Stortinget - Møte tirsdag den 20. juni 2017

Dato: 20.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 480 S (2016–2017), jf. Dokument 8:83 S (2016–2017))

Innhald

Sak nr. 4 [11:20:15]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Iselin Nybø, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om opprettelse av et program for teknologiutvikling i vannbransjen (Innst. 480 S (2016–2017), jf. Dokument 8:83 S (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Andersen (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke forslagsstillerne for et viktig og bra forslag. Rent vann er helt livsnødvendig for oss alle. Det er viktig for mennesker, for naturen, det er viktig for næringslivet, og vi vet at vann- og avløpsanleggene i Norge har et enormt vedlikeholdsbehov framover. Vi vet at klimaendringene fører til et stort behov for å sikre slik viktig infrastruktur, og vi vet også, så viktig som vannet er, at det også kan være et stort forretningsmessig potensial for dem som nå klarer å utvikle vannbransjen på en slik måte at mange flere i verden som har behov for det, kan få en trygg og forurensningsfri vann- og avløpssektor.

Dette henger litt sammen med den første saken vi hadde i dag, synes jeg, der vi diskuterte hvordan offentlig sektor og privat sektor skulle kunne samarbeide om viktige ting for samfunnet, men også ting som kunne utvikle private bransjer i Norge. Dette er et godt eksempel, for her ber man altså om noen tiltak og incentivordninger fra statens side for å tilrettelegge for kommunenes viktige rolle som god leverandør av vann- og avløpstjenester framover. Da sier bransjen at de har behov for støtte til bl.a. et senter der man kan utvikle dette, og at man har et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien. Da trenger vi en modell for hvordan dette skal utvikles framover, for her er det store interesser og ansvar for det offentlige og også viktige interesser som privat sektor kan hjelpe oss med.

Jeg var glad da jeg leste i Vannspeilet nr. 2-2017 at det er inngått et samarbeid mellom regjeringen og støttepartiene om 2,5 mill. kr i statlig støtte, sånn at man i hvert fall på et vis kan komme i gang med noe av dette nå. Jeg håper virkelig at man har tenkt å etablere dette senteret, for dette er et typisk eksempel på godt samarbeid mellom private og offentlig sektor, med tiltak som kan komme oss alle sammen til gode. Det trengs store investeringer her framover, og de store investeringene i kommunal sektor er dekt gjennom vann- og avløpsgebyrene. Men hvis vi skal kunne utvikle bransjen slik at dette ikke blir for dyrt, og man skal klare å få det til uten at gebyrene blir altfor høye, trenger man dette samarbeidet for å utvikle framtidas teknologi. Så jeg håper på at dette kommer til å fortsette.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Stine Renate Håheim (A) []: Først takk til forslagsstillerne fra Venstre og takk til saksordføreren. Jeg tror jeg kan stille meg bak hvert eneste ord, så da kan jeg prøve å gjøre dette innlegget kort.

Vann er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal kunne fungere. Vi tar det som en selvfølge at det er rent og godt vann i springen. Men du skal ikke så langt ut over landets grenser før du oppdager at det er langt fra en selvfølge.

Fram til 2030 anslår Norsk Vann at det er et investeringsbehov i vann- og avløpstjenestene på 490 mrd. kr, og vi vet at klimaendringene fører til større problem med overvann, som igjen forsterker problemene med dårlig ledningsnett. Vi ligger langt bak det tempoet som regjeringen har satt som mål for utskifting av ledningsnettet. Arbeiderpartiet er derfor enig med forslagstillerne i at det kan være fornuftig at staten er med og tar en mer aktiv rolle, særlig når det gjelder forskning og teknologiutvikling. Vi vil derfor stemme for forslaget som Venstre i utgangspunktet har fremmet, men som nå flere partier står bak, og vi tror det kan være fornuftig å få til et spleiselag mellom stat, kommune og leverandørindustri.

Jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid i fire år. Det har vært en fryd å krangle og diskutere med alle komiteens medlemmer. Jeg ønsker både komiteen og statsråden som er til stede, en riktig god sommer.

Bjørn Lødemel (H) []: Forslagsstillarane ber om at regjeringa legg fram eit forslag om ein norsk modell for eit program for teknologiutvikling i vassbransjen som eit spleiselag mellom staten, kommunane og leverandørindustrien.

Dei peikar på at vassbransjen står framfor store utfordringar i arbeidet med å levere tilfredsstillande vass- og avløpstenester framover. Ifølgje rapporten Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren, gjeven ut av Norsk Vann i 2013, er det estimert eit investeringsbehov fram til 2030 på 490 mrd. kr, og forslagsstillarane viser til at utviklinga i innovative og kostnadseffektive løysingar kan gje store innsparingar ved både investeringar og drift, og dermed lågare gebyr på sikt for innbyggjarane.

Forslagsstillarane meiner òg at staten må ta ei meir aktiv rolle på dette viktige samfunnsområdet og bidra med etablering av forskings- og teknologiutviklingsprogram innanfor vatn og avløp.

Kommunane finansierer hovudsakleg nødvendige investeringar på vass- og avløpsområdet gjennom gebyr frå abonnentane og belastar ikkje statsbudsjettet. Dei store investeringane vil føre til dyrare vass- og avløpstenester framover for innbyggjarar og næringsliv, og ein samla komité meiner det bør satsast på å utvikle meir kostnadseffektive og berekraftige teknologiske løysingar på vass- og avløpsområdet for å få best mogleg og billigast mogleg tenester framover.

Ein samla komité viser òg til omtale i kommuneproposisjonen for 2018, der regjeringa omtalar ei ny drikkevatnforskrift med krav om å ta omsyn til drikkevatnet i kommunale planar, og viser til at det er fastsett ny drikkevatnforskrift, som blei sett i kraft 1. januar 2017. I den blir det stilt eksplisitte krav til kommunane om å ta omsyn til drikkevatn når dei utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplanar, og når dei gjev løyve etter relevant regelverk.

Komiteen viser òg til at kommunane om nødvendig skal ta initiativ til interkommunalt samarbeid for å vareta omsynet til drikkevatn der vassforsyningssystemet ligg i fleire kommunar.

Kommunane skal også samarbeide med vassverkeigarar og vurdere om det er behov for restriksjonar for å beskytte råvasskjelder og vasstilsigsområde. Fylkeskommunen skal på ein tilsvarande måte ta omsyn til drikkevatn når dei utarbeider regionale planar.

I samsvar med vass- og avløpsanleggslova er det kommunane som i hovudsak eig vass- og avløpsanlegga i Noreg. Ansvaret for rehabilitering og eit eventuelt program for teknologiutvikling for å få gjort dette ligg difor på kommunane. Det er kommunane, som eigarar av vass- og avløpsanlegga, som organiserer og eventuelt inngår samarbeid for å få til naudsynt teknologiutvikling. Difor støttar vi heller ikkje dette forslaget.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Vann er et overflodsgode – jeg holdt på å si overvannsgode – i Norge. Vi kan tillate oss nærmest å sløse med vann. Men samtidig er vi kritisk avhengig av godt drikkevann og en leveringsdyktig vannbransje.

Vannkrise og klimaendringer står begge på listen over de fem største risikofaktorene for verdens befolkning i en rapport fra World Economic Forum. Og FNs bærekraftsmål understreker viktigheten av vann og sanitær.

Vi er derfor enig med forslagsstillerne fra Venstre i at det er en god idé å få fram et forslag om en norsk modell for et program for videre teknologiutvikling i denne bransjen, og da som et spleiselag mellom stat, kommune og leverandørindustri. Vi kjenner godt til problemet med vannforsyning og de utfordringene og kostnadene som ligger i det, fra Karmøy kommune, der jeg kommer fra, med drift, rensing og transport og å sørge for godt nok trykk og ikke minst reparere lekkasjer.

