Stortinget - Møte tirsdag den 29. november 2016

Dato: 29.11.2016
President: Olemic Thommessen

Innhald

Sak nr. 11 [17:34:07]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi (Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Det er ein samla komité som støttar forslaget om ein ny norsk romstrategi. Komiteen viser til at Stortinget vedtok allereie i Innst. 8 S for 2015–2016 at regjeringa skulle starta arbeidet med ein ny, brei og godt forankra nasjonal romstrategi. Og me får no tilbakemelding i budsjettet, i Prop. 1 S for 2016–2017, om at dette arbeidet er starta.

Det er ein samla komité som støttar regjeringa sitt syn om at romverksemd er eit tema som har stor og aukande betyding for Noreg. Noreg er storforbrukar av romrelaterte tenester, både til formål som navigasjon, sjøredning, kommunikasjon og havovervaking.

Og me er konkurransedyktige: Noreg har ei rekkje bedrifter som leverer varer og tenester til ESA, men også til andre romfartsmiljø. ESA er viktig. ESA er på mange måtar «heimemarknaden» til norsk romindustri. Dersom ikkje dei norske bedriftene får leveransar til vår eigen heimemarknad, som er ESA, når dei heller ikkje opp i konkurransen i andre marknader. Og erfaringane er gode. Fleire av dei norske bedriftene har gjennom sine leveransar til ESA etablert marknadsdelar i den internasjonale frie og opne marknaden for romrelaterte varer og tenester.

Så registrerer me at EU no skal leggja fram sin romstrategi, og at ESA også skal fornya sin strategi. Det er ein samla komité som ser det som formålstenleg at den komande norske romstrategien vert utarbeidd slik at han kan sjåast i samanheng med ESAs strategi. Høgre meiner at ein slik strategi bør omtala industriens behov for tiltak som kan synleggjera vekst for norsk romindustri. Det er jo økonomisk vekst og nye arbeidsplassar me vil ha.

Så er det slik at komiteen har registrert at regjeringa i Prop. 1 S for 2016–2017 føreslår reduksjon i deltaking i ESAs frivillige program frå 2018. Det unormale her er at dette vert teke ut av budsjettarbeidet og inn i dette Dokument 8-forslaget. Å kopla budsjettsaka inn i dette Dokument 8-forslaget verkar noko uryddig og ganske uvanleg, men eg ser poenget, sidan budsjettforhandlingane har drege ut i tid – og ministermøtet i ESA allereie er 1.–2. desember.

Høgre støttar at regjeringa på ministermøtet i ESA 1.–2. desember 2016 inngår forpliktingar i ESAs frivillige program med 150 mill. euro for neste periode. Me ønskte å få dette inn som ein merknad i komitébehandlinga i avgjevingsmøtet – at me støttar dette i budsjettsamanhengen, men ikkje i sjølve Dokument 8-forslaget – men det fekk me altså ikkje til.

No når dette Dokument 8-forslaget om ein ny norsk romstrategi vert fremma med eit budsjettema inkludert – før budsjettet skal behandlast – vert det naturleg for Høgre å støtta intensjonen i forslaga, der fleirtalet ønskjer å oppretthalda ESA-støtta, samt at me skal ha ein ny norsk romstrategi. Men det er nokre nyansar i ordlyden i vedtaket som me skulle ønskt kunne ha vorte justert lite grann:

Når det gjeld forslag til vedtak I: Her ønskjer me å føya til at det er 150 mill. euro i nye forpliktingar.

Når det gjeld forslag til vedtak II: Me synest vel eigenleg at det å gå inn i detaljar på kva kapittel som skal utgreiast i dette arbeidet i regjeringa, vert for detaljert. Ein må ha litt fridom i regjeringa til å utarbeida ein strategi i tråd med næringa og i tråd med interessentane her. Så viss ikkje dette er altfor bitterleg, så er det veldig greitt å få det avklart i denne debatten.

Når det gjeld forslag til vedtak III: Under punkt 2 står det at me skal «etablere et Space leadership council». Viss ein kan endra den ordlyden til «å vurdera» om me skal etablera dette, er det også føremålstenleg og ein mykje betre ordlyd. Like eins under punkt 4: Her står det at me skal «Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter». Det tenkjer eg òg er ei sak som bør koma fram som eit resultat av dette strategiarbeidet, og ikkje som eit pålegg herifrå. Eg håpar òg at debatten kan klargjera akkurat det, at me ikkje skal tolka dette så bokstaveleg som det står her under punkt 4.

Så viss me hadde fått til dette og debatten her i dag kan bekrefta at me er på rett linje når det gjeld korleis me skal tolka akkurat dette, kan me vera med på dei endringane som eg oppfatta at forslagsstillarane, forhåpentlegvis, er villige til å vera med på.

Odd Omland (A) []: Representantforslaget fra Arbeiderpartiet og SV som i dag blir behandlet, om å utarbeide en norsk romfartsstrategi, ble framlagt i juni. Etter dette har regjeringen gjennom Prop. 1 S for 2016–2017 varslet at de vil utarbeide en romstrategi. Det er bra. I den sammenheng er jeg glad for at et flertall i komiteen var med på å legge klare føringer for regjeringens arbeid. Forslagsstillerne mener at et bredt og målrettet samarbeid om en norsk romstrategi kan ta norsk romindustri fra en nisjeindustri til en bred, høyteknologisk industri, som kan skape mange nye arbeidsplasser i en tid der omstilling til nye næringer er viktig.

En norsk romstrategi må ha som overordnet mål å doble omsetningen i norsk romindustri innen 2025. Denne industrien er i sterk internasjonal vekst, som av mange beskrives som en ny høyteknologisk utviklingsfase. I næringspolitikken er det viktig med et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Når det gjelder romfart, er det ekstra viktig. Bransjen opererer i et marked som er sterkt politisk styrt, og er avhengig av offentlig politikk. Det er derfor ekstra viktig at offentlige og private aktører arbeider mot samme mål i og utenfor Norge. En strategi vil sikre dette.

