Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Jenny Klinge (Sp) [] (ordførar for sakene): Det er
to ulike representantforslag, som begge gjeld temaet valdtekt og
korleis ein skal kjempe mot det, som er grunnlaget for denne debatten.
Som saksordførar for begge sakene vil eg først få takke komiteen
for godt samarbeid. Eg vil også understreke at dette problemet er
noko vi tverrpolitisk meiner er viktig både å diskutere og ikkje
minst å gjennomføre tiltak mot.
Valdtekt er sterkt krenkjande og
svært alvorleg kriminalitet, og konsekvensane er langvarige for
mange som blir utsette for det. Derfor må samfunnet gjere målretta tiltak
for å hindre at valdtekt skjer, og også styrkje oppfølginga av valdtektsoffra.
Ein viktig del av arbeidet mot valdtekt er faktisk å få dømt fleire
gjerningspersonar. Slik statistikken er no, med så få domfellingar
i forhold til talet på meldingar, er den potensielle straffa lite
avskrekkande all den tid dei fleste gjerningspersonane faktisk går
fri.
For å oppnå fleire domfellingar
er det viktig at fleire melder raskt etter overgrepet, at politiet
gjennomfører ei effektiv og god etterforsking, at saka såleis blir
av høg nok kvalitet til å kome opp for retten og helst fører til
ei rett avgjerd der. I rettssystemet ser det også ut til at det
er grunn til å ha ei betre opplæring av lekdommarane, særleg med
tanke på korleis haldningar kan påverke oppfatninga av skuldspørsmålet.
Det er ikkje greitt viss valdtektsmenn
går fri fordi nokre av dommarane meiner påkledninga til offeret
er relevant for skuldspørsmålet. Går vi langt nok i den retninga,
må vi alle snart pakke oss like mykje inn på varme sommardagar som
det vi gjer om vinteren. Det er viktig å få fram at korleis ein
kler seg eller ter seg, ikkje er relevant. Det som er relevant,
er om begge partar er frivillig med på det som skjer, eller ikkje.
Dei to representantforslaga inneheld
begge forslag som går på dette med haldningar knytte til valdtekt
og opplæring av lekdommarar, og om m.a. overgrepsmottak. Eg reknar
med at dei enkelte partia som står bak framlegga, seier sjølve meir
om innhaldet i desse. For Senterpartiets del vil eg til slutt understreke
at vi har vore opptekne av at forslaga skal vere mest mogleg konkrete
og forpliktande, og at dette har vore avgjerande for kva forslag
vi står bak i dag.
Eg tek opp dei forslaga Senterpartiet
er ein del av, og eg vil varsle at vi kjem til å støtte forslag
nr. 4, frå Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Representanten
Jenny Klinge har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kari Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet er bekymret…
Ja, først må jeg også takke saksordføreren for et godt innlegg og
for at hun har pekt på viktige punkter og forskjeller i sakene.
Så vil jeg si at Arbeiderpartiet
er bekymret over at anmeldte voldtekter blir liggende på vent hos
politiet. Hvis vi ser på den debatten vi hadde i går vedrørende
hvilke virkemidler som vil være best for ofrene, mener vi at dette
er et viktig virkemiddel og et virkemiddel som fungerer. Vi kan
ikke si annet enn at vi er skuffet over at vi faktisk fremdeles
får meldinger og rapporter om at voldtekt ikke prioriteres høyt
nok, slik at saker blir liggende til fordel for behandling av andre
saker.
Det er klart det er et dilemma mellom
det å styre politisk og det å sikre at politiet får lov til å gjøre
det de selv mener er riktig. Vi har sett at denne regjeringa er
veldig ivrig i sin detaljstyring, men altså ikke på dette området. Det
mener vi er beklagelig. Vi har kanskje det vi kan kalle en omvendt
strategi. Vi har detaljstyring på dette området, men har til frie
driftsmidler på andre områder.
Vi håper at regjeringspartiene som
i denne sal i går var veldig opptatt av å styrke ofrenes situasjon,
kan gå med på å forplikte seg til en handlingsplan som virkelig kan
utgjøre en forskjell for ofre i denne saken. Konkrete handlingsplaner
med ansvarsfordeling og konkrete tiltak er det gode erfaringer med,
og disse medlemmer – altså Arbeiderpartiet – stiller seg undrende
til at regjeringa faktisk har nedprioritert å fortsette dette arbeidet.
