Presidenten: Etter
ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten
foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og inntil 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den
fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Martin Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Først
vil jeg si takk til komiteen for arbeidet, og takk til Venstre,
som har fremmet forslag om en viktig sak.
Vi vet stadig mer om hvor viktig
tidlig innsats er for barns utvikling. Vi vet også at det knapt
er noe som er så lønnsomt for samfunnet som å investere i barna
våre, gjennom gode barnehager, skoler og SFO. Likevel mener jeg at
skolefritidsordningen er en av de mest forsømte delene av skoledagen.
På ukedagene tilbringer barn i Norge
mesteparten av tida si i en barnehage, på skolen eller i SFO. Alle
partier har innsett at det er avgjørende med kvalitet i barnehagen, kompetente
voksne og gode pedagogiske opplegg. Alle partier har nå erkjent
hvor viktig det er med tidlig innsats i skolen. SFO har på ingen
måte fått den samme oppmerksomheten. Tvert imot, i sin tale til
Høyres landsmøte i vår valgte statsministeren nærmest å harselere
med dem som er opptatt av ting som skolemat og skolefritid, og mente
da at «det viktigste veivalget» i norsk skole var valget mellom tidlig
innsats og skolefritid/skolemat. Denne motsetningen er gal, og det
er meningsløst å framstille skolefritidsordningen som en motsats
til tidlig innsats. En bedre SFO er en viktig del av å gjøre mer
for barna tidlig, sikre dem mer og bedre læring, støtte opp under
den undervisningen som foregår i skoletida, og sørge for kompetente
voksne som følger barna gjennom dagen.
I dag er skolefritidsordningen i
stor grad den ubrukte tida – time på time etter vanlig skoletid
som i altfor mange tilfeller kunne vært brukt bedre og mer målrettet
for å støtte målet om tidlig innsats. Det finnes mange skoler og kommuner
som har laget gode opplegg, egne kvalitetsstandarder for hva SFO
i deres kommune skal være. Oslo, med sin satsing på aktivitetsskole,
er et eksempel på det, og det er oppmuntrende å se slike eksempler,
der de tar i bruk godt kvalitetsarbeid. Men det skjer altså i stor
grad på tross av oss i denne salen, iallfall gjøres det uten særlig drahjelp.
I opplæringsloven er det så godt som ingen krav til innhold og kvalitet
i skolefritidsordningen. Forskjellene mellom kommunene er stor.
Det er stor variasjon i prisen foreldrene må betale for en plass
i skolefritidsordningen, det er stor variasjon i kvalitet, og det
er stor variasjon i hva slags type innhold og hvilke aktiviteter
som legges inn i SFO-tida.
SFO og aktivitetsskole er en del
av skolen med et stort ubrukt potensial, og det er på tide at vi
gir det større nasjonal oppmerksomhet. Derfor ser Arbeiderpartiet
fram til at vi får en grundig nasjonal evaluering, og deretter en
stortingsmelding om SFO. Det som er klart for oss, er at vi har større
forventninger til en nasjonal evaluering enn at det skal være en
sammenstilling av fakta om dagens SFO. Vi har større forventninger
til en stortingsmelding enn at det bare skal være flikking på status
quo.
En bedre SFO eller aktivitetsskole
vil være en viktig del av å styrke sosial utjevning, øke foreldrenes
mulighet til deltakelse i arbeidslivet, bedre integrering og – aller
viktigst – være et bidrag til økt gjennomføring i skolen ved at alle
barn får bedre muligheter. Derfor fortjener dette temaet større
politisk oppmerksomhet enn det har hatt til nå, og vi gleder oss
til den videre debatten om SFO i Norge.
Olemic Thommessen hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Kent Gudmundsen (H) []: Som medlem av utdanningskomiteen
er det ingen tvil om at kvalitet og innhold i skolen for meg alltid
vil være det viktigste, det som alltid vil ha høyest prioritet,
men også kvalitet og innhold i skolefritidsordningen er en viktig
del av en samlet politikk for barns oppvekst og muligheter. Det
er derfor viktig at kommunene bidrar til at skolefritidsordningen
og det tilbudet som den representerer, ikke bare blir en ren oppbevaringsplass,
men bidrar til at barns utvikling, mestringsfølelse og ikke minst
sosiale kompetanse får vokse. I så måte vil jeg berømme saksordføreren
for at det i den innstillingen vi har til behandling i dag, er et
veldig bredt flertall for hvordan vi skal følge opp kvalitet og innhold
i skolefritidsordningen, der vi både peker på behovet for en evaluering,
og der vi ber regjeringen – etter at barnefamilieutvalget, som er
nedsatt av regjeringen, har avgitt sin innstilling – komme med en
stortingsmelding.
En ting som også er viktig å ha
med seg i debatten, spesielt når jeg nå hører saksordførerens milde
harselering med Høyres leder Erna Solbergs tale til landsmøtet,
er det faktum at vi kommer til å mangle tilgang på kvalifiserte pedagoger
i norsk grunnskole i framtiden. Og når man vet at tidlig innsats
er særlig viktig, at vi må ha mange kvalifiserte lærere inn i norsk
skole om vi skal greie å nå de mange målene, hvis vi skal få ned
andelen som mangler grunnleggende ferdigheter etter ti års skolegang,
og hvis vi skal få ned frafallet i videregående skole, er det ingen
tvil om at vi først og fremst er nødt til å løse primæroppdraget, nemlig
skolepolitikken, på en god måte.
Jeg mener at det ikke nødvendigvis
til enhver tid er et motsetningsforhold i denne saken, tvert imot.
Vi ser at tilgangen på lærekrefter og muligheter varierer stort
rundt omkring i Norge. Det gir mange muligheter for den som har
et godt skolefritidsordningstilbud, men gir selvfølgelig også noen
utfordringer. Gjennom årene har vi sett en rekke eksempler på hvordan
SFO har fått utvikle seg fra en offentlig tilsynsordning for de
yngste elevene, til å bli et variert tilbud som imøtekommer foreldrenes
og ikke minst barnas behov. Aktivitetsskolen i Oslo er et eksempel
som viser dette mangfoldet som sektoren har å tilby, og som ikke
minst har tilført mye positivt.
