Hårek Elvenes
(H) [] (ordfører for saken): Mange straffeforfulgte
unndrar seg straff ved ikke å møte opp i domstolen til behandling
av rettssaken. Problemet er å få forkynt dommen, slik at den blir
rettskraftig. Vi har i dag regler for innkalling til forkynnelse
av dom i eller etter rettsmøte.
En samlet komité slutter seg til
forslaget i proposisjonen om endringer i domstollovens regler om
forkynnelse av straffesaker, som innebærer at tid og sted for forkynnelse
av dom kan fastsettes før hovedforhandling eller ankeforhandling.
Det foreslås endringer i loven, slik at ankefristen kan løpe fra
det varslede forkynnelsestidspunktet selv om siktede ikke møter.
Lovbrytere straffes i henhold til rettskraftig forelegg eller dom.
Det er et tiltakende samfunnsproblem
at kriminaliteten er blitt mer grenseoverskridende, og at personer
unndrar seg straffeforfølgning ved å utelate å møte i domstolen
når saken skal behandles. Man kan da få en uteblivelsesdom etter
loven. Problemet er å få forkynt dommen, slik at den blir rettskraftig.
Statistikk viser at det i Oslo politidistrikt
i perioden 2010–2016 årlig i gjennomsnitt har vært 7 700 påtaleavgjorte
saker som ikke er gjort rettskraftig. En viktig årsak til dette
er at mange av de pågrepne har utenlandsk statsborgerskap uten fast
adresse eller kjent adresse i Norge.
For å øke frammøtet til behandling
av rettssaker, og for å få flere rettskraftige dommer, slutter komiteen
seg enstemmig til forslaget fra regjeringen om at tid og sted for forkynnelse
av en framtidig dom kan forkynnes sammen med tiltalen og samtidig
med innkallingen til hovedforhandlingen. Tid og sted for forkynnelse
av dom skal altså kunne fastsettes før hoved- eller ankeforhandlingen.
På denne måten kan det oppnås flere rettskraftige dommer der siktede
faktisk ikke møter til domstolsbehandlingen eller forkynnelsen av
dom. Man unngår det problemet at ankefristen ikke kan begynne å
løpe fordi den dømte ikke har mottatt forkynnelsen av dommen. Forkynnelsestidspunktet
blir kjent i god tid i forveien, ankefristen kan begynne å løpe,
og gjennom det vil man komme til det punktet at dommen blir rettskraftig,
og den straffedømte kan faktisk påbegynne sin soning. Dette er viktig
for den straffedømte, og ikke minst er det viktig for tryggheten
i samfunnet.
Statsråd Anders
Anundsen []: Jeg vil først takke komiteen og saksordføreren
for et godt stykke arbeid i oppfølgingen av regjeringens forslag.
Jeg hadde egentlig tenkt å gå igjennom hva som er de praktiske konsekvensene
av dette, men jeg synes saksordføreren gjorde det på en så utmerket
måte at jeg ikke bruker noe tid på det.
Jeg har likevel lyst til å understreke
hvor viktig denne endringen faktisk er, ved å ta et utdrag fra Oslo
statsadvokatembeters beskrivelse av en inspeksjon på Grønland politistasjon.
Der står det bl.a.:
«Et stort antall hovedforhandlinger
vil måtte utsettes fordi tiltalte ikke lar seg stevne. Hvis tiltalte
lar seg stevne, unnlater vedkommende i mange saker å møte til hovedforhandling.
Man kan da få uteblivelsesdom i medhold av straffeprosessloven §
281. Problemet da blir å få forkynt dommen slik at den kan bli rettskraftig.»
Dette er et forslag som legger til
rette for et godt samarbeid mellom domstolene og politiet. Det kan
gi raskere straffesaksutvikling, og det passer svært godt sammen med
hurtigdomstolsprosjektet som vi har i Oslo, hvor nettopp denne typen
saker vil være aktuelle. Det vil bidra til at det er betydelig vanskeligere
å unndra seg rettskraftig dom, og det blir betydelig vanskeligere
å unnlate å ta de konsekvensene som en straffedømt må ta etter en
slik dom. Det er en viktig endring, for ankefristen begynner da
å løpe på et mye tidligere tidspunkt. Slik får vi nå en effektiv, praktikabel
regel samtidig som rettssikkerheten ivaretas på en god måte.