Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torhild Aarbergsbotten (H) [] (ordfører for saken):
Jeg vil innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid om denne
saken. Endringene som foreslås i vannressursloven og jordloven,
er en oppfølging av tidligere vedtak samt endringer med mål om forenkling
og oppdatering av regelverk.
En enstemmig komité støtter forslaget
om å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lov om laksefisk
og innlandsfisk (lakse- og innlandsfiskloven) § 7a første ledd, om
særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven,
slik at laks får samme beskyttelse i saker etter vannressursloven
som i saker etter lakse- og innlandsfiskloven – dette som en oppfølging
av forutsetning gitt i Prop. 86 L for 2011–2012. Forslaget innebærer
at når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke
laksens levevilkår, skal de særlige hensyn som følger av Stortingets
vedtak om nasjonale laksefjorder, legges til grunn.
Jeg er også glad for at det er full
enighet om at det er behov for en mer bærekraftig forvaltning av
grunnvannet som en følge av samfunnsutviklingen og et økende press på
grunnvannsressursene. Det lovfestes nå en aktsomhetsplikt for grunnvannet
etter mønster av aktsomhetsplikten for vassdrag. Enhver pålegges
å opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe for grunnvannet
for allmenne eller private interesser. Vassdragsmyndigheten kan
pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller
med vedtak i medhold av loven. Pålegget er i henhold til gjeldende
forvaltningspraksis.
Her vil jeg påpeke at det har kommet
inn en lei feil som endrer meningen veldig. Det gjelder det som
står på side 3, under punkt 2.1, siste avsnitt, der det skal stå
at vassdragsmyndigheten «kan pålegge», og ikke «kan pålegges». Dette
er en vesentlig oppklaring med hensyn til hvem som skal pålegge
og hvem som skal utføre, og jeg ber om at det blir rettet.
Et stort flertall i komiteen finner
det også hensiktsmessig at det innføres konsesjonsplikt for grunnvannstiltak som
kan ha nevneverdige virkninger for allmenne interesser, etter samme
vurderingstema som konsesjonsplikten for vassdragstiltak etter vannressursloven
§ 8 – dette for å sikre ivaretakelse av både kvalitet og kvantitet
når det gjelder grunnvannsmagasinets tålegrense.
Forslaget om å gi kommunene myndighet
til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW
etter vannressursloven, er det litt større uenighet om. Et flertall
her i Stortinget i dag støtter forslaget, som har vært varslet både
i energimeldingen og som en del av kommunereformen for å gi kommunene
flere oppgaver. Vi har merket oss at det ikke har framkommet argumenter
mot at kommunene skal få overført flere oppgaver, men det har blitt
stilt spørsmål ved om kommunene har nødvendig fagkompetanse til
å sikre kvaliteten på vedtakene.
Siden grensen på søknader som foreslås
overført, er satt til 1 MW, samt unntak der det er nødvendig for
å ivareta nasjonale hensyn, vil vedtakskompetansen som er foreslått overført,
kun angå utbygginger med antatt små virkninger og med få komplikasjoner.
Det er grunn til å presisere at unntakene fra hvilke saker som skal
overføres, nedfelles i forskrift, og at NVE fortsatt skal være tilsynsmyndighet
i driftsfasen og for oppfyllelse av sikkerhetskravene etter damsikkerhetsforskriften.
Som siste endring foreslås det en
opprydding i jordloven § 2 tredje ledd, som i dag oppleves lovteknisk
uklar, og som kan gi opphav til ulik forståelse og ineffektiv behandling
av saker med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Flertallet
i komiteen ser at det er behov for en enklere og mer forutsigbar
prosess for tiltakshavere, og ser det hensiktsmessig at jordloven
§ 2 tredje ledd endres, slik at forbudet mot omdisponering etter
§ 9 og krav til samtykke for deling etter § 12 ikke skal gjelde
for tiltak med konsesjon etter energiloven § 3-1, vannressursloven eller
vassdragsreguleringsloven. De foreslåtte endringer fjerner også
tvil om rekkevidden av dagens bestemmelse for vassdrags- og energianlegg.
Det påpekes at hensynet til landbruk og jordvern skal framgå av
konsekvensutredninger og søknader, og vil dermed vurderes i konsesjonsbehandlingen.
Med disse forslagene til endringer
bidrar vi til et tydeligere og mer effektivt lovverk, og vi tar
bedre vare på grunnvannsressursene til best mulig nytte for framtiden.
Per Rune Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet står bak
det aller meste i innstillingen. Jeg har bare lyst til å gjøre oppmerksom
på et forhold. Det er et flertall i komiteen som ikke støtter forslagene
til endringer i vannressursloven § 64 andre ledd, som gir kommunene
konsesjonsmyndighet for vannkraftverk på inntil 1 MW. Det er en
rekke høringsinstanser som er kritisk til dette. Ettersom vi her
snakker om få saker, er det ikke realistisk at kommunene opparbeider
seg den nødvendige fagkompetansen for å kunne behandle disse skikkelig
etter vannressursloven. Da må kommunene ordne seg på andre måter. Lite
sakstilfang og ujevnt sakstilfang gjør at det er urealistisk å forvente
at kommunene har den kompetansen de trenger. Da ser ikke jeg at
en slik lovendring som her foreslås, skal være noen forenkling.