Det har sikkert også en sammenheng
med at vi ser at så mye som 65 pst. av barna fra 1. til 4. trinn
nå velger å benytte seg av en skolefritidsordning. Det er klart
at jo flere som benytter seg av en slik ordning, jo større krav
stilles det til at den har et godt innhold. Hvordan tilbudet er,
varierer selvfølgelig mellom ulike deler av landet og gjenspeiler
også ofte lokalsamfunnets behov og ikke minst muligheter for å tilby
et variert innhold.
Det er viktig å ha med seg at opplæringsloven
stiller krav til et godt læringsmiljø – et miljø som fremmer helse, trivsel,
medvirkning og utvikling for barn, ikke minst, og at dette også
gjelder for SFO. Imidlertid finnes det lite nyere forskning eller
en helhetlig evaluering av tilbudet, som bl.a. også FUG, Foreldreutvalget
for grunnopplæringen, har pekt på. Derfor er det, som jeg nevnte
innledningsvis, veldig bra at vi nå står sammen om å se behovet
for en sånn evaluering, og at man kan følge opp kvalitet og innhold
i SFO-ordningen på en mer helhetlig måte.
Uavhengig av dette arbeidet vil
jeg understreke at det påhviler kommunene et særlig ansvar for å
arbeide bredt for å følge opp med tidlig innsats i barnetrinnet,
og at man skal bidra til at barn på en best mulig måte kan tilegne
seg grunnleggende ferdigheter, og ikke minst hindre mobbing for
å sikre et godt læringsmiljø. Skrekkhistorien som vi for noen få
uker siden fikk høre om fra Alta, hvor barn er blitt utsatt for
grov personhets i skolefritidsordningen, er fullstendig uakseptabel.
Jeg forventer at alle kommuner er aktive i å sikre gode oppvekstmiljø,
og ikke minst at fylkesmennene følger opp kommunene og ivaretar
dette.
Jeg vil avslutte med å si at jeg
ser fram til rapporten fra barnefamilieutvalget som regjeringen
har nedsatt, og som bl.a. vil gjennomgå støtteordninger for barnefamilier
generelt, men ikke minst skolefritidsordningen. I sum vil en evaluering
sammen med denne rapporten gi et langt bedre utgangspunkt for videre
oppfølging av hvilke krav vi skal stille til drift, og hvordan vi
skal innrette SFO-tilbudet for framtiden.
Lill Harriet Sandaune (FrP) []: En samlet komité
mener at skolefritidsordningen/aktivitetsskolen i Oslo er en viktig
del av en samlet politikk for utdanning, barn og familier, og at
innholdet i SFO er avgjørende for at SFO ikke skal bli en ren oppbevaringsplass
for ungene, men tilføre noe til barnas utvikling og mestring. Det
er også Fremskrittspartiet tilhenger av.
Bruken av SFO har steget betraktelig
siden den ble innført. I årene med SFO har også oppmerksomheten
om kvaliteten i skolen, testing og måling av norske elevers kunnskapsnivå
i forhold til elever i andre land, blitt mye større. Dette mener
vi i Fremskrittspartiet er positivt, og den nye virkeligheten bør
også gjenspeiles i SFO-tilbudet. SFO bør brukes til både læring
og fritidsaktivitet.
Vi i Fremskrittspartiet vil imidlertid
understreke at det er viktig å skille mellom skole og fritid. Norge
er et land med tradisjon for et rikt tilbud av fritidsaktiviteter
utenfor skoletid, slik som idrettslag, korps, speider osv. Vi mener det
er viktig å holde fast på dette skillet og er imot en skolemodell
der fritidsaktiviteter blir lagt inn i den normale skoledagen, slik
tilhengerne av heldagsskolen ønsker. Vi i Fremskrittspartiet ser
imidlertid ingen motsetning mellom dette og det å ha slike fritidsaktiviteter
innarbeidet i skolefritidsordningen der det er ønskelig fra skolefritidsordningen
selv.
Kommunene bør ha stor frihet til
å organisere innholdet i tilbudet i skolefritidsordningen og eventuelt
samarbeide med frivillige lag og organisasjoner. Det er med på å
gi et mangfold i SFO-tilbudet. Slik bør det være, siden mangfoldet
i Norge er stort. Nettopp de lokale og regionale ulikhetene og hensynet
til at folk er forskjellige, er noe av årsaken til at kommunene
har ansvar for finansieringen av og strukturen i grunnskolene og
er skoleeier til de fleste grunnskolene. De har stor frihet til
å bestemme innhold og omfang i skolehverdagen innenfor gjeldende
regelverk. Det samme gjelder for skolefritids- og aktivitetsskoleordningen.
Vi har ulike steder og ulike behov.
Det er i svært liten grad lagt nasjonale retningslinjer for innholdet.
Derfor er det også variasjon mellom kommunene i hvilket tilbud elevene
får, og det er store forskjeller i pris. Det mener vi i Fremskrittspartiet
er naturlig. Å legge for mange nasjonale føringer på SFO vil bryte
med prinsippet om lokalt selvstyre.
Så stor som deltakelsen i SFO er
blitt blant norske barn, er det likevel naturlig at noen føringer
legges sentralt, og i dag dekkes dette av opplæringsloven, som stiller
generelle krav til et godt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, samt
krav til medvirkning for foreldre og barn i saker som angår deres
arbeidsmiljø. Dette gjelder også for SFO. Når det gjelder hvordan
SFO så organiseres, har vi tillit til at politikerne og skolene
på lokalplanet klarer å ta ansvar for det på en god måte, i tråd
med foreldre og foresattes krav og ønsker.
Vi merker oss at Foreldreutvalget
for grunnopplæringen har etterspurt en nasjonal evaluering av SFO.
Med tanke på hvor viktig og stor denne ordningen er blitt, mener vi
i Fremskrittspartiet at det vil være hensiktsmessig at det iverksettes
en slik kartlegging, og vi slutter oss derfor til komiteens ønske:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den
opp med en stortingsmelding.»
