fremmet i vår, synes vi det er veldig positivt at statsråden ga sin støtte til dette – ikke minst under Arendalsuka. Det var et veldig bra arrangement, som også viste at her er vi med og ønsker å kjøre dette løpet. Men vi har også forventninger om at rammene rundt dette toppindustrisenteret skal ligge klart når industrimeldingen kommer. Regjeringen har i grunnen liten tid på seg til å vise landet hva slags industripolitikk den ønsker å føre fordi industrimeldingen har latt vente på seg. Jeg mener at Sverre Narvesen i NCE Raufoss sier det veldig tydelig at Norge trenger en tydelig industripolitikk. Da er det en jobb for oss som er politikere og som har makten, å vise at det kan vi levere på.

Vi er glade for at vi har en komité som står bak dette, og vi håper dette vil være en suksess framover som bidrar til at vi bygger et offensivt industrilag som finner nye løsninger for framtiden, både for å skape flere arbeidsplasser og for å ta innover seg den klimautfordringen vi står overfor, og som kan være med og bidra til at vi går i front på dette området.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:24:38]: Først av alt har jeg lyst til å takke forslagsstillerne for et godt forslag. Jeg vil også takke næringen for det initiativet som de har tatt, og også for den positive tilnærmingen som næringsministeren har vist. Det er når vi jobber sammen at vi kan få til det viktige.

Det skal skje mye viktig innenfor industri. Industri 4.0 er det som kommer nå. Vi vet at det kan betegnes som en revolusjon. Utviklingen kjennetegnes ved økt bruk av roboter, sensorer, 3D-printing, avanserte materialer og store datamengder og programvarer som kobles sammen.

Da trenger norsk industri flere samarbeidsarenaer, vi trenger mer kompetansedeling, og vi trenger flere test- og demonstrasjonsanlegg for å sikre den omstillingen som nå vil komme, også på bakgrunn av digitalisering.

Vi har noen klynger som er gode. Fra et flertall i komiteen understreker vi at et sånt toppindustrisenter må utfylle og ikke erstatte disse klyngene. Det er nettopp i det samspillet vi tror at både klyngene og et toppindustrisenter blir best mulig. Undertegnede og representanten fra Venstre har bl.a. i innstillingen trukket fram tre klynger som er med i programmet Klyngene som omstillingsmotor, som denne regjeringen har opprettet. Det er Kongsberg, Raufoss og Halden, som har hver sin spisskompetanse, som det er viktig å ta med og spille opp til et toppindustrisenter, men som samtidig må bestå som egne enheter med spisskompetanse som kan gjøre andre klynger og dette toppindustrisenteret bedre.

Jeg gleder meg til å se og følge utviklingen videre. På høringen til budsjettet ble det sagt at ved sommerstid i 2017 ønsket de fra toppindustrisenterets side å være oppe å stå. Fra Kristelig Folkepartis side har vi tenkt å følge denne prosessen nøye, eventuelt også med bevilgninger som måtte trenges når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett.

Geir Pollestad (Sp) [10:27:18] (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka forslagsstillarane. Så vil eg også retta ein takk til representanten Grimstad, som heldt innlegg i dei to fyrste sakene slik at me fekk tid til å innfinna oss. Det var bra.

Saka om toppindustrisenteret er på alle måtar ei gladsak. Det er eit av mange nødvendige tiltak for ein ny industripolitikk. Utgangspunktet er det beste, for det er brei politisk einigheit om tiltaket, det har støtte frå LO og NHO, det er omtalt i statsbudsjettet, og det er vilje til å få dette til.

Eg vil berre knyte ein kommentar til ein av merknadene som Høgre og Framstegspartiet har, fordi dei er veldig opptekne av at under den raud-grøne regjeringa var det lite utvikling for annan industri enn den petroleumsrelaterte. Det meiner eg er ei litt korttenkt utsegn. Eg meiner at på same måte som dagens opposisjon ikkje gjev dagens regjering skulda for fallet i oljeprisen, så var det i alle fall i delar av landet veldig naturleg at industrien var retta inn mot petroleumsrelatert verksemd når oljeprisen låg over 100 dollar fatet. Bedriftene stod i den situasjonen at dei kunne velja om dei ville bruka ressursane sine på verksemd som dei tente svært mykje på, eller om dei skulle ta ned noko av den aktiviteten for å satsa på andre område, som dei tente noko mindre på. La meg minne om at oljeprisfallet var det ingen som spådde. Alle visste at det ville koma ein gong i tida, men ingen visste kor lenge det var til. Eg synest at Høgre og Framstegspartiet, som heller ikkje då oljeprisen var over 100 dollar, var veldig ivrige på at no måtte ein ta ned aktiviteten innanfor olje og gass, kunne ha vore noko rausare i si historieforteljing.

Men toppindustrisenteret kjem. Det er veldig bra. Eg håpar me får ein god politisk debatt også framover om innretninga av dette, men ikkje minst òg om andre verkemiddel som kjem, og som har ein klar forventning om at næringsministeren vil levera på når industrimeldinga omsider kjem til Stortinget.

Pål Farstad (V) [10:30:27]: Framtiden vil kreve at vi industrialiserer det grønne skiftet. Da er det viktig å utvikle den beste kompetansen og foredle denne, slik at den virkelig blir tilgjengelig for alle industri- og næringsmiljøer i Norge. I dette bildet er etablering av et toppindustrisenter særs interessant. Så takk til så vel forslagsstillerne som initiativtakerne og for næringsministerens håndtering av dette så langt.

Som del av komiteens flertall vil jeg understreke at et toppindustrisenter må utfylle, ikke erstatte de eksisterende klyngevirkemidlene. For meg og Venstre er det viktig at man i forprosjektet som er påstartet for å se nærmere på hva et toppindustrisenter kan bli, får gjøre sitt arbeid om hva det bør eller skal inneholde før det konkluderes med om og hvordan et toppindustrisenter skal etableres.

Jeg forventer at forslaget og diskusjonen om et toppindustrisenter tas inn i arbeidet med industrimeldingen som regjeringen arbeider med.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:31:58]: Eg tenkte eg berre skulle vise til eit interessant og illustrerande tal som er relevant for denne diskusjonen: Noreg har færre robotar per tilsett i industrien enn land som Sverige og Danmark, og langt færre enn Sør-Korea, Japan og Tyskland. Vi ligg altså under gjennomsnittleg robottettleik per industritilsett på verdsbasis. Det høyrest kanskje litt rart ut å trekkje fram robottettleik i ei sak som denne – kva har det med det å gjere? Men eg trur det er eit ganske interessant nøkkeltal for å forstå den situasjonen norsk industri er i. Noreg ligg rett og slett langt bak andre land i å utnytte ny teknologi. Det nye industriregimet med robotisering, automatisering og auka digitalisering er ein av dei sterke trendane internasjonalt, og det er grunn til å tru at Noreg med utgangspunkt i tal som dette ligg altfor langt bak.

Når ein ser til andre land og korleis dei har møtt dette, er det nettopp å etablere denne typen senter, gjerne fleire senter, men det er ofte land som er langt større enn Noreg. I USA etablerte ein den typen avansert industriproduksjonssenter i kvar enkelt stat på føderale pengar sin kostnad. I Storbritannia har dei laga liknande system med denne typen senter som skal betene industrien og skal vere ein møteplass mellom forsking, teknologimiljø og industri. Så det er openbert at dette er ein veg å gå.

Eg trur også det er openbert for dei fleste at Kongsberg Gruppen kanskje er det miljøet i Noreg som ligg fremst i dette arbeidet. Det er også derfor vi har peikt på dei, og vi må kome i gang raskt. Det hastar.

Så må eg seie at eg har sjølvsagt også forståing for at statsråden vil sjå dette i ein større samanheng i industrimeldinga. Industrimeldinga har jo latt vente på seg, og det i ei tid da vi verkeleg treng ein overordna strategi for korleis ein skal hjelpe norsk industri over i neste fase. Vi ligg altså fire år etter dei andre industrilanda som ligg rundt Noreg. Dei har allereie store nasjonale strategiar som dei er godt i gang med og har kome langt med, mens Noreg ligg etter.

Rykta går om at industrimeldinga som kjem frå statsråden, er spennande, utan at eg veit noko om innhaldet i den. Eg berre høyrer rykte frå industrien. Så vi i SV ser fram til meldinga – det er på høg tid. Eg håpar også at den har spenstige og ambisiøse forslag som Noreg verkeleg treng.

Vi er faktisk i ei tid der vi kan begynne å tenkje på å reindustrialisere Noreg, nyindustrialisere Noreg, med utgangspunkt i dei nye teknologiane. Noreg har masse kraft, høg kompetanse – alt ligg til rette for at dette kan vere ein ny vår for norsk industri.

Med dette håpar eg iallfall at tempoplanen for industrimeldinga blir halden oppe, og så håpar eg verkeleg også at industrimeldinga er så ambisiøs som det den treng å vere.

Statsråd Monica Mæland [10:35:39]: Vi opplever store endringer i norsk økonomi og næringsliv. Nedgangen i olje- og gassektoren har hatt ringvirkninger til flere næringer og flere deler av landet. Samtidig pågår det en enorm teknologiutvikling globalt, og vi har alvorlige klima- og miljøutfordringer, som gjør at det grønne skiftet må prioriteres både i industrien og i samfunnet for øvrig.

Vi har en lang og stolt industrihistorie i Norge, med arbeidsplasser i hele landet. Det må vi sikre også i fortsettelsen. Norsk industri har gjennom årene endret seg mye, og omstilling gjennom bruk av teknologi og innovasjon har alltid vært en drivkraft. I dag ser vi at kunnskap, teknologi og globale markeder endres i et veldig raskt tempo. Prosesser endres og digitaliseres, produksjonen blir mer effektiv, mer presis og mer automatisert, nye verdikjeder og forretningsmodeller vokser fram. Industri over hele verden preges av disse endringene.

Utviklingen åpner muligheter og skjerper konkurransen for norske bedrifter. Teknologiskiftene kan gi konkurransefordeler gjennom at kostnadene på arbeidskraft blir mindre avgjørende, og at kunnskap, teknologi og kompetanse anvendes på en ny måte. Norge har høyteknologiske industrimiljøer og kompetent arbeidskraft. Vi har tett dialog mellom ledere og fagarbeidere i industrien. For å lykkes må bedriftene se hvilke muligheter som ligger i utviklingen, og evne å samarbeide på tvers av bransjer og næringer.

Mange må gjennom en teknologisk omstilling for å styrke konkurransekraften, og dette kan bli utfordrende spesielt for de små og mellomstore bedriftene. For små aktører kan det være krevende å hente kunnskap, ta i bruk og utvikle ny teknologi. Automatisert produksjon i spesialiserte næringer krever spesialtilpasninger og investeringer i forskning og utvikling.

Behovet for økt digitalisering er en sentral del av dette. Jeg er glad for at næringslivet har tatt initiativ til samarbeid om hvordan denne utfordringen kan møtes. Forslaget om etablering av et toppindustrisenter er møtt med stor interesse i næringslivet og i akademiske miljøer. Et stort antall bedrifter og FoU-institusjoner har også engasjert seg.

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i finansieringen av forprosjektet sammen med etablererbedriftene. Vi har hatt flere møter med initiativtakerne, og vi har fått innspill til den kommende industrimeldingen av etablererbedriftene. Vi deler i stor grad utfordringsbildet som skisseres, og utfordringene og mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen, vil selvsagt bli belyst og drøftet i industrimeldingen. Jeg er veldig positiv til tanken om å dele kunnskap og etablere samarbeidsarenaer. Tiltaket kan bidra til raskere og bedre koblinger mellom ulike kompetanser, prosjekter og sektorer i ulike deler av landet. Det har da også vært denne regjeringen som har styrket klyngepolitikken gjennom satsing på klynger og det å oppgradere klyngene til et enda høyere nivå i denne perioden.

I statsbudsjettet for 2017 har vi også foreslått å opprette en «katapultordning». Det skal bidra til deling av informasjon og kunnskap gjennom at bedrifter og FoU-aktører kan bruke og teste ut og demonstrere ny teknologi og nye løsninger.

Jeg ser fram til ferdigstillingen av arbeidet i forprosjektet og prospektet som skal legges fram på nyåret. Det er viktig at toppindustrisenteret finner sin rolle og sine oppgaver i samarbeid med andre aktører. Det må legges vekt på at senteret har en godt gjennomtenkt organisering og en god forretningsmodell. Med hensyn til spørsmålet om videre statlig engasjement i prosjektet må vi avvente det til vi har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere statens rolle når forprosjektet er avsluttet.

Gunnar Gundersen (H) [10:50:14]: Jeg får først si at jeg får takke komiteen for en grei behandling av saken, det glemte jeg i forfjamselsen i starten.

Når det gjelder representanten Bottens innlegg, om at man vil se hva slags industripolitikk vi ønsker å føre, er det akkurat som statsråden sa: Vi ønsker å gjøre mer av det vi har gjort. Det har vært en politikk siden 2013: å fokusere på konkurransekraft, altså å investere i samferdsel, FoU, kunnskap, vekstfremmende skattelettelser – og ikke minst klynger – og der har man utøvd ganske mye. Signalet jeg får når jeg er ute i Bedrifts-Norge, er: gjør mer av det man allerede har gjort. Det er det man skal fokusere mest på. Noe annet tror jeg ikke noen av oss ville forvente heller.