Samtidig som et flertall i Stortinget ønsket å fortsette satsingen på norsk romvirksomhet, kom regjeringen med et statsbudsjett som ville bygge denne ned. I forslaget til statsbudsjett la regjeringen opp til et kutt i Norges bidrag til Den europeiske romfartsorganisasjonens frivillige programmer med 70–75 pst. fra 2018.

«Konsekvensen, hvis denne politikken gjennomføres, er at norsk romvirksomhet trolig vil avvikles over tid»,

uttalte Eline Oftedal, leder i Norsk Industriforum for Romvirksomhet – NIFRO.

Situasjonen var veldig spesiell, særlig når statsråden kom til Stortinget og fortalte at man mente at romfartssatsing var viktig, og at romfartsindustrien hadde generelle landsdekkende ordninger de kunne søke på. For det første viser det, etter min mening, manglende forståelse for romindustrien. ESA er å anse som norsk romindustris «hjemmemarked», og reduksjonen som regjeringen la opp til, ville hatt direkte negativ effekt på norsk romindustri. For det andre er det næringspolitisk uforståelig og veldig spesielt at regjeringen legger opp til en sånn endring gjennom budsjettet uten å ha varslet noen endring i norsk romfartspolitikk. Ja, selv regjeringspartiene i komiteen er med på en merknad om at dette ikke er en hensiktsmessig behandling.

Næringslivet skal foreta investeringer med lange tidshorisonter. Dette gjelder spesielt i en kunnskaps- og teknologitung sektor som romindustrien, og da kreves forutsigbare rammebetingelser.

For det tredje: At regjeringen som snakker så mye om omstilling og forskning, ønsker å undergrave høyteknologiske arbeidsplasser med stor overføringsverdi mellom sektorer, er svært spesielt.

Når regjeringen i tillegg ikke klarte å komme fram til en budsjettenighet i forkant av ESA-møtet, var vi i ferd med å få en mindretallsregjering som de facto avviklet norsk romindustri uten at Stortinget hadde sagt sitt. Regjeringens svar i media har heller ikke vært oppløftende etter komitébehandlingen. Det framstår etter mitt syn som en litt arrogant uttalelse når de uttrykker at de forholder seg til budsjettbehandlingen og ikke til komiteens flertall i innstillingen.

Når det nå i ettertid framkommer at regjeringspartiene ønsker å komme flertallet i komiteen i møte, er det bra. Med det som bakgrunn har jeg derfor den glede å fremme et fellesforslag på vegne av alle partiene i komiteen. Det er identisk med flertallsinnstillingen, men med følgende tilføyelse i I:

«dvs. 150 mill. euro i nye forpliktelser».

Så i III, punkt 2, skal ordet «etablere» ut og erstattes med «vurdere».

Når det gjelder det som representanten Ove Trellevik etterlyste om evaluering av Norsk Romsenter, føler jeg det ligger implisitt i vårt forslag, og at det er naturlig med en sånn evaluering. Vedrørende hovedstrategien vil det også være naturlig at regjeringen kan komme med andre innspill underveis.

Med dette venter jeg at vi får en klar tilbakemelding fra ministeren om at man bærer fram dette synet i Luzern.

Presidenten: Representanten Omland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Først av alt vil jeg takke forslagsstillerne for å fremme et godt og næringsrettet forslag. Det vi skal behandle i dag, vil være med på å legge føringer for norsk rompolitikk i tiden som kommer. Som det kommer fram i forslaget og av innstillingen, opererer denne bransjen i et marked som er sterkt politisk styrt, og avhengig av offentlig politikk. Det er få næringer som er så sterkt knyttet til hva som skjer i denne salen, som romnæringen.

En høstdag for over 50 år siden, på Rice University i Texas, USA, sto en amerikansk president og nærmest garanterte at innen tiåret var omme, skulle amerikanerne ha sendt en mann trygt til månen og trygt tilbake igjen. Alle vi som er politikere, vet hvor vanskelig det er å utstede garantier, også om små nasjonale saker i Norge. Enhver garanti blekner likevel mot Kennedys garanti på starten av 1960-tallet. De skulle ikke gjøre det fordi det var enkelt, men fordi det var vanskelig. De skulle gjøre det for å samle et helt folk i den kalde krigen mot tyranniet i øst. De vant, og drømmen ble nådd.

Jeg er glad for at en samlet komité vil satse på norsk romvirksomhet. Næringen har stor og økende betydning for Norge, og romvirksomheten skal være et verktøy for norske interesser. Teknologi som nyttiggjør bruk av verdensrommet, har stor betydning også innenfor et økende antall samfunnsområder. Flere norske næringer, som offshore-sektoren, maritim næring og fiskeriene, er noen av de sektorene som er avhengige av velfungerende satellittsystemer. Disse er også viktige for bruksområder innen jordobservasjon, navigasjon og kommunikasjon i våre store land- og havområder. Romvirksomheten er også en viktig forskningsarena der vi kan samle vitenskapelige data fra den øvre del av atmosfæren og fra rommet rundt jorden. Denne næringen er viktig for å skape lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting og er med på å dekke viktige samfunns- og brukerbehov. I tillegg tilfredsstiller den sciencefictionbehovet til et stort antall stortingsrepresentanter, i alle fall mitt.