Anders Tyvand (KrF) []: Skolefritidsordningen er
et verdifullt tilbud for mange. Men man skal ikke snakke med veldig
mange foreldre før man forstår at dette er et tilbud som også varierer
mye i både innhold og kvalitet fra sted til sted. Noen steder bærer
skolefritidsordningen nesten litt preg av å være et oppbevaringstilbud,
en slags felles barnevaktordning, andre steder har man fylt ordningen
med innhold, inngått samarbeid med ulike aktører innen idrett og
frivillighet og gjort det til noe mer enn bare et sted der barna
skal være fram til foreldrene kommer fra jobb. Noen steder har man
også forsøkt å legge noe av SFO-tiden inn som et avbrekk midt i
skoledagen og heller valgt å avslutte skoledagen litt senere. Da har
de også innført et tilbud om leksehjelp og øvetid innenfor skoletiden.
Jeg tror vi trenger en debatt om
hva SFO skal være. Jeg tror vi trenger en debatt om hva hensikten
med SFO skal være, hvilke krav vi skal stille, hvor ambisjonsnivået
skal legges, og også i hvilken grad vi trenger nasjonale regler og
føringer for skolefritidsordningen. Her vil jeg tro at det er ganske
mange ulike svar og løsninger. Noen ser kanskje for seg en styrking
av SFO-tilbudet som et første skritt på veien mot en heldagsskole,
andre vil nok mene at det er feil vei å gå. Så er det kanskje et
poeng at den frie leken fortsatt må ha et rom også i skolefritidsordningen.
Mye av den leken som før foregikk i gaten etter skoletid, er nå
flyttet til skolegården i SFO-tiden.
Kristelig Folkeparti mener at SFO-ordningen
fortsatt skal være et frivillig tilbud, men vi ønsker å se nærmere
på hvordan vi kan heve kvaliteten i tilbudet. Det er viktig at barna
får tilsyn og omsorg når de er på SFO, og foreldrene skal kunne
være trygge på at barna blir ivaretatt på en god måte. Men jeg er
ikke sikker på – hvis vi skal prioritere, og det må man jo som regel
i politikken – om det er i SFO-tilbudet Kristelig Folkeparti kommer
til å stille de tøffeste kravene om pedagognorm og lærertetthet.
Det er skolen som først og fremst er læringsarenaen. Det er der
vi når samtlige elever, og det er der Kristelig Folkeparti virkelig ønsker
å sette inn støtet. Det bekymrer meg mye mer at vi har altfor mange
ufaglærte lærere i skolen, enn at vi har få pedagoger i skolefritidsordningen.
Jeg skal ikke forskuttere for mye hvordan Kristelig Folkeparti vil
stille seg når stortingsmeldingen om SFO-tilbudet kommer, men jeg mener
nok at flere voksne og flere pedagoger i barnehagene og en nasjonal
norm for lærertetthet i skolen er viktigere enn flere pedagoger
i SFO-ordningen.
Men jeg vil rose forslagsstillerne
for initiativet. Jeg mener dette er en debatt det er bra å løfte,
og jeg mener det er fornuftig at komiteen nå samler seg om å be
om at det gjennomføres en nasjonal evaluering av tilbudet før det
legges fram en stortingsmelding.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Det er bra at Venstre
foreslår en gjennomgang av dagens SFO-ordning i en stortingsmelding.
Likevel mener Senterpartiet at det vil være klokt med en evaluering
av ordningen først. Selv om Senterpartiet støtter en helhetlig gjennomgang
av SFO, er det åpenbart at partiene har ulike målsettinger og prioriteringer
som motivasjon for å be om en slik stortingsmelding.
For Senterpartiet er det ikke et
mål at alle elever i 1.–4. klasse skal gå i en standardisert skolefritidsordning,
eller at andelen voksenstyrt og obligatorisk aktivitet i SFO-tida
skal øke på bekostning av frilek, der ungene først og fremst får
anledning til å være unger. Aktivitets-SFO kan høres tilforlatelig
positivt ut. Men hvor går grensen mellom aktivitets-SFO og heldagsskole?
Representantforslaget viser til enkelteksempler på at unger enkelte
steder deltar i aktiviteter på SFO som er relatert til temaer de
jobber med på skolen – altså skolearbeid, men i en annen form. Det
er sikkert prisverdig tenkning, men da mener jeg vi snakker mer
om heldagsskole enn om en fritidsordning.
Venstre mener bl.a. at læringsstøttende
arbeid skal være en del av SFO. Dette skal være arbeid som skal
«styrke elevenes akademiske kompetanse,
men med en lystbetont innfallsvinkel, rotfestet i lek og mestring».
Vi skal stimulere til å styrke elevenes
akademiske kompetanse, ja, men det er veldig spesielt at de praktiske
ferdighetene og den praktiske kompetansen ikke nevnes som viktig
å styrke. I en tid der mange har problemer med å se bak og fram
på en hammer, hadde det kanskje vært viktig.
For Senterpartiet er utgangspunktet at SFO
skal være et frivillig tilbud, med frivillig innhold tilrettelagt
av den enkelte skoleeier.
Skolefritidsordningen ble lovfestet
med Reform 97, da grunnskolen ble utvidet og 6-åringene begynte
i skolen. Det var heftige diskusjoner på den tida om hvordan skoletilbudet
for 6-åringene skulle være. Det ble forsikret overfor foreldrene
om at det skulle bli mye lek og ikke en framskyvning av førsteklasse.
I dag ser vi at vi har gått bort fra dette. Det er mer vekt på læring
fra dag én. Da er det uhyre viktig ikke å glemme lekens betydning
for læring – både den frie leken og den styrte leken.
Så hører vi også i dag at mange
prater om SFO som «oppbevaring». Ja, da er det grunn til å minne
om bakgrunnen for denne ordningen, nemlig at de yngste elevene trengte
tilsyn i tida etter skoledagens slutt og før foreldrene kom hjem
fra arbeid. SFO skulle ikke være en del av skolen og fylles med
pedagogisk innhold. Tvert imot: I begrepet «skolefritidsordning»
ligger en forventning om fritid i betydningen aktiv lek og utforsking.
