Ulf Leirstein
(FrP) [] (ordfører for saken): Muligheten til å kunne
orientere seg i og nyttiggjøre seg et stadig mer komplisert og rettsliggjort
samfunn avhenger bl.a. av det økonomiske utgangspunktet for den
enkelte. For dem som ikke har økonomisk mulighet eller av andre
grunner ikke evner å orientere seg i et raskt voksende lov- og forskriftsverk,
er fri rettshjelp et avgjørende velferdsgode, som det i nødvendig
grad vil være viktig å videreutvikle og ytterligere tilpasse. Samtidig
har endringer i ordningen med fri rettshjelp økonomiske konsekvenser. En
utvidelse av ordningen med fri rettshjelp er derfor både et velferds-
og i høyeste grad et budsjettspørsmål for Stortinget.
Frivillige organisasjoner er et
viktig supplement til det offentliges tilbud. Etablering av flere
samlokaliserte rettshjelpstiltak, etter modell av Jusshuset i Oslo,
er viktig og noe en samlet justiskomité er positiv til. Det er viktig
å sikre gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene, og man
bør tilstrebe mer langsiktige avtaler for å sikre forutsigbarhet,
samtidig som tilbudene bør kvalitetssikres.
Fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti.
Den er hjemlet i EMK artikkel 6, som gir individet rett til en rettferdig
rettergang. EMD har i flere saker lagt til grunn at staten etter
omstendighetene har plikt til å gi tilgang på fri juridisk bistand
i den utstrekning det er en nødvendig forutsetning for en effektiv
adgang til domstolsprøving. Fri rettshjelp bidrar til å sikre at
den enkelte får oppfylt sine rettigheter.
Behovet for rettshjelp er stort,
særlig for de mest ressurssvake gruppene i samfunnet. Dagens samfunn
blir stadig mer komplekst, og det kan være vanskelig å orientere seg
om hvilke rettigheter man har. I tillegg kan dagens ordning gi uheldige
utslag, f.eks. i barnefordelingssaker der den ene parten har krav
på fri rettshjelp, mens den andre parten ikke har krav på fri rettshjelp
fordi vedkommendes inntekt akkurat overstiger beløpsgrensen. Det
bør derfor utredes om ordningen bør endres for å bli mer rettferdig.
Sosial dumping er også et stort
problem i enkelte bransjer i arbeidslivet. Jeg er derfor glad for
at en samlet komité vil vurdere om det er grunnlag for å se på om
ordningen med fri rettshjelp bør utvides til å omfatte flere områder. Sosial
dumping er et eksempel på et slikt område.
Selv om komiteen ikke anbefaler
å vedta representantforslaget slik det foreligger, ønsker et bredt
flertall på Stortinget en nødvendig gjennomgang av ordningen med
fri rettshjelp. For en tid tilbake kom det en NOU om samme tema,
og det er en klar oppfordring fra komiteen i innstillingens tilråding
til vedtak, at dette er noe vi ber regjeringen gjennomgå og komme
tilbake til. Komiteens innstilling lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av ordningen fri rettshjelp for å se om den bør utvides til
flere områder, eller endres på andre måter, for å sikre at den blir
mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv.»
Jeg konstaterer også at det er fremmet
forslag i saken på bordet i dag, bl.a. fra Venstre, som på mange
måter er ganske likelydende. Jeg håper et enstemmig storting kan
slutte seg til komiteens innstilling. Jeg tror signalene både er klart
gitt til regjeringen og godt mottatt, og at dette er noe som regjeringen
vil følge opp. Det setter vi selvfølgelig pris på.
Iselin Nybø (V)
[]: Dette er en sak der det er stor enighet også
i komiteen om at det er behov for å se på ordningen med fri rettshjelp.