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom European Space Agency, ESA, og andre jordobservasjonsprogrammer. Deltakelsen sikrer god norsk markedstilgang, adgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Disse adgangene er viktige, og det er gledelig at en rekke norske bedrifter har hevdet seg godt internasjonalt innen nisjer av romrelatert teknologi, og etablert gode markedsandeler i det internasjonale markedet. Oppnåelse av målene for norsk romvirksomhet krever effektiv utnyttelse av det internasjonale samarbeidet Norge deltar i, og vår evne til å skaffe egne infrastrukturløsninger som av ulike grunner ikke kan skaffes i samarbeid på tvers av landegrensene.

I regjeringens hovedprioritering for satsing på romvirksomhet i 2017 er noe av det viktigste å utnytte de mulighetene Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet åpner for norsk næringsliv og norske brukergrupper. En viktig prioritering er også å legge til rette for at norsk satsing på romvirksomhet utløser verdiskaping i norsk næringsliv, og at det skaper ringvirkninger og synergier i nærliggende næringer.

Det er gode vedtak som vil bli fattet i denne saken i dag. Selv om prosessen fram til disse vedtakene kanskje har vært litt rotete, er jeg glad for at det ender som det gjør, mest sannsynlig med enstemmige vedtak. Det er godt å se at vi fortsatt har den evnen til å finne sammen. Det burde kanskje vært et eksempel til etterfølgelse også på andre områder. Norsk romindustri, norsk romforskning og europeisk samarbeid på dette området fortjener forutsigbarhet og framtidsoptimisme, for romindustrien er noe av det vi skal leve av, sammen med oljen, i framtiden.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Først vil jeg si takk til forslagsstillerne som har levert dette representantforslaget. Jeg har også lyst til å si takk til komiteen og regjeringspartienes medlemmer for en konstruktiv jobbing etter at innstillingen har blitt avgitt i komiteen, og fram til vi er her i salen nå.

Norsk romindustri omsetter for mer enn 7 mrd. kr årlig, og det viser at den langsiktige og målrettede satsingen på høyteknologisk spisskompetanse har vært en god investering for Norge. Romnæringen er en stor og voksende internasjonal næring, og det norske medlemskapet i ESA har vært avgjørende for norsk næringslivs mulighet til å delta her, spesielt satsingen i de frivillige programmene. Vi vet at disse programmene er næringsrettede, og at Norges deltagelse der har gitt en samfunnsøkonomisk avkastning på over 40 pst. Det forteller Menon-rapporten som Nærings- og fiskeridepartementet har fått utarbeidet.

Det er også bred enighet på Stortinget om at vi som land skal satse på romvirksomhet for å sikre viktige nasjonale behov, for å videreutvikle en sterk eksportnæring og for å skape arbeidsplasser. Under behandlingen av budsjettet for inneværende år – budsjettinnstillingen for 2016 – vedtok vi enstemmig å be regjeringen starte nettopp arbeidet med en strategi som skal ha bred forankring i næringen. Derfor vil jeg si at det også er veldig gledelig med den jobben som har skjedd etter at komiteen avga sin innstilling på torsdag og fram til debatten i salen i dag – for det første at vi kunne gå i salen i dag og få de viktige vedtakene før ministermøtet på torsdag og fredag, men også at vi kan ha en enstemmighet for denne viktige næringen og for hele landet, for dette er en teknologi som er mange steder, og som er viktig i distriktene våre, men som også er viktig i våre høyteknologiske bedrifter, hvor vi har viktige klynger.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Lat meg starta med å takka presidenten for at me fekk flytta fram behandlinga av denne saka. Lat meg òg takka komiteen for at me i dag kjem til å gjera eit samrøystes vedtak i denne saka. Og eg vil takka saksordføraren for jobben som er gjord. Eg sluttar meg i all hovudsak til innlegget som saksordføraren heldt, og eg sluttar meg òg til representanten Omland sitt innlegg.

Bakgrunnen for denne saka viste at regjeringa ønskte å gjera eit kraftig kutt i Noregs bidrag til ESA. Det grunngav næringsministeren i Stortinget med at kjem av at ein trong pengar til tiltakspakke for Vestlandet. Eg finn det litt underleg at ein trong pengar for å finansiera ein tiltakspakke, som jo ikkje gjekk opp i budsjettet, og at ein finansierte det med pengar som skulle vera gjeldande for 2018 og vidare.

Så er det òg sånn at det er ei rekkje bedrifter på Sør- og Vestlandet som no driv på med det som vert kalla for «omstilling». Mange av dei er høgteknologiske bedrifter som ser moglegheiter innanfor romfart.

Statssekretæren i Næringsdepartementet uttalte på vegner av statsråden at nivået under førre regjering var for høgt. Der låg regjeringas vilje. Så har det om prosessen i innlegga tidlegare i dag vore brukt omgrep som at prosessen har vore uryddig og uvanleg, eller at prosessen har vore rotete. For å koma med ei mild anbefaling vil eg tilrå representantane frå fleirtalspartia å vera litt varsame med den typen ord i den politiske situasjonen som landet no er i. For me har ei mindretalsregjering i Noreg, og eg må seia at eg vert provosert når næringskomiteen hadde avgjeve ei fleirtalsinnstilling som angav ei klar retning om kva ein ønskte skulle vera Noregs stemmegiving, og statssekretæren er ute og seier at nei, me ventar, og viste til budsjettprosessen, ein budsjettprosess som denne statssekretæren på vegner av statsråden var fullt klar over ikkje ville vera avslutta før ministerrådsmøtet var ferdig. Difor er det så viktig at me får gjort eit vedtak i dag, og når dette vedtaket vert gjort i dag, er det ikkje tvil om kva som skal vera Noregs rolle, og kva som skal vera Noregs posisjon på ministerrådsmøtet.