Jeg tar herved opp forslag nr. 1,
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti til sak nr. 9.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Margunn Ebbesen (H) []: Jeg ønsker selvfølgelig først
å takke saksordføreren for en god losing gjennom disse to sakene
og ikke minst takke Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet for
disse viktige forslagene, som setter fokus på et tema som regjeringen
og regjeringspartiene har vært veldig opptatt av gjennom disse fire
årene.
Voldtekt er en grov, integritetskrenkende
form for kriminalitet som kan føre til omfattende helseskader og varige
belastninger for den enkelte. Riksadvokaten la tidligere i år fram
de nasjonale resultatene fra statsadvokatenes kvalitetsundersøkelse
for 2016. Den viser at det gjøres framskritt i etterforskning og
påtale, men at de langt ifra er i mål med å sørge for bedre og lik
kvalitet i etterforskning, sporsikring og avhørsmetode. Det er verdt
å merke seg at Riksadvokaten har valgt ut voldtekt og mishandling
i nære relasjoner som et område for ekstra gjennomgang, nettopp
fordi storting og regjering har uttrykt en klar forventning om at
etterforskning av disse sakene skal holde høy kvalitet.
Den forrige handlingsplanen om voldtekt
gikk ut i 2014. Når tallene viser en økning i anmeldte seksuallovbrudd
og ikke minst at det er unge jenter som utsettes, er det klart at
jobben ikke er ferdig. Regjeringen har derfor allerede satt i gang
arbeidet med ny handlingsplan mot voldtekt, så ett av forslagene
som fremmes her i dag, allerede er kvittert ut. Jeg må si at om
ordet «forpliktende» står framfor eller ikke, oppfatter jeg at alt
arbeidet regjeringen gjør, og som settes i gang, er forpliktende.
Jeg vil tro det samme gjelder for Arbeiderpartiet, så her er det vel
mer en bruk av politisk polemikk enn politisk innhold.
Regjeringspartiene har forventninger
til at fokuseringen på dette området skal bidra til bedre resultater
også framover. Politireformen skal legge til rette for større etterforskningsmiljø
og spesialistkompetanse på voldtekt. Spesialistkompetanse er viktig
for å sikre høy kvalitet på politiets behandling av seksuelle overgrep,
og i tildelingsbrevet til Politidirektoratet er det innarbeidet klare
føringer om kvalitet og effektivitet i straffesaksbehandlingen av
seksuallovbrudd. Så det prioriteres av regjeringen.
Forslagsstillerne er også opptatt
av at de som er utsatt for voldtekt, har behov for tverrfaglig bistand
etter at de har anmeldt saken. Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne
i at det er viktig med tverrfaglig bistand. Derfor ser vi også fram
til at det i løpet av 2017 vil bli etablert tolv offeromsorgskontor
i tilknytning til de nye politidistriktene.
Et annet viktig område jeg ønsker
å belyse i mitt innlegg, er hvordan vi skal bli bedre på forebygging.
Selvsagt er det viktig med avdekking, straffeforfølgelse og oppfølging
av voldtektssaker, men kanskje noe av det aller viktigste er hva
vi gjør for å forebygge at slike voldtekter og seksuelle krenkelser
skjer. Representantene er også opptatt av dette i sine forslag,
og regjeringen følger allerede opp. Her vil jeg vise til uttalelser
fra kunnskapsministeren i går da vi diskuterte filter mot pornografi.
I barnehage- og lærerutdanningen skal alle nå lære om vold og forebygging
av vold, og i de nye læreplanene i skolen vil folkehelse og livsmestring
være en viktig del. Elevene skal få kunnskap, kompetanse og holdninger
som bidrar til å fremme helse og til at de kan håndtere ulike situasjoner
i sin barndom eller ungdom, som hvor grensen går for hva som er
akseptabelt knyttet til egen kropp eller hva du gjør med andre.
Kripos har også en kampanje – Hvor
lite skal du finne deg i? – som jeg også håper vil ha virkning.
Jeg viser også til et viktig prosjekt som er gjennomført i Sortland
kommune hvor fokuset var å ruste fagfolk til å kunne forebygge og
tidlig oppdage seksuelle overgrep. Slike gode tiltak ute i kommunene
håper jeg vi klarer å få formidlet, slik at flere kan lære av hverandre
og gi temaet større oppmerksomhet. La det ikke være tvil: Voldtekt
er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem, som Høyre og Fremskrittspartiet
tar på alvor. Og vi vil hele tiden ha fokus på forebygging, etterforskning,
påtale og oppfølging av ofre også framover.
Kenneth Svendsen hadde her
overtatt presidentplassen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Barn og unge skal
få vokse opp i trygge omgivelser uten fare for vold og overgrep.