Det er åpenbart viktig at vi begynner å dele kunnskap. Det gjelder rundt omkring i hele landet. Vi må få virkemidler som sprer kunnskapen rundt til hele landet. Litt kaldt vann i blodet kan man jo helle, for det er ingen som vet hva toppindustrisenteret skal inneholde ennå. Det er en prosjektskisse. Når man sier at man er klar til å bevilge penger og ser fram til noe som skal fungere over hele landet, så sier vi: Ja vel, det er selvfølgelig det vi må vente på og se. Men jeg har sett noen planer for toppindustrisenteret som minner mer om at man nærmer seg et statsstøttet konsulentselskap, med ganske store bevilgninger. Da tror jeg man får et litt annet perspektiv på det. La oss nå vente og se hva som faktisk kommer ut av planleggingen, så tar vi stilling til det da.

Regjeringen har som sagt varslet nye tiltak gjennom katapultsentre. Det kan godt hende at toppindustrisenteret kan tilpasses den satsingen. Men det er for mange løse tråder til at vi kan gå lenger i behandlingen enn det vi har gjort i dag. Vi venter alle i spenning på hva som faktisk kommer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:52:35]: Eg teikna meg på grunn av representanten Gundersens innlegg. Eg vil berre stoppe opp ved utsegna om at vi skal gjere meir av det vi har gjort. Vi skal sjølvsagt gjere meir av det vi har gjort, men den nye teknologien krev av oss at vi må gjere ting kvalitativt annleis. Det bildet vi ser frå andre land, er at ein frå offentleg side går ganske intervensjonistisk til verks, for ein ser at dette ikkje løyser seg av seg sjølv. Om vi tar USA, som på mange måtar politisk aksemessig ligg langt til høgre for den norske politiske aksen ideologisk sett og i måten ein tenkjer samfunn på, går ein der offensivt til verks med føderale midlar, statlege midlar for å seie det sånn, og fullfinansierer desse sentra, fordi ein ser at denne satsinga, den nye tenkinga, ikkje vil skje av seg sjølv.

Fiskeriministeren er også her. Dette er jo eit industrielt felt som er høgst relevant også på fiskeriområdet. Vi veit jo som næringskomité at det store og nye teknologiske skiftet ikkje skjer av seg sjølv, heller ikkje på fiskerifeltet. Her må det ligge nasjonale insentiv om ein skal få ting til å skje. Det er akkurat det som kjenneteiknar dei ulike industrinasjonanes svar på den nye teknologien, det at ein har ein intervensjonistisk linje på dette området.

Derfor vil eg seie at for det første kan vi ikkje berre halde fram med det vi tidlegare har gjort, vi må faktisk gjere noko heilt nytt. For det andre må staten faktisk her, anten ein liker det eller ikkje, spele ei veldig sentral rolle. Det har land som har regjeringar som ligg langt til høgre, anerkjent. Derfor vil eg bli veldig skuffa om ein i industrimeldinga kjem med gode skildringar, mens når det kjem til tiltakssida, er statens rolle for å få til det skiftet fråverande.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:55:06]: Sørlandet er en vakker del av Norge, og det er lett å la seg forføre hvis man får seg en uke i Arendal.

Planene om toppindustrisenteret er veldig gode. Det er alle enige om. Men det er slik at da vi fikk det presentert i august i fjor, var det nesten uten innhold. Vi er i en omstillingstid. Det er det mange som har vært klar over lenge. Vi skal bruke de rette verktøyene. At man i denne salen blir angrepet på at man vil bruke den etablerte modellen – forstudie, forprosjekt og så prosjekt – når det gjelder hvordan vi skal bruke offentlige midler, finner jeg merkelig. Man har stilt seg positiv til initiativet som er tatt fra industrimiljøene. Man er åpen om at å dele kunnskap er et godt virkemiddel. Man har sagt at man skal dele, sette seg sammen, tenke godt og så komme med en skisse med mat i – så skal vi se om det er mulig å bevilge mer penger.

For to–tre dager siden ble vi angrepet i denne salen for at vi bruker for mye penger. Da må det være mulig å bli enige om at de pengene vi bruker, skal vi bruke riktig. Jeg tror det er stor enighet om hvordan det offentlige skal være en god medspiller til industrien i en omstillingsperiode. Da tror jeg også det er stor enighet om at når det gjelder de gode modellene for hvordan vi bruker midlene – forstudie, forprosjekt og så prosjekt – er vi på trygg grunn.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:57:11] (ordførar for saka): Vi hamna i ein litt uheldig situasjon med det tekniske behovet for å teste brannalarmsystemet, ein komité som var på blamøte og debatten som gjekk føre seg i salen utan at vi var klare over det. Panikken breidde seg i komiteen da vi skjønte den tabben som var skjedd. Det var mykje spring i gangane. Mens dette skjedde, var det berre ein eller to i komiteen som sat i salen. Saksordføraren var ein av dei som var ute.

Forslaget frå Arbeidarpartiet om å flytte forvaltinga av investeringsfonda for Nordvest-Russland og Aust-Europa til Kirkenes har komiteen hatt til behandling, og vi har kome fram til ei samrøystes innstilling.

Komiteen er heilt einig med forslagsstillarane om at auka industrisamarbeid og næringsutvikling mellom Noreg og Nordvest-Russland er bra og eit nasjonalt mål. Men slik det er no, har forholdet mellom Noreg og Russland gjort at dette har hamna i ein litt annan situasjon enn tidlegare. Det har også vore utfordringar knytte til kapitalforvaltinga av desse fonda. Investeringsfonda for Nordvest-Russland og Aust-Europa er evaluerte av Menon. Menon har kome fram til at det ikkje – eller knapt nok – er samfunnsøkonomisk lønsamt å fortsetje forvaltinga av fonda i dagens situasjon. Derfor har styret i Innovasjon Noreg også anbefalt at fonda skal avviklast eller førast over til ein ny operatør.

Komiteen er einig i, og innstiller på, at fonda skal vidareførast, at dei blir slåtte saman og sett på under eitt, og at dei blir gitte eit nytt mandat, som er tilpassa dagens situasjon. Komiteen ser også utfordringa knytt til kapitalforvalting. Komiteen ønskjer å knyte kapitalforvaltinga til eit kompetent miljø i Nord-Noreg, med eit ankerfeste i Kirkenes/Sør-Varanger.

Med det vil eg takke komiteen for eit godt og konstruktivt arbeid. Vi landa på semje i denne saka. Vi er nok alle einige om å få desse fonda til å fungere etter hensikta. Utfordringa er å finne eit godt miljø som kan forvalte det.

Odd Omland (A) [11:00:06]: Som en av forslagsstillerne vil jeg gi uttrykk for at jeg er veldig godt fornøyd med komiteens innstilling, og jeg takker både komiteen og saksordføreren for et godt samarbeid.

Bakgrunnen for dette forslaget har to sider. Sør-Varanger kommune er hardt rammet etter nedleggelsen av Sydvaranger Gruve og har i den sammenheng søkt om omstillingsmidler, og denne søknaden behandles separat av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi mener samtidig at det er viktig å se på andre virkemidler som kan være med på å stimulere til ny aktivitet. Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Øst-Europa ble i fjor evaluert av Menon, og der framkommer det at fondene ikke har fungert etter hensikten. I dag ber derfor Stortinget regjeringen slå sammen de to fondene og lage et nytt mandat for det sammenslåtte fondet, tilpasset dagens situasjon. I tillegg foreslår komiteen å legge det sammenslåtte fondet, som forrige taler nevnte, til et kompetansemiljø i Nord-Norge med ankerfeste i Kirkenes.

Jeg mener at stortingsvedtaket i dag er med på å styrke innholdet i nordområdesatsingen generelt, og i tillegg bidrar positivt i den omstilling Sør-Varanger kommune er inne i.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:01:45]: Jeg vil bare få legge litt kunnskap til saken. Sør-Varanger kommune har søkt om omstillingsmidler, og fått det, et omstillingsprogram på 40 mill. kr, så den delen av begrunnelsen er nok ikke stående. Sør-Varanger kommune har også, selv om de er i en vanskelig situasjon målt mot andre kommuner, faktisk fått en omstillingspakke som er større enn det man etter lover og regler kvalifiserer for, så her har regjeringen både vært på og vært raus med virkemidlene.

Når det gjelder fondene, er det faktisk – hvis man ser på historien – et godt bilde på at man skal være nøye med hvordan man bruker offentlige midler. Dette er fond som nesten ikke har vært i bruk på veldig lenge. Når vi tar kontakt med investormiljøene i Norge, sier man at det å investere i Russland er veldig vanskelig. Vi har gode eksempler på at det å være næringsdrivende i Russland er uhorvelig vanskelig. Vi har eksempler på næringsdrivende som er blitt arrestert, satt i avhør og utvist uten at det er mulig å finne noen påviselig grunn. Dette er et komplisert terreng, det er et ikke-ferdigtegnet kart, og derfor har vi foreslått at man slår de to fondene i hop, derfor har vi foreslått at man ser på mandatet, utvider det, og retter det mer mot investering i Barents-regionen og Nordkalotten heller enn primært i Russland. Derfor har vi også, i motsetning til forslagsstillerne, sagt at vi må ha en anbudskonkurranse, og forvaltningen må legges til et kompetent miljø i Nord-Norge. Vi vet at det er mange gode folk i Sør-Varanger kommune og veldig mange gode miljøer, men vi er ikke helt sikker på at man finner de beste forvaltningsmiljøene for denne type fond i Sør-Varanger. Derfor har vi sagt at man skal lete i Nord-Norge, så får man målt det mot de andre miljøene.

Det verste vi kan gjøre nå, er at vi som ren symbolpolitikk bare plasserer pengene i Sør-Varanger og sier at nå har vi gitt dere mulighetene til å ta ting videre. Vi må være sikre på at vi har kompetente miljø, og derfor er heldigvis en enstemmig komité med på at vi skal følge de vanlige reglene for å forvalte disse pengene.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:04:22]: Jeg er veldig mye enig i det representanten Frank Bakke-Jensen tar opp. Jeg ønsker først og fremst å takke komiteen og takke forslagsstillerne. Jeg er veldig glad for at den saken som vi har til debatt her i dag, vil gå igjennom i Stortinget, men jeg vil også minne Stortinget om at jeg personlig fremmet identiske forslag i samme sak både i 2007 og i 2008. Det er godt at vi har en regjering i dag som er mye mer pragmatisk og løsningsorientert enn den forrige regjeringen, som stemte begge forslagene ned. Formålet mitt er i første rekke å takke komiteen for arbeidet og for at dette endelig går igjennom. Det er ingen tvil om at både vi som nasjon og Nord-Norge trenger et økt næringssamarbeid mellom Norge og Russland. Det sier seg selv at Sør-Varanger som et nasjonalt brohode overfor Russland bør være en helt sentral aktør i så måte. Igjen til komiteen: Tusen takk for et godt stykke arbeid.

Geir Pollestad (Sp) [11:06:09] (leiar i komiteen): Eg skal ikkje forlengja debatten ved å gå inn på lange vurderingar av representanten Fredriksen sine vurderingar av dei forskjellige regjeringane som har vore i det siste, anna enn berre å slå fast at ofte er det sånn at partimedlemskap har ein viss innverknad på måten ein vurderer ei regjerings innsats på.

Så vil eg berre knyta ein kort kommentar til vedtaket og lokaliseringa. I vedtaket står det «kompetent miljø i Nord-Norge», men komiteen understrekar òg i forslaget til vedtak at det skal vera «med ankerfeste i Sør-Varanger». Eg vil be næringsministeren leggja merke til at i merknadene skriv komiteen at det skal vera «med siktemål om lokalisering i Kirkenes».

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:07:09]: Vi har en evaluering som forteller at disse fondene, slik de er innrettet i dag, ikke gir det utkomme som vi ønsker. Derfor er det bra at en samlet komité, og nå et samlet storting, vil slå sammen disse to investeringsfondene og få til noe nytt med et nytt mandat. Det er viktig, for det er en viktig region, det er en viktig del av landet vårt, og det er viktig med næringssamarbeid også over til Russland, dog med helt andre krevende tilnærmelser enn hva man er vant med når det gjelder mange andre landegrenser.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke det som komitélederen nå sa om at dette investeringsfondet skal være i «et kompetent miljø i Nord-Norge, med ankerfeste i Sør-Varanger», og også den komitémerknaden som presiserer hvor det kan være, at det kan være i Kirkenes.

Vi ser fram til at vi får et nytt mandat, at vi får ett fond, at dette blir satt ut i livet, og at vi begynner å få resultater av noe som er veldig viktig.

Statsråd Monica Mæland [11:08:35]: Å flytte forvaltningen av fondet eller fondene til Kirkenes er, som det er nevnt, blitt foreslått to ganger, i 2005 og 2008. Begge gangene ble forslaget nedstemt. Nå stiller en enstemmig næringskomité seg bak representantforslaget. En samlet komité har også fremmet tilråding om at Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa slås sammen, at det lages et nytt mandat for det sammenslåtte fondet, og at forvaltningen av fondet legges til et kompetent miljø i Nord-Norge med ankerfeste i Sør-Varanger.

