Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hege Haukeland Liadal (A) [] (ordfører for saken):
Jeg vil først få takke komiteen for godt samarbeid.
Formålet med lovforslaget er å
legge til rette for at banker og andre kredittytere kan skaffe seg
bedre oversikt over omfanget av usikret gjeld hos kunder som søker
om lån og kreditt. Regjeringen kommer med et forslag til lov der
private gis adgang til å etablere egne foretak som kan formidle
gjeldsopplysninger mellom banker og andre kredittytere til bruk
ved kredittvurdering.
Komiteen mener i utgangspunktet
at tilgang på kreditt er et gode for forbrukerne. Samtidig er komiteen
bekymret for at usikret forbrukslån utgjør en sterkt økende andel
av husholdningenes samlede gjeld. Dette i kombinasjon med høye boliglån
er en kilde til bekymring. Komiteen er enig i at aktører gis tilgang
til å etablere gjeldsinformasjonsforetak, men påpeker allikevel
at det er viktig at disse aktører står under offentlig tilsyn.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har brukt tre år på å utrede et privat gjeldsregister, og at det
åpnes opp for å se på den beste måten å organisere arbeidet på.
Usikkerhet rundt hvorvidt rett organisering av gjeldsinformasjon er
valgt, gjør at en samlet komité fremmer forslag om å evaluere ordningen
og komme tilbake til Stortinget med sak innen to år etter at valgte
system er opprettet.
Komiteen er videre delt i synet
på hvem som best egner seg for denne oppgaven. Arbeiderpartiet mener
en offentlig aktør som Statens innkrevingssentral ville ha løst
denne oppgaven på en god måte både for finansinstitusjoner og for
forbrukere, men det er det ikke flertall for i denne omgang. Vi
støtter derfor allikevel regjeringens forslag, fordi hensynet til
og behovet for gjeldsinformasjon om usikret gjeld er stort.
Videre har Arbeiderpartiet og Kristelig
Folkeparti et forslag om å innføre rentetak på usikret gjeld og
ber regjeringen komme til Stortinget med sak om dette. Årsaken til det
forslaget er at vi ser at sammenlignbare land som har innført gjeldsinformasjonsregister,
har aktører i finansmarkedet som tilbyr usikret kreditt til skyhøye
renter, med begrunnelse i at gjeldsregister ikke brukes. Flere aktører støtter
dette, bl.a. Gjeldsoffer-Alliansen.
Til slutt vil jeg nevne at Arbeiderpartiet
fremmer forslag om at økonomiske rådgivere i kommunene må få tilgang
til gjeldsinformasjonen som disse foretakene vil ha, og dette er
for bedre å kunne bistå forbrukere som har kommet opp i en situasjon
der de har behov for hjelp fra økonomiske rådgivere i kommunene.
Med dette vil jeg anbefale flertallets
tilråding om evaluering og ta opp forslagene fra Kristelig Folkeparti
og Arbeiderpartiet og forslaget som Arbeiderpartiet fremmer alene.
Presidenten: Representanten
Hege Haukeland Liadal har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Kreditt er i utgangspunktet
et gode og er en måte vi har innrettet oss på i samfunnet, men samtidig
et veldig onde når man ikke lenger klarer å betjene den. Derfor
er det bra at det både i denne saken og i en rekke andre saker i
perioden har kommet frem ulike måter å gjøre det vanskeligere å
låne på for dem som ikke trenger det, og som nå, å skaffe en bedre oversikt
for dem som skal låne ut penger.
Jeg har lyst til å knytte noen
kommentarer til de fire forslagene og begynner med det forslaget
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti som viser til lovens
formål, og at den bør fremheve direkte nytte for forbrukerne. Dette
forslaget, nr. 2 i saken, er rett og slett unødvendig, av den grunn
at selve grunnlaget for at loven har blitt til, er nettopp det som
ligger der. Det er allerede ivaretatt, slik vi ser det.
