Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2017

Dato: 30.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 315 S (2016–2017), jf. Dokument 8:70 S (2016–2017))

Søk

Innhald

Sak nr. 4 [12:18:08]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler (Innst. 315 S (2016–2017), jf. Dokument 8:70 S (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke forslagsstillerne for et høyst berettiget forslag. Det å fjerne barrierer for introduksjon av nullutslippsbiler og for nullutslippsteknologi innenfor transportsektoren er helt vesentlig, skal vi nå klimamålene som er satt i Stortinget. Dessuten er det særdeles viktig hvis vi skal oppfylle Stortingets samlede vedtak om at alt nybilsalg fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi. Fjerner vi ikke barrierene tidlig, vil vi helt opplagt komme i en situasjon der det blir umulig å gjennomføre et nybilsalg fra 2025 basert på nullutslippsteknologi.

Forslaget som er fremmet, har til hensikt å fjerne barrierer. Slik sett er det en glede for meg å kunne si at stortingsflertallet ønsker å fjerne en del barrierer som er helt grunnleggende viktig for nettopp det å kunne ha tilgang på nullutslippsteknologi som løsning for sitt eget transportbehov, og det handler i første rekke om at alle som bor i et eller annet system, enten borettslag eller sameier, faktisk får anledning til å anlegge et ladepunkt for elbil.

I går behandlet Stortinget fjerning av en restriksjon på eierseksjonsameie. Det ble gitt åpning for å kunne stille krav om ladepunkt, eller å få rettigheter knyttet til ladepunkt. I dag behandler vi dette for borettslag og sameier.

Flertallet i komiteen fremmer tre forslag, og jeg skal kommentere dem litt kort.

For det første er det et klart flertall, med unntak av regjeringspartiene, som fremmer et forslag til vedtak som sikrer eiere i borettslag og sameier en rettighet til å anlegge et ladepunkt, med mindre det foreligger en saklig grunn for at slik etablering ikke kan finne sted. Det er ganske vesentlig at Stortinget avklarer akkurat dette forholdet nå for å lage en forutsigbar vei fram til 2025 når det gjelder nybilsalget med nullutslippsteknologi.

Det andre punktet som en samlet komité minus Fremskrittspartiet fremmer, er vedtak II, hvor vi veldig tydelig fra Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg, altså ikke for bygg hvor det er etablert et ladepunkt, men at det innføres lading i bygget for en bygningskropp som er konstruert og ferdigstilt. Det er også et helt vesentlig punkt hvis vi skal klare å nå de målsettingene Stortinget har satt.

Det tredje forslaget som jeg vil understreke betydningen av, er at vi nå ser at det haster med å konkretisere en del av de tingene som Stortinget var samlet om å si i fjor da vi behandlet energimeldingen, at alt nybilsalg fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi. Et flertall, minus regjeringspartiene, ber om at regjeringen allerede i statsbudsjettet for 2018 forslår konkrete tiltak og virkemidler, slik at vi kan realisere det som er sagt i Stortinget.

De tre forslagene er ganske vesentlige, skal vi lykkes i å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Det som er forunderlig, er for det første at regjeringspartiene stiller seg utenfor forslag til vedtak I. Å sikre borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt, er for meg helt uforståelig at ikke regjeringspartiene er med på – helt komplett uforståelig, jeg skjønner det ikke. At ikke Fremskrittspartiet vil være med på det at nye bygninger og større ombygginger skal være ladeklare bygg, får stå for Fremskrittspartiets egen regning. Forstå det den som kan. Det er uklokt ikke å være tydelig på det i bestillingen fra Stortinget nå.

Til slutt: I vedtak III ber vi om konkret og mer handling knyttet til det at alt nybilsalg fra 2025 skal være basert på nullutslippsteknologi. At ikke regjeringspartiene der vil være med på å understøtte det som regjeringspartiene var med på i fjor sommer, er forunderlig. Og ikke minst, den tommelen opp som klima- og miljøministeren viste, burde nå vært satt ned for regjeringspartienes holdning til å innføre det som skal skje fra 2025 i nybilsalget.

Torhild Aarbergsbotten (H) []: Adresseavisen skriver i dag at Nissan LEAF er den første bilmodellen som har passert over 30 000 leveringer i Norge siden 2011. Ifølge sjefen for Nissans elbildivisjon er det rundt 400 000 helelektriske biler i Europa, og vel 110 000 av disse er i Norge. Til sammenlikning tilsvarer det norske personbilmarkedet 1 pst. av det totale markedet i Europa. I Norge ligger elbilandelen på rundt 17 pst. av nye personbiler. I de fleste andre land er andelen knapt registrerbar.

Det er fort gjort å glemme hvor fort omleggingen fra fossile biler til elbiler har gått. Så sent som i 2009 var det bare 3 000 elbiler i Norge, i 2015 ble 50 000 passert, og i november 2016 rundet elbilantallet 100 000. Hele 4 000 står nå i kø for å få den nye Opel Ampera-e. Det viser at den norske elbilpolitikken har virket.

Fordelene for elbiler, som momsfritak og fritak for bompenger, er videreført i den utvidede enigheten om statsbudsjett for 2017. Nullsats for moms for elbiler videreføres til 2020, og utslippsfrie biler skal ikke betale mer enn halvparten av bomtakster og ferjetakster for vanlige biler og ha mulighet for at enda lavere takster kan bestemmes lokalt. I tillegg fremmes det forslag om fritak for årsavgift for elbiler.

Vi er helt enige med forslagsstillerne i at det er viktig å legge til rette for god ladeinfrastruktur for at det skal bli enda enklere for folk å velge elbil. Vi har også merket oss diskusjonene hva angår lading i borettslag og sameier, da det er nødvendig for de fleste å kunne lade elbilene ved sine private hjem. Vi har merket oss at kommunal- og moderniseringsministeren i svarbrevet av 21. april 2017 påpeker en rekke forhold som bør utredes når det gjelder retten til å etablere ladepunkt for dem som bor i borettslag og sameier. Særlig må hvordan vi skal løse fellesskapets utgifter opp mot den enkeltes behov og ønsker i kollektive boformer som sameier og borettslag, avklares. Derfor fremmer vi forslag der vi ber regjeringen om å utrede ulike problemstillinger og barrierer for etablering av ladepunkt for elektriske kjøretøy i borettslag og sameier – dette for å finne løsninger som også blir økonomisk overkommelige for den enkelte uten at det går på bekostning av fellesskapet.

I går vedtok Stortinget i lov om eierseksjoner at en seksjonseier med samtykke fra styret kan anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan nekte å samtykke bare dersom det foreligger en saklig grunn. Det legges til grunn at det ikke vil påføre andre sameiere kostnader, siden den som ønsker infrastrukturen selv må betale for installeringen.

Vi stiller oss fullt og helt bak forslaget i II om at regjeringen må vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg. Det er først og fremst den infrastrukturen som sikrer at det anlegges store nok kabler inn til byggene ved nybygg og større rehabiliteringer som gir de største kostnader i etterkant om dette ikke er på plass. For oss er det viktig å ha den nødvendige kunnskapen og få avklart kompliserte problemstillinger før vi konkluderer.