Investeringsfondet for Nordvest-Russland ble etablert med en bevilgning på 150 mill. kr i 1996. Fondet dekker Murmansk, Arkhangelsk, Nenets og Karelen i Russland. Fondet er kommersielt og kan nyttes til å foreta egenkapitaltilskudd eller gi ansvarlige lån på inntil 30 mill. kr til norske bedriftsetableringer i dekningsområdet. Fondet kan delta med 35 pst. av investeringen og må ha norsk medinvestor.

I sin levetid har Investeringsfondet for Nordvest-Russland investert i bare 15 prosjekter, som har sammenheng med høy risiko i Russland. Åtte har vært tilknyttet Sør-Varanger. Investeringsfondet har tap på ca. 30 mill. kr på ti solgte prosjekter. To prosjekter er solgt med gevinst. Fondets saldo er om lag 182 mill. kr. Det er tre gjenværende prosjekter i porteføljen. Den politiske og økonomiske situasjonen i Russland har selvsagt redusert norske bedrifters investeringslyst i Nordvest-Russland.

Investeringsfondet for Øst-Europa ble etablert i 1997 med en bevilgning på til sammen 120 mill. kr. Formålet med opprettelsen var å tilby statlig investeringskapital til norske selskaper som ønsket å etablere seg i markeder i Øst-Europa som ikke var dekket av Investeringsfond for Nordvest-Russland. Fondet er kommersielt og har stort sett de samme retningslinjene som Investeringsfond for Nordvest-Russland, bortsett fra at største beløp per investering er 15 mill. kr. Fondet har investert i 25 selskaper, det er ni selskaper igjen i porteføljen, og fondskapitalen på konto er i dag ca. 72 mill. kr. Fondet kan ikke investere i land som siden opprettelsen er blitt medlem av EU.

På oppdrag fra Innovasjon Norge evaluerte konsulentselskapet Menon investeringsfondene i 2015. Menon fant at Investeringsfond for Nordvest-Russland ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mens Investeringsfond for Øst-Europa er på kanten til å være det. Innovasjon Norge ser investeringsvirksomheten som en stor risiko for selskapet og har i et brev til Nærings- og fiskeridepartementet bedt om at forvaltningen av investeringsfondene legges til en enhet utenfor selskapet, eventuelt at fondene avvikles.

Jeg konstaterer at næringskomiteen tilrår at fondene slås sammen, samt at det lages et nytt mandat. Det er i tråd med de innspill jeg har fått, og jeg er enig i at det er nødvendig å gjennomgå mandatet for ordningene, slik at de bedre kan tilpasses dagens situasjon.

Jeg merker meg også at komiteen ber om at forvaltningen av det nye fondet legges til et kompetent miljø i Nord-Norge, med ankerfeste i Sør-Varanger. Det skal vi selvsagt vurdere. Det avgjørende er at fondene forvaltes av dyktige fagfolk med kunnskap om Russland og landene i Øst-Europa, og som har erfaring med å forvalte statlige midler i risikofylte investeringer.

Helt avslutningsvis kan jeg nevne at Investeringsfond for Nordvest-Russland, eller et sammenslått fond, fortsatt vil være et tilbud til norske selskaper som ønsker å etablere seg i fondenes virkeområde, dvs. i Russland og land i Øst-Europa som ikke er medlem av EU.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:13:25] (ordførar for saka): Det er i dag brei politisk einigheit om at fiskeri og sjømat skal ha ein større plass i framtidas næringsutvikling i Noreg, og det er naudsynt med aktiv rekruttering til næringa.

Gjennom ungdomsfiskeordninga kan unge over 12 år få prøve seg i næringa som sommarjobb. Ordninga er avgrensa gjennom krav til kva for reiskapar som skal brukast. Forslagsstillarane meiner at ungdomsfiskeordninga bør bli utvida, slik at dette enkle og greie tiltaket for å gi ungdommen ein sjanse til å prøve seg i næringa skal gjelde heile året.

Det er delte syn på tryggleiken i dette når det gjeld unge heilt ned til 12–13-årsalderen, som kan møte krevjande vêrforhold og omgang med farleg utstyr i kalde, nærmast arktiske forhold i vinterhalvåret. Men ein samla komité er einig i at ungdomsfiskeordninga og dessutan skulekvotar og lærlingkvoteordninga er viktige tiltak for naudsynt rekruttering.

Skal Noreg som leiande fiskerinasjon framleis vere i leiinga, er det viktig at rekrutteringa til sjøs er god. I dag peikar mange på at det kan vere grunn til å bekymre seg for ei utvikling der det jamt over blir rekruttert for lite ungdom til næringa, og ein stadig større del av fiskarane er nær pensjonsalder. I innstillinga til sjømatindustrimeldinga bad eit fleirtal regjeringa utarbeide ein strategi for å styrkje rekrutteringa til fiskerinæringa, og at ein også burde utgreie ungdomsfiskeordninga.

I innstillinga vår i dag er komiteen opptatt av at det er viktig å få belyst følgjande problemstillingar som grunnlag for å gå vidare med spørsmålet om ungdomsfiske heile året: omsynet til behandling av råstoff, kvalitet, tryggleiksaspektet – som eg var inne på ved å utvide ordninga til heile året – kapasitetsmoglegheiter ved mottaksanlegg og konsekvensar for kvoteuttak. Ein peikar også på at ei eventuelt endra ordning må spesifisere dei aldersgruppene det skal gjelde for, og andre kriterium som skal gjelde for deltaking.

I innstillinga fremjar fleirtalet i komiteen, medlemer frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Det gir eit handlingsrom, og etter nærmare diskusjon går også regjeringspartia inn på dette forslaget.

Ein samla komité meiner at det er viktig at berekraftige omsyn blir varetatte med denne ordninga, og viser til brevet av 13. oktober frå fiskeriministeren. Komiteen støttar at ordninga ikkje skal innebere utfordringar for våre tilsynsmyndigheiter, og dessutan at ordninga ikkje må medføre store kontrollmessige utfordringar, og då særleg i den hektiske perioden av året der vinterfisket går føre seg, med særleg store fangstar. Det er svært viktig at fisket blir gjennomført på ein berekraftig måte, og at ikkje ressursuttaket blir uforsvarleg høgt.

Heilt til slutt vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid og tilrår med dette innstillinga frå komiteen.

Ingrid Heggø (A) [11:16:58]: Forslagsstillarane set fokus på eit veldig viktig område, nemleg korleis vi kan få til ei vellykka framtidig rekruttering i fiskerinæringa. Saksordføraren har greidd ut om synet til komiteen på ein veldig god og ryddig måte, og eg vil berre peika på nokre av grunnane til at vi ikkje går inn på desse framlegga.

Det har å gjera med det faktum at framlegga er utan konsekvensutgreiing, og ministeren har i sitt svarbrev òg peika på nokre utfordringar ved å vedta eit framlegg om å utvida ungdomsfiskeordninga til å gjelda heile året. Det er avgjerande viktig å få belyst alle desse sidene, før ein går vidare med eit slikt framlegg. For Arbeidarpartiet er det alltid viktig at vi veit konsekvensane, før vi går inn på eit framlegg, sjølv om vi støttar intensjonen i det framlegget som ligg føre, om at det er viktig å betra rekrutteringa og vekkja interessa såpass tidleg som det ungdomsfiskeordninga faktisk gjer.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:18:22]: Målt mot de rekrutteringsverktøyene vi hadde for ikke veldig mange år siden, ville dette ha vært et ganske greit forslag, men det er slik at vi i løpet av tre år har innført noe som heter lærlingkvote. Det vil si at ungdom som har tatt en utdannelse på en fagskole og har behov for å komme om bord i en båt for å lære yrket, får med seg en egen kvote. Dette er et veldig godt lærlingtilskudd til flåten, og det har vært veldig vellykket.

Vi har doblet kvoten til fagskolene – de yrkesskolene som utdanner unge mennesker for at de skal rekruttere til fiskeryrket. De har fått doblet kvoten sin slik at de nå har råstoff til å gå ut med båtene og fiske. Det gjør at den utdannelsen er blitt mye bedre, og vi har en ungdomsfiskeordning om sommeren som gjør at ungdom som har lyst til å snuse på dette yrket, kan gjøre en avtale med en registrert fiskebåt og gå ut.

Det gjør at vi nå ser at vi får ungdom til yrket, og vi får ungdom til yrket gjennom et veldig godt kvalifisert opplæringsløp. Derfor, målt mot ekstra byråkrati og ekstra kostnader ved å ha et kontrollorgan oppe og kjøre gjennom alle feriene – juleferie, påskeferie – da de etablerte fiskerne gjerne også vil ha ferie, mener jeg faktisk at effekten vil være veldig liten. Vi rekrutterer godt til yrket nå, og ungdommen har fått gode virkemidler for å bli gode fagfolk i det som er en av Norges viktigste næringer.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:20:16]: Fiskerinæringen er en av våre viktigste næringer og en viktig del av framtidens næringsliv i Norge. Det er gode tider i fiskeriene. Etterspørselen etter norsk sjømat øker, og tidligere i høst kom det tall som viste at vi i 2016 nok en gang slo alle rekorder. Norske fartøy fisket fisk og skalldyr til en verdi av 16,9 mrd. kr, noe som er en økning på 2,7 mrd. fra året før. Det viser at det ligger store muligheter og potensial i denne næringen.

Så er det også slik at vi har noen utfordringer, og en av utfordringene er nettopp dette med rekruttering. Rekrutteringen går ned. Ungdom kan oppleve det som vanskelig å komme inn i yrket, man får færre møter med næringen enn tidligere, og skal vi sikre sjømatnæringen nok kompetanse i framtiden, må vi legge til rette for at unge mennesker synes fiskerisektoren er spennende – ja, at det er attraktivt.

Da mener Kristelig Folkeparti at ordninger som ungdomsfiskeordningen kan være viktig nettopp for å legge til rette for møte mellom ungdom og næring og gi dem en smakebit på hvordan livet som fisker er. Derfor støtter vi forslagsstillernes intensjon om økt rekruttering og mener at revitalisering av ungdomsfiskeordningen kan være et viktig steg å ta.

Men det er også noen problemstillinger vi må se nærmere på før vi tar denne beslutningen. Derfor er det da også en samlet komité som peker på dette i innstillingen. Det er viktig at vi sikrer at ordningen er treffsikker og riktig rammet inn. Derfor er da Kristelig Folkeparti sammen med Arbeiderpartiet, Venstre og SV med på å be regjeringen utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake på egnet måte.

Jeg synes det er prisverdig at også representanten Oskar J. Grimstad sier at de nå i salen vil støtte dette forslaget. Det viser at det er mulig å skape gode, brede flertall for en viktig næring, for en viktig spydspiss inn i denne næringen, som er ungdommen.

Pål Farstad (V) [11:22:50]: Ungdomsfiskeordningen har bidratt til at ungdom har kunnet skaffe seg et innblikk i og et stykke på vei forståelse av hva fiskeryrket innebærer. Jeg sier et stykke på vei. En utvidelse av denne ordningen til de deler av året da det ikke er like smult som på sommeren, vil gi et enda bedre innblikk i hva det vil si å være fisker.

Men det gir også noen nye utfordringer hvis denne ordningen skal utvides. Hva med sikkerhetsaspektet ved å utvide ordningen til de deler av året som har et grovere vær? Hva med kvalitetsbehandlingen av fisken? Fiskeriet er et fag som skal læres, og det stilles stadig strengere krav til kvalitet og hvordan fiskeredskap håndteres. Hva med kontrollmessige utfordringer og kapasitet ved fiskemottak i sesongfiskeriene og konsekvenser for kvoteuttak? Hva med avgrensing av aldersgrupper og andre kriterier som skal gjelde for deltakelse? Dette må det ses nærmere på, slik komiteen ønsker.

Jeg har lang fartstid i fiskerinæringen, og rekruttering til fiskeryrket er jeg virkelig opptatt av. Norge har hele tiden behov for at lærevillig og interessert ungdom bestemmer seg for å velge fiske som yrkesvei. Hvis vi skjøtter våre fiskebestander godt, slik vi gjør i dag, er dette en næring med et evighetsperspektiv, en næring som også i framtiden vil bidra solid til norsk økonomi og velferd. Jeg synes det er grunn til å gi honnør til SV som setter dette spørsmålet på dagsordenen, og jeg er sikker på at vi finner løsninger for et utvidet ungdomsfiske.

Jeg vil bare avslutte med å si at det er prisverdig at Høyre og Fremskrittspartiet nå blir med på «fellesen».

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:25:20]: Eg vil først takke komiteen for eit konstruktivt arbeid rundt representantforslaget vårt. For SV er det akseptabelt at vi ser dette i samanheng med strategi for rekruttering til fiskeria, som vi skal handsame igjen når han kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.