Jeg ser heller ikke at dette på noen måte styrker lokaldemokratiet.
Jeg tror heller at dette er en upraktisk endring, som vil fungere
mot sin hensikt. Det er på den bakgrunnen at Arbeiderpartiet går
imot denne endringen.
Så vil vi be om følgende: Ettersom
denne endringen ligger inne i forslaget til vedtak, ber vi om at
voteringen blir organisert slik at Arbeiderpartiet og de partiene
som utgjør flertallet i komiteen, gis anledning til å stemme mot
denne paragrafen.
Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tar ordet for å begrunne
noen av de forslagene som Senterpartiet har i saken, ikke så veldig
mange, men på noen få områder.
Senterpartiet støtter det faktiske
flertallets ønske om at kommunene får
myndighet til å fatte vedtak om
mindre kraftverk, inntil 1 MW. Vi er også av den oppfatningen at
de aller fleste av disse utbyggingene vil være ukomplisert og ikke
medføre noen særlige utfordringer, og i den grad det skulle medføre noen
utfordringer, vil det med NVEs rolle som fagorgan fortsatt kunne
være mulig å trekke på det når det gjelder både utbyggingen, sikkerhetskravene
og under driftsfasen. Senterpartiet støtter derfor dette og synes
det er en fornuftig desentralisering av myndighet.
Senterpartiet har et eget forslag
knyttet til vanning. Vi er ikke imot aktsomhetsplikt når det gjelder
tiltak som påvirker grunnvannet, men vi mener en må tilpasse regelverket
slik at det ikke hindrer alminnelig jord- og skogbruksvirksomhet,
og at en ikke påfører nye hindringer for den type virksomhet. Derfor
foreslår vi et unntak som er liknende det som ligger i forurensningsloven
§ 8 – forslag nr. 1, fra Senterpartiet.
I tillegg er vi imot den endringen
som foreslås når det gjelder å gi unntak knyttet til jordlova. Vi
mener det allerede er gitt unntak fra jordlova som gjør at en risikerer
uthuling av den, og vi har merket oss at svært mange av høringsinstansene
også var kritiske til å gi en slik type unntak. Vi synes derfor
ikke det er grunnlag for å gjøre det. Jeg har i denne sammenhengen
lyst til å minne om at Stortinget de siste årene har strammet inn
på kravene, og hva vi ønsker, når det gjelder jordvern. At en har
valgt å utvide unntakene fra jordlovas § 2, synes vi er uheldig.
Senterpartiet kommer derfor til å stemme imot II i innstillingen.
Med det tar jeg opp forslagene nr.
1 og 2, fra Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Terje Søviknes []: Saksordføreren har redegjort
godt for innholdet i denne proposisjonen, og jeg vil takke energi-
og miljøkomiteen for arbeidet med disse endringene. Det er hver
for seg relativt små endringer, men to av forslagene inneholder
substansiell verdi i den forstand at man innfører en god ressursforvaltning
for grunnvannsressursen vår.
Til siste innlegg fra talerstolen
her, fra Senterpartiet, vil jeg understreke at vi fortsatt opprettholder
det konsesjonsfritaket som gjelder for grunnvann til eget bruk,
inklusiv husdyr, for grunneier. Det må settes en grense for når
man skal ha den meldeplikten. Den må etter vårt syn være lik for
alle og er satt til 100 m3 per døgn. Så vil det være fullt mulig
for myndighetene å ta stilling til at dette ikke medfører noen konsesjonsplikt,
for det skal kun inntre ved uttak eller annen påvirkning av grunnvann
der tiltaket vil være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenn
interesse, og blir en vurderingssak i hvert enkelt tiltak. Men all
må behandles likt, enten man er innenfor jordbruket eller utnytter
denne grunnvannsressursen på annet vis, enten det er næringsdrivende
eller private.
Så gjelder det det andre forslaget
med reelt innhold: behandling av de mindre vannkraftsakene. Her
blir det et flertall i denne sal for å delegere myndighet for alle
vannkraftsaker under 1 MW effekt til kommunene. Det er å delegere
myndighet, det er å la folket gjøre beslutningen der hvor tiltaket
skjer, og det er i god ånd med denne regjeringen. Vi er glad for
å få støtte i Stortinget for den endringen.
De to siste forslagene som blir
behandlet i denne saken, er egentlig bare en oppfølging av Stortingets
ønske om å sikre beskyttelse av villaksen òg i vannressurslova.
Det blir lagt inn og fulgt opp i lovendring i denne saken. I tillegg
mener vi det er riktig å gjøre en forenkling knyttet til jordloven,
slik at man slipper å kjøre doble prosesser, både etter jordloven
og etter regelverket for konsesjoner i energi- og vassdragslovgivningen,
når det er tiltak som blir behandlet derunder.
Jeg understreker at landbruksmyndighetene
fortsatt skal være en del av saksbehandlingen ved minst én av høringsrundene
knyttet til konsesjonsbehandlingen, og at landbruksmyndighetene
fortsatt vil ha innsigelsesrett, slik at jordverninteressene blir
vel ivaretatt.
Presidenten: Ingen
flere har bedt om ordet til sak nr. 7.
Sakene nr. 8–12 er annengangsbehandling
av lovsaker, og presidenten vil foreslå at disse sakene behandles
under ett. – Det anses vedtatt.