Senest i statsbudsjettet for 2017 ble Enova tildelt en ekstra bevilgning på 300 mill. kr for bl.a. å videreutvikle ladeinfrastruktur for elbiler. Enova har allerede støttet etableringen av hurtigladere langs de nasjonale transportkorridorene og er i ferd med å etablere en rettighetsbasert ordning for offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil. I tillegg opplyser Enova at de vil vurdere å utvide sin satsing på energirådgiving for bygg- og boligsektoren til også å omfatte energi- og klimaeffektive transportløsninger. Det er også allerede utarbeidet en veileder for borettslag fra Elbilforeningen, og vi mener det vil være en fordel om også rådgivnings- og tjenestemarkedet drives av etterspørselen i markedet.

For å nå våre mål om at vi fra 2025 i hovedsak bare skal selge nye nullutslippskjøretøy, er vi også helt avhengige av den teknologiske utviklingen, og da særlig i den verdensomfattende bilindustrien. Vi ser den rivende utviklingen som nå foregår, og vår jobb er å legge til rette for at forbrukerne tar de rette valgene. Det har regjeringen og samarbeidspartiene lagt til rette for gjennom å videreføre og forsterke virkemidler som gjør det lønnsomt å velge miljøvennlig.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp forslag nr. 1?

Torhild Aarbergsbotten (H) []: Ja.

Presidenten: Representanten Torhild Aarbergsbotten har tatt opp forslaget hun refererte til.

Øyvind Korsberg (FrP) []: Jeg tror det er rimelig tverrpolitisk enighet om at man skal legge forholdene til rette for dem som har elbil og dem som kommer til å skaffe seg elbil i framtiden. Man skal fjerne de barrierene som skaper problemer, men samtidig må man gjøre det på en slik måte at man løfter fram nye problemstillinger som følger av at man kanskje ikke helt har sett konsekvensen av det man gjør.

I dette representantforslaget ligger det flere forslag for å finne gode løsninger, for å bruke det uttrykket. Elbil er for så vidt rimelig nytt, i alle fall det store omfanget. Det medfører at man også møter nye problemstillinger. Effekt er en av de problemstillingene man møter, altså høy effekt over kort tid. Det skjer samtidig – når en familie kommer hjem med sin bil, setter den på lading, setter i gang med å lage mat, dusje og varme opp. Man bruker altså mye strøm, man bruker mye effekt, og det er også en konsekvens.

Mange har – ikke i denne sal – vært opptatt av brannsikkerhet og den risiko det er å lade en bil. Den er ikke stor, men den er absolutt til stede. Her skiller man heller ikke mellom det å lade en bil ute og det å lade en bil inne i en fellesgarasje eller et kjellerområde. Det synes jeg er en problemstilling som man i sin iver med dette forslaget, burde har berørt mye mer. Samtidig burde man også ha berørt den problemstilling at man bruker høy effekt når man lader, at man bruker høy effekt over lang tid, flere timer, men også over mange år – virkningen av dette. Man burde kanskje reflektert litt over hva bransjen sier om akkurat den problemstillingen.

Det er interessant at man legger om politikken ved å gå fra at kostnaden til boligbygging for så vidt gjelder boligbygging, til at kostnaden til boligbygging nå også skal reflektere det man skal bruke av drivstoff i form av strøm til kjøretøy. Så vet man ikke helt omfanget. Det er mulig at flertallet i denne salen vet nøyaktig hvordan utviklingen innen bilbransjen blir. Jeg tør ikke spå. Jeg vet bare at det er en rivende utvikling. Man utreder også muligheten for at man skifter hele batteripakken på utvalgte bensinstasjoner. Det er også en teknologi mange produsenter av biler utreder, slik at man unngår denne hjemmeladingen. Det burde også ha vært reflektert mer i innstillingen.

Jeg skal kommentere noen av forslagene. Mange av de problemstillingene jeg har tatt opp i mitt innlegg, gjenspeiler egentlig det som Fremskrittspartiet står bak i forslag nr. 1, der man ber regjeringen utrede.

Jeg skal kort bare kommentere noen av de romertallene vi ikke støtter. Først I, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»

«Saklig grunn» – jeg forventer at representantene går opp og redegjør for hva som er saklig grunn. Eller overlater man det til boligeiere, sameier og deres advokater å finne det ut? Det er altså realiteten.

Videre til II:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Med andre ord: Bor man på en øy uten veiforbindelse, uten bil og ikke har tenkt å anskaffe seg bil, skal man altså ha et ladepunkt. Det er interessant, men kostnadskrevende. Heldigvis skal regjeringen utrede dette, så jeg antar at regjeringen kommer til å utrede det for hvert enkelt gårds- og bruksnummer i hele landet. Det er en krevende jobb, men regjeringen kommer helt sikkert til å levere også på det punktet. Jeg synes det er et spesielt punkt, og jeg er sjeleglad for at Fremskrittspartiet ikke er med på det.

Når det gjelder III, legger regjeringen til grunn at nybilsalget fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi, altså ikke et krav.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Elbilpolitikken i Norge har vært svært vellykket, og vi er, som vi alle vet, verdensledende på salg av elbiler. Dette er framtida. Da er det viktig at infrastrukturen også følger med. Dette er ikke mulig uten at det er tilstrekkelig med lademuligheter. Hvis man ikke har mulighet til å lade hjemme, vil dette være en stor barriere mot å kjøpe elbil for mange. Dette er en viktig sak for fortsatt omlegging av bilparken i Norge. Derfor er det gledelig at det blir flertall for å be regjeringa fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt. Dette er helt nødvendig. Videre er det også bra at regjeringa får i oppdrag å vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg. På denne måten fjernes nok en barriere mot å bytte ut bil som går på fossilt drivstoff, med en elektrisk bil.

Skal vi klare å oppfylle våre forpliktelser på klimakutt i ikkekvotepliktig sektor, er transportsektoren avgjørende. Her er det både mulig og nødvendig å kutte betydelig i årene som kommer. Elbilrevolusjonen vi har sett de siste årene, viser at det er mulig. Nå får regjeringa også i oppgave å komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med konkrete tiltak og virkemidler slik at alt nybilsalg fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi. Dette er framtidsrettet, og det er helt nødvendig for at vi skal klare målene vi har satt oss.

Jeg tar opp det forslaget Kristelig Folkeparti er med på.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg har bare behov for noen korte kommentarer fra Senterpartiets side til den innstillinga som foreligger. Senterpartiet kan i all vesentlig grad tiltre begrunnelsene saksordføreren ga knyttet til denne saken, og vi står som en del av flertallet også bak forslagene som gjelder ladepunkt, og når det gjelder å gjenta det forslaget vi også tidligere har vedtatt, om at alt nybilsalg fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi. Utviklingen når det gjelder salget av elbiler, har gått veldig raskt, som også representanten fra Høyre var inne på. For åtte–ni år tilbake var det svært få elbiler, utviklingen de siste årene har vært eksplosiv i takt med at elbilene har blitt bedre, at de har fått lengre rekkevidde, og at det er flere modeller som tilbys av produsentene. Så det har vært en veldig positiv utvikling, også godt understøttet av myndighetenes oppmuntring når det gjelder bl.a. skattesystem og andre fordeler.