Når det gjeld sjølve romstrategien, som jo denne saka har sitt utspring i, meiner eg at vårt utgangspunkt skal vera at dette er ein bransje som me som land ønskjer å satsa på, som me har gode føresetnader for å lykkast med. Det at me i dag har ei samla innstilling for å leggja nokre føringar for ein slik strategi, meiner eg er eit strålande utgangspunkt som det er all grunn til å vera fornøgd med.

Pål Farstad (V) []: Jeg velger å ta utgangspunkt i at romindustrien er en næring med et betydelig utviklingspotensial. Næringer som har utviklingspotensial, bør framelskes, ikke marginaliseres. Næringslivet skal foreta investeringer med lange tidsperspektiver. Ikke minst gjelder det for kunnskaps- og teknologitunge sektorer som romindustrien. Forutsigbarhet er viktig på dette området, som i næringslivet for øvrig.

Derfor er det vanskelig å forstå det kuttet regjeringen har lagt opp til. Enda mer uforståelig har dette vært når regjeringen sier at romvirksomhet er et tema som har stor og økende betydning for Norge. Da må det stimuleres, ikke kuttes. Venstre og jeg har spurt ikke mindre enn to statsråder om denne saken tidligere i høst, uten at vi ble spesielt beroliget noen av gangene. Derfor er jeg glad for at det ser ut som om vi kan få et enstemmig vedtak i dag, slik representanten Odd Omland presenterte det.

Jeg legger vekt på at romforskningen er en innovativ og internasjonal næringsaktivitet som også bidrar til at Norge kan løse viktige nasjonale oppgaver knyttet til suverenitetsutøvelse, havovervåkning og kommunikasjon i nordområdene. Jeg antar også at denne internasjonale forskningen har gitt Norge tilgang på mye kompetanse utenfor Norges grenser. Dette er ressurskrevende forskning, og jo flere land som bidrar, jo større er muligheten for å lykkes med gode prosjekt.

Jeg viser til flertallsmerknaden som understreker at tiden er moden for å utarbeide en ny norsk romstrategi, en strategi som må sikre at offentlige myndigheter, industri og akademia trekker sammen for å løfte kunnskap, teknologiutvikling og økonomisk vekst for romvirksomheten i Norge. Bransjen opererer i et marked som er sterkt politisk styrt og avhengig av offentlig politikk, og det er derfor ekstra viktig at offentlige og private aktører arbeider mot samme mål, i og utenfor Norge.

Det er dette regjeringen nå må ha oppmerksomhet på.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Naturen slutter ikke ved toppen av eksosfæren, men vi opptrer som regel sånn på vår lille planet. Men hvorfor skal kunnskapen vår om verden rundt oss begrenses til jordoverflaten? På samme måte som vi søker å finne svar på naturens gåter på havets bunn og dypt under bakken, må vi se utover.

Romfart gjør oss klokere på jorda. Ingen bilder synliggjør bedre hva slags verden vi lever i, og hvor verdifull den er, enn fotografier av planeten vår tatt fra rommet. Inntil de første bildene av jorda ble tatt av besetningen på Apollo 8, var bildet vårt av jorda noe abstrakt. Vitenskapen og teknologien ga oss muligheten til å se jorda rent utenfra og fortelle oss noe om hvem vi som mennesker er.

Som en av forslagsstillerne må jeg innrømme at jeg er veldig glad for at Stortinget i dag vedtar forslag om en norsk satsing på romfart, og jeg har lyst til å takke næringskomiteen for veldig konstruktivt og godt arbeid.

Dette er en gledens dag. Det er det ikke minst for den norske romfartsindustrien. Den er stor, men den er altfor lite synlig. Vi har noen av verdens fremste satellittmiljøer i Tromsø. Vi har forskning i Trondheim. Vi har en ambisiøs industriklynge i Stavanger. Vi har Andøya, ikke minst. Vi har Svalbard med sine muligheter. Vi har romindustrien på Kongsberg og mye mer. Denne industrien har et voldsomt potensial, men den krever en veldig aktiv næringspolitikk. Den krever politikere med vilje til strategisk overblikk og vilje til å ta risiko for å kunne leve opp til sitt potensial.

Romforskning gir oss uvurderlig kunnskap om miljøet. Oppdagelsen av problemene knyttet til ozonlaget skyldes mye romforskere som jobbet med kartlegging av atmosfæren på Venus. Det er ikke tilfeldig at en av verdens fremste klimaforskere, James Hansen, kom fra NASA. Copernicus, som vi har diskutert i Stortinget før, gir utrolige muligheter for miljøovervåkning av nordområdene, og Brasils kanskje viktigste verktøy for å overvåke avskoging av Amazonas er geostasjonære satellitter. Få former for forskning gir oss like mye viktig informasjon, som kan ligge til grunn for handlingene våre på jorda.

Oljeindustrien gir jobb til titusenvis av mennesker i Norge og enda flere i industriene som leverer teknologi til olje og gass. Spørsmålet «Hva skal vi leve av etter oljen?» har blitt en klisjé, men det må stilles på en så konstruktiv måte som mulig. Romteknologi er en del av svaret, men en veldig viktig del av det svaret. Bedrifter som SAPTEC i Stavanger viser hvor mye vi kan hente fra vårt teknologiske oljeeventyr til nye arbeidsplasser og ny kunnskap – og nye eventyr. Dette er i Norges interesse. Satellitter, f.eks., vil gjøre oss tryggere ved å gi værdata som hjelper skipstrafikken, hindrer oljeutslipp, på sikt bidrar til en mer bærekraftig oppdrettsnæring, med merder lenger fra kysten, overvåking av luftforurensning osv.

Dessuten ligger det et stort ansvar i å forvalte så store havområder som Norge gjør. All teknologi som kan bidra til dette, er av det gode, også sikkerhetspolitisk. Men først og fremst er romfarten sivil, den er fredelig, og den er en kraft for fred.