Jeg tar ordet først og fremst for
å fremme de forslagene vi har levert inn. Grunnen til at vi har
levert inn egne forslag, er for det første at vi mener at våre forslag
er tydeligere og spissere og ber regjeringen komme tilbake igjen
til Stortinget. Forslaget som går på førstelinjetjenesten, fremmer
vi fordi vi mener at førstelinjetjenesten i seg selv er viktig for
dem som måtte trenge bistand.
Rettshjelp er viktig for mange fordi
vi lever i et regelsamfunn, noe som har sine positive sider, men
som også har noen utfordrende sider. Det er ressurskrevende for mange
å sette seg inn i regelverket. Og når vi sier at én ting er å harett, en
annen ting er å fårett, er
det slik at det å ha rett kan være gratis, mens det å få rett kan
koste ganske mye penger. Derfor er den frie rettshjelpen viktig
for folk.
Jeg vil også si at det i dag er
noen utfordringer med fri rettshjelp – knyttet til hvilke områder
som dekkes, og på hvilke områder vi kan få hjelp. Jeg er derfor
glad for at komiteen peker spesielt på ett område som vi vet har
vært utfordrende, og det er barnefordelingssaker der den ene parten
får innvilget fri rettshjelp, mens den andre ikke får det, selv
om man bare er så vidt over grensen for ikke å få det. Da kan den
ene parten drive prosessen gratis, mens den andre sitter i en situasjon
som kan være ganske fortvilende.
Vi har også fått tilbakemeldinger
fra Juss-Buss og andre om utenlandsk arbeidskraft som kommer til
Norge og ikke får utbetalt lønn, og som dermed er i en vanskelig
situasjon – både fordi de faktisk ikke får lønnen sin, og fordi de
ikke får hjelp til å kreve sin rett til å få utbetalt lønn. Derfor
er det et behov for å se på grensene, men også på hva som dekkes
av fri rettshjelp.
Jeg synes også det er viktig å peke
på mange av de tilbudene som er der ute. Én ting er det som advokatene
gjør gjennom fri rettshjelp, men det er også gode og viktige tilbud
gjennom Juss-Buss, Jusshjelpa, JURK osv. Disse er ofte knyttet til
store byer og ofte der det er et juridisk fakultet, men det er absolutt
noe vi må se på videre.
Jeg tar opp de nevnte forslagene.
Presidenten: Da
har representanten Iselin Nybø tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Kari
Henriksen (A) []: Jeg tar ordet bare for å avgi en
stemmeforklaring.
Arbeiderpartiet er enig med saksordføreren,
som holdt en god innledning om saken, om viktigheten av dette, at det
er en velferdsordning, men at det samtidig er viktig å se på hvordan
denne velferdsordningen treffer. Det er viktig for Arbeiderpartiet
at vi utreder så mye som mulig for å få med oss alle sider av rettshjelpspolitikken.
Derfor vil jeg signalisere at vi
stemmer for Venstres forslag i dag.
Peter Christian
Frølich (H) []: Også Høyre er enig i at det kan være
veldig gode grunner til en gjennomgang av ordningen med fri rettshjelp.
Det høres kanskje ut som en litt forslitt floskel, men det er virkelig
en av de ordningene som kan kalles en grunnstein i rettssystemet
vårt.
Vi har sett over flere år at kostnaden
ved ordningen har økt og økt og økt og økt. Jeg tror – og jeg tør
påstå – at vi er kommet til et nivå som må ligge helt i verdenstoppen, relativt
sett. Så vet jo vi som kommer fra partier som vet at penger ikke
nødvendigvis alltid tilsvarer 100 pst. effekt, at det kan være veldig
gode grunner til å se på om disse pengene brukes riktig. Treffer
ordningen for bredt? Treffer den for snevert? Treffer den riktige
personer? Er det saksfelt som er utelatt som bør tas inn? Er det
noen saksfelt som bør tas ut? Dette er veldig interessante spørsmål.