Når man har kommet så langt i elbilsalget, kommer på en måte ladeangsten. Ladeangsten handler ikke bare om rekkevidde, men også om muligheten til faktisk å få ladet sin bil. Da er vi inne på det som flere av talerne her har kalt barrierer mot det, og det er noen av dem vi fjerner i dag med de to forslagene som får flertall. Senterpartiet støtter begge de forslagene, vi synes det er fornuftige forslag og tror at det kan bidra til at det blir enda enklere og greiere å kunne ha elbil. Vi er altså med på forslaget som er en gjentakelse av det vi tidligere har sagt når det gjelder nybilsalget.

Ola Elvestuen (V) []: Som mange har påpekt tidligere, leder Norge an internasjonalt i tilretteleggingen for elbil, og vi er verdensledende på elbilsalg. Nå er det vel 15–17 pst. rene elbiler som er solgt i år, og blant private kjøpere er det fortsatt over 20 pst. Det er vi også helt nødt til, skal vi nå våre mål og klimamål. Vi ønsker altså å ha en enighet med EU og redusere utslippene med 40 pst. innen 2030. Da må vi komme dit hen at omtrent alt nybilsalg må være nullutslippsbiler i 2025.

Fra Venstres side er jeg veldig glad for at vi nå har et så samstemt storting omkring det målet, som vi jo først framforhandlet på borgerlig side i forbindelse med energimeldingen i fjor vår, og at dette nå er blitt et generelt mål som alle strekker seg mot. Og det virker jo, politikken virker. Sammen med satsingen på opptrappingsplan for biodrivstoff, satsingen på elbiler, går utslippene i transportsektoren nå ned. Tallene for 2016 viser en nedgang på 3,6 pst. innenfor transportsektoren. Det viser at vi nå må håndtere den suksessen vi tross alt har. Det er det disse forslagene også i stor grad gjør; de gjør at vi håndterer en suksess.

Vi har forsterket elbilsatsingen i denne stortingsperioden betydelig, gjennom at momsfritaket er videreført fram til 2020, og vi har også – i enigheten på borgerlig side – sagt at eventuelle endringer må ses i sammenheng med målsettingen om å redusere utslippene fram mot 2030. I første omgang er det 2020 som er målet.

Vi har satt et tilsvarende mål for brenselcellebiler – altså de som går på hydrogen – med momsfritak til 2025 eller ved solgte 50 000 biler. Vi har innført det som lenge lå der uten å komme på plass, momsfritak på leasing, og vi har satt i gang prosessen med å fjerne årsavgift på elbiler. Vi har også innført, eller delegert, muligheten for å stille miljøkrav til taxinæringen, og vi har gjort endringer i engangsavgiften som gjør at også ladbare hybrider nå har en eksplosiv vekst – ja, så stor vekst at vi må komme med nye regler som stiller krav til minste avstand de kjører når de da bare kjører på elektrisitet. Det er en stor suksesshistorie, og det er viktig at vi nå tilrettelegger for hvordan vi håndterer dette.

Det er det jeg mener disse forslagene gjør. Det er jo snakk om at vi skal fremme forslag om at eiere i borettslag og sameier skal ha rett til å anlegge ladepunkt dersom det ikke er forhold som tilsier at de ikke kan gjøre det. Det er her i utarbeidelsen av forslaget at regjeringen også må se på rammer og hvordan en skal ramme inn et slikt forslag. Akkurat som i det neste, hvor vi vil innføre krav til at nybygg og bygg som underlegges store oppgraderinger, skal være ladeklare bygg. Der også er det opp til regjeringen å sette fram hvilke rammer og hvilken innramming man må ha på et sånt krav. Jeg tror det er riktig at vi også tar steget videre med at vi lager en plan for hvordan vi skal nå målet om bare nullutslippskjøretøy i 2025. Dette er naturlige steg videre, sammen med alle de andre vedtakene vi har gjennomført.

Så synes jeg det er litt underlig at vi ikke får flertall for et av forslagene fra mindretallet her, som går på å øke kravet ut over 6 pst. når det gjelder å tilrettelegge for ladepunkt i parkeringshus. Dette handler om å sørge for at de parkeringshusene vi har, også tilpasser seg den virkeligheten vi vet kommer, for dette går fort. For min egen del husker jeg da vi først framforhandlet i Oslo at vi skulle sette opp 100 ladepunkt i året – tilbake i 2008 – altså 400 ladepunkt på fire år. Da var de faglige tilbakemeldingene fra trafikketaten at de mente det ikke var riktig, for det ville bli flere ladepunkt enn elbiler i byen. Vi ser i dag, under ti år etter, at vi har 110 000 elbiler i landet. Når vi ser framover, skal vi altså ha en infrastruktur som tar imot over 100 000 nullutslippskjøretøy hvert eneste år. Da er disse forslagene – de tre vi får flertall for – et godt grunnlag for hvordan vi får denne infrastrukturen, sammen med alt det andre vi gjør. Det som også burde fått flertall, er at vi også hadde fått et krav om økning i parkeringshus.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Stortinget har satt seg som mål å gjøre elbilen til den nye folkebilen, og at etter 2025 skal alle nye biler være nullutslippsbiler. Det er en type vedtak som det er litt schwung over. Vi er allerede verdensledende på elbilbruk, og jeg synes alltid det er viktig å minne vår egen befolkning om at elbilandelen i Finnmark faktisk er høyere enn elbilandelen i California – bare for å understreke at elbilen passer selv i de hardeste forhold.

Det at vi er så høyt oppe på elbilandel, og det at vi skal rulle ut elbiler i et tempo som få har sett maken til, kutter klimagassutslipp, det bidrar til gjennombrudd for ny teknologi, og det bidrar til næringsutvikling i Norge og resten av verden for akkurat dem som satser på elbiler. Det kommer til å skje et brudd i transportsektoren, der vi etter 100 år hvor vi har brukt forbrenningsmotoren som det mest sentrale framkomstmiddelet, kommer til å gå over til å bruke elmotor i stedet. Et sånt brudd gjelder det å være med og surfe på hvis vi skal kunne høste næringsutvikling av det også i Norge.

Erfaringene våre fra fergesektoren viser at det ligger næringsutvikling i å gå foran. Tre av fire av de største produsentene av maritime batterier er nå i Trondheim, fordi de ser på Norge og det stedet som det mest spennende stedet å være for å utvikle den maritime batteriteknologien videre.

Det er flere partier som har æren for at vi er der i dag – jeg synes det er vanskelig å si at det er noen som har eneansvaret. Vi har sett et lappeteppe av tiltak som er kommet på plass, som har gjort det mulig å få oss dit hvor vi er i dag, men det er ingen tvil om at et enstemmig storting nå slutter opp om å videreføre elbilfordelene fram til 2020, og jeg tror også det blir nødvendig å sørge for å ha subsidier videre.