I slutten av november i forfjor, i 2014, akkurat idet russerne begikk grove folkerettsbrudd mot Ukraina, satt en håndfull astronauter på med et russisk Sojuz-fartøy opp til ISS. Smilende forskere fra Russland, Europa og USA lot seg avbilde på stasjonen, der de samarbeider om å finne nye former for fredelig bruk av verdensrommet. I dag er romfart og romforskning symboler på hvordan selv supermaktene kan legge fra seg rå egeninteresse og samarbeide, til beste for alle.

Det er én siste grunn til å satse på romfart som kanskje ikke nevnes så ofte, men som er den aller viktigste – som John Kennedy sa, og han har det blitt referert til tidligere i debatten – fordi vi kan. Få samfunn har noen gang vært så rike som Norge er i vår tid. Vi har teknologi, vi har industri, og vi har råd til å satse. Fra romfarten har vi fått et vell av framskritt innen tekstiler, digitale løsninger og bedre helseteknologi, som har kommet hele menneskeheten til gode. Men det krever samfunn som er villig til å utforske og prøve. Vi har den muligheten som land, og med den muligheten følger en plikt. Vi kan aldri mestre verdensrommet, men vi plikter å forstå det – plikter å søke å forstå så mye som mulig av hele naturen rundt oss.

Jeg vil gratulere Stortinget med vedtaket.

Statsråd Monica Mæland []: Romvirksomhet er uten tvil viktig for Norge. Norges geografi, topografi og næringsstruktur gjør oss til storforbrukere av romrelaterte tjenester til formål som navigasjon, kommunikasjon, havovervåking og sjøredning. Satelitteknologi er en viktig tilrettelegger for sentrale norske næringer som fiskeri, offshore og transport. I tillegg har vi en internasjonal, konkurransedyktig romindustri, som bidrar med inntekter og høyteknologiske arbeidsplasser i store deler av landet.

Meld. St. 32 for 2012–2013 fastsatte prinsippet om at norsk romvirksomhet skal være et verktøy for norske interesser. Dette har vært førende for regjeringens oppfølging av sektoren. Vi har bl.a. spisset Norsk Romsenters mandat, og vi har bygget opp Space Norway AS, som er et sektorpolitisk selskap for nasjonal kontroll over rominfrastruktur av nasjonal betydning.

Som påpekt i representantforslaget er global romvirksomhet i sterk utvikling. Stadig flere land har aktiviteter i verdensrommet, og private aktører er i ferd med å rykke inn. Nedstrøms utnyttelse av rominfrastruktur har vokst fram som et nytt og spennende forretningsområde i kraftig vekst. Samfunnets økende avhengighet av rombaserte tjenester har gjort satellitter til kritisk viktig infrastruktur med stor sikkerhetsmessig betydning.

Regjeringen varslet Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 om at vi er i gang med å utarbeide en romstrategi. Dette arbeidet pågår, og jeg tar sikte på å legge fram en strategi et stykke ut i 2017. Jeg presiserer at det er en strategi – ikke en ny stortingsmelding – vi har varslet å legge fram. Når det er sagt, er jeg selvsagt veldig glad for Stortingets engasjement i saken.

Strategien vil legge føringer for norsk romvirksomhet framover i tid. Det er viktig at disse føringene har solid faglig grunnlag, og ikke minst at de er bredt forankret hos sentrale brukergrupper. Vi skal derfor gjennomføre innspillsmøter med viktige aktører og kunnskapsmiljøer rundt om i landet, og vi får også gjennomført en ekstern samfunnsøkonomisk analyse av den offentlige satsingen på norsk romvirksomhet.

I tillegg til å ta stilling til representantforslaget tar næringskomiteen til orde for å øke nivået på Norges nye forpliktelser i forbindelse med ESAs frivillige programmer, utover det som foreslås i regjeringens budsjettforslag for 2017.

Siden regjeringen fremmet budsjettforslaget, har den europeiske romorganisasjonen ESA arbeidet videre med sitt budsjett. En rekke av ESAs programmer, som var planlagt startet opp i 2017, er forsinket. Som følge av det endres også de forventede innbetalingene fra Norges side. Og for å være tydelig på det, fordi det har vært framme i debatten tidligere: Hvis vi, da vi la fram budsjettet, skulle lagt oss på det nivået som da var, ville det krevd 80 mill. kr i tillegg til de 49,5 mill. euro som regjeringen faktisk foreslo.

I ESA er det slik at landene inngår flerårige programforpliktelser, som ESA så kaller opp i takt med framdriften i programmene. Vi har likevel god oversikt over hvilke årlige innbetalinger vi kan regne med ved ulike nivåer for nye forpliktelser. Vi vet at hvis vi inngår forpliktelser for 150 mill. euro ved ministerrådsmøtet den 1. desember, vil det gjøre at innbetalingene i 2018 og 2019 vil ligge på omtrent samme nivå som det som er lagt til grunn i regjeringens forslag til budsjett for 2017, dvs. ca. 380 mill. kr per år.

Slik ESAs budsjettforslag ser ut nå, kan Norge gå inn med en høyere forpliktelse i ESA enn det vi la til grunn i regjeringens budsjettforslag, uten at dette har budsjettvirkning for 2017. Jeg oppfatter at det er det som er komiteens forslag, og dette vil selvsagt bli fulgt opp på ministermøtet den 1. desember fra regjeringens side.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: I dag er det et samlet storting som instruerer regjeringa om å endre kurs. De kuttene som statsråden omtaler, skal snus til en satsing. Da innstillingen forelå, virket det som om regjeringa ikke helt tok de signalene som var. Uttalelsen fra statssekretær Hiim er blitt referert allerede. Nå har også Høyre og Fremskrittspartiet i Stortinget sluttet seg til det som var flertallsinnstillingen.