Vi hadde ein debatt seinast i går der vi snakka om at vi alle deler ambisjonen om at Noreg skal vere verdas leiande sjømatnasjon. Skal vi klare det, må det vere folk til å vere ute på havet, som har erfaring med havet og kan ta imot fisken og verdiane frå havet. I dette arbeidet er moglegheita for ungdom å starte tidleg og kome seg tidleg ut på sjøen ei ryggrad. Vi ser korleis folk har begynt i det små i kystfisket og bevegd seg innanfor andre næringar innanfor det maritime, innanfor offshore osv. Utan den rekrutteringsbasen som kjem frå kystens folk og som skjer på ungdomsnivå rundt omkring, ville ikkje Noreg ha vore i nærleiken av å ha den rolla vi faktisk har internasjonalt med alt som er utanskjers og utanfor kysten.

Dette arbeidet er ekstremt viktig. Så er utviklinga slik, som éin veldig godt beskreiv det, at viss du går rundt omkring på kaiene, ser du at folka der har meir hår i øyra enn på hovudet. Det skjer ei forgubbing. I 1990 var 40 pst. av fiskarane under 40 år. I dag er 30 pst. under 40 år. Det er kanskje eit halvt år i auke kvart år, altså nesten sånn at du får ein auke år for år. Det er altså ein veldig alarmerande situasjon, og dette er ikkje berre alarmerande for fiskerifeltet, dette er alarmerande for Noregs ambisjonar på havområdet generelt.

Så vi treng å gjere noko. I denne samanhengen peikte vi da på ungdomsfiske som den første terskelen for å kome inn. Altså den første inngangsbilletten til å begynne å kome i gang og få smaken på det å jobbe på havet. Forsking viser at det er avgjerande for om du seinare vier livet til dette arbeidet. Kjem du opp i 20-åra, skjer veldig lite av rekrutteringa der. Det er i ungdomstida, på den nedre delen av 20-åra, at rekrutteringa skjer.

Men det er klart det er mange andre sider ved rekrutteringa til fiskeria, og det er også mange omsyn vi må ta. Andre dimensjonar som også har innverknad på den totale rekrutteringa til fiskeria og til havfeltet generelt, er yrkesfagopplæringa, lærlingkvoten som er knytt til dei, og rekrutteringskvoteordninga – dette har også små roller i dette. Generelt har det vi ser rundt omkring i kommunane med tilskot for å etablere seg som fiskar, vore stor suksess mange stader.

Så er det den store elefanten i rommet i denne saka: Terskelen for å kunne bli fiskar har blitt høgare. Det er rett og slett dyrare å kome inn i fisket for unge menneske som ønskjer å bli sjølvstendige fiskarar. Så alt dette bidreg negativt til å møte utfordringa med forgubbinga vi ser i fiskeria. Derfor er det ekstremt viktig at vi er offensive på dette området. Eg trur uansett kva ulike parti meiner om korleis strukturen i norsk fiskeri skal vere i framtida – om det berre skal vere nokre få trålarar som skal ta opp all fisken, eller om det skal vere ein variert fiskeflåte – er vi alle avhengige av å ha ei sterk rekruttering av ungdomar til havet. Derfor meiner eg det er så viktig at vi får sett dette på tapeten.

Dette er i stor grad eigentleg ei utsetjing av å behandle denne saka reelt. Men det betyr at vi kanskje kan få ei enda større og meir omfangsrik behandling av denne saka. Når statsråden kjem med denne strategien til Stortinget, ser eg verkeleg fram til at han er ordentleg ambisiøs. For viss ikkje han er ambisiøs, trekkjer det teppet under dei felles visjonane våre om at Noreg skal vere ein verdsleiande sjømatnasjon.

Statsråd Per Sandberg [11:30:13]: Ambisiøse skal vi være. Det er nesten som det var rigget fra representanten Knag Fylkesnes, for nå kom det en hel masse flott ungdom på galleriet, og da er det greit å behandle en sak som handler om å rekruttere ungdom inn i fiskeri og havbruk – det er en god debatt i så måte.

Formålet med ungdomsfiskeordningen er å bidra til rekruttering til fiskerinæringen – en fiskerinæring som er annerledes i dag, og som vil være annerledes i morgen, men som er viktig. Det er ingen ny ordning. Det er en ordning som har blitt godt mottatt langs kysten helt siden den ble innført på 1990-tallet. Jeg mener, i likhet med alle andre, at det fortsatt er viktig å legge til rette for at ungdom langs kysten og også ungdom fra innlandet og fra de store byene kan få lov til å prøve seg i fiskeryrket. I tillegg til ungdomsfiskeordningen har vi de siste årene forsterket skolekvoteordningen. Vi har innført lærlingekvote og lagt til rette for elevbedrifter innenfor fiskeri.

Det er i utgangspunktet små forskjeller mellom ungdomsfiskeordning og adgangen til fritidsfiske. Begge ordningene åpner for at fangstene kan omsettes, og selve fiskeaktivitetene er i utgangspunktet underlagt de samme begrensninger når det gjelder valg av redskap som kan brukes.

Hensikten med å innføre en særlig ungdomsfiskeordning var i stor grad å skape oppmerksomhet om hvilke muligheter som faktisk finnes, og hvilke muligheter som ligger tilgjengelig i det åpne fisket for ungdom som ønsker en sommerjobb.

Til tross for mange likheter har ikke ungdomsfiske vært omfattet av de samme kvantumsbegrensningene som fritidsfiske. Svake bestander av kysttorsk har vært argumenter for å innføre en kvantumsbegrensning også i ungdomsfiskeordningen. Men fram til nå har det vært vurdert slik at redskapsbegrensningene som ligger i ordningen, anses som tilstrekkelige i så måte. Den som deltar i ungdomsfiskeordningen, har imidlertid, i motsetning til fritidsfiskeren, fått anledning til å benytte registrert fiskefartøy dersom dette fartøyet ikke er i ordinær drift i den perioden det benyttes til ungdomsfiske. Dette framhever at ungdomsfiskeordningen er noe mer enn den generelle ordningen for fritidsfiske. Ungdom kan sjelden stille med eget fartøy, og jeg mener at et slikt unntak til å benytte ordinært fiskefartøy er et godt og nødvendig tilbud for ungdommen.

Som alle vet, er det store forekomster av fisk nær kysten i vinterhalvåret, og den kommersielle flåten lander store kvanta i et svært høyt antall av landingene. Den store omsetningen i vinterhalvåret innebærer også utfordringer for tilsynsmyndighetene. Deres oppgave er å påse at vi får en riktig oversikt over ressursuttaket fra havet, som jeg tror vi alle sammen er enige om, og derfor bidrar til at vi får en bærekraftig forvaltning av bestandene, slik at de som kommer etter oss, også har ressurser å høste av. Dersom et registrert fiskefartøy kan benyttes i ungdomsfiskeordningen når det er høysesong i fiskeriene, etter at fartøyets kvote i yrkesfisket er fisket opp, medfører det nye kontrollutfordringer. Jeg ønsker ikke at vi skal pålegge kontrollmyndighetene en ekstra belastning når formålet med å bidra til rekruttering av unge inn i fiskerinæringen totalt sett er godt ivaretatt med eksisterende ordninger.

Selv om det kan virke forlokkende at ungdommene skal få delta i vinterfisket, ser jeg at forslaget fra representantene Knag Fylkesnes og Valen vil medføre unødig store kontrollutfordringer, særlig i den hektiske perioden av året da vinterfisket foregår. Det vil ikke være mulig å gjennomføre et sånt forslag uten at vi får et betydelig større byråkrati av et fiskeriregelverk som allerede i utgangspunktet er svært komplisert. Den løsningen vi nå har med ungdomsfiskeordning i mesteparten av sommerferien, og med elevbedriftsordning, skole- og lærlingekvoter er samlet sett svært godt egnet til å oppmuntre til rekruttering til norsk fiskeri. Da får vi som tilsynsmyndigheter også opprettholdt våre forpliktelser til å få gjennomført fisket på en ansvarlig og god måte.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:45:25]: Vi skal ikke legge fra oss virkningen av de debattene vi fører i denne salen. Jeg vet ikke om det er parlamentarisk riktig, men av og til kan man få en følelse av at representanten Knag Fylkesnes er født bedrøvet. På den måten han evner å snakke ned en næring som fiskeriene i denne salen, kan man nesten lure på om han er interessert i at det skal rekrutteres til næringen, eller om det er en næring han har liggende på nattbordet kun for å dekke eget markeringsbehov.

Det er feil at det er veldig dyrt å komme seg inn i næringen. Det er veldig mange unge mennesker som kommer inn i fiskerinæringen i dag. De kommer inn i åpen gruppe, de kjøper seg en fiskebåt, og de får lov til å delta der.

Den strukturkvoteordningen som representanten Knag Fylkesnes til stadighet angriper, kom for at fellesskapet ikke var interessert i å bruke offentlige midler på å modernisere flåten. Strukturkvoteordningen er ganske enkelt en ordning som sier til næringen at dere må gjerne modernisere flåten, dere må gjerne lage moderne arbeidsplasser, dere må gjerne legge til rette sånn at unge mennesker vil komme inn i næringen deres, men dere må ta kostnaden selv. Det er strukturkvoteordningen – og den har virket. Vi har altså fornyet en fiskeflåte som i dag er effektiv, og som i dag står i stil til det ressursgrunnlaget vi har. En for stor flåte er jo den største faren verden over, hvor man har for mange fiskere, for mange båter, til det ressursgrunnlaget man har. Vi rekrutterer altså unge mennesker inn i en moderne flåte som leverer kvalitativt god fisk til et voksende marked. Det kan nesten ikke være en vakrere arena å gå inn i. Og det kommer unge mennesker dit. Så har vi noen ordninger som gjør at vi nå har de samme betingelsene for å investere i et fiskefartøy i Finnmark som det man har i Nordland, mens man for et år siden så at folk måtte flytte fra Alta til Vesterålen for å få et pantegrunnlag på båten sin, fordi båten var mer verdt hvis man bodde i Nordland enn den var om man bodde i Finnmark. Vi har altså lagt til rette for at unge mennesker skal kunne investere i denne næringen uansett om man bor i Finnmark, Nordland, Troms eller i et av de andre fylkene. Rettighetene kjøpes nå tilbake til Finnmark. Vi har altså kjøpt en tråler med rettigheter fra Møre. Når representanten Knag Fylkesnes er skeptisk til det, må det være hans forakt for trålerflåten, men da er det sånn at i Finnmark synes vi det er veldig greit at det av og til kommer en og annen stor båt til lands og leverer fangst, og vi synes det er veldig greit at den også er eid av finnmarkinger.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:48:31]: Det er ei ekstremt viktig sak vi diskuterer her, og berre fordi eg representerer eit syn som er i strid med det synet som Bakke-Jensen står for, så betyr ikkje det at eg snakkar ned fiskerinæringa. Når eg seier at talas tale er klar – det står dårleg til med rekrutteringa til fiskeria – er ikkje det å snakke ned fiskeria. Det er å ta eit problem på alvor. Når eg er bekymra for den prisutviklinga som det er når det gjeld å kome seg inn i fiskaryrket, og at det effektivt forhindrar ungdom som ikkje har gode bankforbindelsar, å kome inn i fiskaryrket, er ikkje det å snakke ned næringa. Det er å påpeike eit problem, og ikkje minst å gjere den næringa her open for ungdom som ønskjer å kome inn.

Sjølv om det går bra med norsk fiskerinæring, må spørsmålet alltid vere: Kven tener på denne positive utviklinga? Når verdiane aukar, når det blir dyrare å kome seg inn i fiskaryrket, så må dei som kjem seg inn i dette her, ta opp lån. Den prisauken vi har sett, er i stor grad noko som også blir lånefinansiert. Det betyr at gjeldsbyrda i fiskeria aukar. Kva skjer då? Jo, det betyr at meir av verdiskapinga frå fiskeria går til å betene lån, går til finanssektoren, ikkje til verdiskaping i kystsamfunna. Det er også litt av bakgrunnen for at enkelte forskarar meiner at effektiviteten i norske fiskeri har gått ned. Det er fordi stadig meir av inntektene går til å betene lån.

Det er ikkje å snakke ned næringa å påpeike dette her. Det er av kjærleik til denne næringa ein tar opp desse problema, at verdiskapinga skal kome kystsamfunna til gode, at det skal kome ungdommen langs kysten til gode, at dei skal kunne ta del i fisket. Å påpeike at no blir kystsamfunn stengde ute, no blir ungdom stengde ute frå å kome ut i fiskeria, no skjer stor verdiskaping her, men det kjem ikkje desse miljøa her til gode, er ikkje å snakke ned. Det er å tale for. Det er å tale for kystnasjonen Noreg å meine at bankane ikkje skal vere dei som sit igjen med den store verdiskapinga. Det skal ikkje vere dei store finansmiljøa som skal tene på denne utviklinga her, det skal kome kystsamfunna og den norske befolkninga til gode. Det er ikkje å snakke ned næringa.