Det er en målsetting vi må etterstrebe. I denne stortingsperioden
har samarbeidspartiene fått på plass viktige grep for å forebygge,
avdekke og bekjempe vold og overgrep mot barn og unge, gjennom økte
midler til familievernkontorene, Statens barnehus, flere sosialpediatere
og økte midler til etterforskere i politiet. I tillegg har vi fått
på plass en opptrappingsplan som vil gi et milliardløft på området.
Jeg håper dette vil bidra til å hjelpe ofrene i langt større grad
enn vi har klart tidligere.
Selv om vi har gjort mye, er det
mye som gjenstår. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. Det krenker mennesket
på det groveste og kan medføre at den utsatte blir traumatisert
for livet. Vi må derfor forebygge i langt større grad enn det vi
klarer i dag. Jeg er derfor glad for at en samlet justiskomité går
inn for at regjeringa skal legge fram en ny handlingsplan, at voldtektsofre
i møte med offentlige myndigheter, rettsapparatet, politiet og helsevesenet
skal få en mer helhetlig oppfølging, og at voldtektsofre over hele
landet skal få tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full finansiering
av voldtektsmottakene.
Riksadvokaten har nylig lagt fram
en rapport om kvaliteten i behandlingen av straffesaker knyttet
til voldtekt og vold i nære relasjoner. Her kom det fram at kvaliteten knyttet
til etterforskning var for dårlig. Kompetanse i politiet og rettsapparatet
om voldtekt og overgrep er svært viktig for å bekjempe denne alvorlige
kriminaliteten. Jeg er derfor glad for at en samlet komité stiller
seg bak forslaget vårt om å sikre kompetanseheving i politiet og
rettsapparatet i disse sakene.
Dessverre fikk vi ikke flertall
for at det skal nedsettes et nytt voldtektsutvalg. Vi fikk heller
ikke flertall for å sikre tilstrekkelige ressurser og finansielle
rammer for å sikre kvaliteten på de rettsmedisinske og medisinske prosedyrene,
eller at det skal foretas en vurdering av hvorvidt det vil være
hensiktsmessig med mer omfattende opplæring av lekdommere når det
gjelder saker om voldtekt.
Skal vi klare å bekjempe vold og
overgrep, er det helt avgjørende at vi styrker det forebyggende
arbeidet. Barn og unge må få lære om grensesetting, både for seg
selv og for andre. Det er viktig at barn og unge får kunnskap om hvilke
grenser de kan sette for seg selv, og hvilke grenser de må sette
for andre. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om å sikre
at kunnskap om dette gis i barnehagen og skolen. Der hadde vi viktige
formuleringer i opptrappingsplanen da vi behandlet den.
Tilgang til overgrepsmottak i hele
landet er viktig, både for å kunne hjelpe det enkelte offeret og
for å kunne sikre bevis. Det er viktig at også barn får mulighet
til å få hjelp fra overgrepsmottakene. Kristelig Folkeparti støtter
derfor forslaget om at det etableres overgrepsmottak i hele landet,
og at det også skal sikres at de har kapasitet til å ta imot barn.
Vi fremmer også i dag et løst forslag
om å fjerne begrepet «voldtekt til samleie» fra straffeloven, for
å tydeliggjøre at voldtekt er alvorlig kriminalitet og ikke har noe
med samleie å gjøre. Dagens ordlyd i straffeloven er misvisende.
Et samleie er basert på frivillighet, uten vold og truende atferd.
Begrepet bør derfor etter vår mening tas bort.
Begrepet «voldtekt til samleie»
er brukt i forbindelse med minstestraff for voldtekt i straffeloven
§ 292 og ved minstestraff for voldtekt av barn under 14 år i straffeloven
§ 300. Begrepet er et innarbeidet juridisk begrep, men det betyr
ikke at det ikke kan endres. Forslaget vårt er å bytte ut et begrep,
be regjeringa se på det og fremme et forslag til hvordan det kan
gjøres, ikke realiteten i straffebudene. Det er viktig.
Mange voldtektsofre føler skam etter
å ha blitt utsatt for voldtekt. Jeg mener det er viktig å tydeliggjøre
at når noen dømmes for voldtekt, er offeret helt uten skyld. Begreper
skaper holdninger. Jeg mener derfor at straffeloven bør endres på
dette punktet, og håper at det kan få flertall i dag.
Jeg tar opp forslagene fra Kristelig
Folkeparti.
Presidenten: Da
har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp de forslagene han
refererte til.
