Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte
på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bengt Morten Wenstøb (H) [] (ordfører for saken):
Jeg vil først takke komiteen for godt samarbeid og reflekterte kommentarer
i en sak som har mange prinsipielle sider, og som griper inn i kjernen
av sosialt arbeid-metodikk.
Prop. 108 L handler om endringer
i sosialtjenesteloven og kommunens adgang til å gi kontaktopplysninger
og opplysninger om oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen.
Forslaget bygger på informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet
om at politiet og kriminalomsorgen har behov for å få utlevert flere
opplysninger om tjenestemottakere av kommunale tjenester i Nav-
kontoret, enn sosialtjenesteloven i dag gir hjemmel for. Dette kan være
kontaktinformasjon ved etterlysning av straffedømte, ved behov for
avhør av mistenkte eller sentrale vitner samt ved forkynnelse av
dommer. Kriminalomsorgen har også behov for korrekt kontaktinformasjon
ved innkalling av straffedømte til soning.
Nav-loven § 7 fjerde ledd gir hjemmel
for å dispensere fra Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt.
Sosialtjenesteloven har ingen tilsvarende bestemmelse. Sosialtjenesteloven
§ 44 andre ledd andre punktum åpner i dag for at opplysninger om
tjenestemottakers oppholdssted kan gis uten hinder av taushetsplikten.
Etter denne hjemmelen kan imidlertid utlevering bare skje dersom
det er klart at utleveringen ikke vil skade tilliten til kommunen.
Denne hjemmelen er derfor sjelden tilstrekkelig når politiet og kriminalomsorgen
ønsker opplysninger fra sosialtjenesten.
Departementet foreslo i høringsnotatet
en delvis harmonisering av taushetspliktsbestemmelsene i Nav-loven og
sosialtjenesteloven, slik at politiet og kriminalomsorgen kunne
få utlevert opplysninger om mottakere av sosialtjenester i Nav-kontoret
når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse
myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver.
Formålet med de sosiale tjenestene
kan tale for at også personer som er ettersøkt av politiet, skal
kunne oppsøke sosialtjenesten uten å risikere at deres oppholdssted
dermed kan bli røpet. Det avgjørende i denne saken er likevel at
hensynet til samfunnets behov for kriminalitetsvern bør tillegges
avgjørende vekt, og at det i enkelte tilfeller skal kunne utleveres
opplysninger til politiet og kriminalomsorgen selv om dette potensielt
kan bryte den enkelte sosialhjelpsmottakers tillit til kommunen.
Det er ikke ønskelig at sosialtjenesten
under henvisning til taushetsplikten indirekte skal hjelpe personer
med å holde seg skjult for politiet eller kriminalomsorgen. Den foreslåtte
endringen åpner for at kommunen får en opplysningsrett og ikke en
opplysningsplikt. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig
å pålegge kommunen en plikt til å utlevere opplysninger som i praksis
ofte ikke vil være tilgjengelig i saksdokumenter eller registre.
Tall fra 2016 viser at Arbeids- velferdsdirektoratet mottok om lag 50
anmodninger om opplysninger fra politiet.
Det er grunn til å anta at politiet
og kriminalomsorgen vil undersøke andre tilgjengelige kilder til
informasjon, som folkeregisteret, før disse organene henvender seg
til kommunen for å få opplysningene utlevert med hjemmel i sosialtjenesteloven.
Så vil jeg understreke følgende:
Jeg har selv jobbet som sosialarbeider i 25 år, og jeg tror at det
er ganske vesentlig at denne lovendringen behandles med stor varsomhet,
og at sosialt arbeid først og fremst handler om en gjensidig tillit,
og det er utrolig viktig at den ivaretas.
Rigmor Aasrud (A) []: Jeg skal være kort.
Først vil jeg si tusen takk til
saksordføreren for en ryddig og god gjennomgang av saken og for
måten saken har blitt håndtert på i komiteen. Det burde være et
eksempel til etterfølgelse for flere.
Arbeiderpartiet støtter intensjonene
i det forslaget som er lagt fram her, og kommer ikke til å fremme
andre forslag. Vi deler de betenkninger som har framkommet i saksordførerens
innlegg her, og synes at de er fornuftige.
Så vil jeg bare si at det er mange
krevende avveininger som må gjøres knyttet til saker som også kommer
framover. Jeg hadde et spørsmål i spørretimen som ble besvart av
justisministeren for ikke lang tid siden, som dreier seg om lovendringer
som skal brukes til å bekjempe arbeidslivskriminalitet, som også
kan grense inn mot denne saken. Det er viktig at regjeringen kommer
tilbake, slik at informasjonsdelingen mellom kontrolletatene også
kan komme til Stortinget, slik at vi får gjort de nødvendige avveininger
i andre typer saker som berører noe av det tilgrensende feltet her.
Men vi fremmer altså ingen andre forslag og støtter innstillingen.
Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil først takke saksordføreren
for en veldig nyansert, grundig og god framstilling av saken, og
arbeidet i komiteen. Jeg støtter fullt ut at denne saken har mange
sider, og at den griper inn i sosialarbeidermetodikken.
Dette er jo et forslag som jeg er
helt sikker på at er fremmet i beste hensikt, men som SV vil stemme
imot, på grunn av de virkningene vi frykter at forslaget og endringen
vil kunne få. Det å gi kontaktopplysninger til politiet vil mange
tenke er uproblematisk at ulike instanser gjør. Men som saksordføreren
veldig godt redegjorde for, er det ikke så lett i denne saken. Det
handler om at det er viktig at enkeltpersoner kan oppsøke sosialtjenesten
uten frykt for at opplysninger skal kunne gis til politiet. Det
betyr at folk med behov for hjelp kan la være å oppsøke hjelp. Vi
vet at om det er sånn at foreldre ikke våger å oppsøke hjelp, er
det ungene det går ut over. Det er også avgjørende at man i en hjelpeposisjon
også oppnår en tillitssituasjon, og at man kan få den relasjonen
uten frykt for at opplysninger skal brukes imot deg eller gis videre.
Jeg vil avslutte med at det ikke
er uten grunn at både Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger,
vernepleiere og sosionomer – dette er mitt forbund – Kirkens Bymisjon,
Juss-Buss og en rekke fylkesmenn er kritiske til forslaget, og anbefaler
at det ikke blir vedtatt.
Presidenten: Ingen
flere har bedt om ordet til sak nr. 8.