Når vi da er inne på kva som skal vere naturlege visjonar for dette: SV har ingen forakt for trålflåten, men vi meiner at det skal vere arbeidsdeling her. Det skal vere punkt der kystflåten arbeider, og punkt der trålflåten arbeider. Det må vere uproblematisk og avklart, ikkje sånn som i dag, der det eine grip inn i det andre og skapar store konfliktar – heilt unødvendige konfliktar – langs kysten. Det treng vi å få ei avklaring på. Vi kan ikkje ha det sånn at vi skal gå framover på dette feltet her med å generere nye konfliktar. Vi må heller prøve å gå framover og skape forsoning.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:51:50]: Statsråden har vore inne på alle dei rekrutteringsordningane som finst i dag, og det er ei rekkje moglegheiter for dei unge å kome seg inn i eit fiskeri i dag. Men den viktigaste faktoren er faktisk at det handlar om lønsemd. Rekrutteringa skjer alle tider best der ein har god lønsemd. Det har vi sett lenge innanfor oljesektoren, der lønsnivået har vore høgt. No ser vi at etter ein periode med låge prisar i kvitfisknæringa, har den prisen kome opp, og det gir god lønsemd. Det betyr også at det er meir attraktivt å kome inn i det. Det betyr at ein får betre betalt for produkta, men det betyr også at det blir dyrare å kome inn i denne næringa, så desse faktorane følgjer kvarandre. Så ein må ta omsyn til lønsemda som gir evne til å betale renter og avdrag, kanskje på same nivå, men med eit større kronetal. Det er der eg meiner at representanten frå SV bommar når han berre peiker på at det har blitt for dyrt å kome seg inn i næringa.

Vi ser også at om fasilitetane om bord i båtane – vi snakkar kanskje spesielt her om trålarane – er gode, så klarar ein å rekruttere. Vi såg no nyleg det blei presentert ein ny trålar i Møre og Romsdal, ei nydeleg, flott skute med alle moglege fasilitetar om bord, gode arbeidsplassar, trygge arbeidsplassar og god lønsemd. Det er det som rekrutterer.

Eg skal vere einig med representanten Bakke-Jensen i at å få ein trålar frå Møre til Finnmark er bra. Det er eit teikn på at det er lønsemd, det er teikn på at det er nokon som tør å satse. Det er for få som tør å satse. Når ein er nærast ressursane og ikkje klarar å satse, mens ein klarer å satse – og satsar tøft også – der ein er større seglingslengde frå ressursane, så må det på ein eller annan slags måte vere ein grunn til det.

Det er eingong slik at dette med fiskeri og lønsemd vil gå opp og ned, men no ser vi framover at lønsemda sannsynlegvis vil vere god over lang tid, og det er mitt håp at det klarar å utvikle seg positivt også i dei to nordlegaste fylka. Det er iallfall gode eksempel på det, og det er eg svært glad for.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:54:33]: Det er ikke min mening å forlenge debatten.

Til representanten Fylkesnes: Vi tar ting på alvor. Derfor har vi etablert pliktkommisjonen, som skal se på leveringsforpliktelsene – noe jeg fremmet forslag om under den forrige regjeringen, og som ble nedstemt. Det har vi tatt opp. Nå ser vi på de konfliktene, gjør noe med dem. Vi evaluerer strukturkvoteordningen: Eidesen-utvalget går inn og ser på hvordan denne ordningen har virket, og hva det vil føre til i framtiden. Vi tar de tingene på alvor.

Angående gjeldsbyrden har vi vedtatt at næringen skal betjene denne gjelden selv. Vi har sagt at næringen må ta kostnadene ved å modernisere flåten selv. Vi har tatt grep slik at ungdom i Finnmark har de samme rammebetingelsene når de går i banken, som det ungdom i Nordland har. Det mener jeg er en god ordning for å få folk til å satse.

Min far hadde en fiskebåt på 31 fot. I dag fisker en slik båt tre ganger så mye som det faderen gjorde. Ikke fordi faderen var en dårlig fisker, men fordi båten er bygd mye, mye bedre, er mye, mye mer effektiv. Fiskeletingsutstyret er mer effektivt, fiskeutstyret er mye, mye mer effektivt. Det fører til at det blir færre fiskere også i den næringen. Dette handler ikke om at folk ikke vil inn dit, det handler om at vi har en flåte som er mer effektiv. Vi tar opp ressursene mer effektivt, med færre hender – på samme måte som vi har færre folk på ligningskontoret, færre folk på bensinstasjonene og færre folk i bankene. Det er ikke alarmerende. Det som kan være alarmerende, er hvis en plutselig ser at vi har en flåte som ikke er moderne, at vi har en flåte som ikke fornyer seg, at vi har en flåte som ikke rekrutterer. Vi har tatt rekruttering på alvor. Derfor har vi lærlingkvoter. Fiskebåten er nå en lærebedrift der ungdommen kommer om bord og får kyndig undervisning for å bli dyktige fagfolk i framtida. Derfor har vi doblet kvoten til de videregående skolene. Skolene skal kunne gi god undervisning til de unge menneskene.

Ungdomsfiskeordningen er en ferieordning og veldig bra for ungdom som har lyst til å snuse på dette yrket, men det er jo ikke den som er avgjørende for om vi rekrutterer til fiskeriyrket – om noen 12-, 13- og 14-åringer får lov til å dra seg noen fisker i påskeferien eller til jul. Det handler ikke om det. Det handler om de rette grepene vi har gjort – lærlingordningen, at vi har doblet kvoten til skolene, gitt ungdom muligheten til å gå i banken og finansiere fiskefartøy, og en ordning som gjør at det nå er mulig å modernisere flåten, slik at man kommer om bord på en moderne arbeidsplass. Det rekrutterer til dette yrket.

Statsråd Per Sandberg [11:57:35]: Jeg vil heller ikke trekke ut debatten, men det er et viktig tema. Innstillingen ligger jo her nå, og jeg har ikke noen utfordringer når det gjelder å utrede eller legge strategier for rekruttering og inkludere ungdom i det. Det er enkelt å gjøre, og det tror jeg det er rimelig greit å gjøre også, for da får man samlet noen data om det representanten Knag Fylkesnes er veldig opptatt av – at vi ser et fall i rekruttering. Da er det kanskje viktig å gå inn i utviklingen, for det har skjedd ting siden 1999, og særlig siden 2010–2011. I 2013 fikk vi i hvert fall et dramatisk fall i antall deltakere i ungdomsfisket. I 2010 var det 145 deltakere, i 2011 var det 168 og i 2015 83 deltakere. Det er en halvering. Det kan være greit å finne ut hvorfor vi fikk det store fallet. Det kan være ulike årsaker til det. Ungdommen har stor sans for valgfrihet, så det kan hende det var andre tilbud som var mer attraktive på det tidspunktet, og det skal vi respektere.

Når representanten Knag Fylkesnes stiller spørsmål om hvem det er som tjener på at fiskeri og havbruk går godt, er min påstand at alle tjener på det. Det er ingen som taper på at norsk næringsliv går godt, enten det er havbruk eller fiskeri. Etter de store debattene og det som går på strukturering, har fiskeren hatt en betydelig bedre utvikling i lønnsomhet, altså mer penger i posen, enn man har hatt på land. Det har vært en mye mer rivende utvikling i så måte for fiskeren. Hvis man skal følge argumentet til representanten Knag Fylkesnes, har også ungdomsfiskeordningen gjort at noen få har tjent mer, for i 2015 var verdien per deltaker nesten 17 000 kr, mens den i 2009 bare var 8 000 kr. Så verdien ved å delta i ungdomsfisket har også doblet seg. Det er et mindre antall deltakere, men det er en større lønnsomhet i det.

Jeg må si at jeg er helt enig med representanten Bakke-Jensen. Hvis man framover skal rekruttere ungdom til fiskeri og havbruk, må man i hvert fall ha fasiliteter og teknologi som ungdommen etterspør og har lyst på.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:00:56]: Det er eit uttrykk som heiter «Follow the Money». På grunn av den auka prisveksten på dette feltet veit vi at pengane i større grad går til å betene lån, det er eit faktum – altså går mindre til verdiskaping langs kysten. Det er berre å ta det på alvor, det meiner eg at representantane Grimstad og Bakke-Jensen bør gjere, dei bør ta det ordentleg på alvor. Når det gjeld fornying av flåten, er det interessant at båtane med ei lengd som har vore utanfor strukturkvoteordninga, har fornya seg like mykje som dei som har vore innanfor. Ein har ikkje vore avhengig av å lage den typen gjeldskarusell for å fornye og skape ny teknologi. Det må vere eit paradoks – for Bakke-Jensen i alle fall.

Viss det viser seg at denne prisgaloppen trekkjer teppet unna rekrutteringa til den store sjømatnasjonen Noreg, bør i alle fall regjeringspartia vere villige til å sjå på kva som kan dempe denne prisgaloppen. Viss ikkje begynner eg å lure på kva i all verda ein vil.

Ingrid Heggø (A) [12:02:18]: Dette utarta etter kvart til ein overordna fiskeridebatt, og det er reelle skilnader i fiskeripolitikken, det er ikkje til å leggja skjul på. Men eg synest at det å halda seg til det denne saka gjeld, nemleg utviding av ungdomsfiskeordninga, kan vera ein fordel. Dette er eit veldig viktig tema, og eg skal ikkje på nokon måte leggja lok på debatten, men med fare for å vera ein festbrems: Vi får alle rimeleg god anledning framover til å diskutera dei generelle overordna politiske skiljelinjene i fiskeripolitikken. Det er store, viktige saker, dei står faktisk i kø, og eg vil som avslutning takka regjeringspartia for det signalet dei har gjeve, at dei faktisk vil gå inn og støtta det forslaget som ligg føre, slik at det vert ein samla komité som stemmer her i dag.

Ingrid Heggø (A) [12:04:42] (ordførar for saka): Turistfisket langs kysten har auka betydeleg dei siste åra, stadig fleire reiselivsbedrifter rettar seg inn mot denne marknaden. Det er både viktig og rett å satsa på ein veksande marknad for opplevingsturisme ved å nytta vårt fremste fortrinn: fjordane og den langstrekte kysten vår.

Komiteen viser vilje til å satsa på turistfiske, og vi har også klart å samla oss om enkelte viktige punkt for framtidige reglar om turistfiske.

Det å leggja til rette for turistfiske innanfor berekraftige rammer er vi alle einige om. Men i dag er det ikkje kontroll med kor mykje fisk som vert fiska av utanlandske turistar. Dette må vi få ordna opp i. Komiteen står samla i synet på at det er viktig å få ei samla oversikt over kor mykje fisk som faktisk går til utanlandske turistar.

Komiteen støttar òg å innføra ei registreringsordning for turistfiskebedrifter og pliktig rapportering av fangsten. Dette framlegget kom Arbeidarpartiet med i den fiskeripolitiske plattforma si for ca. to år sidan, og vi er svært glade for at eit breitt politisk miljø no støttar ei registreringsordning.

Det er frå departementet si side sendt ut på høyring endringsframlegg til nye reglar for turistfiske. Høyringsframlegga varetek langt på veg framleggsstillarane sine framlegg. Unnateke er punkt 2, om innføring av fiskekort for utanlandske turistar, punkt 6, om lovendringar for å overføre forvaltninga til kommunane, og punkt 5, at fisk berre kan takast ut av landet dersom han er fiska i samarbeid med ei registrert turistfiskebedrift. Fleirtalet i komiteen går imot dei tre punkta som eg nemnde her.

Det er svært gledeleg at ein samla komité seier at det skal utarbeidast omrekningsreglar, slik at talet på kilo som turistane kan ta ut av landet, no skal reknast i rund fisk. Dagens praksis med loins og filetar er bokstaveleg talt gårsdagens løysing, der brorparten av fisken vert kasta. Dette er ikkje i tråd med stortingsfleirtalet sitt ønske og vilje når det gjeld å utnytta heile fisken og alt råstoffet. Eg håpar på støtte også for framlegget som ligg føre til behandling i denne saka i dag.

Det som komiteen ikkje greidde å samla seg om, var å gå klart og tydeleg imot ein auke frå 15 til 30 kg fisk. Men det gjer Venstre, Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet.

Heller ikkje vert det semje om å inkludera troféfiske. Dette vert støtta av Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet. Men eg tolkar dei andre i komiteen slik at ein ønskjer å venta med å ta stilling til dette inntil reiselivsmeldinga – der turistfiske skal omtalast – kjem, og at ein ikkje er imot ei inkludering av troféfiske.

Det er òg ein samla komité som peikar på at det er opplevinga av å fiska som er hovudessensen i turistfisket, ikkje matauk, og at talet på kilo til utførsel bør verta mindre når fisken ikkje er fanga ved eit registrert turistanlegg.

Komiteen peikar på at utanlandske turistar ikkje har høve til å selja fangsten. 15 kilo filetfisk er eit relativt stort kvantum, det utgjer faktisk eit års forbruk om ein tek utgangspunkt i kosthaldsråda når det gjeld fisk. Komiteen er også samla i synet på at turistfiske bør koma inn i den venta reiselivsmeldinga.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet ber òg om ei utgreiing av om utførselskravet til talet på kilo skal gjelda per år, ikkje per utførsel – som i dag – og fremjar framlegg om dette i dag.

Når det gjeld dei nærmare reglane om gjennomføringa av registrerings- og rapporteringsordningane, er alle, unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, samde med departementet i at det ikkje bør konkluderast før etter at høyringa er ferdig.