Videre, det samme gjelder forslag
nr. 4, fra Arbeiderpartiet, hvor man foreslår at gjeldsinformasjonsloven
§ 12 første ledd bokstav b skal lyde:
«kommune, i forbindelse med behandling
av søknad om startlån eller søknad om endring av vilkår for innvilget
startlån samt individuell økonomisk rådgivning.»
Det er vår oppfatning at det er
ønskelig å begrense tilgangen til gjeldsregisteret – portalen eller
hva det ender med å bli, rett og slett av personvernhensyn. Jo mer
man åpner det opp, jo større risiko tar man.
Når det gjelder forslag nr. 3 i
saken, hvor man ber regjeringen utrede og fremme et lovforslag som
er innrettet mot en portalbasert tjeneste, mener vi det er bedre
at bransjen selv står fritt til å velge den løsningen den finner
hensiktsmessig. I og med at dette er et nytt område i Norge, kan
det være en idé å la markedet selv få lov til å finne den ordningen
som er best, også i og med at det ligger i saken at det skal evalueres
etter en tid.
Sist, men overhodet ikke minst,
og som jeg skal bruke mest tid på: forslaget om rentetak. Medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti står bak forslaget,
som lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
muligheten for å innføre et rentetak og komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette.»
Vi mener at det å utrede et rentetak,
sett i lys av alle de andre tiltakene som nå innføres, ikke er nødvendig.
Samtidig er det en viss risiko forbundet med å ha for rigide reguleringer.
Man kan tvinge låntakere som er i en presset situasjon, ut i et
marked som vi ikke ønsker at de skal befinne seg i. Så noterer jeg
meg at Venstre den 4. april stemte mot akkurat samme ordlyd i en
sak fra finanskomiteen – nøyaktig samme ordlyd! Det gjorde også
Kristelig Folkeparti. Venstre har snudd, bl.a. har de hatt et landsmøte
i mellomtiden som har gjort at de har endret syn på rentetak. Det
skulle være interessant å høre fra Kristelig Folkepartis representant
hva som er grunnen til at man den 4. april – som tross alt bare
er to måneder siden – stemte mot formuleringen «Stortinget ber regjeringen
utrede muligheten for å innføre et rentetak og komme tilbake til
Stortinget med en sak på dette», mens man i dag ønsker å stemme
for.
Anders Anundsen (FrP) []: Den samlede gjeldsveksten
i Norge har vært ganske stor de siste årene både når det gjelder
gjeldsutviklingen på bolig, altså sikret gjeld, og også på forbrukslån.
Utfordringen er at man til slutt kan ende opp med en gjeldsbyrde
som er krevende å håndtere for den enkelte. På den annen side er
det slik at vi i utgangspunktet må ha tillit til at låntaker og
långiver klarer å inngå avtaler som er gode nok for begge parter, men
det forutsetter da at man har de relevante opplysningene før man
inngår en slik avtale. Det er det dette registeret primært skal
bidra til å sikre på en god måte.
Det vil alltid være slik at når
en oppretter nye registre, må en vurdere det opp imot hvilke personvernhensyn
som også skal ivaretas. Det gjøres i proposisjonen på en god måte.
Det er viktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor personvernet
trues av unødvendige registre. Den forholdsmessighetsvurderingen
som er foretatt av departementet, synes jeg er god, og jeg mener
også at den vurderingen som er gjort opp imot det arbeidet som skjer
med personvernforordningen i EU, er tilfredsstillende. Så må vi
jo se hva som blir det endelige resultatet.
Det jeg synes er noe underlig,
er at Arbeiderpartiet har en merknad som understreker viktigheten
av personvern på den ene siden, mens de på den andre siden står
bak et forslag som vil bidra til å utvide kretsen av personer som får
innsyn i eller tilgang til denne informasjonen ganske vesentlig,
gjennom å åpne for at det også skal omfatte kommunale gjeldsrådgivere.