Altfor få barn får anledning til å kjede seg i dag. Å kjede seg
betyr at man må finne på noe på egen hånd, og det er faktisk bra.
Fri lek er svært viktig for barns utvikling.
Jeg hadde en gang en gutt på skolen
som sa at han ikke ville gå i SFO i 2. klasse. På spørsmål om hvorfor
han ikke ville det, sa han: «Nei, for når vi endelig får begynne
å leke, så kommer mor og henter meg.» Han hadde behov for å få lov
til å leke med sine venner, men tilbudet var for fullt av pålagte
aktiviteter, slik at frileken ikke kom i gang før mor kom og hentet
ham. Mange steder er det nemlig langt til naboen. Da er det viktig
at vi legger til rette for at ungene får leke med hverandre.
Jeg vil også peke på at behovet
for antall timer i SFO har gått ned siden starten, siden skoledagen
er utvidet i flere etapper. Særlig gjelder dette for de yngste ungene.
Senterpartiet mener det er viktig
å fokusere på kvalitet i tilbudet. En fortsatt tilsynsordning med
innlagte aktiviteter står ikke i motstrid til behovet for å sikre
kvalitet i ordningen. Selvsagt må vi sikre at ungene er i lokaler
som er forsvarlige og tilpasset formålet. Selvsagt må det være personale
som er kvalifisert til å arbeide med unger. Men det betyr ikke at
SFO skal snekres etter én mal og med tilbud som gjør at ordningen
blir et obligatorisk tilbud som gjør frivillige lag og organisasjoners
aktiviteter overflødige. For meg virker det som om det til grunn
for forslaget ligger en overdreven tro på at det blir «kvalitet»
bare vi putter mest mulig pedagogisk opplegg og styrte aktiviteter
inn i ordningen, tilsvarende at man ikke har forstått betydningen
av lek og egenstyrt aktivitet. Det synes jeg er å gjøre ungene stor
urett.
Uten å foregripe stortingsmeldinga
vil jeg tilføye at det viktigste vi kan gjøre for å få en bedre
SFO, er å sørge for at det blir stilt krav om bemanning, altså antall
voksne per elev, og at personalet har barnefaglig kompetanse.
Iselin Nybø (V) []: Barneombudet har omtalt SFO-tilbudet
i ganske harde ordelag tidligere. I en artikkel i VG i 2009 ble
det sagt at burhøns er bedre beskyttet enn SFO-barn. I en artikkel
i Aftenposten ble det sagt at «SFO er på vei til å bli en oppbevaringsplass
for barn». La meg understreke med en gang at rundt omkring i dette landet
har vi veldig mange gode SFO-tilbud. Det er mange unger som hver
eneste dag koser seg, lærer noe og utvikler seg i det SFO-tilbudet
de har.
Men det vi ser, er at det er veldig
store variasjoner rundt omkring i landet i hvilket tilbud man får
gjennom SFO-en, og hvor godt det fungerer. Det er det som er bakgrunnen for
ønsket til Venstre om å løfte dette temaet og få en stortingsmelding
om det.
Så ser vi her bare i de innleggene
som har vært før nå, at vi har litt ulike meninger om hva SFO-en
skal være, og hvordan den best utvikler seg. Men gjennom en stortingsmelding
får vi i alle fall belyst det, og vi får tatt en debatt. Derfor
er vi veldig glad for at vi har fått med hele komiteen på forslaget,
sånn at vi faktisk både får en evaluering, og at vi får en stortingsmelding,
sånn at det kommer en sak om SFO-ordningen.
Innholdet i SFO-en: Der er jeg helt
enig med forrige taler som sa at det handler om de ansatte. Det
handler om at man har tilstrekkelig antall ansatte, og at man har
ansatte med barnefaglig kompetanse. I grunnskolens informasjonssystem
kan vi se at 12 000 av de ansatte er uten relevant kompetanse. Det
er helt riktig at vi i dag har store utfordringer i skolen med å
få tilstrekkelig antall lærere til å jobbe der, og utfordringen
blir ikke mindre hvis vi også skal se på de ansattes bakgrunn når
det gjelder SFO. Men det kan ikke være noen grunn til at vi ikke
skal løfte den problemstillingen, for det er klart at de timene
ungene tilbringer på SFO, skal være gode timer, det skal være kvalitetstid,
og da er det forskjell på om man har ansatte som har barnefaglig
kompetanse, og om de ikke har det. Det handler ikke nødvendigvis
om at man skal fylle all den tiden med tvungen lek eller innhold
fra A til Å, det betyr selvfølgelig at det skal være fri lek, men
også det handler om å ha ansatte med den kompetansen, som ser hva
behovet til den enkelte er, og utviklingen til den enkelte.
Jeg mener også at et godt SFO-tilbud
handler om pris, og vi ser i dag at i forsøkene vi har hatt der
det har vært gratis SFO, har mange – om ikke alle – valgt å benytte
seg av tilbudet, fordi det er et høyt verdsatt tilbud både blant
foreldre og unger. Vi har sett at i Trondheim var det 40 unger som
mistet tilbudet sitt i 2014 som følge av at foreldrene ikke betalte.
Nå har det ikke noe å si om det er Trondheim eller en annen by,
for dette skjer i hele landet når foreldrene ikke kan betale – at
ungene mister et tilbud som er høyt verdsatt og oppleves som nyttig
og kjekt for ungene. Jeg mener det også må være en del av den debatten.
Jeg mener det er et stort potensial
for å utvikle SFO – selv om ikke alle SFO-er skal være like, for
det er forskjeller i landet, og vi har ulike ting vi kan spille
på. Jeg mener forskjeller i utgangspunktet er bra, for man kan benytte ulike
fritidsaktiviteter man kan ta inn, man kan ha leksehjelp – det er
så mange ting man kan gjøre for å utvikle SFO-en, og alt trenger
ikke være likt. Men vi trenger å ha noen overordnede planer for
hvordan vi ønsker å ha SFO-en, og det er det som er bakgrunnen for
forslaget.
Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer
til regjeringens arbeid med dette tidligere. I samarbeidsavtalen
som Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringen i begynnelsen
av denne stortingsperioden, er et av punktene at vi skulle jobbe
med tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier, og differensiering
av foreldrebetaling i barnehage og SFO har vært en del av det. Så
har vi sett at på barnehager har vi levert, men på SFO var det statsråden
kom med i årets budsjettforslag, en modell for hvordan differensiering
kunne skje, men pengene lå ikke der. Grunnen til at jeg tar opp
dette nå, er at det viser seg at det ikke nytter bare å vedta at
vi skal evaluere og så ha en stortingsmelding. Det skjer ikke av
seg selv. Dette er noe vi må følge opp og ha trykk på, og Venstre
kommer ikke til å gi seg med dette. SFO-tilbudet er en viktig sak
for oss, det er noe vi kommer til å fokusere på framover, så dette
er ikke noe vi bare kan vedta at det skal komme en stortingsmelding om,
og så lene oss tilbake. Vi forventer at statsråden følger opp dette
aktivt.
Audun Lysbakken (SV) []: Det er altfor sjelden Stortinget
diskuterer SFO-ordningen grundig. Det var egentlig en ordning som
kom som et svar på situasjonen til generasjonen til statsråden og
undertegnede, nøkkelbarna på 80-tallet, som gikk på skolen i en
tid da skoledagen rett og slett ikke var tilpasset den nye arbeidsdagen, der
både mødre og fedre i stadig større grad jobbet heltid.
Det har også gjort at norske politikere
i altfor liten grad har diskutert seg gjennom hva vi vil med all
den tiden ungene våre er på skolen. Vi har et SFO-tilbud med veldig store
variasjoner. Jeg synes det er viktig å understreke det som flere
andre har sagt, at det ikke er sånn at SFO jevnt over er et dårlig
tilbud. Det gjøres en fantastisk jobb på mange SFO-er rundt om i
landet. Men det er likevel sånn at kvaliteten ikke alltid er god
nok, og at prisene varierer så mye at mange av de barna som kanskje
hadde hatt aller størst nytte av å delta, ikke får lov. Prisen varierer
mellom ulike kommuner helt fra 600 kr i måneden til det femdobbelte.
Den rød-grønne regjeringen gjorde
en del riktige ting både når det gjaldt å gjøre innholdet i SFO
til nasjonal politikk, og når det gjaldt å sette i gang forsøk med
gratis kjernetid. Jeg synes det er viktig i denne debatten å rose
det rød-grønne byrådet i Oslo som virkelig har tatt fatt i dette, som
ser hvor viktig aktivitetsskolen i Oslo er for integreringen og
for å skape en sosial arena for mange av de barna som mangler det,
og som har satt i gang en i mine øyne fantastisk vellykket ordning
med gratis kjernetid i AKS i de bydelene i Oslo der det er flest
barn som har stort behov for det, og der deltakelsen har vært veldig
lav.
Jeg synes likevel det er viktig
at vi, når vi nå skal diskutere innholdet i SFO, også diskuterer
balansen mellom skole og SFO. Vi har i dag en situasjon der veldig
mange av de minste ungene våre er på skolen fra åtte om morgenen
til en gang mellom fire og fem om ettermiddagen De bruker veldig
mye tid på skolen uten at det er skole, og uten at vi har en samlende
tanke om hva de skal bruke all tiden til. SVs løsning er å ta noe
av SFO-tiden, legge den inn i skoledagen og lage en mer praktisk
og variert skoledag – det vi kaller heldagsskole. Det vil innebære
å utvide skoledagen med to timer fra 1. til 4. trinn – en sekstimers dag
for de minste. Det vil gi en mulighet til å gjøre skolen mer variert,
en skole der barna kan lære mer, en skole der vi kan gjenreise respekten
for praktisk læring, en skole der det er rom for mat og fysisk aktivitet,
og en skole der en kan legge hjemmeleksene inn i skoledagen.
Det vil også være et svar på manges
bekymring knyttet til vilkårene for den frie leken – den uorganiserte
fritiden. Den store utfordringen for dette i dag er jo ikke SFO,
men hjemmeleksene, som gjør at ungene våre først er på skolen –
noen helt til nærmere klokken fem – og så skal de på de få timene
de har igjen før leggetid, hjem og gjøre lekser. Med heldagsskolen
– det å bruke den tiden ungene allerede er på skolen, på en bedre
måte – vil vi også kunne legge hjemmeleksene inn i skoledagen og
gi ungene mer fritid, mer rom for fri lek når de kommer hjem.
Jeg synes det er et viktig og godt
vedtak vi gjør her i dag. Det trengs en grundig evaluering av SFO,
ikke minst for å finne ut både hva som forener de tilbudene som
gis rundt om i landet, hva som ikke gjør det, hvor de gjør de bra,
hvor de gjør det mindre bra, hvem som kan lære av hverandre, og
så forhåpentligvis få et kunnskapsgrunnlag som gjør at en ny stortingsmelding
både kan bli en god melding og legge til rette for en god debatt,
der vi utvikler løsninger for framtidens SFO.
SV ønsker flere forsøk med gratis
kjernetid rundt om i landet, også utenfor Oslo. Det har vi foreslått
penger til i vårt alternative budsjett. Vi ønsker å ta tid fra SFO
og legge inn i skoledagen, men også vi ønsker at det skal være en skolefritidsordning
ved skoledagens slutt, også når vi har fått en litt lengre og mer
variert skoledag. Betydningen av at det er et tilbud med godt kvalifiserte
voksne, nok voksne og et meningsfullt innhold, er veldig stort i
et skolepolitisk perspektiv, men også når det gjelder å skape en
hverdag som ungene våre kan trives med, og som familiene får til å
henge bedre sammen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Om lag 150 000
barn tilbringer tid i skolefritidsordningen hver dag. Det er en
viktig arena for vennskap, for lek og en del steder også for læring.
Alle disse barna ikke bare fortjener, men skal ha et godt tilbud
der de kan være trygge og kan utfolde seg. Det er vi alle enige
om, og det er verdt å minne om at de samme reglene for trygghet
og rammer som man har i skolen, også gjelder i skolefritidsordningen.