Fleirtalet vil ikkje støtta kravet i punkt 2 i dette Dokument-8-framlegget, om innføring av fiskekort for utanlandske turistar. Fleirtalet støttar heller ikkje punkt 6, framlegget om å overføra retten til å forvalta turistfiske til kommunane. Forvaltning og kontroll med dei marine ressursane ligg i dag hjå Fiskeridirektoratet. Dei har god lokalkunnskap og god kompetanse. Fleirtalet peikar på at Fiskeridirektoratet framleis vil vera best eigna til å løysa kontroll- og forvaltningsoppgåvene i turistnæringa.

Eg tek hermed opp alle mindretalsframlegga som Arbeidarpartiet er med på.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:09:38]: I dei siste 15–20 åra har det vore ein framvekst av fleire reiselivsbedrifter som legg til rette for såkalla turistfiske. Desse bedriftene baserer næringsverksemda si på uttak av dei felles og avgrensa fiskeriressursane våre. Vi har ikkje god oversikt over kor mykje fisk denne næringsaktiviteten samla sett tar av dei felles ressursane våre, då vi manglar eit godt rammeverk knytt til denne aktiviteten.

Eg, som kjem frå Sunnmøre, har sjølv sett bedrifter der dei same gjestane årvisst kjem igjen, noko som viser kor attraktiv denne typen reiselivsnæring er. Dei fiskar – og dei fiskar godt. Moglegheitene deira for å ta opp betydelege mengder ligg det til rette for. Så det er forståeleg at diskusjonen handlar om totaluttak.

Representantane frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at regjeringa har forslag til endringar i regelverket for turistfiske på høyring, og at kunnskap frå høyringsrunden enno ikkje ligg føre. Regjeringa har også ei stortingsmelding om reiseliv under utarbeiding og ser det som hensiktsmessig at spørsmål om turistfisket blir sett i den samanhengen.

Så er det ein diskusjon om høyringsframlegget frå departementet om å auke lovleg utførsel frå 15 til 30 kilo viss turistane har fiska i regi av ei registrert turistfiskeverksemd. Diskusjonen går også på om troféfisk skal vere ein del av dette totalvolumet.

Høyringsrunden og reiselivsmeldinga vil gå nærare inn på desse spørsmåla og vil vareta det som forslagsstillarane er opptatt av, å vere langsiktig og ha tryggleik for framtidige næringar, som dette representerer.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:11:37]: Norge er et populært reisemål av mange grunner. Vi har en nydelig natur, og vi har en lang kyst, hvor muligheten til å fiske frister mange turister.

Turistfisket har økt betraktelig de siste årene. Det kommer mennesker fra hele verden for å fiske den fineste og største kveita eller torsken. Dette er viktig for reiselivet langs kysten. Samtidig er det viktig at det skjer innenfor en bærekraftig forvaltning.

En av utfordringene knyttet til turistfiske er at det blir igjen mye fisk etter at filetene er skåret og pakket. Dette fører til at mye fisk blir kastet. Vi har jo i komiteen hatt en sak om at vi skal forebygge matkasting. Også dette inngår her. Derfor vil Kristelig Folkeparti støtte forslag nr. 3, som er fremmet av Arbeiderpartiet og, tror jeg, Senterpartiet – nå ble jeg litt i stuss – fordi vi i merknadene, men ikke i verbalforslaget, sammen med resten av komiteen ber regjeringen utarbeide en omregningsregel, slik at antall kilo blir regnet i rund fisk. Det er for å være med på å hindre at fileten blir brukt og resten kastet.

I dag har vi ikke kontroll med hvor mye fisk som fiskes som en del av turistfiskekvoten. Jeg er derfor glad for svaret, som viser at regjeringen er klar over utfordringen og allerede er i gang med tiltak som kan sikre en bedre forvaltning, bl.a. med et forslag som nå er på høring, om å innføre en registreringsordning for turistfiskebedrifter og pliktig rapportering av fangst.

Jeg forventer at regjeringen følger opp med de riktige og gode tiltakene når høringen er over, og at dette blir drøftet nærmere i reiselivsmeldingen som regjeringen skal komme med. Jeg ser fram til å jobbe videre med dette i den sammenheng.

Geir Pollestad (Sp) [12:13:48] (leiar i komiteen): Turistfiske og det at folk ønskjer å koma til Noreg for å fiska, er i utgangspunktet eit stort gode, men det må skje innanfor nokre rammer.

For ikkje å dra ut debatten unødvendig vil eg berre fullt og heilt slutta meg til innlegget frå representanten Hjemdal og det som der vart sagt. Det var éin uklårleik i innlegget frå representanten Hjemdal, og det var om forslag nr. 3 var frå Arbeidarpartiet eller frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Det rette er at det er frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Senterpartiet si grunngjeving for å gå imot forslaga nr. 4, 5 og 6, frå SV, er at me fryktar at det her vert lagt opp til ei ordning som i ei ideell verd ville ha vore god, men som vil påføra mykje unødvendig byråkrati, som ikkje står i samsvar med den nytten som forslaga ville gje.

Pål Farstad (V) [12:15:09]: Fiskeriministeren gir et godt svarbrev med relevante vurderinger til komiteen, slik det ligger ved denne saken. Det som skrives om registreringsordning for turistfiskebedrifter og pliktig rapportering av fangst, er tiltak som vil gi bedre oversikt – ja faktisk nødvendig oversikt. Det er en samlet komité som poengterer at det er viktig å få en oversikt over hvor mye fisk som faktisk går til turistfiske.

Turistfiske er viktig for mange kystsamfunn, og Venstre ønsker at dette skal være og bli en attraktiv næringsvei for både eksisterende og nye turistbedrifter. Fiskerinæringen og reiselivsnæringen lever side om side mange steder, og det vil raskt oppstå situasjoner der det murres om ressursuttak fra havet. Hvor mye av bestemte kystbestander blir høstet? Fiskerne har rapporteringsplikt. Det har ikke turistbedriftene. Jeg er glad for at det foreslås innført.

Denne saken, fra SV, kommer midt i en høringsrunde som Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører, knyttet til turistfiske. I dette bildet er jeg glad for at et stort flertall i komiteen, alle unntatt SVs representant, er enig med departementet i at det ikke må konkluderes med nærmere regler om gjennomføring av registrerings- og rapporteringsordningene før etter at høringsprosessen er avsluttet.

Noe annet som jeg er glad for at et stort flertall i komiteen avviser, er forslaget om å overføre retten til å forvalte turistfiske til kommunene. Fiskeressursene er nasjonale og må forvaltes nasjonalt. Det har vært påpekt av flere. Det er jeg helt enig i.

Avslutningsvis vil jeg tilkjennegi at Venstre støtter forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som omhandler omregningsregler.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:17:41]: Fisketurismen er ei fantastisk spennande næring. Ho har vakse og vakse og begynner no å bli ei verkeleg stor nasjonal næring. Antakeleg har det ikkje stoppa med det. Denne næringa kjem til å vekse ytterlegare i åra som kjem. Det er fantastisk. Det som gjer det så spennande, er at dette er ei næring som så til dei gradar er knytt til distriktsbusetjing og til arbeidsplassar i distrikta. Ein kan spe på inntekta ved at det kan vere ei attåtnæring, ei hovudnæring eller ei mellomsesongnæring – det er veldig mange spennande sider ved dette. Det er såleis ikkje ei grunnæring, men ho supplerer andre næringar på ein veldig fin måte.

Så langt har det vore lite regulering rundt denne delen av næringa. Det har ikkje vore bestemte krav knytte til bedrifter som opererer i dette feltet, det har ikkje vore bestemte krav til båtar som ein tar i bruk her, og ein har lenge hatt ei utførselskvote, som ikkje har vore sett under kritisk søkjelys, samtidig som ein veit at veldig mykje fisk forsvinn ut av landet, mykje meir enn ein klarer å fange opp med dei få kontrollane som er. Det er bakgrunnen for at SV før sommaren fremja dette forslaget.

Det som er bra, er at komiteen er einig i at ein treng å bevege seg inn i dette, men like etter at SV fremja dette forslaget før sommaren, kom regjeringa med eit høyringsnotat på dette området og starta arbeidet sitt. Plutseleg, i løpet av eit halvår, er alle einige om at vi no treng å gjere noko, no treng vi å ramme inn denne næringa. Det har kanskje vore riktig ikkje å ramme ho inn i ein oppstartsfase for å sjå kva type vekstnivå ho kan ha, men no, når omfanget av dette har blitt så stort både i inntekter og i aktivitet på havet, er det på tide å ramme ho ordentleg inn.

Da er vårt forslag at ein må ha ei registrering av bedriftene. Det må vere ei godkjenningsordning for båtar. Vi veit at veldig mange av ulykkene til havs gjeld utlendingar, og at ein del av dei som forliser på havet, er utlendingar. Dei er overrepresenterte i desse statistikkane.

Hovudtenkinga vår er at vi ønskjer å knyte dei utanlandske turistfiskarane til desse bedriftene, slik at dei fleste rettar og positive ordningar er knytte til registrerte bedrifter.

Så ønskjer vi å skape ei lokal forvaltning, etter modell av elveforvaltninga, ikkje at uttaksforvaltninga skal vere lokal, slik ein kanskje kan forstå – eller misforstå – av innlegget til representanten Farstad at det betyr, men at ein byggjer opp ei lokal forvaltning gjennom etablering av fiskekort. Det er akkurat det same som vi har i elveforvaltninga, og det er alle einige om er ein kjempestor suksess. Det betyr at ein har folk lokalt som bryr seg om korleis turistfisket går føre seg, ikkje berre næringsaktørar eller eventuelt turistfiskarar, ein har også nokon frå det kommunale eller regionale nivået som bryr seg og følgjer med på kva som skjer.

Dette er jo eit område der vi ikkje veit kor mykje som faktisk blir tatt opp, altså kor stort uttaket frå turistfisket faktisk er. Det har vore estimat frå enkelte forskarar på heilt opp mot 30 000 tonn – det er altså betydelege uttak. I dag har ein sett det til rundt 7 000 tonn i forhandlingane med Russland, men antakeleg er dette talet vesentleg høgare. Så det at det frå norsk side blir etablert ei forvaltning der vi får større kontroll med dette turistfisket, trur eg er veldig viktig også for forhandlingane med Russland. Dette har vore noko som har gått under radaren, stilltiande, med russarane, men som kanskje – når ein begynner å sjå omfanget av dette – er noko også russarane ønskjer å få betre kontroll med.

Så er det for meg heilt utruleg vanskeleg å forstå kvifor ein skal ha ei ordning der det er lov for utlendingar å ta med seg fisk ut av landet, med ei utførselskvote på 15 kg. Representanten Heggø var inne på dette. Det er heilt ubegripeleg. Ein klarer ikkje å finne nokon andre område i det norske samfunnet der ein faktisk kan gjere det same. Og det finst ingen land – eg har spurt statsråden, som ikkje klarer å vise til nokon andre land – som har ei liknande ordning. Det er særnorsk. Eg synest det er på sin plass å spørje kvifor ein ikkje skal ta heile fisken i bruk, når ein for andre delar av samfunnet er opptatt av at ein skal ta det heile i bruk. Så kan ein også spørje seg, når ein har ein minister frå Framstegspartiet og ein på andre område er så opptatt av at utlendingar ikkje skal ta seg til rette, kvifor ein verkeleg skal få lov til det når det gjeld turistfisket.

Statsråd Per Sandberg [12:23:09]: Selv om jeg representerer Fremskrittspartiet, er jeg ikke noen tilhenger av at man skal ta seg til rette uten at det i hvert fall på forhånd er avtalt at man kan ta seg til rette, og det er jo det vi diskuterer her.

Forslag til lovendring og ny forskrift om turistfiskevirksomheter har vært på høring. Det mest sentrale i høringsforslaget er at det i havressursloven § 22 eventuelt skal etableres en hjemmel for rapporteringsplikt av ressursuttaket som skjer i regi av denne typen virksomhet.

I dette foreslår vi å innføre en obligatorisk registrering av turistfiskevirksomheter. Vi foreslår videre å opprette en enkel rapporteringsordning – hvis denne typen rapportering kan kalles «enkel» å drive. Men for ressursuttaket er det viktig.

Målsettingen er å få et bedre bilde, en større og bedre oversikt over det totale ressursuttaket som stammer fra turistfisket. Her ble det foreslått å øke utførselskvoten fra 15 kg til 30 kg for turister som har fangstet i regi av registrerte turistfiskevirksomheter. Jeg merker meg for øvrig at næringskomiteens flertall gir uttrykk for stor støtte til høringsforslagets viktigste punkter når det gjelder registrering av turistfiskebedrifter og rapporteringsordning for uttak av fisk. Det er bra.

Når det gjelder høringen av forslaget, var høringsfristen 9. november. Responsen har vært stor. Vi har mottatt over 50 høringsinnspill. Det bare bekrefter det store engasjementet som finnes der ute om denne næringens framtid. Inntrykket er at det har kommet inn mange gode og konstruktive innspill.