Iselin Nybø (V) []: Først vil jeg takke forslagsstillerne,
både fra Kristelig Folkeparti og fra Arbeiderpartiet, for å ha løftet
disse sakene. Det er saker som det er viktig at blir debattert,
ikke minst her i Stortinget, og det er saker som det er viktig at
vi alltid fokuserer på, for vi snakker her om alvorlig kriminalitet
og handlinger som er sterkt uønsket.
Venstre kommer også til å stemme
for en del av de mindretallsforslagene som ligger inne i disse to
innstillingene. Blant annet er også vi tilhengere av å nedsette
et nytt voldtektsutvalg. Det var Venstres Rita Sletner som ledet
det forrige voldtektsutvalget, som gjorde en god og viktig jobb
på dette området, og som løftet saken. Det begynner å bli noen år
siden dette arbeidet ble gjort, og vi mener det nå er på tide å
sette ned et nytt utvalg for å gjøre en ny jobb. Ting skjer, også
på dette feltet, og det er viktig at vi er oppdatert. Så vi ser
behovet for et slikt utvalg.
Når det gjelder forslag II til vedtak
i sak nr. 8, om arbeidet med grensesetting som skal gjennomsyre
barnehage og skole, mener jeg at det på mange måter er å slå inn
åpne dører. Det er et arbeid som allerede er i gang, og det gjøres
mye bra på det feltet allerede. Men når vi her og nå har en sak
om den problemstillingen, som handler om voldtekt, mener jeg likevel
at det er en viktig markering å stemme for et sånt forslag. Selv
om vi vet at det allerede skjer noe – og skjer mye – på det feltet,
kommer Venstre til å stemme for det.
Jeg oppfatter heller ikke at det
er noen politisk uenighet om intensjonen bak et sånt ønske. Nettopp
det arbeidet er noe vi tverrpolitisk er enige om at må skje i skole
og barnehage.
Men så har jeg lyst til å si litt
om de forslagene vi ikke kommer til å stemme for. Vi kommer ikke
til å stemme for forslag nr. 3 til sak nr. 8, fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, eller forslag nr. 3 til sak nr. 9, fra Kristelig
Folkeparti, som handler om holdningsendringer og opplæring av meddommere.
Jeg er helt enig i at vi fortsatt
har en lang vei å gå når det gjelder holdninger i samfunnet generelt.
Samtidig mener jeg veldig sterkt at vi her er inne på noen prinsipielle
spørsmål, for som lovgivere er vi en statsmakt, akkurat som den
dømmende makt også er en statsmakt. Jeg mener vi skal være svært
forsiktige med å trå inn på hverandres områder, og jeg mener disse
to forslagene er helt på grensen til hva Stortinget skal pålegge
eller be domstolene om å gjøre. Jeg er enig i intensjonen om at
vi generelt må heve kompetansenivået i samfunnet, men jeg mener
ikke at Stortinget kan gå inn og pålegge domstolene å gjøre det
overfor dem som skal dømme. Det er domstolenes egen oppgave å sørge
for at de som skal gjøre den jobben på vegne av samfunnet, har den
kunnskapen som trengs. Det må de sørge for enten de gjør det gjennom
opplæringsprogrammer eller ved at aktor og andre aktører i retten
blir ekstra bevisst på opplysningen rundt disse sakene.
Jeg vil også knytte noen kommentarer
til Kristelig Folkepartis løse forslag om å endre overskriften i
straffeloven §§ 292 og 300 og ta vekk begrepet «voldtekt til samleie».
For det første er jeg uenig med representanten Ropstad når han sier
at den paragrafen framstår som om det er noe som handler om frivillighet.
Når man leser §§ 292 og 300, mener jeg på ingen måte at paragrafen sett
under ett er noe som taler for noe frivillighet. Når en ser hele
det kapittelet i straffeloven, ser man tvert imot at det er én paragraf
om voldtekt som handler om seksuell omgang, og seksuell omgang er
et ganske vidt begrep. Så kommer paragrafen etterpå og snakker om
«voldtekt til samleie» og kommer med noen ganske tydelige beskrivelser
av hva dette dreier seg om, som gjør at det snevres inn. Det er
også derfor § 291, om voldtekt, har en lavere strafferamme enn § 292,
om minstestraff for voldtekt til samleie mv., som har en mye strengere
strafferamme.
Jeg er også skeptisk til måten forslaget
fra Kristelig Folkeparti er utformet på, for de ber ikke regjeringen
se på det, de ber dem om å endre. Det er et innarbeidet juridisk
begrep. Det kan godt være at det går fint å endre, men vi mener
i så fall at det ikke er noe vi gjør over bordet i et Dokument 8-forslag.
Det er i så fall noe statsråden må se på selv.
Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil starte med å takke
forslagsstillerne, som har reist viktige forslag til diskusjon i
dag. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. Det setter dype spor
i dem som blir utsatt for det, og det er en grov kriminell handling
som vi alle har et ansvar for å bekjempe. Derfor er jeg veldig glad
for initiativene som er tatt, og for debatten som holdes nå.
SV støtter intensjonen i de fleste
forslagene som fremmes, men mange av dem er likelydende eller veldig nær
hverandre, så vi kommer tilbake til hvordan vi prioriterer i våre
voteringer. Først og fremst tok jeg ordet for å ta opp SVs løse
forslag om at regjeringen skal legge til rette og sørge for gjennomføring
av et tiårig program mot seksuell trakassering i skolen. Forslaget
er utarbeidet av Skjeie-utvalget – Likestillingsutvalget – og er
tydelig på at det trengs et stort løft og et systematisk arbeid hvis
vi skal klare å endre holdninger, slik at det også endrer handlinger.
Vi vet det er forbedringer innenfor seksualitetsundervisningen i
form av at trygge og tilgjengelige voksne er til stede i barn og
unges liv, men fremdeles trengs en systematisk innsats for å endre
holdninger og for å få økt bevissthet rundt kjønn, kropp, seksualitet
og grensesetting.
Når jeg sier seksuell trakassering,
mener jeg uønsket oppmerksomhet rundt kjønn, kropp og seksualitet,
alt fra det å bli kledd av med blikket til å bli klådd på, kalt for
hore, eller i ytterste konsekvens bli voldtatt. Dette handler om
å endre synet på hva som er greit å gjøre med andre mennesker, på
hvilken måte det er greit å ta seg til rette på andre menneskers
kropp, og da må man se disse tingene i hop. Jeg har snakket med
mange unge jenter som er usikre på hva de selv har opplevd. Er det voldtekt
idet man våkner opp fra en fest, har vært beruset og er usikker
på hva som har skjedd, men vet at en venn har ligget med deg? Er
det voldtekt, lurer de på. Det viser jo at det er en veldig uklar
bevissthet rundt problemstillingen. Enhver skjønner at når et fremmed menneske
angriper deg på gata og voldtar deg, er det en kriminell handling,
men alle gråsonene gjør problematikken ekstra krevende å håndtere.
Vi vet at de aller fleste voldtekter begås av noen man kjenner,
i nære relasjoner – venner, kjæreste eller familie. Det gjør det
ekstra vanskelig å anmelde forholdet, og situasjonen blir ekstra
krevende å stå i, for det er dobbel krenkelse og dobbelt svik.
Da er vi nødt til å skape en større
trygghet og bevissthet rundt disse spørsmålene, slik at man er trygg
i seg selv på når man skal si ja, og når man skal si nei, og at
den andre også vet at man skal overholde de grensene andre setter,
og vet selv hva som er grenser for krenkelse. Nettopp det å fokusere
mer på dette blant barn og unge er å forebygge voldtekt tidlig.
Det er tidlig innsats som trengs, både for at vi skal være trygge
på at unge mennesker vet hva som er kriminelle handlinger, vet at
det er lov å sette grenser, og vet at man skal overholde og respektere
de grensene andre setter, og for at de våger å anmelde når de blir
utsatt for en voldtekt. Der er det en vei å gå, og derfor er det
helt nødvendig å ha et systematisk og langsiktig arbeid for å bekjempe
seksuell trakassering og for å bekjempe voldtekt, fordi holdninger
avgjør handlinger.
Presidenten: Representanten
Kirsti Bergstø har tatt opp forslaget hun refererte til.
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Voldtekt er svært
alvorlig kriminalitet som kan sette varige, dype spor i det enkelte
menneskes liv. Anmeldelsesfrekvensen er fremdeles lav, og hjelpe-
og behandlingstilbudet for ofrene er ofte av ulik kvalitet. Samfunnet
må gjøre mer. Derfor har jeg som justis- og beredskapsminister tatt
initiativet til å igangsette arbeidet med en ny handlingsplan mot
voldtekt. En ny handlingsplan vil være den beste rammen for det
videre arbeidet på dette området. Det vil være forpliktende og også
den beste måten å målrettet få på plass nye tiltak på.
Vi har nå god kunnskap om grunntrekkene
i kriminalitetsbildet for voldtekt. Ny og verdifull kunnskap skal
omsettes til tiltak innenfor det voldtektsforebyggende arbeidet,
for effektiv iretteføring og for tiltak som sikrer god ivaretakelse
av ofrene.