Jeg synes at statsråden ikke var tydelig nok i sin uttalelse allerede nå, så jeg vil spørre enkelt og greit: Hva vil regjeringa si på ESAs ministerrådsmøte i Lausanne? Er det nå avklart at de kuttene som har vært i budsjettet, snus til den satsingen som Stortinget ønsker?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig forbauset hvis jeg ikke var tydelig. Vi vil følge opp Stortingets vedtak. Og så er det altså sånn at verden har endret seg. Den innstillingen som komiteen er kommet med, krever ikke budsjettvirkning for 2017. Det betyr at det ikke krever budsjettavklaringer, men komiteen legger opp til et høyere nivå enn regjeringen for 2018 og 2019. Det forholder vi oss til, og det sa jeg veldig tydelig fra talerstolen, og hvis det er nødvendig, gjentar jeg det nå.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg takker for det svaret. Den utdypningen mener jeg var på sin plass. Det er også andre gang at Stortinget ber om en romstrategi. Denne regjeringa har vist at den ikke har hatt særlige ambisjoner på dette feltet. Stortinget har vist at en har andre ambisjoner, tydeligere ambisjoner. I det som er innstillingen fra Stortinget, ligger det også tydelige føringer på både omfang og innhold på det en forventer av politikk på dette området. Den næringsnøytraliteten som denne regjeringa har lagt opp til, legges til side for en tydelig satsing på en norsk nasjonal romstrategi.

Statsråden refererte til at en kan forvente seg at det kommer en ny strategi i vår. Det jeg gjerne vil ha klarhet i, er hvordan statsråden tar med seg de konkrete føringene som ligger i forslaget som Stortinget nå i dag vedtar.

Statsråd Monica Mæland []: Nå er det slik at strategier er det regjeringen som lager. Vi har laget en maritim strategi, vi jobber med en havstrategi, vi lager en stortingsmelding om reiseliv, vi jobber med en industrimelding, vi har veldig mange ting i arbeid, og vi jobber altså også med en romstrategi. Hvor representantene får begrepet nøytralitet fra, forundrer meg stadig, men det er en sånn politisk retorikk som man tror man vinner fram med. Vi har veldig mange ting i arbeid innenfor ulike næringer, basert på den situasjonen vi er i, og romstrategien kommer altså i 2017, som varslet av regjeringen i statsbudsjettet.

Geir Pollestad (Sp) []: Det kunne høyrast ut på statsråden sitt innlegg som om dei faktiske forholda i saka hadde endra seg veldig mykje sidan budsjettet vart lagt fram, og til no. Det er verdt å minna om at reaksjonane på kutta i ESA-midlane kom umiddelbart, og at regjeringa fleire gonger i Stortinget har forsvart kutta. Men lat det liggja.

Eg er veldig fornøgd med det enstemmige vedtaket som det ligg an til at Stortinget gjer no, og mitt spørsmål til romfartsminister Mæland er om statsråden er like fornøgd med det vedtaket som Stortinget i dag gjer.

Statsråd Monica Mæland []: For det første har verden endret seg. 80 mill. kr er et betydelig kronebeløp som måtte finansieres dersom vi skulle opprettholde vår forpliktelse. Jeg har vært veldig tydelig på at jeg skulle ønske at vi kunne det, men det ville krevd at vi kuttet de 80 mill. kr fra andre forskningsprogrammer i budsjettet eller fant andre måter å dekke dette på. Så verden har endret seg. Komiteens innstilling får ikke konsekvenser for 2017-budsjettet. Når det er sagt, er jeg glad for at vi får til denne satsingen, og jeg har vært veldig tydelig på at den er viktig, men når det gjelder å lage et budsjett, må man ta tøffe avgjørelser, og det har vi gjort.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er noko frå innlegget til statsråden eg berre tenkte å få full klarleik i: Statsråden seier at det har vore ein treig oppstart av prosjekta i dei frivillige programma i ESA, og dermed vil det ikkje vere nokon oppstart – så vidt ein kan sjå – i 2017. Kan statsråden garantere at det ikkje vil vere nokon aktivitet i dei frivillige programma i 2017?

Statsråd Monica Mæland []: Nei, det er aktivitet i de frivillige programmene, og når noen ga et inntrykk av at regjeringen skulle rasere vår deltagelse, så skulle vi ikke det. Vi skulle delta med 50 mill. euro. Det er et betydelig beløp, så vi skal delta i de frivillige programmene. Det ESA har meldt fra om til medlemmene, er at det er forsinkelse i utviklingen. Det skjer i mange av programmene, det er ikke noe unaturlig. Men det er kunnskap vi har fått nå, som gjør at vi ikke trenger å legge på bordet friske penger i 2017, utover det regjeringen har foreslått i budsjettet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Greitt. Mitt siste spørsmål handlar om statsråden kan resonnere litt med oss i Stortinget. I fjor hadde vi Copernicus-kuttet, som var betydeleg, og i år er det forslag om ESA-kutt. Ved å gå til bakgrunnstalla for desse kutta ser vi at dette ville betydd at rundt 500 høgteknologiske arbeidsplassar ville ha forsvunne frå norsk romindustri som eit resultat av desse kutta. Det er 500 av totalt 1 200 høgteknologiske arbeidsplassar – ei ganske utruleg nedsabling.

Kva slags vurderingar har gjort at statsråden har kome fram til at det er gunstig for Noreg med ei så stor nedjustering av norsk romindustri?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg følger ikke representantens resonnement og heller ikke konklusjonene. Norge har en stor romsatsing. Vi bruker over 1 mrd. kr i året. Det er fordi vi har stor nytte av disse programmene. Når det gjelder de frivillige programmene, var det foreslått 50 mill. euro. Det er en kraftig satsing på denne industrien. Dette er en satsing som ville gitt retur til industrien.