Jeg vil også nevne at det ble avholdt en konferanse om sjøfisketurisme i Tromsø 17.–18. november. Deltakerne på konferansen var i stor grad turistfiskebedrifter. Dette førte til en rekke nyttige og viktige diskusjoner og innspill i forbindelse med høringen. Tilbakemeldingene vi mottok under konferansen, forsterker den generelle positiviteten fra de skriftlige innspillene i høringsrunden.

Når det gjelder den generelle tilbakemeldingen på forslagene, virker det som om det er bred enighet om støtte til å innføre registrering av bedrifter.

Innføring av en fangstrapportering ønskes velkommen hos det store flertallet av innspillene. Innvendingene går mer på hvordan dette skal gjøres i praksis, slik at ordningen kan fungere på en praktisk og minst mulig byrdefull måte for aktørene.

Når det gjelder forslaget om å øke utførselskvoten til 30 kg for dem som har benyttet bedrifter som oppfyller regelverket, er det delte meninger om det. Mens noen støtter ideen om å øke til 30 kg, tar andre til orde for at det ikke bør endres fra dagens 15 kg.

Jeg jobber nå med å ferdigstille forskriften og lovendringsproposisjonen og tar sikte på å fremme proposisjonen så fort som mulig.

Jeg har noen kommentarer til punktene 2 og 6 i representantforslaget fra representantene Knag Fylkesnes og Serigstad Valen.

Når det gjelder innføring av fiskekort for utenlandske turister, holder jeg fast ved min skepsis. I Norge har vi lang tradisjon for et fritt fritidsfiske i sjøen, og vi krever ikke fiskekort. Dette mener jeg er bra. Innføring av fiskekort for utlendinger vil sannsynligvis innebære en helt ny form for diskriminering basert på nasjonalitet som vil måtte vurderes nærmere i forhold til en viss avtale.

Jeg mener det lov- og forskriftsforslaget vi har på bordet nå, er et riktig steg på veien mot en mer oversiktlig situasjon for aktører som tilrettelegger for uttak av fisk i næringsøyemed.

Når det gjelder forslaget om lovendringer for å gi kommunene rett til å forvalte profesjonelt turistfiske, ser jeg ingen grunn til å gå videre med det.

Forvaltningen av marine ressurser skjer i dag på nasjonalt nivå. Det er flere årsaker til dette, bl.a. dreier det seg om levende ressurser i havet som ikke naturlig tilhører en bestemt kommune.

Oppgaven med forvaltning av og kontroll med marine ressurser ligger i dag hos Fiskeridirektoratet. Jeg mener derfor at forslaget om å flytte denne oppgaven fra fiskeriforvaltningsmyndighetene er uheldig. Jeg er ikke i tvil om at den forvaltningen vi har i dag, er best egnet til kontroll- og forvaltningsoppgaver knyttet til turistfiskenæringen.

Else-May Botten (A) [12:40:04] (ordfører for saken): Som presidenten sa, er dette en sak om å se på hvordan vi skal nå målet om å få økt økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020, og forslagsstilleren, Rasmus Hansson, har kommet med 12 konkrete forslag i denne saken. Komiteen har selvfølgelig sett på dem og tenkt at det kan være fornuftig å se på en helhetlig strategi rundt dette.

Det er viktig å komme med forslag, men det er også viktig å se på hvordan en kan treffe bl.a. den kritikken som Riksrevisjonen har kommet med, for Riksrevisjonen viser til at det er ikke lagt godt nok til rette for det offentlige forbruket av økologisk mat. Og behovet for en helhetlig strategi og det å se på funn og tilrådinger i Riksrevisjonens rapport, blir viktig.

Statsråden skrev i svaret til komiteen at han i løpet av høsten kommer med en stortingsmelding om landbruksområdet, og at dette også vil bli drøftet i den stortingsmeldingen. Nå er det jo ganske nær jul, så hvis det skal stå seg, må jo den komme i løpet av veldig kort tid. Det som også er viktig da, er at situasjonen rundt økologisk landbruk ikke bare blir drøftet, men at man også ser på hvilke type tiltak man vil levere på.

Statsråden skrev også at det kommer en egen, helhetlig strategi i etterkant av den meldingen, så vi får satse på at man er enda mer konkret der.

Når det gjelder hva komiteen har landet på, så er det at vi legger dette ved protokollen. Venstre og SV har egne forslag, som jeg regner med at de vil legge fram selv.

Jeg vil anbefale komiteens tilråding.

Ingunn Foss (H) [12:42:32]: Innholdet i mitt innlegg ligner veldig mye på representanten Bottens, og jeg skal bare kort redegjøre for Høyres syn i denne saken.

Et samlet storting vedtok i 2005 et mål om at 15 pst. av produksjon og forbruk av mat skulle være økologisk innen 2015. I 2010 ble denne perioden forlenget til 2020, og vi er i dag langt unna denne målsettingen.

Som representanten Botten sa, har Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for å nå målene vist at utviklingen for økologisk produksjon og forbruk ikke er i samsvar med det målet som Stortinget satte seg.

Under behandlingen av rapporten slo flertallet i Stortinget fast at det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi for økologisk landbruk. I den forbindelse ble det også vist til at det i strategien vil være naturlig å se nærmere på de funn og tilrådinger som Riksrevisjonen har omtalt i sin rapport.

I landbruksmeldingen som kommer til Stortinget før jul, vil situasjonen for økologisk landbruk bli drøftet, og statsråden har i brev av 13. oktober 2016 varslet komiteen om at departementet vil starte arbeidet med en strategi for økologisk landbruk etter at landbruksmeldingen er lagt fram. I samme brev framgår det at departementet allerede har tatt initiativ til ulike utredninger som vil danne grunnlag for strategiarbeidet, og at man tar sikte på å involvere sentrale aktører i dette arbeidet.

Det er naturlig at dette representantforslaget blir vurdert i strategiarbeidet om økologisk landbruk.

Geir Pollestad (Sp) [12:44:28](leiar for komiteen): Senterpartiet står bak målet om 15 pst. økologisk landbruk, og me ønskjer sjølvsagt at ein skal nå det målet når Stortinget har sett eit sånt mål. Samtidig er det viktig å merka seg at det avgjerande må vera forbrukarane sin etterspurnad etter økologisk mat, og at forbruket må vera tilpassa det. I Senterpartiet ønskjer me at folk skal få tilgang på norsk mat, norske matvarar. Det gjeld anten dei er økologiske eller konvensjonelle.

Eg trur at ein i diskusjonen om økologisk mat kunne ha vore ærlegare i kommunikasjonen. Ein er veldig oppteken av at økologisk mat er bra for alt, uansett. Eg trur ikkje at det er mogleg å redda verken klimaet eller miljøet ved å eta økologisk kiwi importert frå New Zealand, like lite som det er mogleg å redda klimaet ved å eta økologisk avokado frakta frå Peru. Då er det faktisk betre med eple frå Hardanger, sjølv om dei skulle vera konvensjonelt dyrka.

Det er litt av kjernen med spørsmålet om økologisk mat. Me må ikkje marknadsføre økologisk mat på ein måte som gjer at forbrukarane får den oppfatninga at vanleg, konvensjonell mat er farleg for miljøet og for folk. Det er eg oppteken av, og det er Senterpartiet oppteken av.

Når det gjeld dei konkrete forslaga, ønskjer me – og har merka oss – at det kjem ei omtale av økologisk landbruk i landbruksmeldinga. Eg reknar òg med at departementet legg opp til ei vurdering av dei målkonfliktane som kan vera innanfor landbruket. Me seier at me vil ha meir økologisk produksjon, men me seier òg at me vil auka norsk matproduksjon, og då må ein iallfall ha eit økologisk landbruk som bidreg til at ein har høg produksjon òg innanfor den økologiske produksjonen. Viss ikkje vil det ikkje vera mogleg å nå begge dei måla.

Det er eksempel på éin målkonflikt som er i landbrukspolitikken, og som eg meiner det er viktig at me, når Stortinget skal behandla meldinga, gjev klare tilbakemeldingar om. Eg trur det vil vera enklare for landbruksforvaltinga å følgja det opp viss ein har mål som i større grad samsvarar med kvarandre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:47:25]: Det er bred politisk enighet om at vi skal ha matproduksjon i Norge, og at vi skal ha et attraktivt landbruk i alle deler av landet. Men hvis vi skal ivareta vårt ansvar for å produsere mat, må vi også være varsomme og bevisste i vår omgang med det som er en forutsetning for matproduksjon, nemlig matjorden vår.

Miljø- og ressursvennlig utnyttelse må være en viktig stolpe i norsk landbruk. Forvalteransvaret forplikter. Det forplikter oss til å ivareta ressursgrunnlaget slik at vi kan overføre jorden og et godt grunnlag for matproduksjon også til kommende generasjoner. For Kristelig Folkeparti er ansvarlig og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning innenfor landbruket en kjerneverdi. Det er en del av den helhetlige økologiske tankegangen som må prege oss i enda sterkere grad framover.

Økologisk landbruk spiller en viktig rolle i utviklingen av landbruket. Denne måten å drive landbruk på kan være med på å gjøre landbruket mer miljøvennlig og bærekraftig, og som forslagsstilleren også peker på, skal denne produksjonsformen være en spydspiss i utviklingen av norsk landbruk.

Dette hus har satt et måltall om at vi skal ha 15 pst. økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020. Det er et viktig mål, men det er et veldig ambisiøst mål når vi vet hvor vi er nå, og hva som eventuelt skal til for å komme dit. Samtidig ser vi at vi har en økt bevissthet hos forbrukerne rundt hva de spiser, og hvordan både natur og dyr behandles i produksjonen av mat. Norske forbrukere ønsker mer økologisk mat, og ifølge Landbruksdirektoratet har vi sett en stor omsetningsvekst det siste halve året, på over 20 pst.

Fra statsrådens side er det sagt at vi vil få en drøftelse av økologisk landbruk når landbruksmeldingen kommer, og at det også blir satt i gang et strategiarbeid etter at meldingen er fremmet. Jeg forventer at regjeringen jobber godt og raskt med denne strategien, slik at vi får satt i gang de riktige tiltakene for forbruk og for produksjon, for å øke andelen økologisk landbruk i dette landet.

Pål Farstad (V) [12:50:16]: Først vil jeg takke Rasmus Hansson, som er forslagsstiller. I likhet med Miljøpartiet De Grønne er Venstre og jeg opptatt av å øke økologisk produksjon og forbruk i Norge, og ikke minst at vi når de økologimål som Stortinget har satt. Derfor fremmer Venstre og SV følgende forslag i denne saken:

«Stortinget ber regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om landbruket legge frem en strategi om hvilke tiltak den vil gjennomføre for å innfri Stortingets vedtak om minst 15 pst. økologisk produksjon og forbruk, og en tidsplan med ansvarsfordeling for gjennomføringen.»

Jeg tar opp det forslaget som her er referert.

Venstre mener at dette tar opp det som bør tas opp i denne saken, med forventning om at ansvarlig statsråd følger opp. Vi ønsker ikke å komme med noen uttømmende liste over hvilke momenter som skal følges opp av departementet, men peker på, sammen med flertallet i komiteen, at det er behov for å iverksette nye tiltak for å kunne nå målet som Stortinget har satt. Det haster med å komme på offensiven.

Avslutningsvis: Hvis landbruksmeldingen kommer en av de nærmeste dagene, ser jeg selvsagt at det kan være krevende å få en økologisk strategi i meldingen. Jeg ser fram til hva landbruksministeren har å si til dette.

Uansett: Det haster med å komme på offensiven i dette temaet, og at det blir arbeidet raskt med en strategi.

Rasmus Hansson (MDG) [12:52:28]: Ti år etter at Stortinget første gang samlet seg om et mål for det økologiske landbruket, vedtok et samlet storting i 2009 et mål om 15 pst. økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020. Nå, sju år etterpå, er dette et mål vi aldri kommer til å nå, hvis vi ikke vedtar klart bedre og mer forpliktende virkemidler og tiltak for å øke omsetning, produksjon og fortjeneste på økologisk mat i Norge.

Status for både de rød-grønnes og de blå-blås måloppnåelse når det gjelder økologisk landbruk, er veldig dårlig, og det ligner dessverre på de rød-grønnes og de blå-blås totale fravær av måloppnåelse i klimasaken og når det gjelder stans i tap av biologisk mangfold. Dette er litt triste eksempler på miljømål som Stortinget setter seg og er veldig lite opptatt av å nå. Og i en tid hvor politikerforakt og politiske bevegelser som vi ikke liker å se, begynner å bli ganske påtrengende, er det ikke bra at vi har diskusjoner om saker hvor Stortinget er så langt fra å gjøre det de har sagt de skal gjøre.

Riksrevisor Per-Kristian Foss formelig slaktet de tiltakene som myndighetene har gjort for økologisk landbruk. Det har blitt mindre attraktivt å drive økologisk landbruk i Norge. Det er færre bønder som ønsker å drive økologisk, og flere av tiltakene virker altså mot sin hensikt. Hvis vi regner de områdene som er under omlegging til økologisk, inn i tallene, er det bare drøye 5 pst. av landbruksarealet som drives økologisk etter regelverket, og den utviklingen går i negativ retning. Det gjør også det økologiske dyreholdet. Det er veldig langt opp til 15 pst. Men forbruket øker. Problemet med det er selvfølgelig at da har vi en utvikling som går i retning av det som representanten Pollestad bekymrer seg for, nemlig at folk spiser stadig flere importerte økologiske avokadoer og ikke bra epler fra Hardanger.