Forslagstillerne peker i representantforslaget
på mange av utfordringene og dilemmaene med dagens SFO-ordning.
Ett av dem er at Stortinget har bestemt at man skal ha stor grad
av kommunal handlefrihet når det gjelder skolefritidsordningen.
Det har den fordelen at noen kommuner vil satse ekstra offensivt.
For eksempel gjorde både det forrige og det nåværende byrådet i
Oslo det – de innførte aktivitetsskole i Oslo – mens andre vil prioritere
andre ting lokalt. Det er en styrke, for det gjør at man får en
variasjon og flere nye ideer som kan dukke opp, men samtidig fører det
til ulikheter i tjenestetilbudet. Det er helt klart at kommunene
gjør ulike valg når det gjelder skolefritidsordningen, og det kan
også være veldig forskjellige utfordringer i forskjellige kommuner.
La meg gi noen eksempler:
Noen kommuner har veldig lav SFO-pris
og bruker det for å tiltrekke seg barnefamilier. Andre kommuner
har lagt stor vekt på innholdet i SFO og synes dermed de kan forsvare
en noe høyere pris. Noen kommuner har høy deltagelse i SFO, til
tross for relativt høy pris, mens andre kommuner igjen har svært
lav deltakelse i SFO. Det kan handle om ulike kulturelle eller strukturelle
forhold, som f.eks. grad av sysselsetting eller familiemønstre.
Forslagsstillerne peker på nyhetsoppslag
om at SFO-ordningen enkelte steder fremstår som ren oppbevaring. Det
kan nok finnes eksempler på at enkelte skolefritidsordninger holder
for lav kvalitet, men det er ikke noen grunn til å tro at det er
normalen, i hvert fall gitt de kriteriene de har å forholde seg
til. Jeg vil derfor vise til Innbyggerundersøkelsen fra 2015, hvor
Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, spurte brukerne om deres
tilfredshet med tjenestetilbudet, og der var det bare 4 pst. som
svarte at de var misfornøyd. Men igjen: Det er variasjoner.
I noen kommuner har man lagt vekt
på å få mer læringsstøttende aktiviteter inn i SFO. I andre kommuner
har man gått motsatt vei og lagt vekt på at SFO nettopp skal være barnas
fritidsarena. Det skal være en skolefritidsordning – et sted der
de skal være med venner, leke og i stor grad velge aktiviteter selv.
Det er ikke det samme som at SFO er ren oppbevaring. Det kan også
være et bevisst verdivalg fra kommunepolitikernes side.
Det finnes lite nyere forskning
om kvaliteten i skolefritidsordningen. Det er imidlertid satt ned
et utvalg som bl.a. skal vurdere det samlede tjenestetilbudet for
barn og unge, og skolefritidsordningen inngår i denne sammenhengen. Det
vil være et viktig fundament for videre politikkutvikling.
Samtidig er det flere som har etterspurt
en evaluering av SFO, altså nettopp mer informasjon og forskning
om kvaliteten. En evaluering vil kunne gi oss et bedre grunnlag
for å vurdere om kommuner utnytter handlingsrommet i dagens regelverk
og om de tilbyr gode skolefritidsordninger, eller om det er behov
for å gjøre endringer fra nasjonalt hold i SFO-ordningen. Jeg vil
derfor igangsette arbeidet med en slik evaluering, og så vil resultatet
av en slik evaluering forelegges Stortinget på egnet måte. Så vil
jeg bruke det resultatet og et eventuelt innspill fra Stortinget
i arbeidet med en stortingsmelding, som vil komme etter at evaluering
og barnefamilieutvalgets utredning foreligger.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Martin Henriksen (A) []: Det er veldig bra at vi har
en debatt nå om skolefritidsordningen i Stortinget. Jeg tror knapt
jeg har hørt statsråden snakke om skolefritidsordningen tidligere,
så det var godt at han fikk anledning til det nå.
I Høyres gjeldende stortingsvalgprogram
klarte jeg ikke å finne skolefritidsordningen omtalt. I det foreløpige forslaget
til stortingsvalgprogram for Høyre er SFO knapt nevnt, det er nevnt
én gang, i forbindelse med forslag om å endre barnetrygda. Og i
Sundvolden-erklæringen er SFO kun nevnt når det gjelder endring
av foreldrebetalingen.
Det første spørsmålet mitt til statsråden
er rett og slett: Hvordan vil statsråden følge opp vedtaket om å
få en nasjonal evaluering og deretter en stortingsmelding, og hvor raskt
tror han det er mulig å få på plass en sånn evaluering?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg følger alltid
opp de vedtak som blir gjort i Stortinget. Hvor raskt det er mulig
å gjøre det? Hvis man skal gjøre dette på en god og grundig måte,
må departementet først lage et prospekt for å finne ut hva man skal
bestille, og så må man finne en god leverandør som kan gjøre det.
Så jeg tør ikke si noe om hvor raskt det er mulig å få det til.
Barnefamilieutvalget kommer – så
vidt jeg vet – med sin NOU i løpet av neste halvår, så da vil den
ene milepælen komme.
Martin Henriksen (A) []: Barnefamilieutvalget skal
– slik jeg har forstått det – først og fremst gå inn på de økonomiske
støtteordningene til barnefamiliene, men det kan for så vidt være
relevant også for SFO, avhengig av hva de kommer fram til.
Med utgangspunkt i det vi har hørt
i dag, vet vi at det er voldsomme forskjeller i pris for en plass
i SFO mellom kommunene. I noen kommuner betaler foreldrene godt over
3 000 kr for en plass. Det er store variasjoner både i kvalitet
og i innhold, og det betyr jo at barn, avhengig av hvor foreldrene
deres bor, får et ulikt tilbud. De er heller ikke garantert den
samme kvalitetsstandarden engang, for det står ikke noe om det i
opplæringsloven. I Oslo har man en egen modell, der styres SFO,
eller AKS, som det heter i Oslo, av en rammeplan med utvalgte målområder,
og det skal være sammenheng mellom skolen og AKS, men det skal være
en vesensforskjell mellom skole og AKS.