Jeg mener det i innstillingen står et tall på omtrent 500 personer
som i tillegg skal få søketilgang. Det vil bidra til å sette personvernet
ytterligere under press, og muligheten for misbruk av opplysninger kan
slik sett bli noe større. Jeg synes ikke de vurderingene Arbeiderpartiet
gjør i merknaden, gir spesielt gode refleksjoner rundt årsaken til
at en bør utvide kretsen som skal få tilgang til denne informasjonen,
ytterligere. Det er en viktig avveining, og jeg synes kanskje det
er litt underlig at en ikke har foretatt den avveiningen noe mer
konkret fra Arbeiderpartiets side.
Så har jeg bare et par kommentarer
til forslag nr. 1, vedrørende rentetak. Det er en ganske krevende
problemstilling, for jeg tror det er få som ikke kunne ønske seg
lavere rente, men en låneavtale er faktisk en avtale mellom to parter,
og den inngås på de vilkår som partene er villige til å inngå den
på, i tillegg til at dette er et svært gjennomregulert område fra
før. Jeg er usikker på om en vil oppnå noe som helst med et rentetak.
Kanskje kan det til og med bidra til det motsatte av det en ønsker,
gjennom at en ved å sette en slags maksimalrente presser renten
til flere långivere opp istedenfor ned.
Jeg synes også det er interessant
at dette er et så krevende spørsmål for flere i salen – kanskje
særlig for Kristelig Folkeparti – at det har ført til at de har
hatt flere standpunkter på kort tid. Jeg gleder meg til den avklaringen
som vi nå sikkert får fra representanten Bekkevold på dette punktet.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det er godt at det
knyttes forventninger til Kristelig Folkepartis innlegg. Så er det
ikke sikkert at verken representanten Eidem Løvaas eller representanten
Anundsen kommer til å være fornøyd med innlegget eller svaret eller
hva det måtte være, men jeg skjønner jo at dette har de hatt ganske
mye moro med.
Kristelig Folkeparti merker seg
også at dette lovforslaget ifølge regjeringen skal tilrettelegge
for at banker og andre kredittytere skal få bedre oversikt over
kundenes forbrukskreditter, noe de dernest mener vil bidra til å
begrense gjeldsproblemene i private husholdninger. Vi mener lovens
nytte for forbrukere er så viktig at den bør løftes opp også i formålsparagrafen,
hvilket vi derved foreslår.
Det er forbrukernes interesser
Kristelig Folkeparti vil ivareta når vi ønsker å få vurdert muligheten
for å sette rentetak. Vi vet at det i dag er aktører som tar uforholdsmessig
høye renter for usikret gjeld, og at konsekvensene av dette i særskilt
grad rammer forbrukerne med svakest betalingsevne. Det å få vurdert
dette – vi vet det er gjort i andre land – synes jeg vi skal kunne
se på, og så håper jeg at man kan komme tilbake igjen med en vurdering
av det.
Et annet hensyn som er viktig med
henblikk på forbrukerne, er selvfølgelig det som også representanten
Anundsen var inne på, nemlig personvernet. Kristelig Folkeparti peker
i den sammenheng på at en portalbasert tjeneste kan være et bedre
alternativ enn et register med tanke på personvernhensynet og mener
regjeringen bør legge tydelige føringer på hvilke løsninger som
skal utredes, og etter hvilke kriterier. Kristelig Folkeparti er
kritisk til at persongjeldsinformasjon skal gjøres til en handelsvare
og mener derfor det er avgjørende at regjeringen inntar en aktiv
rolle i utforming av eventuelle gjeldsregistre eller portaler. Jeg tror
at dersom disse vurderingene overlates til bransjen selv, slik regjeringen
foreslår i denne proposisjonen, kan man stille spørsmål ved om det
er hensynet til forbrukerne som ivaretas, eller om det er andre
hensyn som blir ivaretatt mest.
Vi håper å få på plass en ordning
som gjør at ikke minst forbrukerne får hjelp til å ha mer kontroll
over egen økonomi. Jeg synes programmet Luksusfellen på TV3 tydeliggjør
at det er mange mennesker som virkelig sliter, og jeg blir litt
overrasket når jeg ser at dette kunne jo ha vært hvem som helst.