Det er altså flere partier som har æren for at vi er der vi er i dag, men det er i beste fall uklart om alle vil drive elbilsatsingen videre. Erfaringene fra Danmark er at å kutte subsidiene nå har ført til et fall til under ti solgte elbiler så langt i år. Likevel har Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett og ellers, også muntlig, foreslått kutt i de dyreste elbilsatsingene. Heldigvis har ikke landsmøtet gått inn for det. Men det å gjøre et sånt avgiftskutt på den typen biler som konkurrerer med SUV-er og store biler, som utgjør 50 pst. av nybilkjøp i Norge, er farlig hvis man videre skulle ønske å rulle ut bilene.

Fremskrittspartiet sier at alle er enige om at vi skal ha elbiler, men det stemmer vitterlig ikke. Fremskrittspartiet går ikke inn for å gjøre bygninger ladeklare. Det gjør heldigvis alle andre. Fremskrittspartiet går ikke inn for at folk skal ha rett til elbillading i borettslag, men gikk i går helhjertet inn for det i eierseksjonssameier. Og så går representanten Korsberg opp her og polemiserer om hva spørsmålet om saklig grunn for å nekte dette betyr. Vel, det er et vel etablert juridisk begrep i eierseksjonsloven, som gjelder i dag, og som kommunalkomiteen refererer til. De sier veldig tydelig følgende:

«Komiteen vil derfor foreslå en bestemmelse om ladeinfrastruktur tilsvarende den bestemmelsen som er foreslått for sameiere eller hustandsmedlemmer med nedsatt funksjonsevne i § 26 første ledd. Dette vil gjøre det lettere å anskaffe elbil, og vanskeligere for sameier å insistere på at sameierne må benytte fossilbil. Det vil heller ikke påføre andre sameiere kostnader (…)»

Hele poenget er at dette er et vel etablert begrep. Nå får vi det inn i eierseksjonssameier. Det var Høyre og Fremskrittspartiet helhjertet med på i går. Derfor er det for meg komplett uforståelig at Høyre ikke går inn for at vi skal sørge for å gjøre det samme her og be regjeringen komme tilbake med samme type lovgivning for f.eks. borettslag og sameide parkeringsplasser. Men de får forklare det bedre på et senere tidspunkt.

Ikke minst går regjeringspartiene imot forslaget om en opptrappingsplan. Det er oppsiktsvekkende, for SV fremmet først forslaget om at alle biler etter 2025 skulle være på plass. Så ble det noe som sentrumspartiene klarte å forhandle regjeringen med på, og så fikk vi et enstemmig vedtak om akkurat dette. Men det er helt nødvendig å legge en sånn plan, for ellers kommer ikke tiltakene på plass.

SV er i tillegg med på en del forslag som vi ikke får flertall for, som handler om rådgivningstjenester og å trappe opp ladingen i hus. Men dette er forslag som, selv om de faller nå, ville være helt naturlig å ta med i vurderingen når man skal legge fram en plan i budsjettet til høsten.

Presidenten: Presidenten tror at representanten skal ta opp forslag.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Presidenten har et veldig godt poeng, og jeg tar opp forslagene fra SV og Miljøpartiet De Grønne i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Heikki Eidsvoll Holmås tatt opp de forslagene han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Elbilpolitikk er det morsomt å snakke om i Stortinget. Det er et eksempel på et mystisk sammenfall av vilje til satsing i norsk politikk som har gitt veldig gode resultater, selv om årsaken til at dette har skjedd kan være litt uklar. Nå er vi i den enda hyggeligere situasjonen at vi er under press for å kunne ta imot suksessen vi selv har skapt. Derfor er det veldig bra at vi får flertall for tre tiltak som vil legge til rette for å ta imot den stadig økte andelen elbiler vi kommer til å ha, og som er en forutsetning for at vi kan nå det målet, som vi også får bekreftet her, nemlig at nybilsalget innen 2025 skal være basert på ren nullutslippsteknologi. Det forutsetter at et storting som til nå har vært villig til å bruke imponerende store midler på å subsidiere kjøp av elbiler for privatpersoner, også er villig til å bruke veldig mye mindre – men likevel betydelige – midler på å sørge for at det blir mulig å bruke elbil for mange flere mennesker i raskt tempo framover.

De tiltakene som får flertall, er for det første at eiere av borettslag nå får en rett til å anlegge ladepunkter. Det er kjempeviktig, for det er en realitet at mange borettslag har hengt etter i viljen til å forstå nødvendigheten av at folk som går foran og har lyst til å etablere et ladepunkt, skal få lov til det. Den typen rettigheter er like selvfølgelige som krav om hvordan strøm, vann og byggtekniske forhold skal være ivaretatt i borettslag.

Det skal også nå stilles krav til at nye, store bygg og ombygginger skal være ladeklare. Igjen er det å betrakte som en selvfølge – helt på linje med andre byggtekniske forskrifter. Det er merkverdig at noen ikke ønsker å følge opp dette, men det blir altså gjennomført, og det er helt avgjørende at det blir det.

Så får vi altså bekreftelsen på at nybilsalget i 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi, og det tror jeg er et vedtak som Stortinget bør gjenta svært hyppig for å forplikte seg selv, og sende klokkeklare signaler til alle aktører i bransjen om at dette mener vi alvor med – det skal skje. Det er veldig ambisiøst – og fullt gjennomførbart – men det forutsetter altså konstant politisk trykk fra denne salen.

Miljøpartiet De Grønne har fremmet tre tilleggsforslag, som vi foreløpig står alene om. Det ene er at ladestøtten for elbiler skal utvides slik at den også omfatter fellesgarasjer generelt, altså arbeidsplasser og parkeringshus. Det er igjen tiltak som er ambisiøse og litt uvante, men som sørger for å ivareta det som jo er målet med Stortingets øvrige vedtak i denne saken, nemlig at det legges godt til rette for at folk kan bruke elbiler der de har bruk for elbiler. Da er vi nødt til å strekke strikken lite grann.

Dessuten foreslår vi at støtten fra Enova til utbygging av elbilladere skal økes betydelig, igjen som en engangsinvestering, for å få på plass det mottaksapparatet som vi er helt avhengige av å få, så vi ikke får en brems i elbilbølgen, som vi har vedtatt at vi ønsker.

Til slutt fremmer vi forslaget om å etablere en støtteordning for elvarebiler. Neste skritt i elbilbølgen må jo bli at næringslivet begynner å bruke elbiler i stort omfang. Varebiler er klare kandidater som neste nivå elbilbølge, og vi bør styrke virkemidlene for å få det til. Næringslivet er klare, det er opp til Stortinget om vi ønsker å utnytte den klarheten.

Til slutt vil jeg bare påpeke en feil i vårt forslag. Den nedre grensen for Enovas støtteordning som det henvises til i forslaget, står oppført hos oss i teksten som 10 000 kW. Det skal være 100 000 kW. Det mangler altså en null.

Presidenten: Presidenten tolker representanten dit hen at han nå tok opp forslagene som han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Ja, det stemmer.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Terje Søviknes []: Ladepunkter for el- og hybridbiler er et viktig tiltak i et miljøperspektiv. Jeg er enig i at det også må legges til rette for lading hjemme. Som noen har vært inne på i debatten, er det imidlertid her noen problemstillinger som må utredes nærmere, som lading i borettslag og i sameier. Jeg er glad for at både vedtak I og vedtak II i innstillingen tar høyde for at regjeringen får komme tilbake til Stortinget med et forslag som utreder dette nærmere.