Stortinget har i sin innstilling nå varslet en høyere ambisjon. Det er jeg glad for, men det å lage budsjetter innebærer knallharde prioriteringer. Det betyr ikke at noe ikke er viktig og riktig, men det betyr rett og slett at man må prioritere, og det som den gang krevde friske penger, gjør det ikke nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Hagebakken (A) []: Sist torsdag sa dr. C.J. «Onno» Verberne ved Space and Offshore-avdelingen ved Nammo Raufoss at om regjeringa ikke snur og sier ja til ESA 2. desember, er det over og ut for romavdelingen ved Nammo. Da så han dette i et femårsperspektiv. På landsbasis ville halvparten av dagens 1 200 årsverk innen denne høyteknologiske industrien forsvinne, uttalte romeksperten på Toten til Oppland Arbeiderblad.

Uka før hadde Nammos romavdeling besøk av stortingspresident Olemic Thommessen. Da ble han presentert for kompetansen som befinner seg der, og for de katastrofale følger regjeringens statsbudsjettforslag på dette området ville få når de kutter bidrag som går til utviklingsmidler til nye prosjekter. Stortingspresidenten lovet å ta saken opp med næringsministeren, uten at noe skjer, men flertallet i næringskomiteen og her i Stortinget rydder opp. Heldigvis var vi fem representanter fra Arbeiderpartiet og SV som i vår hadde lagt inn et representantforslag, som vi nå behandler, om en ny norsk romstrategi. Det ga anledning til å gi næringsministeren krystallklar instruks fra dette hus, før hun straks skal representere Norge i ESAs møte. I tillegg har vi fått tilslutning til forslagene og tiltakene vi skisserer i representantforslaget.

Redningen kom altså i grevens tid, i en tid med budsjettforhandlinger på borgerlig side som tydeligvis aldri kommer i havn. Det rammer mye at vi har en regjering som er så i utakt med stortingsflertallet, og som endog er så lite framtidsrettet at en ikke engang ser potensialet i norsk romindustri. Da er det bra at det finnes mer positive krefter også i den leiren her i Stortinget, for nå registrerer jeg at også regjeringspartiene melder seg på, og til slutt ser nødvendigheten av å instruere eller – kanskje jeg skal bruke et mer positivt ladet uttrykk – motivere statsråden til romsatsing.

Jeg har brukt Raufoss som eksempel. Der kan 35 truede årsverk bli til 75 trygge og spennende inntektsbringende arbeidsplasser i løpet av et par år. Det er mange aktører i Norge, og potensialet er stort for teknologisk framgang og nye arbeidsplasser, vel og merke med det vedtaket som fattes i dag, og som jeg vil understreke at sjølsagt er gledelig at endelig ender enstemmig. Vedtaket er offensivt og framsynt, med fire strategiske hovedområder: klima og miljø, teknologioverføring, samfunnssikkerhet og forskning og utdanning.

Til alle som har bidratt til maksimal uttelling for forslaget vårt, vil jeg rette en stor takk. Dette var egentlig mer enn vi turte å håpe på, men først og fremst er det svært viktig for norsk romindustri.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det har vore litt av ein berg- og dalbane for norsk romindustri dei siste to åra. Det har vore litt «space» å jobbe med space. Etter mange år med solid vekst i romindustrien, der Noreg som nasjon stadig yppar i vektklassar langt over kva vekta vår skulle tilseie, kom plutseleg sjokkmeldinga i fjor: Regjeringa føreslo å trekkje Noreg ut av Copernicus-prosjektet. Å trekkje seg ut av dette viktige romovervakingsprogrammet, som til og med er eit EU-program, ville fått negative konsekvensar for norsk ressurs- og miljøovervaking, næringsliv, forsking, kunnskapsinnhenting og teknologiutvikling. Noreg er blitt verdsleiande på arktisk romovervaking, og ifølgje ein skare av kritikarar frå NHO til LO ville dette ha trekt teppet vekk under heile denne satsinga. Heldigvis redda Venstre og Kristeleg Folkeparti regjeringa frå nok ei uklok avgjerd. Dei har på mange måtar vore klokskapen sin ventil for regjeringa i tronge tider.

Så, i oktober i år, kom eit nytt sjokk. Denne gongen gjaldt det ein heilt annan heilag gral i det norske romeventyret: Dei frivillige programma i ESA skulle kuttast med over 70 pst. Nok ein gong måtte opposisjonen gjere seg godt kjend med romindustrien sine ulike prosjekt i dei frivillige programma. Vi har rett og slett fått eit høgare kunnskapsnivå om romindustrien i desse to åra. Aldri før har det vel vore snakka så mykje om romindustri og space i Stortinget som no – det er aldri så gale at det ikkje er godt for noko. Det er til desse programma vi skreddarsyr den norske romsatsinga på dei felta der Noreg har best føresetnader for å lykkast. Det betyr at jo meir vi legg inn i ESAs frivillige program, desto høgare avkastning sit Noreg igjen med. Som representanten Hjemdal var inne på, konkluderte Menon med at nesten all innsatsen er svært positiv, med ei årleg, gjennomsnittleg avkastning på nær 40 pst. Det er ikkje på så mange område Noreg kan investere og få så høg avkastning, ikkje eingong det berømte oljefondet klarer på sine beste dagar å nærme seg dette. Omsetninga i norsk romindustri er på meir enn 7 mrd. kr, og kvar offentleg krone investert i ESA gir godt over 5 kr i omsetning. Det siste er bekrefta i OECD-rapportar og i ei evaluering gjord av PWC i 2012.