Jeg deler justiskomiteens tilråding
av tiltak som sikrer en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre
i møtet med offentlige myndigheter og helsevesenet. Den nye handlingsplanen
skal fange opp dette gjennom tiltak som sikrer god kvalitet på landets
overgrepsmottak og i helsetjenesten. Samtidig vil etableringen av
offeromsorgskontor bli viktig for en helhetlig oppfølging. Mange
har behov for tverrfaglig bistand etter politianmeldelse, og derfor
skal det i løpet av 2017 etableres tolv kontorer for offeromsorg
i tilknytning til de nye politidistriktene etter modell av Støttesenteret
for fornærmede i straffesaker, i Trondheim. Tiltaket skal gi bedre
oppfølging av ofre og pårørende gjennom hele saksgangen, fra anmeldelse
til rettssak.
Ansvaret for voldtektsmottakene
tilligger helse- og omsorgsministeren. Han fremhever at barn og
voksne utsatt for seksuelle overgrep skal ha god og helhetlig oppfølging
av helsetjenesten gjennom hele pasientforløpet. Jeg er glad for
at tilbudet til overgrepsutsatte har blitt bedre etter at spesialhelsetjenesten
i 2016 overtok hovedansvaret: Det fremgår av en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter
for legevaktmedisin, publisert i mars 2017. Like fullt viser rapporten
at det fremdeles er mangler i tilbudet på noen områder. Det mangler
beredskapsvakt enkelte steder, og den rettsmedisinske kompetansen
er ikke like godt ivaretatt i hele landet. Samtidig skal vi huske
på at det kun har gått ca. ett år siden de regionale helseforetakene
formelt overtok ansvaret for tilbudet til barn og voksne utsatt
for seksuelle overgrep. Naturlig nok vil det ta noe tid å styrke
tilbudene, og Helse- og omsorgsdepartementet følger nøye med på
utviklingen.
Når det gjelder flere tiltak for
kompetanseheving hos politiet og rettsapparatet, vil resultatene
fra Statsadvokatenes kvalitetsundersøkelse 2016 – voldtekt og mishandling
av nærstående, fra mai 2017, styrke statsadvokatenes fagledelse
rettet mot politiets straffesaksbehandling i form av strukturerte,
konstruktive tilbakemeldinger i sine regioner. Samtidig er rapporten
en viktig referanse for utviklingsarbeidet knyttet til nærpolitireformen,
hvor Politidirektoratet nå implementerer 20 tiltak for løft på etterforskningsfeltet.
Voldtektsseksjonen ved Kripos er
etablert som fast seksjon fra 1. mars 2016. Seksjonen har særlig
ansvar for kompetanseoverføring til distriktene samt for stedlig konsultativ
bistand.
Ønsket om at det fokuseres mer på
voldtekt som et alvorlig samfunnsproblem, deles fra min side fullt
og helt med forslagsstillerne. Derfor skal både etablert og ny kunnskap
om voldtekt ligge til grunn for tiltak i den nye handlingsplanen
mot voldtekt. Jeg mener derfor at den kommende handlingsplanen vil
fange opp det som er fremmet i representantforslagene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) []: Forrige handlingsplan mot
voldtekt gikk ut i 2014. I tida etter har lite skjedd. Utfordringene
knyttet til voldtekt er ikke løst. For mange opplever fremdeles
å bli utsatt for voldtekt, og for få saker blir oppklart. I dag
ser vi at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti går
for en handlingsplan, men imot en forpliktende plan. Men hva skal man
med en uforpliktende plan? Det er for dårlig.
Regjeringa vil ikke ha en forpliktende
opptrappingsplan, og jeg spør meg: I en så viktig sak, som har vært
en utfordring i så mange år, hva skal man med flere uforpliktende
planer? Jeg vil gjerne spørre ministeren: Hvorfor vil ikke regjeringa
at handlingsplanen skal være forpliktende?
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg har heller ikke
den store forståelsen for hvorfor man skulle operere med ikke-forpliktende
handlingsplaner, derfor er jeg heller ikke kjent med at vi gjør
det. Handlingsplaner er per definisjon forpliktende. Det er nettopp derfor
man lager dem, det er nettopp derfor man forankrer dem, det er nettopp
derfor man har den behandlingen i regjering som man nettopp har,
når man får på plass nye handlingsplaner. Derfor er det også betydelig politisk
oppmerksomhet rundt disse prosessene når de enkelte tiltakene skal
falle på plass.