Kunne statsråden sett for seg at
man hentet inspirasjon fra modellen i Oslo, som det har vært bred
politisk enighet om, når han nå skal starte arbeidet med en evaluering
og så en stortingsmelding?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det kan være. Det
så forpliktende som representanten Henriksen får det.
Jeg mener først og fremst at en
stortingsmelding vil være interessant ikke bare på grunn av dilemmaene,
for den må jo også gi noen svar og løsninger. Men det er noen dilemmaer
her, og flere av dem har også blitt pekt på i innleggene fra de
forskjellige partiene. Det ene dilemmaet er hvor mye ressurser,
vekt og rammer legger man på det som er skolefritidsordningen, kontra
det som er skoledagen. Mitt – og flertallspartienes – viktigste
prosjekt har vært å styrke skoledagen og skoleinnholdet.
Det andre er at jeg er helt enig
i at Oslo gjør veldig mye bra med aktivitetsskolen og har gjort
det lenge, men det er ikke alltid gitt at fordi én eller flere kommuner
gjør noe bra, så må det bli nasjonal politikk av det. Der har man også
noen dilemmaer knyttet til kommunenes rett til å bestemme – forskjellige
behov og forskjellige politiske konstellasjoner.
Det tredje er at jeg har fortsatt
ikke endret mitt standpunkt om heldagsskolen, så jeg vil nok være
opptatt av at man fortsatt skal ha et skille mellom skolen og skolefritidsordningen.
Abid Q. Raja (V) []: I disse dager driver samarbeidspartiene
og forhandler med regjeringspartiene, og i Venstres alternative
budsjett har vi omtalt SFO i betydelig grad, og en helt konkret
ting vi foreslår, er å ha en prøveordning i to kommuner. Vi foreslår
Skedsmo og Drammen, hvor vi har prioritert penger for å ha gratis
SFO for lavinntektsfamilier, altså familier som har en samlet inntekt
på under 505 000 kr, hvis jeg ikke husker feil. De skal da få gratis
SFO. Vi vet allerede nå at inntekt er en stor barriere, særlig for
lavinntektsfamilier, når det gjelder å få barna sine inn i SFO.
Vi har tall som viser at hvis man reduserer prisen eller gjør det
gratis, så øker det deltagelsen.
Synes statsråden det er en god idé
å ha to slike prøvekommuner, og vil statsråden bidra aktivt til
at de to kommunene kommer på plass som prøvekommuner?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg kommer ikke
til så si noe om hvorvidt jeg synes at akkurat Skedsmo og Drammen
skal være prøvekommuner, men jeg er generelt veldig positiv til
at man nettopp forsøker ting før man oppskalerer.
Når det gjelder forslaget om gradering
av prisen på SFO, har jo ikke mitt primærstandpunkt vært at vi skal
ha en nasjonal ordning på det. Mitt primærstandpunkt har vært at
det er en grunn til at kommunene selv kan regulere dette, og at
det er mye fornuft i det. På den andre siden har også vi lagt frem
forskjellige modeller for hvordan dette kan gjøres i budsjettet,
selv om vi ikke fant rom til å prioritere penger til det i år. Så
jeg tror nok ikke det er dette det blir budsjettkrise av i forhandlingene
som nå foregår.
Abid Q. Raja (V) []: Nei, ikke budsjettkrise, men
jeg var litt overrasket over at saksordfører Martin Henriksen nevnte
at statsråden ikke har vært så opptatt av SFO, eller i hvert fall
ikke omtalt det noe særlig. Men hvis det stemmer at man er litt
lite opptatt av SFO i departementet, vil ikke det være særlig bra.
Jeg regner jo med at statsråden
er opptatt av dette. Kan dette på dette på langsiktig vis være med
på å spille på lag med at unge klarer å fullføre videregående skole?
Ser man at det er et helhetlig løp her? Vi snakker ofte om tidlig
innsats, og ved å bringe nettopp tidlig innsats inn i skolen og legge
til rette for at flere barn kan delta på SFO – som skal være læringsstøttende
aktiviteter – må vi ha tro på at det faktisk gir et utbytte, også
læringsmessig. Leksehjelp kunne vært en del av den organiserte SFO.
Alt dette kunne bidratt i en retning hvor man får færre unge som
faller ut. Ser man at gode ideer også må ha politisk engasjement
fra statsråden for å få det til, eller må man finne løsninger i
et vakuum?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det hjelper alltid
å ha engasjement for en sak. Jeg er veldig opptatt av alle problemstillingene
som representanten nevner, forskjeller i levevilkår, forskjellige
utfall i skolen, forskjeller som er systematiske, som sier noe om
nettopp hvem som har størst risiko for å falle fra i skolen – eller
ikke. Jeg ser at en god SFO kan være med på å bidra inn i de problemstillingene.
Men jeg tror nok uansett at SFO vil være mindre viktig enn barnehage,
skole, undervisning og alt som foregår rundt det.
Det jeg er opptatt av, er at jo,
det er veldig klokt at SFO har et opplegg for f.eks. leksehjelp,
eller i hvert fall at man gjør leksene på SFO. På den annen side
synes jeg helt åpenbart også at det er altfor lenge hvis barna skal
ha først skole og så en type læringsstøttende halvveisskole fram
til kl. fire–fem om ettermiddagen. Noe av poenget med SFO er faktisk
også at barna skal få lov til bare å leke.
Audun Lysbakken (SV) []: Jeg merker meg at statsråden
er mot heldagsskolen. Det er ikke så overraskende. Men det jeg også
ser, er at Høyres program kommer med forslag om nye timeutvidelser
i grunnskolen. Det tyder vel på at den reelle diskusjonen framover
egentlig ikke kommer til å handle om hvorvidt skoledagen skal utvides
noe, men med hva. Jeg tror vi har kommet til en grense for hvor
mange nye timer med tradisjonell undervisning det er klokt å legge
inn i skoledagen, mens vi har behov for en mer praktisk og variert
dag.