Det å ha et register, en portal,
et hjelpemiddel som gjør at vi unngår at flere mennesker setter
seg i en gjeldskrise i framtiden, håper jeg vi kan få på plass,
for dette rammer ikke bare den ene som har satt seg i dyp gjeld,
dette rammer en hel familie.
Kjersti Toppe (Sp) []: I dag er det slik at gjeldsforpliktinga
til den enkelte ikkje er tilgjengeleg for kredittvurdering. Det
kan medverka til at ein i mange tilfelle kjem opp i ein situasjon
der ein får innvilga kreditt som ikkje står i forhold til lånegrensa.
No føreslår regjeringa at ein skal gi private aktørar høve til å
etablera eigne føretak som kan formidla slike gjeldsopplysningar
mellom bankar og andre kredittytarar, til bruk ved kredittvurdering.
Senterpartiet støttar opprettinga av eit gjeldsregister. Vi meiner
at det er stort behov for det. Men vi meiner at eit slikt register
bør opprettast i offentleg regi, og vi fremmer forslag om dette
i dag, som har slik ordlyd:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag for Stortinget om å innføre et gjeldsregister i offentlig
regi.»
Subsidiært vil vi stemma for forslaget
frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti om ei portalbasert løysing.
Vi legg til grunn, og håpar at det kan avklarast her, at ein slik portalbasert
løysing kan opprettast i offentleg regi, og det ville vera fint
å få ein kommentar på det frå forslagsstillarane.
Elles kjem Senterpartiet til å
støtta forslaget om å utgreia moglegheita for å innføra eit rentetak.
Den raud-grøne regjeringa sende på høyring eit forslag om både ein
privat og ein offentleg modell. Ein konkluderte da med at ein offentleg
modell etablert i tilknyting til Løsøreregisteret var det ein anbefalte.
I høyringa den gongen var det eit stort fleirtal av høyringsinstansane
som peikte på at eit offentleg drive register etablert i Løsøreregisteret
var den modellen ein føretrekte. Det står i den proposisjonen:
«Instansenes gjennomgående argumentasjon
for en offentlig modell kan oppsummeres gjennom DNB Bank ASAs uttalelse,
som sier at et offentlig register vil fremstå som mer nøytralt,
kan ivareta personvernet på en god måte og vil oppnå større tillit
enn et privat register. Videre sies det at erfaringene fra offentlige
registre er gode, og at det er grunn til å anta at det samme vil gjelde
et offentlig register for enkeltpersoners kreditt. Det legges også
vekt på at Brønnøysundregistrene har kompetanse på og systemer for
personregistre, som det kan bygges videre på ved opprettelse av
et gjeldsregister.»
Vi peiker i forslaget ikkje direkte
på Løsøreregisteret, men vi ber regjeringa komme til Stortinget
med ei sak om å innføra eit gjeldsregister i offentleg regi. Det
er vårt primære standpunkt.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte.
Kirsti Bergstø (SV) []: SV ser på det som et politisk
ansvar å tette gjeldsfeller og hindre at folk ender opp i en situasjon
der man har gjeld man ikke klarer å betjene, og der det får store
konsekvenser for livet til folk.
Derfor har SV lenge vært forkjemper
for et gjeldsregister, og også vært pådriver for å få det til. Men
der er jo innretning viktig, når det gjelder både form og formål.
Jeg synes det i forrige innlegg ble argumentert veldig godt og tydelig
for hvorfor et gjeldsregister i offentlig regi er mest hensiktsmessig
og trygt.
SV støtter forslag nr. 5, fra Senterpartiet,
men vi støtter også forslagene nr. 1 og 2 fra Arbeiderpartiet og
Kristelig Folkeparti, og subsidiært forslag nr. 3. Vi synes det
er kloke tanker som er fremmet. Jeg må si at det er veldig gledelig
at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har hentet inspirasjon
fra SVs forslag om rentetak, som vi fremmet i forbindelse med et
representantforslag om å lukke gjeldsfeller. Vi deler veldig gjerne
god politikk, og synes det er gledelig når andre partier tar den
opp.