Så jeg er enig i at vi ikke trenger
uforpliktende handlingsplaner. Derfor har jeg tenkt å få på plass
en forpliktende handlingsplan – slik jeg forventer at alle handlingsplaner
skal være når regjeringen legger dem til grunn for sitt arbeid –
også på dette området, i kampen mot voldtekt.
Kari Henriksen (A) []: Dette ligner til forveksling
på den hule retorikken vi hadde i diskusjonen i denne salen i hele
går. Man vil ha forpliktelser, men ikke si det bort. Arbeiderpartiet
vil ha forpliktelser, og vi vil si det bort. Vi vil ha virksomme
tiltak. I hele går sto vi i denne salen og diskuterte et forslag
regjeringa ikke kunne grunngi effekten av. Nå har Arbeiderpartiet
et forslag som har effekt, og det stemmer Høyre og Fremskrittspartiet
ned – jeg snakker om forslag nr. 1 i innstillinga.
Hulheten i gårsdagens retorikk fra
regjeringspartiene lyder som et ekko i veggene her i dag. Det er
dette som funker hvis vi vil at etterforskningen skal bli bedre,
flere saker skal komme til domstolene og flere bli dømt. Hvorfor
vil ikke justisministeren at politiet skal prioritere sakene, jf.
vårt forslag nr. 1?
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg mener det er
viktig å prioritere å oppklare og bekjempe voldtekt, derfor er det
også et tydelig signal om at det prioriteres høyt fra regjeringen.
Så har jeg litt vanskelig for å forstå hvordan man her problematiserer
det som jeg mener er den riktige fremgangsmåten. Nå må vi først samle
den kunnskapen vi har, identifisere de tiltakene som gir best effekt,
gjennom en ny handlingsplan, realisere dem og få på plass god politikk
som kan bringe oss videre etter 2014, da forrige handlingsplan gikk
ut. Da handler det om konkrete tiltak som skal være målrettede,
som skal være forankret, og som dermed også skal følges opp på en
forpliktende måte.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil takke statsråden
for et godt innlegg. I min verden opererer vi heller ikke med uforpliktende
handlingsplaner, derfor formulerte vi forslaget som å be om en ny
handlingsplan, uten å tenke på det, og det er derfor Kristelig Folkeparti
stemmer for det som ligger i Kristelig Folkepartis Dokument 8-forslag,
og ikke for det som står i Arbeiderpartiets, for en kan jo ikke
stemme for to nesten identiske forslag.
Jeg er også glad for det man trekker
fram når det gjelder voldtektsmottak. Det er riktig som statsråden
sier, at det bare har vært et år, og jeg får gode signaler fra Agder, der
det har virket å fungere veldig godt. Det har vært en stor økning,
og det viser også at en har tillit til det. Men det tilbakemeldingene
der går ut på, er at når det gjelder barn, har man kompetanse ned
til 15 år, og at de kan man motta på voldtektsmottaket, men at de
som er under 15 år, og i alle fall 14 år, blir tatt hånd om av barneleger
istedenfor, som har en helt annen oppfølging og apparat rundt. De
har ikke samme kompetanse på vakt døgnet rundt. Derfor er et av
forslagene som ligger til behandling i dag, nettopp om dette. Er
statsråden enig i at det er en viktig problemstilling å sikre den
samme kompetansen for barn?
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg har ingen problemer
med å erkjenne den problemstillingen som representanten tar opp.
Jeg mener at det også er noe som må vurderes i forbindelse med en
ny forpliktende handlingsplan, den grensedragningen mellom barn,
og den oppfølgingen de skal få, og personer som er 15–16 år og oppover.
Den grensedragningen er viktig. Det som er avgjørende, er at vi
får på plass gode tilbud som ivaretar de fornærmede. Det er høyt
prioritert.
Og jeg er enig med representanten
i at når man nå gir et tydelig signal fra Stortinget, og det er
et tydelig signal fra regjeringen, må det vel være noe av det best
begrunnede handlingsplanarbeidet som vi noen gang har igangsatt
– når både storting og regjering signaliserer det.
Jenny Klinge (Sp) []: Riksadvokaten leverte ein rapport
28. april om kvaliteten på valdtektsetterforsking. Funna i rapporten
er at norsk politi er for dårleg på sporsikring i valdtektssaker,
at kvaliteten på avhøyr varierer, og at bruk av skjulte etterforskingsmetodar
aldri blir vurdert, i tillegg til andre manglar.
Den 10. mai sende statsråden brev
til justiskomiteen i samband med desse to representantforslaga om
valdtekt, som vi debatterer i dag, der han uttaler at han ikkje har
direkte planar om å leggje fram ein ny handlingsplan mot valdtekt.