Men mange av kommunene i Norge har overflatevann, slik at kravet til vannbehandling i Norge er viktig. Selv om vi har mye vann, er det mye regnvann, som krever behandling. Derfor i dag å kunne finne gode ideer i andre bransjer og finne nye løsninger, en slags synergi, på hvordan vi kan videreutvikle dette, tror vi er veldig viktig. Et av de viktigste kjennetegnene på et i-land er å kunne skille rent vann fra avløp. Det må vi ha et veldig høyt fokus på – det dreier seg om folkehelse og ikke minst økonomi og kommunedrift.

Dette er en god sak, og vi gir vår fulle tilslutning til forslaget.

Så vil jeg på samme måte som andre takke president, statsråd og komité for et hyggelig og godt samarbeid i fire år, og ønsker god sommer videre.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet deler forslagsstillernes ønske om et sterkere statlig bidrag for å bedre forholdene i vann- og avløpsbransjen. Senterpartiet har fremmet et representantforslag på samme område, som var til behandling i Stortinget forrige uke. Vårt forslag om en ny sektorlov for vann- og avløpssektoren ble dessverre ikke vedtatt, men jeg tror en slik lov likevel vil presse seg fram.

Venstres representanter foreslår et teknologiutviklingsprogram for vannbransjen som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien. Det er et forslag som får Senterpartiets og stortingsflertallets støtte.

Statsråden sier i sitt brev til komiteen at alle direkte berørte departement fullt ut deler oppfatningen av at det er nødvendig med tiltak for utskifting og utbedring av ledningsnettet for vann og avløp. Ny teknologi som kan gjøre det enklere og billigere å rehabilitere ledningsnettet, er derfor både nødvendig og sterkt ønsket.

Det er bra statsrådene i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er enig i representantforslagets intensjoner, men jeg synes nok de også burde vist forståelse for at oppgaven er så stor og så utfordrende at den krever et bredt samarbeid mellom stat, kommune og næringsliv.

Det er riktig at det er kommunene som har ansvaret for det meste av vann- og avløpsnettet, og at det finansieres gjennom gebyr etter selvkostprinsippet. Men det må til et bredt samarbeid for å få til den nødvendige teknologiutviklingen, og det er helt naturlig at staten tar del i dette.

Dette er ingen ny sak for regjeringen. Jeg har nevnt representantforslaget fra Senterpartiet om å få en sektorlov for vann- og avløpssektoren. Ved Stortingets behandling av folkehelsemeldingen i juni 2015, ba en samlet helse- og omsorgskomité om det samme. Et mindretall fremmet i NOU 2015:16 fra Overvannsutvalget et tilsvarende forslag.

Jeg mener forslaget som er fremmet om å etablere et forsknings- og teknologiutviklingsprogram der det i startfasen er et delt ansvar mellom stat og kommune, er nødvendig for å få gjort noe på dette feltet. Det er riktig som statsråden sier, at tiltak som iverksettes, kan finansieres gjennom økte kommunale gebyrer, men det er også helt naturlig at staten er en bidragsyter i både finansieringen og organiseringen i en oppstartsfase.

Det er enighet mellom ulike departement og partiene på Stortinget om at det må gjøres noe for å sikre kvaliteten og stoppe lekkasjer i vann- og avløpsnettet. Jeg ville trodd at det skulle borge for enighet om tiltak for forbedring også. Slik er det ikke. Regjeringen og regjeringspartiene unndrar seg ansvaret for å bidra til løsninger. Slik har det dessverre vært når disse sakene har vært til behandling. Heldigvis har vi nå en flertallsinnstilling, som jeg går ut fra vedtas. (Presidenten klubber.)

Til slutt vil jeg takke alle for et godt samarbeid gjennom fire år og ønsker god sommer!