Det er en interessant observasjon at utfordringene knyttet til elbillading i borettslag og boligsameier i stor grad har gått på de interne beslutningsprosessene i disse borettslagene og sameiene. Det er klart at her går man inn og gir individuelle rettigheter i et system som i veldig stor grad er kollektivt basert, og der man har demokratiske beslutningsprosesser gjennom et styre og årsmøter i både borettslag og sameier. Det gir noen utfordringer som må vurderes nærmere, ikke minst når det gjelder kostnadsdeling, og hvor grensene skal gå mellom den rettigheten og den eventuelle merkostnaden som dette også kan påføre fellesskapet i disse kollektive boformene.

Når det gjelder forslag til vedtak I, er det noen spørsmål som må utredes nærmere, både om finansiering, som jeg har nevnt, og om brannsikkerhet og tilstrekkelig elkapasitet, som også andre har vært inne på. Det samme gjelder for forslag til vedtak II. Det er store individuelle forskjeller i vårt langstrakte land når det gjelder hvor hensiktsmessig det er å innføre et generelt krav i hele landet for såkalte ladeklare bygg, og da ikke bare nye bygg, men også ved større ombygginger i eksisterende bygninger.

Utbredelsen av elkjøretøy er ulik i ulike deler av landet, og behovet for ladestasjoner varierer selvfølgelig med det fra sted til sted. I tillegg er det utover det å lade hjemme en utvikling som går fort når det gjelder hurtigladestasjoner samtidig som elbilkjøretøy får større batterikapasitet. Alle disse faktorene må ses i en helhet når regjeringen nå skal utrede dette videre. Vi må her se på brannsikkerhet og kapasitet i elektrisitetsnettet for eldre bygg og selvfølgelig overordnede konsekvenser for det lokale strømnettet når det blir reist denne typen universelle krav til ladeklare bygg.

Så er det slik at kostnader er her et viktig element, som alltid ellers. I tillegg til at forbruker som ønsker ladepunkter, må ta en kostnad, vil det i mange sammenhenger være en diskusjon om deler av kostnadene skal løftes over på de andre beboerne i et borettslag eller et sameie. I verste fall vil jo denne typen generelle tiltak i ladeklare bygg være forbundet med kostnader som vil bli løftet over på boligeier, på boligprisen generelt, for at man skal ta disse nødvendige investeringene.

Så avslutningsvis til forslag til vedtak III, som går på elbil og nullutslippskjøretøy i 2025. Det er stor enighet om dette målet, og det er utdypet i Nasjonal transportplan. Samtidig er vi avhengig av for å nå dette målet at det skjer en videre utvikling innen teknologi, at den blir mer moden i de ulike kjøretøysegmentene. Det kommer til å skje. Utviklingen går raskt, og det er viktig at man nå ikke låser seg inn for tidlig i enkelte grep, men at man her sikrer å ha med seg markedet, som er i rivende utvikling. Regjeringen, sammen med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, har allerede en betydelig portefølje av virkemiddel knyttet til denne satsingen, som gir vesentlige bidrag til å nå målsettingen i 2025. Representanten Elvestuen redegjorde grundig for dette i sitt innlegg. Vi skal selvfølgelig fra regjeringens side følge opp forslag til vedtak III i innstillingen, men jeg vil allerede nå signalisere at tidsperioden fram til 2025 er på sju år, og det vil nok være tidlig i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, å kunne ha alle svarene på hvilke ytterligere tiltak eller justering av tiltak som må til for at vi skal nå målsettingen i 2025.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Hver gang jeg hører at Fremskrittspartiet uttaler seg om elbilpolitikken, så tror jeg kanskje at jeg har forstått det. Men så hører jeg enda litt til og skjønner at jeg overhodet ikke har forstått hva de snakker om, og jeg forstår heller ikke hva de snakker om nå. Nå hører jeg at statsråden, i hvert fall, bekrefter at alt nybilsalg fra 2025 skal være basert på nullutslippsteknologi, og for Stortinget tror jeg det er viktig at statsråden faktisk – uten noe særlig diskusjon – bekrefter akkurat det. Kan statsråden bekrefte at regjeringen stiller seg bak at alt nybilsalg fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi?

Statsråd Terje Søviknes []: Ja, regjeringen og undertegnede har vært tydelig på den målsettingen. Vi skal legge til rette for og har et måltall om at i 2025 skal alle personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy.

Terje Aasland (A) []: Det er da jeg mener det foreligger en kortslutning i det statsråden sier, for syv år fram i tid er ikke veldig lang tid. Det er viktig at vi fjerner barrierer, som Stortinget nå gjør – mot Fremskrittspartiets stemmer. Det er også viktig at vi allerede i statsbudsjettet for 2018 får på plass konkrete forslag til tiltak for å nå det målet – mot Fremskrittspartiets stemmer i stortingssalen. Men slik jeg forstår statsrådens argumentasjon, er han for både I, II og III. Kan det stemme?

Statsråd Terje Søviknes []: Det jeg sa i mitt innlegg, og det kan jeg godt gjenta, er at vi fra regjeringens side kommer til å følge opp de flertallsforslag som kommer fra Stortinget i denne saken, og vi må da utrede detaljene nærmere rundt hvordan dette skal rammes inn, knyttet til romertallsvedtak I og II. Der er det utfordringer som må ses nærmere på, som redegjort for i mitt innlegg.

Når det gjelder videre satsing på nullutslippskjøretøy, har jeg lyst til å presisere at i tillegg til det som allerede er vedtatt, jobbes det i virkemiddelapparatet med ytterligere satsing. Vi har hatt en veldig vellykket PILOT-E-ordning innenfor maritim sektor, der de ulike virkemiddelaktørene har gått sammen – både Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet – om å sette et hurtigløp for ny teknologiutvikling. Tilsvarende nye utlysninger vil nå komme både på anleggsmaskiner og på nyttekjøretøy på landjorda.

Terje Aasland (A) []: Jeg takker for svar. Jeg forstår det dit hen at statsråden egentlig hadde sett for seg at Stortinget samlet sett hadde stemt for både I, II og III, og så ligger det helt klart at det må utredes noe, klargjøres noe, og derfor har vi også bedt regjeringen om det. Men da er det forstått riktig at det haster med å begynne å gjøre konkrete tiltak nettopp for å nå målsettingen og kravet om at alt nybilsalg fra 2025 skal være basert på nullutslippsteknologi.

I sitt innlegg henviste statsråden mye til at teknologiutvikling var ganske vesentlig for å gjøre det, men er statsråden enig i at det å legge til rette for at ny teknologi kan tas i bruk, som de tre romertallsforslagene til vedtak her understreker, også er viktig for teknologiutviklingen – at f.eks. elbilsatsingen i Norge har vært viktig for den teknologiutviklingen som har skjedd – og at disse forslagene vil bidra til ytterligere teknologiutvikling på elbilsiden. Er statsråden enig i det?