Vi vet at med skiftende samfunnsforhold og ikke minst en økt rettsliggjøring
i samfunnet får vi gjerne problemer knyttet til forhold som husleie,
familierett, barnerett, utlendingsrett, arbeidsrett osv. Jeg vet
at Høyre bl.a. har en pågående programdiskusjon om fri rettshjelp
til lønnsinndrivelse, som er et stadig økende problem. Så dette
er veldig interessant å få sett på.
Høyre støtter veldig sjelden forslag
som blir veldig konkrete, rett over bordet, i denne formen for Dokument
8-forslag, så vi kommer ikke til å støtte det, men i komiteen har
vi sluttet oss til en bred gjennomgang. Det mener vi er fornuftig.
Når det gjelder forslagene fra Venstre, ser vi ikke at det er noen
stor realitetsforskjell mellom dem og hva som allerede ligger i
innstillingen fra komiteen, så vi holder oss til komiteens flertallsinnstilling.
Rasmus Hansson
(MDG) []: Når vi kommer i en vanskelig juridisk situasjon,
føler de fleste av oss som ikke er spesialister på temaet selv,
ganske stor avmakt. Hvis man i tillegg har lite penger, er det enda
verre. I slike situasjoner er det viktig at folk får hjelp til å
få ivaretatt sine juridiske rettigheter, enten det handler om barnefordelingssaker,
sosial dumping eller inndriving av lønn. Fri rettshjelp er avgjørende
for at alle som har rett, også skal få rett, uavhengig av tykkelsen
på lommeboka.
I en liberal rettsstat eier folk
sine egne sivilrettslige konflikter, og de kan bestemme selv hvordan
de best skal ivareta sine interesser, men det får en ikke praktisert
hvis en ikke har råd til å engasjere en advokat. Da kan en bli overkjørt.
Derfor har min vararepresentant, Une Aina Bastholm, på vegne av
Miljøpartiet De Grønne fremmet et konkret forslag, av den typen
som Høyre vanligvis ikke pleier å støtte, men som de langt på vei
støtter her allikevel, noe vi er fornøyd med. Vi er derfor veldig
glad for at justiskomiteen går inn for en gjennomgang av denne problemstillingen
og begrunner det på en måte som vi har stor sympati for.
Tidligere i dag har Stortinget utvidet
rettshjelpsloven noe. Flere områder bør inkluderes. Sosial dumping,
sosiale tjenester, familiegjenforening og utvisning er eksempler på
sakstyper som er kritiske for dem som rammes, men som det i dag
ikke gis fri rettshjelp til. I slike saker bør fellesskapet stille
opp. Hvis en useriøs arbeidsgiver nekter å utbetale riktig lønn,
er det utmattende ikke å nå fram hvis man ikke har råd til å engasjere
en advokat.
Juridisk bistand i kompliserte saker
er kostbart, og dagens inntektsgrense, som ble fastsatt i 2009,
er så lav at mange med lav inntekt faller utenfor. Derfor håper
vi virkelig at gjennomgangen som Stortinget i dag ber regjeringen
om å gjøre, vil resultere i en forhøyet inntektsgrense. Derfor har
vi, sammen med SV, fremmet to løse forslag. Det ene er:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
en kraftig opptrapping av inntektsgrensen for fri rettshjelp i statsbudsjettet
for 2018.»
Det andre er:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at inntekts- og formuesgrensene for rettshjelp justeres årlig
i takt med folketrygdens grunnbeløp (G), for å sikre at betalingsevne
ikke avgjør den enkeltes rettssikkerhet.»
Vi er også glad for – og støtter
– Venstres forslag om å vurdere en utvidelse av saksområder og om
en utredning av førstelinjetjenesten, og vi oppfordrer Stortinget
til å stemme for disse.
De med størst behov vet ofte ikke
engang at de kan få hjelp. Dette opplyser de som driver med fri
rettshjelp, veldig tydelig. Dette sementerer sosiale forskjeller,
og De Grønne håper derfor at regjeringen sørger for at det finnes oppsøkende
tiltak for å gi folk nødvendig kunnskap om egne rettigheter.