Presidenten: Det er hyggelig med gode ønsker, men de må også foretas innenfor taletiden!

André N. Skjelstad (V) []: For oss i Venstre er dette en gledens dag, der vi får med oss flertallet på en opprettelse av et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom stat, kommuner og leverandørindustri. Venstre er teknologioptimister, og vi tror at dette kan bli veldig bra.

Vannbransjen er en teknologitung bransje og har et stort potensial til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi. Dessverre er det per dags dato slik at det ikke foreligger noen nevneverdige incentiver til å satse på forskning og teknologiutvikling i vannbransjen. Investeringene må økes i årene framover. Besparingspotensialet ved utvikling av bærekraftig og kostnadseffektiv teknologi er stort.

Programmet bør i en oppstartsfase være et delt ansvar mellom stat og kommuner, eventuelt med bidrag fra leverandørindustrien. Programmet bør i hovedsak etter hvert finansieres med årlige, øremerkede bidrag over vann- og avløpsgebyret. Det vil innebære en marginal økning av vann- og avløpsgebyret for den enkelte husstand, men vil på sikt innebære mer kostnadseffektive løsninger og dermed lavere gebyr totalt. En finansiering over vann- og avløpsgebyret kan la seg gjøre ved revisjon av lov om kommunale vann- og avløpsanlegg.

Kommunene står overfor store investeringsbehov framover. Det vet de fleste av oss som har sett hva kommunene sliter med, ikke minst med store lekkasjer på spesielt avløpsrør og også på vannanlegg. Derfor er dette også nødvendig med hensyn til den økende befolkningsveksten og i tillegg for å takle klimautfordringene og håndtere det store vedlikeholdsetterslepet.

I dag finansierer kommunene i hovedsak nødvendige investeringer på vann- og avløpsområdet gjennom gebyrer fra abonnentene, og belaster ikke statsbudsjettet. Dette går som sagt på selvkost.

Økte investeringer vil føre til dyrere vann- og avløpstjenester framover for innbyggere og næringsliv, men på sikt vil dette bli langt rimeligere. Derfor er jeg glad for at komiteen deler Venstres syn på at det bør satses på å utvikle mer kostnadseffektive og bærekraftige teknologiløsninger på vann- og avløpsområdet. Dette vil gi oss et grunnlag for bedre og rimeligere tjenester framover.

Så er det spennende at vi gjennom revidert budsjett også fikk på plass senteret på Ås. Det handler også om å kunne gå videre framover. Og så vil jeg gjerne få trekke fram jobben til Ketil Kjenseth, som har holdt på med dette i fire år. Han har stått på, og dette har han hatt stor tro på, og i dag kommer vi skrittet videre.

Til slutt kan også jeg – innenfor taletiden – ønske god sommer.

Presidenten: Neste taler er statsråd Per Sandberg, som begynner å få en ytterligere bred portefølje.

Statsråd Per Sandberg []: Det er ikke noen tvil om at tilgang på nok helsemessig trygt drikkevann er noe vi alle sammen er avhengig av. Vann og avløp er samfunnskritisk infrastruktur. Når man da tillater seg å peke på at det er kommunene som har ansvaret, er også det viktig, for det er kommunene som har ansvaret og er nærmest når det gjelder at innbyggerne har tilgang på vann- og avløpstjenester. Som oftest eier og driver kommunene disse tjenestene selv, i tråd med vass- og avløpsanleggslova.

Drikkeforsyningen i Norge er i all hovedsak god. Det er viktig å peke på det også. Men ifølge rapporter fra Mattilsynet, bransjen selv og Rådgivende Ingeniørers Forening har vi mange steder store utfordringer med gammelt og dårlig ledningsnett, både på vann- og avløpssiden. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det lekkasjetapet vi har fra vannledningene mange steder er stort, og det samme er risikoen for ledningsbrudd, med de ulempene og kostnadene det medfører.