Statsråd Terje Søviknes []: Det viktige er at vi bruker markedskreftene her, og at vi får de beste løsningene til slutt. Der er teknologiutviklingen nå hurtig, både på tradisjonelle elbiler og vi ser det på brenselscellekjøretøy, etter hvert, knyttet til hydrogen. Det vil komme en utvikling også i årene som ligger foran oss.

Sju år er et kort perspektiv i noen sammenhenger, men når vi har en bransje der teknologiutviklingen går så fort som den gjør på dette området, så er sju år faktisk ganske lang tid. Det er to stortingsperioder, og fra regjeringens side vil vi legge til rette fortløpende for at vi kan bygge ned de barrierer som er der, som bidrar til å hindre en utvikling mot et nybilsalg i 2025 som er basert på nullutslippskjøretøy. Men vi må se an utviklingen for å sette i gang de riktige tiltakene til enhver tid, og det er ikke sikkert at alt det vil være klart ved framleggelse av statsbudsjettet for 2018.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg forsto ikke helt misnøyen fra representanten Aasland. Det er tross alt med et borgerlig flertall vi har forlenget momsfritaket for elbiler, det er med et borgerlig flertall vi har fått momsfritak på leasing, det er med et borgerlig flertall vi har fått fjernet årsavgiften på elbiler, og det er med et borgerlig flertall vi også har fått på plass en hydrogensatsing, med både måltall for 2025 og avgiftsfritak. Det er ingen tvil om at det er i denne stortingsperioden vi har fått en forsterket elbilsatsing. Det eneste partiet som har satt spørsmålstegn ved akkurat de avgiftsfritakene, er vel nettopp Arbeiderpartiet.

Men mitt spørsmål skal gå til statsråden: Ja, fram mot 2025 – men det man kan gjøre allerede nå, er å se på analyser av effekten av det vi allerede har oppnådd, og hvilke tiltak som eventuelt må komme i tillegg. Så må man også se på den infrastrukturen som man må ha på plass innen 2025. Da blir mitt spørsmål: Vil statsråden også sørge for at Enova gjør sine utredninger for å se på hvilken infrastruktur man må ha på plass for å ta imot det antallet biler det her er snakk om?

Statsråd Terje Søviknes []: Svaret på det kunne kort og godt vært ja, for den nye avtalen med Enova er veldig tydelig på at de skal rette sin innsats mot det som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp og innovasjon. Og det som skjer på transportsiden i denne bransjen, er i veldig stor grad innovasjon. Det er fortsatt mulig å ta nye steg i retning av å få mer effektiv teknologi på plass, når det gjelder både batteri og brenselcelleteknologi.

Vi kommer til å ha en dialog med Enova fortløpende knyttet til den satsingen som skjer for reduserte utslipp i transportsektoren. Det er viktig at vi har en arbeidsdeling – som vi også diskuterte i forrige sak – der regjeringen, basert på flertallet i Stortinget, setter rammer og mål for Enovas virksomhet, og at Enova får handlingsrom til å operasjonalisere og velge de tiltakene som kan gi størst effekt til lavest mulig kostnad. Det tjener miljøet, det tjener forbrukeren, og det tjener den samlede satsingen vår innenfor transportsektoren.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: I innlegget mitt glemte jeg å hilse fra representanten Abid Q. Raja, som også er medforslagsstiller i dette forslaget, så det er herved gjort.

Jeg har oppdaget en indre brist i logikken hos statsråden, Fremskrittspartiet og Høyre i denne saken, og det er følgende: I går mente et samlet storting helhjertet – Fremskrittspartiet og Høyre var med – at det var riktig å endre loven og stille krav om at eiere av en eierseksjonsleilighet skulle ha rett til å installere el-lader for sin bil. Hva er logikken i at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene er for at det skal være lov å gjøre det i sameier, men er imot å komme tilbake til Stortinget med forslag til en tilsvarende lovendring for borettslag og sameier, som parkeringsplasser og slikt?

Statsråd Terje Søviknes []: Det jeg har understreket, er at det er noen utfordringer her, for man går inn i et kollektivt basert system, med sameier og borettslag, der en har beslutningsprosesser som er basert på demokratiske avgjørelser, og gir en individuell rettighet til enkeltbeboere som kan – i ytterste konsekvens – medføre store kostnader også for de øvrige beboerne. Denne diskusjonen om hva som eventuelt er saklig grunn, blir vesentlig i det videre arbeidet.

Når det gjelder parallellen til universell utforming, som er trukket fram, er det et litt annet spor, sett fra mitt ståsted, for der har man betydelige støtteordninger som gjør at forbrukeren som har behov for universell utforming, kan få økonomi til å kunne ta kostnaden med tilpassing av egen bolig eller et fellesområde knyttet til den rettigheten. Når det kommer til lading av elbil, vil det kanskje stille seg noe annerledes. Det er noen støtteordninger fra det offentlige via Enova, men kostnaden vil bli veldig stor hvis man også må gjøre grunnleggende investeringer i infrastrukturen inn mot selve sameiet eller borettslaget.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det statsråden sier, er fortsatt ikke logisk, for i forbindelse med at man vedtok dette i eierseksjonsloven, hvor det står at det i sameier skal være lov å installere elbil-lader, står det veldig tydelig i merknadene i innstillingen:

«Det vil heller ikke påføre andre sameiere kostnader, siden den som ønsker infrastrukturen selv må betale for installeringen.»

Med andre ord: Vi har nøyaktig den samme problemstillingen for borettslag, og der sier altså Fremskrittspartiet nei. I borettslag mener de at det er galt at man skal ha rett til å lade elbilen sin, men bor man i et sameie, mener de det er greit at man skal ha rett til å lade bilen sin. Derfor sier jeg: Det henger jo ikke på greip.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er viktig å understreke, når det gjelder det forslaget som det nå ble referert til: Ja, hvis det er forbrukeren selv som skal ta alle kostnader. Men da blir det for mange borettslag og sameier i realiteten et papirvedtak som Stortinget gjør, fordi kostnaden, hvis man må gå inn og forsterke hovedforsyningen i elanlegget inn til et borettslag, et sameie eller en fellesgarasje, blir så stor at det for den enkelte forbruker vil være svært lite sannsynlig at man finner økonomi i å etablere dette. Rettigheten kan man ha, men det er viktig at man har tiltak som faktisk virker, og som ikke bare blir en rettighet som har en så stor kostnad ved seg at det ikke er gjennomførbart for den enkelte aktør. Dette må vurderes nærmere.

I det ene forslaget til romertallsvedtak fokuseres det på ladeklare bygg, og det er store kostnader forbundet med det hvis det også skal innebære ombygging av eksisterende bygg, kostnader som da til slutt vil tilfalle den enkelte forbruker som skal kjøpe seg en leilighet eller en bolig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) []: Denne saken viser veldig tydelige politiske skillelinjer og viser egentlig hvilke partier som er for, og hvilke som er imot. Noen ganger får en inntrykk av, og en hører, at Fremskrittspartiet helhjertet slutter opp om elbilpolitikken og at det skal være nullutslippsteknologi fra 2025. Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved den type uttalelser i denne salen.