I europeisk sammenheng bruker Norge
mye penger på rettshjelp, men spørsmålet er om pengene brukes riktig, slik
flere talere tidligere har tatt opp. De Grønne mener det er åpenbart
at vi trenger en førstelinjetjeneste. Den kan omfatte en innledende
veiledningstime, et telefonnummer alle kan ringe for å få generell
veiledning om rettigheter, e.l. I Finland har førstelinjetjenesten
spart samfunnet for store kostnader og styrket rettshjelpen til
befolkningen.
De Grønne setter stor pris på at
hele justiskomiteen mener at de ideelle organisasjonene som jobber
for fri rettshjelp, bør få langsiktige finansieringsavtaler, og
vi slutter oss selvfølgelig til det. Men når fri rettshjelp først
er innvilget, er det viktig at den dekker advokattimer nok til å sikre
en forsvarlig håndtering. Hvis kvalifiserte advokater fortsatt skal
ta fri-rettshjelp-saker, må salærsatsene økes noe. Dagens utdaterte
satser gjør at det i mange tilfeller blir umulig for folk å få god
nok bistand. Det svekker rettssikkerheten, og det kan dessuten føre
til flere saker enn nødvendig i retten, med de kostnadene det medfører.
Norges rettshjelpsordning er blitt
kritisert av FN en rekke ganger. Miljøpartiet De Grønne er derfor
glad for oppslutningen om det forslaget vi har fremmet, og vi styrker selv
i vårt alternative budsjett ordningen med 320 mill. kr.
Jeg tar med dette opp de forslagene
Miljøpartiet De Grønne har sammen med SV.
Presidenten: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte.
Statsråd Anders
Anundsen []: Også i denne saken er det veldig bred
enighet i komiteen om viktigheten av fri rettshjelp, og konklusjonen
til komiteen er en god konklusjon, der en ber regjeringen ha en
gjennomgang av gjeldende rettshjelpsordning. Jeg legger til grunn at
det i dette forslaget også ligger at en skal ha en totalgjennomgang
for å se om det er områder som ikke treffer godt i dag, altså at
man kanskje gir rettshjelp på områder hvor man for fremtiden ikke
bør gi rettshjelp, sånn at en får en totalgjennomgang både av hvorvidt
det skal utvides, og av hvorvidt det skal innskrenkes.
Jeg har lyst til å peke på det saksordføreren
også var inne på, at kostnadene til rettshjelp har økt dramatisk
de siste årene, både fordi det har vært noen utvidelser og kanskje
også fordi folk har blitt mer bevisste på at de faktisk har disse
rettighetene. Vi er nødt til å ha en bærekraftig modell for hvordan
fri rettshjelp skal ytes for fremtiden, som er, som det står i forslaget,
«mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv», for det er det som
må være hensikten med ordningen, og det kan være godt å ha en fornyet gjennomgang
av det.
Vi har for så vidt allerede i departementet
startet så smått med det arbeidet, bl.a. gjennom vår dialog med
Advokatforeningen, som også har vært opptatt av både virkeområde
og innretning, så arbeidet er allerede sparket så vidt i gang. Men
det Stortinget nå ber om, er en fullstendig gjennomgang, som jeg
må be om å få bruke noe tid på, for det er et svært arbeid, med
store økonomiske konsekvenser.
Jeg har også lyst til å peke på
det vanvittig flotte arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner
på dette området, som mottar støtte, både Juss-Buss, JURK og Gatejuristen.
De er samlet i Jusshuset i Oslo og har kjempeflotte rettshjelpstiltak
for veldig utsatte grupper. Og det er jo det som egentlig er formålet.
Det er viktig ikke bare å ha rett, men også å få rett for
dem som tilhører de mest utsatte. Så nok en gang er jeg veldig fornøyd
med komitéinnstillingen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.