Så er det gode grunner til å se
på nettopp det. Man kan godt finne det artig at noen har stemt for
og mot ved forskjellige tilfeller. Vi har vært konsekvent i vårt
syn, men jeg tror stadig flere ser at det er fornuftig, og at det
er gode grunner til at de landene som har innført dette, faktisk
har gjort det. Jeg vil også anbefale at man finner inspirasjon fra
de øvrige forslagene vi fremmet i forbindelse med å lukke gjeldsfellen,
bl.a. det som går på aggressiv markedsføring og flere reguleringer.
For det er jo sånn at man får kastet forbrukslån etter seg. Du kan
ikke ta et fly, gå på et kjøpesenter eller hente posten din uten
at du får kastet forbrukslån med skyhøye renter etter deg. Det er
klart at folk som har orden i sysakene, er ikke de som er mest utsatt
for å havne i disse fellene. Men det er lett å komme inn i en veldig
negativ sirkel, der man erstatter gjeld med gjeld, og der rentene
skyter i været, og man havner i en spiral som man ikke hadde sett
for seg at man kunne komme inn i. Man har hørt mange erfaringer
om dette – det kan skje flere enn man aner. Derfor synes vi det
er viktig å ta nødvendige og riktige grep for å hindre at folk havner
i gjeldsfeller, og for å hindre at denne aggressive markedsføringen, som
er totalt ute av kontroll, kan få fortsette.
Men hva slags grep man tar, vil
også virke inn på de resultatene vi får. Så jeg vil understreke
viktigheten av å stemme for forslaget om gjeldsregister i offentlig
regi, for det tror vi er mest hensiktsmessig. Men det er positivt
med bevegelse på feltet.
Kenneth Svendsen hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Solveig Horne []: De aller fleste klarer
å betjene sin gjeld. I mange tilfeller blir man oppfordret til –
og det kan også være nyttig – å bruke kredittkort når man er på
reise, og når man bestiller på nettet.
Særlig når man ser på utviklingen
i forbruksgjeld, gir det grunn til uro. Forbruksgjelden er nå på
om lag 100 mrd. kr, og den vokser tre ganger raskere enn annen gjeld.
Det er særlig unge som får utfordringer med å tilbakebetale forbruksgjelden.
I dag er det mulig å ta opp store
forbrukslån i løpet av kort tid, og gjelden kan til slutt bli umulig
å betjene. Årsaken er ofte at de ulike långiverne ikke vet hvor
stor forbruksgjeld kunden har fra før. Som ett av flere tiltak mot denne
utviklingen har regjeringen i dag lagt fram et forslag til gjeldsinformasjonslov.
Formålet med loven er å gi långiverne bedre mulighet til å gjøre
gode kredittvurderinger av kunden.
Lovforslaget er resultatet av en
lang prosess. Dette skyldes at saken har vært vanskelig både faglig
og politisk. Jeg er glad for at komiteen støtter hovedtrekkene i
lovforslaget. Det er viktig at vi nå får på plass en ordning med gjeldsinformasjon.
Da arbeidet med denne loven startet,
var det snakk om et gjeldsregister. Under høringen kom det fram
at også andre løsninger er mulig, f.eks. en spørreportal. Derfor
har vi gjort loven «teknologinøytral», slik at bransjen selv kan velge
den løsningen de mener er best. Det kan også komme helt nye løsninger
som vi i dag ikke kjenner til. Loven bør derfor ikke stenge for
den teknologiske utviklingen. Regjeringen mener at en gjeldsinformasjonsordning
bør være privat, noe som utelukker at den legges til en offentlig
etat, som f.eks. Statens innkrevingssentral.
Uansett hvilken løsning som velges,
vil hensynet til personvernet være godt ivaretatt. De som skal drive
med gjeldsinformasjon, må ha tillatelse fra departementet, og de
må stå under tilsyn fra Finanstilsynet. Det er også strenge regler
for hvem som kan få innsyn i gjeldsopplysningene, og hva de kan
brukes til. Personvernhensyn er også grunnen til at vi ikke ønsker
at andre enn dem som skal låne ut penger, skal få bruke gjeldsopplysningene.