Fredag skal vi behandle klimaloven. Der skriver vi i innstillingen – den er avgitt, så det er ikke noe farlig å referere til den:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på den brede enigheten om målsettingen som sier at nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippskjøretøy.»

Fremskrittspartiet er altså ikke med. De er heller ikke med på noen av romertallsvedtakene det blir flertall for i salen i dag. Det er altså et parti som er helt annerledes når det gjelder elbilpolitikk, enn det store flertallet. At Elvestuen hyller Fremskrittspartiet – det forundrer meg at Venstres nestleder faktisk kan gjøre det. Det er mot Fremskrittspartiets røst en har fått gjennomført ting i Stortinget. En kan godt minne om hvordan ting skjedde i fjor i forbindelse med energimeldingen, og hvordan vi fikk på plass en målsetting om nullutslippskjøretøy fra 2025, hvor en gikk ut med brask og bram den ene dagen, og hvor en dagen etterpå rodde det en kunne for å bortforklare det en hadde vært med på, for å tilfredsstille Fremskrittspartiet. Det var realiteten rundt det, basert også på forslag som ble fremmet av Arbeiderpartiet inn mot energimeldingen.

Men jeg skal la det ligge nå, for jeg synes det er bekymringsfullt at ikke Fremskrittspartiet gjør som statsråden sier, og stemmer for I, noe som gir dem som bor i borettslag og sameier, rett til å anlegge ladepunkt. Det står ingenting om kostnader i det, men det er altså en rett de ikke har i dag, som vi ønsker å få innført og få på plass. Hvis man ikke har den retten, er det i hvert fall vanskelig å få gjennomført det. Hva som er saklig grunn til at en slik etablering ikke kan finne sted, det får man svare på i den videre behandlingen, men hvis det er fare for at huset eller borettslaget brenner ned som følge av at man etablerer et ladepunkt, er vel det en saklig grunn til å si nei – hvis ikke garasjeanlegget er brannsikret tilstrekkelig.

Det å lage ting veldig vanskelig blir dumt i denne saken hvis en faktisk vil gjennomføre og fjerne barrierer – som stortingsflertallet vil.

Det er det samme når det gjelder å legge til rette for ladeklare bygg. Landet er ulikt, sier statsråden. Ja, visst er landet ulikt, men salget av biler med nullutslippsteknologi fra 2025 gjelder hele landet. Dette vedtaket gjelder ikke bare enkelte steder der det passer bygningsstrukturen. Det er all grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Fremskrittspartiet ikke er med på disse forslagene. For meg vitner alt om at de bevisst velger å stå utenfor fordi de ikke … (presidenten avbryter).

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg skjønner hvor proppen ligger, når det er slik at statsråden mener at det vil være et papirvedtak om man vedtar å gi rett til elbillading til folk som bor i borettslag, på samme linje som det Stortinget enstemmig vedtok i går, nemlig at man skal gjøre det i sameier. Jeg har fortsatt ikke fått noen god forklaring på hvorfor Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er helt greit å gi folk rett til å installere elbillading i sameier, men helt feil å gi folk rett til å installere elbillading i borettslag.

Det vises til et oppslag i Budstikka fra 12. februar i 2016. Da nektet styret i Fossum Boligsameie elbileiere å lade i fellesgarasjen. De skyldte på branntekniske ting, men det er ikke noe brannteknisk som tilsier at det er farligere å lade en elbil enn å ha en bensinbil stående. Det finnes heller ikke noen offentlig statlig etat – brann- og eksplosjonsvern, altså direktoratene som har med disse tingene å gjøre – som advarer mot lading i garasjer. Det vil heller ikke være tillatt å installere ulovlige lademuligheter i garasjer – det er selvsagt helt riktig.

Poenget er rett og slett at når flere elbileiere i samme borettslag går sammen og sier at de gjerne vil påta seg å bære kostnaden det er å installere elbillading, og at det ellers ikke er mulig for dem å ha elbil, så burde de få lov til det. Når det gjelder spørsmålet om saklig grunn, som har vært tatt opp, refererte jeg til det som allerede står i eierseksjonsloven og borettslagsloven, der dette er etablert veldig tydelig. Man har rett til f.eks. å få installert stolheis eller trappeheis for funksjonshemmede som trenger det. Kostnaden bæres av enkeltpersonen selv eller av fellesskapet. Man har da kun saklig grunn for å si nei. Det gjør at man ikke hindrer dette, man får det til. Det er ekstremt viktig for alle oss som bor i by, og som ikke har råd til enebolig i by, at man har mulighet til å få lade i borettslag og sameier.

Det som er det mest spesielle i denne saken, er altså at Fremskrittspartiet og Høyre i går var helhjertet for at eiere i sameier skal få lov til å lade i boligene sine, mens når det gjelder eiere i borettslag, mener de det er feil at man skal få mulighet til å lade. Der er det problematisk og mye om og men, men i går var det ikke noe om og men, og ikke problematisk å gå inn for det i sameier.

Jeg håper at statsråden gjør som han sa, og følger dette opp helhjertet, så blir det kommunalministeren som må ordne det når det gjelder lov om borettslag.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er veldig tydelig at den lange valgkampen er vel i gang, når en hører representanten Terje Aaslands innlegg. Det er ingen grunn til å prøve å skape noen uenighet om elbilsatsingen eller satsingen på nullutslippskjøretøy fram mot 2025. Denne sal har vært tydelig. Regjeringen har vært tydelig i framleggelsen av NTP, fulgt opp og satt et mål om at vi skal ha kun nullutslippsbiler i nybilsalget i 2025. Det står regjeringen ved, og det skal vi jobbe målrettet for gjennom de tiltakene som er etablert, og de tiltakene som vil bli etablert underveis, for å følge opp den teknologiske utviklingen som skjer på området i de sju årene fram til 2025.

Når det gjelder dette med å gi en individuell rett, er det ganske inngripende fra Stortingets side overfor en kollektiv boform med borettslag og sameie å si at det skal man gi. Vi tar forslagene som ligger her, og skal følge dem opp fra regjeringens side. Men det er interessant å registrere at et parti som SV er så tydelig på at man vil gi individuelle rettigheter i et system som er basert på en kollektiv løsning med demokratiske beslutningsprosesser gjennom styret og årsmøtet i det enkelte borettslag og sameie som skal ta stilling til felles investeringer.

Saklig grunn – ja, det blir et viktig tema å diskutere videre. Brannsikring er vesentlig. Det er usikkerhet der ute. Det er beboere som også er usikre på det å ha lading og om et system etablert i et gammelt bygg eller en gammel fellesgarasje vil tåle den samlede belastningen – både «peak» i en periode og over tid – og dette må man selvfølgelig ha grundige utredninger av i det enkelte borettslag og sameie, slik at man forsikrer seg om at det er trygt for alle beboere.