Dette medfører fare for å få forurenset vann inn på drikkevannsnettet. På avløpssiden medfører innlekking av fremmedvann til at mer vann må renses, med de ulempene og kostnadene som det medfører. Dessuten fører det til et stort kostnadstap at man har lekkasje fra friskt drikkevann. Derfor fastsatte regjeringen konkrete mål om å øke utskiftingstakten for ledningsnettet for drikkevann i de nasjonale målene under protokoll om vann og helse. Dette har vi fulgt opp ved å fastsette tydeligere krav til drift og planmessig vedlikehold av ledningsnettet i drikkevannsforskriften som trådte i kraft fra nyttår i år.

Norsk Vann, en viktig aktør, har tatt initiativ til et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi i tilknytning til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Vi ser dette klart i sammenheng med representantforslaget. Ny teknologi vil sannsynligvis kunne bidra til betydelig mer effektiv rehabilitering av gammelt og dårlig ledningsnett. Det vil også kunne bidra til å møte en av de viktigste utfordringene på drikkevannsområdet, samtidig som smartere teknologi vil kunne redusere kostnadene ved rehabilitering.

Men som nevnt: Det er kommunene som har ansvaret for at innbyggerne har tilfredsstillende vann- og avløpstjenester, og i samsvar med dette er det kommunene, som er eierne, som må føre fram ansvaret og kostnadene for de nødvendige teknologiske utviklingene og fornyelsene på området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) []: Statsråden sier at ansvaret for rehabilitering av vann- og avløpssystemet ligger til kommunene, og det er helt riktig. Men jeg oppfatter at han mener at etablering av et eventuelt program for teknologiutvikling også må ligge til kommunene, og at det er kommunene som må organisere og eventuelt inngå samarbeid for å få til nødvendig teknologiutvikling. I gjentatte debatter i Stortinget og i flere forslag er det bedt om at staten tar et større ansvar for å komme i gang med nødvendig oppgradering av ledningsnett og avløp. Et av forslagene er å få fremmet en egen lov for vann- og avløpssektoren, slik det er i mange andre land. Mener statsråden spørsmålet om vannforsyning og vannkvalitet er et område som staten ikke i det hele tatt skal legge seg borti – det være seg gjennom etablering av lovverk eller gjennom samarbeid med kommuner og teknologibransjen om et teknologiutviklingsprogram for vannbransjen?

Statsråd Per Sandberg []: Nei, det var ikke det jeg sa. Det nasjonale ansvaret er av akkurat like stor betydning som kommunenes. I dag er det slik at det er kommunene som har ansvaret for vann- og avløpssektoren, og det betales av innbyggerne i kommunene til selvkostpris, men det er klart at enhver regjering har et betydelig ansvar, et overordnet nasjonalt ansvar, for at vi har et sikkert nett. Som jeg sa fra talerstolen, vedtok regjeringen, den 22. mai 2014, nasjonale mål for vann og helse. De er utformet med de kravene som ligger til grunn. Så viser jeg også til det som skjer på universiteter når det gjelder dette.

Jeg hører det er flere som nevner vedtak og representantforslag. Undertegnede fremmet selv et representantforslag i denne salen i 2003–2004 som jeg tror at alle som er opptatt av vann- og avløpsnettet, kanskje burde plukke opp og trekke fram i denne debatten, for dette er et viktig område.

Karin Andersen (SV) []: Jeg husker forslaget godt, jeg, for vi satt i komité sammen. Poenget med dette forslaget er å følge opp det, men også samtidig å ta i bruk det utviklingspotensialet som ligger her for norsk vannteknologi og kompetanse i private bedrifter til å kunne gjøre nytte av dette. Det er jo ikke helt eksepsjonelt at staten bidrar i et teknologi- og forskningsløft på ulike områder, så jeg sliter med å forstå begrunnelsen for hvorfor man ikke vil være med på dette, når vi her ser en god mulighet til å utvikle grønn teknologi også i Norge, som til og med kan være et godt bidrag til eksportmarkedet, og der man kan løse viktige vann- og avløpsproblemer som andre har.