Jeg ser at både inkassobransjen
og gjeldsrådgivere kunne hatt nytte av opplysningene, men dette
ville svekket personvernet betydelig. Opplysninger ville da lettere
kunne kommet på avveie.
Forslaget har tatt hensyn til at
EU har vedtatt en ny personvernforordning som Norge vil være bundet
av gjennom EØS-avtalen. Forholdet til forordningen er omtalt flere steder
i proposisjonen.
Etter lovforslaget vil den enkelte
forbruker selvsagt ha full tilgang til egne opplysninger. Det gjør
at alle lett kan få oversikt over egen forbruksgjeld. De som f.eks.
skal ha gjeldsrådgivning, kan ta med seg opplysningene sine til rådgiveren.
Det er derfor lite behov for at rådgiveren skal ha direkte tilgang
– noe som er et av forslagene. Siden dette hensynet er ivaretatt,
ser jeg ikke noen grunn til å ta inn dette i lovens formålsbestemmelse,
slik komiteens mindretall foreslår.
Rentetak har også blitt foreslått
som et tiltak for å bremse veksten i forbruksgjeld. Regjeringen
foreslår nå flere tiltak på dette feltet, og jeg mener at vi bør
se an virkningen av disse før vi vurderer andre virkemidler.
Vi er alle bekymret for gjeldsutviklingen
vi har sett de senere årene, og de problemene dette kan påføre både
enkeltpersoner og familier. Loven som nå er til behandling, vil
være et viktig og etterlengtet bidrag til å motvirke denne utviklingen.
Jeg har også lyst til å understreke
det som ble tatt opp om evaluering. Vi har allerede satt i gang
en evaluering av dette. Vi har allerede nå bedt Statens institutt
for forbruksforskning, SIFO, om å se på hvordan det er i dag, slik
at vi får en følgeevaluering og på kort tid kan se på hvordan denne
portalen eller dette registeret vil virke. Det er også viktig at
det er en teknologinøytral ordning som nå blir vedtatt, for det
kan skje en utvikling hele veien. Forslaget om en spørreportal kom
opp rett før høringsfristen gikk ut. Derfor var det viktig for regjeringen
å legge fram begge disse sakene, og det blir opp til bransjen selv
hvilken teknologi de velger. Men de skal ha tillatelse fra departementet
og stå under tilsyn fra Finanstilsynet i dette arbeidet.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg stilte representanten
Bekkevold et spørsmål om hva som hadde skjedd mellom den 4. april
og i dag som gjør at man stemte mot et forslag den 4. april og varsler
at man skal stemme for forslaget i dag – når ordlyden er helt lik.
Jeg synes ikke svaret var drivende godt, men det var i alle fall
forbrukernes interesser som var oppgitt som grunn. Jeg vet ikke
om hjertet til Kristelig Folkeparti plutselig banker varmere for
forbrukerne de to månedene som har gått, eller hva som har skjedd,
men det får jeg sikkert vite mer om.
Det som er ekstra interessant,
er at da vi behandlet finansmarkedsmeldingen, Innst. 360 S, i denne
salen i går, var det et likelydende forslag om å be regjeringen
utrede rentetak på forbrukslån. Da stemte representanten Bekkevold
mot, så det har åpenbart skjedd noe i natt når det gjelder hans
omsorg for forbrukernes interesser. Det hadde vært interessant å
høre hva som er grunnen til at Kristelig Folkeparti nå har snudd.