Men eit par veker seinare, den 29. mai, uttaler han til VG at han
lover at det skal kome ein ny handlingsplan mot valdtekt. Som vist
låg kunnskapen om kvaliteten på valdtektsetterforskinga føre allereie
då statsråden sende sitt brev til justiskomiteen. Derfor vil eg
spørje kva som er årsaka til at statsråden har endra meining i løpet
av mai månad.
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg skal være så
ærlig å si at da jeg ble mer klar over Riksadvokatens funn, som
jeg mener er ganske alvorlige, og som peker i retning av at vi må
gjøre mer, var det min vurdering at vi måtte få på plass en ny handlingsplan
mot voldtekt. Det er bare å ta inn over seg at vi har utfordringer
på dette området som ikke ivaretas godt nok. Også etter å ha konsultert
folk på feltet, som jobber med dette i det daglige, og særlig frivillige,
blir jeg ganske overbevist om behovet for å få på plass nye tiltak, ikke
minst også basert på den nye kunnskapen som vi har fått på dette
området siden 2014, som ikke er ubetydelig, og som jeg tror borger
for at vi kan få på plass effektive tiltak som vil kunne styrke
kampen mot voldtekt.
Iselin Nybø (V) []: Det er et stort samfunnsproblem
at for få blir dømt for voldtekt. Det er også et problem at det
blir tatt ut for få tiltaler mot voldtekt, og det er et stort problem
at det er for få anmeldelser av voldtekt. Det er klart at det er
mange ting som ligger bak dette, men en av de viktige tingene, er
det som skjer hos politiet. Det er viktig at de som er ofre for
voldtekt, føler seg trodd og tatt på alvor. Det er viktig at det
er en god etterforskning, som igjen kan gi grunnlag for tiltale og
en eventuell domfellelse.
Det var mange grunner til at vi
ble enige, og til at det er et bredt flertall bak politireformen.
En av grunnene er nettopp at vi må klare å gjøre en bedre jobb i
disse viktige sakene. Så mitt spørsmål til justisministeren er:
Hva gjør vi ute i politidistriktene for at nettopp sånne saker som
dette blir behandlet på en enda bedre måte enn det har vært gjort
til nå?
Statsråd Per-Willy Amundsen []: I likhet med representanten
er det også mitt syn – og heldigvis synet til et stort flertall
i denne sal – at nærpolitireformen er et effektivt grep for å styrke
politidistriktene i all etterforskning generelt, men spesielt med
hensyn til å kunne avsløre og etterforske og at man har et godt
påtalegrunnlag for voldtektssaker. For det er ikke godt nok. Her
handler det om å få på plass Etterforskningsløftet, som vil sette
politiet enda bedre i stand til å håndtere også denne typen saker.
Så tror jeg at de resultatene vil vise seg etter hvert som vi kommer
ut i neste år, altså at vi får bedre oppfølging av saker, som blir
videreført i retten. Men jeg deler synet til representanten om at
det er viktig at man skal anmelde voldtekt.
Kirsti Bergstø (SV) []: Det er godt å høre at statsråden
i sitt innlegg er så tydelig på synet på voldtekt som et alvorlig
samfunnsproblem. Da vil jeg gjerne høre hvordan statsråden ser på
det forebyggende arbeidet. Hva er den viktigste strategien for forebygging
av voldtekt i dag? Ser statsråden behovet for en økt innsats når
det gjelder forebygging av voldtekt?
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg mener at i kampen
mot voldtekt – som alvorlig kriminalitet – må vi følge alle sporene.
Det handler om å få opp anmeldelsesgraden, og det handler om å straffeforfølge,
at vi også får dom og straff for dem som begår denne typen handlinger,
og at det straffes tydelig fra samfunnet. Men forebygging – her
som i alle andre sammenhenger ved bekjempelse av kriminalitet –
er også viktig. Det handler om holdninger, og der mener jeg vi alle
har et ansvar i den generelle debatten og for hvordan man omtaler
og hvilke holdninger man har til det andre kjønn. Der tror jeg vi
også har utfordringer i innvandrermiljøet som vi må tydeliggjøre,
og som jeg mener vi skal kunne være tydelige på. Men jeg mener også
at dette må adresseres i forbindelse med handlingsplanen, altså
den forebyggende siden.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed over.
Margunn Ebbesen (H) []: Det gjelder egentlig bare
en stemmeforklaring, for jeg sa ingenting i innlegget om det løse
forslaget fra Kristelig Folkeparti. Det kommer vi, fra Høyre og
Fremskrittspartiet, ikke til å støtte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.