Statsråd Per Sandberg []: Det er jo ikke slik at man avviser på noen slags måte. Jeg mener faktisk at regjeringen og alle ansvarlige politikere bør legge betydelig mer vekt på dette området, både på forskning og på utvikling av ny teknologi. Ny teknologi finnes også i stor grad når det gjelder dette, men så har vi altså store aktører i dag som har betydelig kompetanse også. Norsk Vann, som er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge, eies nettopp av kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunens driftsassistanser og noen private samvirkevannverk, og der sitter det betydelig kompetanse. Så peker jeg i tillegg på at Norsk Vann i samarbeid med bl.a. Oslo og NMBU på Ås har et pågående arbeid for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi på Ås, og da er man også inne nasjonalt med hensyn til dette. Og så er jeg helt enig i at dette må bli et samarbeid mellom alle aktørene som har et ansvar for dette.

Ola Elvestuen (V) []: Litt i samme retning: Det er i forslaget vist til at 390 mrd. kr skal investeres i det norske ledningsnettet fram mot 2030. Internasjonalt er jo summene helt enorme på det som er behovene for å rehabilitere og ytterligere utvikle vann og avløp. Her har vi også en tung leverandørindustri, og det må jo være et mål at Norge tar sin andel av de internasjonale investeringene. Mitt spørsmål er: Ser man i hvert fall at staten kan bidra, slik at man får lov til å bruke en liten del av vann- og avløpsgebyret til å opprette et slikt teknologisenter?

Statsråd Per Sandberg []: Dette er ikke vurderinger som regjeringen har gjort, men det er klart at det er helt nødvendig med investeringer framover. Jeg synes faktisk 390 mrd. kr høres noe naivt ut – jeg tror nok at investeringsbehovet er større enn som så. Når en tenker tilbake på det som skjedde på 1990-tallet, da kommunene ble pålagt en betydelig reinvestering i og modernisering av sitt vann- og avløpsnett – særlig når det gjaldt rensing – kom man jo ikke i mål den gangen heller. Jeg synes å huske at i 2002–2003–2004 hadde man et forfall på dette nettet, denne infrastrukturen, på 5 pst. i året, og det er klart at når formuen, verdien av denne infrastrukturen nærmer seg 1 000 mrd. kr, blir forfallet betydelig. Derfor burde det kanskje være i alles interesse at man nå la på plass finansieringsordningen, så vi først og fremst tok igjen etterslepet. Så får man starte rehabiliteringen og fornyingen deretter.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Vi startet dagen i dag med å diskutere hvordan det offentlige kan samarbeide med privat sektor om velfungerende markeder, og dette er et strålende eksempel på hvordan man kan gjøre det. Da er plutselig regjeringen imot. Det er litt rart. Jeg syns det blir litt god dag mann økseskaft. Jeg må da bare vise til merknadene som flertallet har, der vi nevner Norsk Vann, som vi selvfølgelig er kjent med. Som saksordfører har jeg samarbeidet tett med dem om disse merknadene, og vi nevner i våre merknader nettopp dette planlagte senteret på Ås, som skal stimulere til utvikling av framtidsrettet ledningsteknologi for å kunne gjennomføre de enorme investeringene i ledningsnettet på en kostnadseffektiv, bærekraftig og innovativ måte. Eksempelvis er det behov for videreutvikling av ulike gravefrie metoder for ledningsfornyelse, som er typisk grønn teknologi, som vil være et fantastisk tilskudd og gjøre det utrolig mye enklere å få gjort noen av de operasjonene som er helt nødvendige, og – som også statsråden pekte på – der det henger mye etter. Her er det behov for både å gjøre en stor jobb og for å utvikle teknologi. Her kan staten, kommunene og privat sektor samarbeide veldig godt.