Karin Andersen (SV) []: Jeg håper mange snur, for
det er helt nødvendig at vi setter inn flere og sterkere tiltak
mot den alvorlige utviklingen i forbruk og usikret gjeld som vi
ser. Derfor fremmet SV for omtrent ett år siden et omfattende forslag
om å lukke gjeldsfeller, der bl.a. dette med et offentlig gjeldsregister
var en del av det. Det var en sak som var ferdig utredet av den
rød-grønne regjeringen, men som ble lagt i skuffen, og som dessverre ikke
har kommet fram før nå. Men nå er det ikke et forslag om et offentlig
gjeldsregister som foreligger, men et gjeldsregister. Det er bedre
enn ingenting, men det er ikke godt nok. Det er helt nødvendig å
få det på plass, slik at også banker og andre seriøse finansieringsinstitusjoner skal
ha mulighet til å gjennomføre frarådingsplikten sin, som de har
ved lov. Det er helt umulig når de ikke har oversikten.
Men det mest alvorlige er alle
de usikrede lånene som gis, enten som kredittkortlån når man skal
kjøpe noe, som lån som tikker inn på mobiltelefonen, eller som står
i en liten annonse i avisen: Ring her! Har du pengeproblemer, få 50 000 kr
uten sikring.
Mange av dem som er i en gjeldsfelle
fra før, vet vi går i denne gjeldsfellen. Mange klarer ikke å betale
tilbake, for når de har betalingsproblemer, øker rentene til et
skyhøyt nivå. Ja, noen opererer med renter på 30–40 pst. på denne typen
lån.
Jeg og SV er svært opptatt av at
folk skal gjøre opp for seg, men det er helt umulig å gjøre opp
for seg når de som låner ut, tar slike renter. Derfor er det nødvendig
å gjøre det som flere andre europeiske land har gjort: sette et
tak på renter for usikret gjeld. Jeg leser i innstillingen at det
er det Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener med forslaget
sitt, sjøl om forslaget ikke er formulert slik – det gjelder rentetak
generelt, og det er jo en litt annen sak. SV kommer til å stemme
for det, men det handler altså om den usikrede gjelden.
Dette er veldig lønnsomt for dem
som låner ut, ellers hadde de ikke fortsatt med det. Det å sette
folk i en gjeldsfelle gjør jo at man er i stand til å tjene forferdelig
mye penger på andre folks ulykke. Det hadde vært mye bedre om man
hadde regulert dette bedre enn det man gjør i dag, med et rentetak,
ved at man hadde sagt at den typen gjeld bare skal inndrives med
egeninkasso, altså at man ikke kan bruke profesjonelle byråer til
det – da kommer gebyr og liknende i tillegg – og at man i så fall
må få lov til å kjøpe tilbake sin egen gjeld for det som et kredittselskap
kan kjøpe den for.
Det trengs en rekke andre regler
på dette området. Jeg synes regjeringen har vist svært lite handlekraft
på vegne av gjeldsofrene.
Statsråd Solveig Horne []: Jeg har lyst å understreke
at jeg er enig i at denne saken har tatt lang tid, men det har vært
viktig for regjeringen å sørge for at vi har en ordning som fungerer
på best mulig måte, og se nærmere på om det skal være en offentlig
eller en privat oppgave. Denne regjeringen er av den formening at
hvis det er private som kan gjøre en tjeneste, trenger ikke alltid det
offentlige å gjøre det. Vi ønsket også å forsikre oss om at personvernet
blir godt ivaretatt.
Det er mye snakk om hvorvidt det
skal være et register eller en portal. Hvis vi i dag hadde hatt
på plass et register, vil jeg si at det nesten hadde vært litt avleggs,
for da vi hadde høringen, kom det et tydelig forslag om at vi heller
burde ha en portal enn et register. Det er altså flere måter å formidle
gjeldsopplysninger på. I forbindelse med høringen kom Finans Norge
med innspill om at denne lovteksten burde gjøres teknologinøytral,
slik at vi kunne bruke mer moderne innretninger enn databaser, f.eks.
en spørreportal. Da er det viktig at Stortinget gjør et vedtak som
gjør at vi kan åpne for den teknologien som er der ute. I framtida kan
det – som jeg også sa i mitt innlegg – komme andre virkemidler,
som kan virke bedre.
Det er viktig at vi ikke tror at
et gjeldsregister eller en gjeldsportal vil løse alle problemene.
Med den økningen i forbruksgjeld som er nå, må det flere tiltak
på plass.