Det var ikke det jeg egentlig hadde
tenkt å spørre om. Den evalueringen som Stortinget nå ber om, blir
veldig viktig, og gitt den litt frynsete erfaringen vi har med statsråd
Røe Isaksen og evalueringer, tenkte jeg at jeg ville spørre ham
med en gang om han har en tidsplan for når den evalueringen skal
settes i gang, og når vi kan forvente at vi vil få en slik evaluering.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det svarte jeg
også på i det første spørsmålet. Nei, jeg har ikke noen konkret
tidsplan, men vi kommer til å sette i gang med en sånn evaluering.
Det er en veldig tydelig beskjed: Alle partier på Stortinget, inkludert
regjeringspartiene, ber oss om å gjøre dette, og jeg synes også
det er en god idé å gjøre det, men en konkret tidsplan har vi ikke.
Men jeg mener at hvis man skal ha
en evaluering, må det også være en viss grundighet i den. Vi snakker
ikke om en Questback-undersøkelse, og vi har Difi-tall for foreldrene.
Det må være både å se på noen overordnede ting – hva vet vi om kompetanse,
kvalitet, pris og den slags – og kanskje også noen dypdykk ned i
forskjellige erfaringer som forskjellige kommuner har. Og så tror
jeg – som jeg synes jeg hører fra flere partier i denne sal – at
det også er et mål å synliggjøre at det er noen spenninger og avveininger
her i diskusjonen om SFO.
Martin Henriksen (A) []: Det er klart det er noen
spenninger, avveininger og dilemmaer når man skal prioritere ressurser
til skole, barnehage og SFO. Men det vi ofte hører, når det nå engang
er debatter om SFO, er at det er i skolen man trenger kunnskap og
læringsarbeid, det er der man trenger flere lærere. Så blir det
en unnskyldning for ikke å satse videre på SFO eller aktivitetsskole.
Ja, det viktigste kunnskapsarbeidet
skjer i skolen, og det er også der Arbeiderpartiet setter inn flere
lærere, vil ha lese-, skrive- og regnegaranti og setter inn store
ressurser på tidlig innsats. Men vi vet at SFO også betyr noe, og
når så mange titusener av barn bruker mange timer på SFO, vet vi
at de i stor grad blir fulgt opp av assistenter. Noen av dem har
fagbrev, men veldig mange er ufaglært. Vi trenger ikke engang å
snakke om pedagogisk personale og leksehjelp med lærere, for det
er veldig dyrt, men vil statsråden i hvert fall arbeide for å få
flere med fagbrev også i SFO, som er en gruppe som har blitt utelatt
fra det arbeidet så langt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er den typen
ting som vi selvfølgelig må omtale i en kommende stortingsmelding.
Men dette er igjen, mener jeg, noe av den samme diskusjonen, for
det handler litt om hva SFO skal være. Hvis SFO skal bidra til læring
– og det er det bra hvis SFO gjør – betyr det at hele SFO-tiden
skal gjøre det? Betyr det at målet vårt er å ha de samme kravene
til pedagogisk innhold som man har i skolen, selv om opplegget ikke
skal være undervisning? Det er alle enige om. Betyr det at vi skal
ha nasjonale krav til kommunene? I så fall: Hvordan skal de kompenseres
for det? Dette er den typen diskusjoner og spørsmål hvor jeg mener
det ikke er selvsagt hvor vi skal lande. Først burde vi få en god
evaluering for å se hvordan kommunene har håndtert den store friheten
de har hatt, og så får vi se på hvordan vi skal gå videre med det,
og hvilke saker vi skal ta opp i en stortingsmelding.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Abid Q. Raja (V) []: På mitt andre spørsmål, som handlet
om frafall, svarte statsråden at SFO var mindre viktig enn barnehage
og skole. Jeg synes det var en litt uheldig gradering av dette.
Muligens bommer statsråden når man ser på den betydningen SFO har
for barnas sosiale læring – både for å få venner, få selvtillit
og få selvfølelse – og hvilken betydning det kan ha for å lykkes
senere i skoleverdenen. Og ikke minst: Hvis man sammenligner det
å være i en veldig bra SFO og det at man grunnet inntekten i familien
ikke kan delta i SFO, sier det seg selv at det selvfølgelig kan
ha stor betydning for barnets utvikling videre. Særlig bra blir
det heller ikke dersom man ser på hvilke aktiviteter som er mulig
å få inn i SFO, hvis man klarer å organisere dette på skikkelig
vis.
I går var jeg hos Foreldreutvalget
for grunnopplæringen, og de var veldig fascinert over at dette nå
skulle få et enstemmig vedtak i Stortinget, så de hilste. Det var
veldig gøy også for meg som forslagsstiller å se at det arbeidet som
vi startet i forbindelse med landsmøtet til Venstre, som var i april,
nå får enstemmig tilslutning.
I forbindelse med landsmøtet besøkte
jeg Mortensrud skole. Hvis jeg ikke tar feil, var det SV i regjering
som hadde et prøveprosjekt med dette, hvor det var en andel på under
30 pst. som deltok i SFO – under 30 pst. Så gjorde man det gratis,
og andelen gikk opp til over 90 pst. Det viser jo nettopp at når
man gjør dette gratis, gir det stor gevinst for de barna som på
grunn av inntekten ikke får delta i SFO – eller i AKS i Oslo.
Det vi også vet, er at det er nettopp
de med lavest inntekt som deltar minst. Det er også de med høyest
inntekt og andre grupper som ikke deltar, for det er tross alt frivillig.
Men hvis man ser på hvilke ferdigheter man kan oppøve i privat regi,
ville det være stor forskjell på om foreldrene har god økonomi eller
ikke. En godt organisert SFO kan inneholde både musikk, drama, dans,
sang og idrettsopplæring, og det kan også ha et likestillingsfremmende
formål. Man kunne også hatt matlaging og – som jeg var inne på tidligere
– leksehjelp. Det er tross alt ikke alle foreldre som kan yte leksehjelp
til sine barn.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd
med at dette får enstemmig tilslutning fra komiteen. Ideelt sett
ville jeg også sett i stortingsmeldingen at man både prøver ut at
kommuner får gratis SFO sett ut fra inntekt, og at man eventuelt
har prøveordninger hvor man utvider SFO fra 1. til 4. trinn til
å gjelde fra 1. til 7. trinn.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.