Jeg syns det blir veldig stusslig at man ikke kan si at jo, dette gjør vi, når det ligger klart og det til og med står i Vannspeilet at regjeringen og samarbeidspartiene 7. juni bevilget 2,5 mill. kr nettopp til dette senteret, som de nå står og sier at nei, det kan de ikke være med på. Det er mystisk hvordan dette blir politisert på en veldig negativ måte, når Norsk Vann sier at ja, det er dette vi ønsker å dra i gang, og man nå til og med har forhandlet fram penger til det. Jeg håper virkelig at det ikke er en engangsforeteelse, at man nå kommer i gang, at man setter i gang med dette, for dette er ikke store penger over statsbudsjettet, men det kan bli store penger å spare for forbrukerne, og norsk næringsliv kan få et viktig løft med dette.

Det er også viktig, som representanten Elvestuen var oppe her og sa, at vi også kan få muligheter til å øremerke et lite bidrag over vann- og avløpsgebyret for å utvikle dette videre. Det er kjempeviktig. SV er helt for at vi gjør det. Men jeg får ikke sammenheng i at regjeringspartiene nå ikke er med på dette forslaget når de i budsjettforhandlinger har gått med på nettopp å finansiere noe av dette.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal ikke forlenge debatten, men prøve å være litt kort. Vann og avløp er på mange måter kommunenes hemmelige tjenester. Men det er et viktig arbeid som gjøres. Det er umulig å tenke seg at man i det hele tatt har kommuner og tettsteder uten at man har kontroll på vann og avløp.

Det er store summer det er snakk om. Det er her anslått 490 mrd. kr i investering for å oppgradere ledningsnettet i Norge fram mot 2030, men her er det også besparelser som går utover det som bare gjelder ledningsnettet. Jeg hadde gleden av å være byråd i Oslo med ansvar for vann og avløp, og da vi gjennomførte Midgardsormen – den største utbyggingen av avløpsvannet i Bjørvika – så kunne det gjøres fordi man hadde utviklet ny teknologi med gravefrie løsninger, slik at arbeidet kunne gjøres samtidig med den byutviklingen som nå har pågått, uten at en måtte gjøre det i rekkefølge. Det byen tjente på og sparte på en sånn løsning, er enormt. Det er vanskelig i det hele tatt å kostnadsfeste hvor mye.

Så er det nye utfordringer. Det er ikke bare vann og avløp. Det er også alt som gjelder klimatilpasning som skal gjøres i årene framover. Det dreier seg om å finne nye løsninger ikke bare ved å legge ting i rør, men også hente opp igjen det som er lagt i rør, for å finne nye rensemetoder. Her er det bekker og elver som gir et helt annet tilskudd til byer og tettsteder, og kan ha en helt annen rolle i årene framover og i utnyttelsen av de ressursene som er der, enten det er biogass eller å lage klimafotavtrykket mindre. Men det viktigste er mulighetene som finnes internasjonalt. Det er helt enormt med investeringer som skal gjøres med vann og avløp internasjonalt, som skal gjøres med klimatilpasning, som skal gjøres i nye megabyer som må få kontroll på vann og avløp. Det er viktig at vi er med på den teknologiutviklingen, og at også norske bedrifter og en norsk leverandørindustri kan ta sin andel av konkurransen og mulighetene som er der.

Jeg er veldig glad for at komiteen støtter forslaget, at vi nå kan se oppstarten på både forsknings- og teknologiutviklingsprogram og for den enigheten vi har med regjeringspartiene om en første oppstart på 2,5 mill. kr. Så jeg ser på dette som en start, og så får vi se på hvordan vi finansierer. Her finnes det jo finansiering, og det er det som er det positive, gjennom at man kan bruke vann- og avgiftsgebyret noe mer kreativt. Det har ingen betydning i den store sammenhengen, men resultatene og inntjeningen kan bli enorme.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Førre kapittel
Neste kapittel