Hovedbegrunnelsen for satsing på økologisk produksjon er at det tar ekstra hensyn til miljø og til dyrevelferd, og at den økologiske produksjonsformen skal være en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer bærekraftig. Det er ingen motsetning mellom konvensjonelt landbruk og økologisk metode, og det er også derfor vi har en moderat ambisjon om økologisk landbruk, 15 pst. – det betyr 85 pst. konvensjonelt landbruk. Men synergieffekten er at økologisk metodikk og økologisk tenkning også er bra å få inn i det konvensjonelle landbruket. Når vi snakker med landbruksorganisasjonene, opplever jeg veldig lite motsetning mellom dem, de konvensjonelle landbruksorganisasjonene, og den økologiske tenkningen.

Statsråden skriver til næringskomiteen den 13. oktober at departementet vil lage en strategi for økologisk landbruk etter at landbruksmeldingen kommer, og det er komitéflertallet tilfreds med – vi også – bare det skjer snart. Alle partiene ønsker at det skal utarbeides en sånn strategi på et eller annet tidspunkt, men vi er allerede på etterskudd med den strategien også. Jeg ser ingen hinder for at vi i dag egentlig hadde kunnet enes om en strategi som inkluderer en tidsplan med ansvarsfordeling for gjennomføring, og derfor håper jeg at et flertall i hvert fall vil stemme for forslaget fra Venstre og SV, som tilsvarer vårt forslag nr. 7, men som altså spesifiserer at tiltakene bør komme i landbruksmeldingen.

På samme måte stiller vi oss bak de fem forslagene fra SV med gode tiltak og virkemidler som vi mener bør inn i den kommende strategien for økologisk landbruk.

Dette er en mulighet for å begynne å levere på en politikk som Stortinget for lengst har vedtatt, gjentatt og forsterket, og som det er veldig liten grunn til at Stortinget og regjeringen ikke skal gjennomføre. Tida er inne til å høre på forbrukerne. De vil ha økologisk mat. Lag den i Norge og sett i gang tiltakene.

Rasmus Hansson (MDG) [12:57:11]: Det vil jeg gjerne gjøre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:57:24]: Kva skulle vi gjort utan presidenten? Da hadde vi ikkje hatt mange forslag å fremje her i salen – så takk. Før eg gløymer det vil eg hermed også fremje dei forslaga som SV har i innstillinga.

15 pst.-målet har vore ei målsetjing som har lege SVs prosjekt nært. Det var Inge Ryan som i si tid fremja dette forslaget og bar det fram, så det er gode og lange tradisjonar for den økologiske satsinga i SV.

Denne saka handlar om maten vi skal ha på bordet. Vi veit ikkje nok i dag om korleis helsa vår blir påverka av at vi et mat med restar frå sprøytemiddel eller syntetiske tilsetjingsstoff. Derfor bør det vere mogleg å gå i butikken og finne mat som er rein, som ikkje har sprøytemiddel, matsminke eller syntetiske tilsetjingsstoff.

Maten vi et, bør også kome frå dyr som har levd gode liv, under forhold som legg til rette for god dyrevelferd. Ifølgje Oikos er økologiske høner dei einaste som får tilgang til uteareal i dag. Derfor er det å jobbe for meir økologisk mat også eit spørsmål om å gjere norsk landbruk meir berekraftig og dyrevelferda betre.

I 2009 vedtok heile Stortinget at 15 pst. av matforbruket og jordbruksarealet i Noreg i 2020 skulle vere økologisk. Det var eit veldig hårete mål. Spenninga var stor, ein hadde store ambisjonar, men det var klart at dette måtte bli følgt opp med politisk handling. På nokre område må vi kunne seie at vi har hatt stor framgang. Det siste året har etterspørselen etter økologisk mat auka med over 20 pst. – folk vil altså ha økologisk mat. Men sjølv om fleire vil ha meir økologisk mat, er vi framleis langt unna det målet Stortinget sette seg i 2009. Da Riksrevisjonen såg på tiltaka som hadde blitt sette i gang for å auke den økologiske produksjonen og det økologiske forbruket i Noreg, kom dei fram til at myndigheitene ikkje hadde gjort nok. Det var altså ein ganske klar refs om at det ikkje var samanheng mellom dei tiltaka og dei målsetjingane ein har. Dei fann ut at produksjonen av økologisk mat faktisk hadde gått ned, i strid med det Stortinget hadde bestemt.

No treng vi ei regjering som legg meir innsats i å gi oss bærekraftig mat på bordet. SV har fleire forslag i denne saka, for å sørgje for at det kan bli meir fart i arbeidet. Blant anna ber vi regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein strategi og ein tidsplan for å nå målet om økologisk produksjon og forbruk i den komande landbruksmeldinga. Det må jo vere minstekravet for at ein i det heile skal kunne følgje opp målsetjinga om 15 pst. som heile Stortinget gjekk inn for i 2009.

Vi må også vite meir om økologisk mat. SV føreslår at vi aukar midlane til forsking på økologisk jordbruk. Vi føreslår at fleire utdanningsinstitusjonar enn i dag gir eit heilskapleg undervisningstilbod i økologisk landbruk. Da kan vi leggje grunnlaget for at framtidas bønder vel berekraftige produksjonsmåtar.

Til slutt vil eg leggje til at det er veldig spennande å møte bønder som har tatt steget over i det økologiske. Det er ein veldig god energi i dei miljøa. Det er spesielt mange unge menneske som ønskjer å ta på seg den store faglege utfordringa som det faktisk er å drive økologisk, og dei treng verkeleg den handsrekkinga dette er. Her er det ei gruppe i norsk landbruk som det er stor energi rundt, som vil mykje, og som ønskjer å utvikle landbruket ytterlegare. Da meiner eg verkeleg at Stortinget bør leggje trykk bak dei måla vi faktisk sjølv set oss.

Statsråd Jon Georg Dale [13:01:42]: La meg starte litt der representanten Knag Fylkesnes slutta. Når representanten Knag Fylkesnes seier at vi treng mat som er rein, og høg dyrevelferd i norsk jordbruk, og at vi difor treng meir økologisk drift, meiner eg at ein driv risikosport, ved å snakke ned verdien av konvensjonelt jordbruk i Noreg. Det vil eg åtvare Stortinget imot. For eit av dei fremste konkurransefortrinna til norsk jordbruk er at vi faktisk produserer maten vår med svært høg dyrevelferd – med betre dyrevelferd enn dei fleste konkurrerande landa rundt oss – og maten vår er produsert med betydeleg lågare medisinbruk og med betydeleg lågare del av sprøytemiddel og anna, også i konvensjonelt jordbruk. Difor meiner eg at ein står i fare for å lage eit inntrykk av den konvensjonelle matproduksjonen som ikkje er reelt, når ein tydeleg seier at ein treng økologisk drift for å ha rein mat og høg dyrevelferd. Det gjer vi ikkje.

Men Stortinget har fastsett eit mål om 15 pst. økologisk produksjon og jordbruksareal innan 2020. Det er eit svært krevjande mål å nå, og vekslande regjeringar har jo fått kritikk for at ein ikkje har hatt stor nok framdrift samanlikna med det målet som Stortinget allereie har sett. Det er nok på tide å ta inn over seg at vi er eit stykke unna å nå det målet innan 2020. Eg trur det er svært sannsynleg at vi ikkje klarer det, nesten uavhengig av kor mykje innsats ein legg i potten. Det handlar om at omleggingstida til økologisk produksjon er såpass lang at det å faktisk få produksjonen og areala i balanse innan 2020 framstår som ekstremt krevjande. Det er grunnen til at eg har varsla komiteen om at eg vil ta opp desse problemstillingane i den komande jordbruksmeldinga som kan ventast svært nært i tid.

Samtidig er det slik at det er positive utviklingstrekk i økologisk jordbruk. Det er heilt rett at etterspørselen har auka med nesten 22 pst. frå første halvår 2015 til første halvår 2016, men likevel er berre 1,6 pst. av den totale omsetninga i daglegvarehandelen økologisk.

Det viser den største konflikten vi eigentleg har i diskusjonen om økologisk og konvensjonelt jordbruk, at trass i at vi ligg eit godt stykke unna å nå dei måla som Stortinget har fastsett, har vi fortsatt betydeleg større produksjon av enkelte varer enn vi har omsetning av dei same varene. Både i kjøttproduksjonen og i mjølkeproduksjonen er altså omfanget av økologisk produsert kjøtt og mjølk betydeleg større enn det som vert omsett i daglegvarehandelen. Det gjer at vi er i ein situasjon der vi produserer varer som forbrukarane ikkje i stor nok grad etterspør. Det gjer at representanten Pollestad har eit poeng når han belyser målkonfliktane mellom økologisk og konvensjonelt jordbruk.

Det betyr ikkje at det ikkje kviler eit ansvar på denne regjeringa for å prøve å nå dei måla som Stortinget har fastsett. Det har også eg lagt til grunn for det arbeidet vi har gjort i denne regjeringsperioden, og det er ei styrkt satsing på økologisk gjennom f.eks. årets jordbruksavtale. Samtidig er det definitivt slik at ein av grunnane til at vi ikkje har større etterspørsel etter økologiske varer, trur eg handlar om at det er høg tillit til den norske konvensjonelle produksjonen.

For meg som er oppvaksen på eit sauebruk, og som har sett norske lam gå i beite frå dei var fødde og fjorten dagar gamle til dei vart henta ned igjen frå fjellet og sende på slakteriet – så veit vi at avstanden mellom konvensjonelt jordbruk og økologisk jordbruk i Noreg framstår som mindre for mange forbrukarar enn han gjer i omliggjande land, som har ein betydeleg meir industrialisert konvensjonell produksjon enn vi har tradisjon for i dette landet. Det gjer at dersom vi faktisk skal lykkast med å auke jordbruksproduksjonen av økologiske varer over tid, så treng vi at forbrukarane faktisk etterspør desse varene i større grad enn dei gjer i dag.

Det er samtidig slik at det er store moglegheiter både for konvensjonell produksjon og for økologisk produksjon, men den beste måten vi kan oppnå det på, er bevisste forbrukarar som tek valet og handlar desse varene. Norsk jordbruk har vist evne og vilje til marknadsretting. Det er i hovudsak det som har vore utfordringa til den økologiske produksjonen: Varene er ikkje i tilstrekkeleg grad etterspurde.

Knut Storberget (A) [13:18:13]: Jeg tror også jeg har lyst til å slå et slag for konvensjonelt landbruk. Jeg har lyst til bare å si – opp mot Arbeiderpartiets tilnærming til denne saken – at hvis vi snakker om den virkelige globale bærekraften, både når det gjelder klima, mathelse og dyrevelferd, så må jeg si at det klokeste vi kan gjøre, er å evne å fortsette et godt konvensjonelt norsk landbruk. Det må vi medgi.

En av grunnene til at Arbeiderpartiet syns det er viktig at vi også når mål innen økologisk landbruk, er at vi må se på dette som en helhet, og at den økologiske produksjonen evner å kunne gi både gode politiske og reelle signaler til det konvensjonelle landbruket – og i så måte også finne nisjer som er viktige både for forbrukere og for produsenter. Så jeg er veldig enig i det flere representanter har vært oppe her og sagt nå, og jeg syns dette må bli en sentral del av den landbruksmeldinga som vi skal drøfte.

Så vil jeg si at når det gjelder økologisk landbruk og målsettingene knyttet til det, er det et av mange områder hvor jeg faktisk ville foretrukket å være riksrevisor framfor landbruksminister. Det er mye lettere. Det er blitt sagt at man slakter måloppnåelsen – og det gjør man jo i alle sektorer hvor man ikke når prosentsatsen – men det må ikke bety at vi nå tar farvel med en slik målsetting. Derfor har jeg sans for Miljøpartiet De Grønne, for at de er utålmodige når det gjelder det målet man har satt seg – litt i respekt for den politiske virksomheten og politikere som sådan, men også for de aktørene som lever i dette – og mener at her bør man strekke seg lenger, både på tilbudssiden og på etterspørselssiden.

Det er særlig den merknaden på side 2 i innstillinga som har fått meg til å reagere litt på dette, og jeg vil gi en liten stemmeforklaring om hva vi i Arbeiderpartiet mener:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter imidlertid forslagsstilleren i at det er behov for å iverksette nye tiltak for å kunne nå målet som Stortinget har satt».

Når regjeringspartiene ikke er med på dette, blir jeg litt bekymret. For hvis det innebærer at man ser for seg at en strategi skal være tiltaksløs, vil vi meddele iallfall fra Arbeiderpartiets side at dét ikke er grunnen til at vi i denne runden lar dette forslaget vedlegges protokollen. Vi mener at en strategi nettopp må inneholde noen nye tiltak, slik at vi til en viss grad kan få en større måloppnåelse – og kanskje noe mindre arbeid for landets riksrevisor.