Jeg er uenig med representanten
Karin Andersen, som sier at denne regjeringen ikke har gjort nok.
Vi har gjort betydelige vedtak for å dempe forbruksgjelden. Vi har
gått inn for å stanse den aggressive markedsføringen av lån. Finansbransjen
selv har også tatt grep, ved at man nå skal ha en ferdig utfylt
sum på giroen når den kommer.
Jeg tror også det er viktig at
vi satser på personlig økonomi, og jeg er glad for at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet har vært med – i samarbeid med Forbrukerombudet
og Finans Norge – og virkelig satset på Økonomilappen og tiltak
som gjør at barn og unge skal ha mulighet til å få mer informasjon
om personlig økonomi. Det gjør dem bedre rustet som voksne, når
de skal håndtere sin økonomiske situasjon. Vi vet at mange ungdommer
i dag ikke er klar over hva nominell rente og effektiv rente er.
De aner ikke hva inkasso er. De aner heller ikke at forbruksgjeld
er dyr gjeld, og da er det viktig at den informasjonen finnes.
Jeg har lyst å slå et slag for
skolemeny.no, som er et godt tiltak, og som gjør at lærere over
hele landet kan få gode verktøy for å få inn mer om personlig økonomi
i skolen.
Karin Andersen (SV) []: Å lære om økonomi er veldig
viktig, så jeg er enig med statsråden i at det er bra å satse på
det. I tillegg til det er det helt nødvendig at den kommunale gjeldsrådgivningen
er profesjonell. Det må være litt skarpskodde økonomer i møte med
noen av disse kreditorene. Men det er også helt nødvendig at myndighetene
begrenser den voldsomme gevinsten som er på å låne ut til folk som
aldri skulle hatt et lån, fordi man i utgangspunktet ikke har penger
til å betjene det.
Det er mange grunner til at folk
havner i en slik situasjon, og det kan vi moralisere over – eller
la være, for det hjelper ikke stort. Men vi bør ha noen regler som
er slik at den som tar opp gjeld, har mulighet til å betale den,
og at det ikke skal være mulig å reklamere for lån som er usikret, og
som har altfor høye renter.
Jeg er ikke i tvil om at den seriøse
delen av utlånsbransjen og finansnæringen i Norge vil være med på
en del opplysningstiltak, så det blir enklere for folk å skjønne
hva det lånet de har tatt opp, egentlig koster, for det kan være vanskelig.
Mange har gått på slike limpinner uten helt å skjønne hva det er
for slags forpliktelser de sitter med. Men det er også andre som
er mer useriøse.
En av de tingene som er en del
av det seriøse markedet, er kredittkort. Jeg har et par sånne kredittkort
sjøl, bl.a. har jeg et fra Coop, en medlemsorganisasjon som både
jeg og foreldrene mine har vært medlem av hele livet. Men jeg har
nesten lyst til å melde meg ut, for de forteller meg at hvis jeg
kjøper på krita med det kortet, får jeg billigere varer. De lokker
med at hvis man kjøper på krita, skal man få billigere varer. Det
er klart at for oss som har styr på økonomien og angst for å få
gjeld, går dette bra, men for mange som ikke helt har styringen
på dette, er det vanskelig. Derfor mener SV at man burde gjøre det
forbudt å koble prisavslag til bruk av kredittkort, altså at man
blir lokket til å kjøpe noe på krita, og at man får det billigere
når man handler på krita, enn når man betaler cash. Det strider
mot all fornuft, for det betyr at flere mennesker som ikke har råd
til å handle den varen, faktisk gjør det.
Så til rentetak. Det er helt nødvendig
å få innført det, for det er helt urimelig å ha en ubegrenset mulighet
til å ta skyhøye renter på et usikret lån. Hvis man får ned rentene, kommer
det til å skje to ting: Det ene er at færre kommer til å kaste disse
lånene etter folk som aldri skulle hatt dem. Det andre som skjer,
er at flere kommer til å klare å gjøre opp gjelda si sjøl.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.