Vidare ville kutta også hatt direkte negative konsekvensar for Copernicus-prosjektet, og da er på ein måte sirkelen slutta frå året før for noko som etter kvart alle var einige om var ein stor tabbe, og som ikkje minst ville kunne føre til 300 færre høgteknologiske arbeidsplassar i industrien, ifølgje anslag frå Norsk Romsenter. Men i dag står vi her, rikare på kunnskap og med eit godt forslag, som ikkje berre er ei redningspakke, men som også er ei satsing på ein strategi som ikkje skal nedjusterast, men løftast.

Og for meg som nordlending er dette ein stor dag. Hovudtyngdepunktet i den himmelske aksen ligg frå Stavanger, Trondheim, Kongsberg, Narvik, Andøya, Tromsø og Svalbard.

Presidenten: Og Toten, har jeg skjønt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Og Toten, president!

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Når representanten og forslagsstillaren Odd Omland bekrefta ein del av korleis me skulle fortolka punkt 4 under forslag til vedtak II, nemleg at det må ein prosess i regjeringa og ein del arbeid til før me kan konkludera med at det skal gjerast organisasjonsendringar i norsk romindustri og Norsk Romsenter, er det naturleg for oss å vera med og stemma for det fleirtalsvedtaket som me frå Høgre og Framstegspartiet har vore med på å laga. Då lurer eg på om det er naturleg for meg som saksordførar å trekkja tilrådinga frå komiteen, slik at me berre har eitt forslag å votera over når me kjem til voteringa i dag. Det er berre eit tilbod.

Presidenten: Jeg tror det blir feil, men jeg tror meningen til representanten har kommet tydelig nok fram.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg har tidligere karakterisert denne dagen i Stortinget som den digitale dagen. Vi har behandlet en lang rekke saker som har tilknytning til den fjerde industrielle revolusjon, som følger av den teknologiske utviklingen, og som følger av en del andre skifter som skjer. Vi har diskutert lenge og vel i forskjellige sammenhenger hva slags betydning det vil få for samfunnet.

Romfart er en veldig viktig del av det. Det er ikke lenger sånn at avstanden til rommet er veldig stor. Rommet er en del av den kloden vi holder til på, og de mulighetene teknologien har gitt oss, gjør at livene på jorden blir bedre, og vi får muligheter til å løse en del av de store utfordringene vi står overfor.

Men det er også sånn at romfartsindustrien er en viktig distriktsindustri. Vi har noen naturgitte fortrinn i Norge for å være god på romfart og romvirksomhet. Vi er et av de landene som har godt utbygd infrastruktur nært opp mot polpunktet. Det er en fordel. Det gjør at vi f.eks. kan bygge en romobservasjonsantenne i Ny-Ålesund, der vi investerer mange hundre millioner kroner nå, som er et viktig bidrag til det internasjonale samfunnet. Andøya spiller en viktig rolle i norsk romvirksomhet, med oppskytingsfeltet og andre virksomheter knyttet til dette. SvalSat i Longyearbyen gir oss mange muligheter som ikke finnes andre steder. Vi har utviklet stor næringsvirksomhet i Tromsø knyttet til Kongsberg Satellite Services, og ikke minst har vi viktige studieplasser i Narvik.

Romindustrien er en framtidsbransje som krever høy kompetanse, men også gir veldig høy verdiskapning, som flere tidligere talere har vært inne på. Derfor er det viktig å legge til rette for den.

Likevel stusser jeg over den holdningen statsråden legger for dagen når vi diskuterer dette. Når statsråden framstiller det som om dette var noe regjeringen egentlig ville, er ikke det i samsvar med den virkelighetsoppfatningen jeg har hatt. Jeg tror jeg, i likhet med representanten Hjemdal, skal takke regjeringspartiene for den konstruktive innsatsen de har gjort i Stortinget etter at innstillingen var lagt fram. Det har brakt oss fram til en viktig samstemmighet om hvor romindustrien skal gå, og jeg tror kanskje at innerst inne er også representantene for Høyre og Fremskrittspartiet takknemlige for den innsatsen som Venstre og Kristelig Folkeparti la for dagen for å få til et flertall. Jeg slutter meg til dem som har gratulert med dagen. Det er det virkelig grunn til å gjøre.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Som en av forslagsstillerne vil jeg også takke et enstemmig storting i denne saken. Det føltes litt som galskap da vi fremmet dette forslaget før sommeren. Jeg gjorde det fordi jeg har tro på denne næringen. Jeg har tro på at dette kan være med på å skape nye arbeidsplasser, og at det kan være en del av den omstillingen vi trenger så sårt på Vestlandet.

Samtidig synes jeg det er spesielt å sitte i salen i dag og høre representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet som kritiserer prosessen, som kritiserer forslaget, men også vil være med på vinnerlaget. Det er også spesielt å høre en statsråd som i dag later som om denne saken ikke har hatt noen betydning. Jeg vil minne om at det senest i februar, i et innlegg under Space Dinner, var en lite ambisiøs statssekretær som representerte regjeringen, og skulle snakke om en romstrategi uten innhold, uten ambisjoner. Nå er lyden heldigvis en helt annen.

Når det gjelder ESA-midlene, lurer jeg på hva som hadde skjedd, om denne saken ikke hadde kommet til Stortinget, om det ikke var i dag vi fikk denne voteringen. Senest sist uke uttalte regjeringa at Stortingets behandling ikke skulle få noen effekt. Heldigvis fikk en endret avstemmingen. Heldigvis har regjeringas kurs blitt endret, og Stortinget redder i dag det som kunne blitt et mageplask for regjeringa, og som kunne fått alvorlige konsekvenser for romindustrien. Jeg hadde ønsket meg en litt større ydmykhet fra regjeringa i denne sal i dag. Det tror jeg hadde lønnet seg, både i denne saken og ikke minst i disse tider.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Førre kapittel
Neste kapittel