Dette er ikke en sak der det er grunn til å gjøre ting vanskelig, men det jeg har pekt på i behandlingen, er at det er noen utfordringer. Det er faktisk behov for å sette seg ned og gjøre noen vurderinger og ramme inn I og II, slik at dette blir gjort på en ordentlig måte og i praksis kan resultere i at flere får anledning til å lade hjemme – og det til en akseptabel pris både for den enkelte forbruker og eventuelt med hensyn til de ekstra kostnadene som må tas av fellesskapet knyttet til sameiet eller borettslaget, og den felleskostnaden boligaktører eventuelt må ta i forbindelse med bygging av nye bygg som skal gjøres ladeklare, eller ved oppgradering av gamle bygg som skal gjøres ladeklare i henhold til II.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er glad for de flertallene vi nå får i denne saken. Jeg tror ikke det er noe problem at vi gir en rett til å anlegge ladepunkt i borettslag og sameier. Jeg tror man vil kunne finne de innrammingene ganske greit, men det er noen som må jobbe med det – akkurat som at man må finne en innramming ved nybygg og ombygging og oppgradering av bygg.

Fra Venstres side er vi glad for at vi klarer å samle et flertall om denne typen vedtak, men å gå derfra, som Arbeiderpartiet gjør, til at dette er det store ideologiske skillet, er jeg uenig i. Én ting det ikke er noen tvil om, er at det er gjennom budsjettvedtak og med det borgerlige flertallet vi har, man har hatt en forsterkning av klimapolitikken, spesielt innenfor transportsektoren i denne perioden.

Jeg har referert til vedtak på vedtak som har ligget der tidligere. Det er en kjensgjerning at den eneste som har stilt spørsmål ved dette, og ikke tydelig har vist at man har vilje til å holde på elbilfordelene lenge nok til at det gir en full omlegging til bare nullutslipp i 2025, er Arbeiderpartiet, som har vært ute med at man må sette tak på støtten man har til de dyreste bilene. Men akkurat nå gjelder det å ha tålmodighet nettopp med det målet vi har om bare nullutslippssalg i 2025. Da må man ha tålmodighet og vilje til å holde på fordelene lenge nok og ikke stille spørsmål ved dem.

Jeg tror disse vedtakene må ses i sammenheng med en mye større helhet der vi er ledende internasjonalt. Vi har satt oss ambisiøse mål fram mot 2025. De vakte stor oppsikt da vi vedtok dem, men nå er det bred enighet om at vi skal nå dem, og at det er fullt mulig å nå dem. Nå handler det egentlig bare om å få den planen, de beregningene og de utredningene vi trenger for både å nå målet og få på plass infrastrukturen som er nødvendig for å ta imot så mange elbiler så tidlig som i 2025.

Øyvind Korsberg (FrP) []: La meg bare si at jeg har forståelse for Terje Aaslands frustrasjon og sinne her på talerstolen. For det må være ondt for representanten Aasland å se den politikken som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har fått til på klima, på transport, på bilpolitikk. Arbeiderpartiet satt sammen med SV i åtte år og fikk ingenting til. Så det er klart at det smerter godt, og da må man – uten politisk innhold – bruke en høy og kraftig stemme fra denne talerstolen for å kamuflere sin egen frustrasjon. Det registrerer jeg.

Mange har vært inne på dette med brannfare og elbil, om det er brannfarlig eller ikke. Nei, i realiteten er det ikke det, men det er det samme som når man kjøper en vaskemaskin og får en liten påminnelse om at denne bør man egentlig ikke bruke på natten. Skal man vaske klær, gjør man det på dagtid når man er hjemme og til stede i huset, rett og slett fordi det er en liten brannfaremulighet. Det samme gjelder for andre elektriske apparater, hvis man leser bruksanvisningen, og det samme gjelder for elbiler også. Når Heikki Eidsvoll Holmås sammenlikner og sier at det er like ufarlig å ha en elbil i garasjen som en bensinbil, er det faktisk feil, for når man har en elbil i garasjen, er det aktivitet i bilen, og det er det som er kritisk.

Jeg har løftet fram dette med saklig grunn, og Heikki Eidsvoll Holmås gjemmer seg bak at det er et juridisk begrep. Ja, det er et juridisk begrep, men i denne salen kan vi faktisk definere hva som ligger i begrepet, i og med at vi er lovgiver. Heikki Eidsvoll Holmås viste også til at dette var brukt i eierseksjonsloven. Ingenting i det romertallsvedtaket referer til det lovverket, så det faller på sin egen urimelighet. Men det mest morsomme punktet i disse vedtakene er hvordan man skal vurdere å innføre krav til at nye bygg og bygg som er under større ombygging, skal være ladeklare bygg. Med andre ord: Bor du på en øy uten en bil og uten en vei, skal man kunne lade en elbil i det bygget. Krevende! Den som bygger det huset, synes kanskje ikke det er det mest interessante, men som jeg sa tidligere, heldigvis skal regjeringen vurdere det. Men det er et krevende lovverk å forholde seg til.

Ingen har i disse forslagene reflektert over hva kostnadene med dette vil bli, men vi kommer sikkert til å ha en debatt om kostnadene når det gjelder boligbygging for unge. Da skal jeg huske på dette forslaget.

Terje Aasland (A) []: La meg starte med å si at jeg ikke er bekymret på noen som helst måte over de forslagene som har blitt vedtatt i Stortinget gjennom disse fire årene. Alle forslag som innebærer forbedringer på klima, har Arbeiderpartiet stilt seg bak, og jeg tror vi har vært med på å motivere gjennomføringen av en rekke av de forslagene også, mot Fremskrittspartiets faktiske vilje. Det er den ene delen. Den andre delen er at jeg overhodet ikke er sint. Hvis jeg hadde vært sint, hadde jeg sett helt annerledes ut og oppført meg helt annerledes, jeg kan forsikre om det.

Jeg har lyst til å gi – hva skal jeg si – honnør til Korsberg for at han tar opp den store, vesentlige problemstillingen om at hvis man har hus på en øy, har man kanskje ikke behov for dette hvis ikke det finnes veiforbindelse osv. – de fleste øyer begynner kanskje å få det også. Hvis ikke det finnes veiforbindelse og ikke er aktuelt med bil, da får man sikkert unntak for – skal vi si – å installere et ladepunkt for elbil i en slik type bygg. Jeg går ut ifra det at det ikke er veldig krevende å lage en slik type unntak.

Det som er helt vesentlig, er at vi ikke foretar noen større ombygginger av bygg, eller nybygg, som gjør det komplisert å legge til rette i ettertid for lading, men det vil ikke Høyre og Fremskrittspartiet være med på. Forstå det den som kan.

Når det gjelder retten til å anlegge ladepunkt for boligbyggelag og sameier som ligger der, forstår jeg heller ikke hvorfor en ikke er med på det forslaget, for det er en vesentlig barriere, og det er ingen rettigheter for den enkelte i en slik type borettslag hvis man ikke får det nå. Det er ikke å overkjøre noen å gi en slik type rettighet, så lenge det ikke er snakk om å påføre fellesskapet kostnadene. Her ligger det ingen overtramp, det er en rettighet man får. Vi ønsker å gi folk den rettigheten, slik at de kan kjøpe seg elbil og få installert det ladepunktet. Vi mener det er riktig. Høyre og Fremskrittspartiet mener det er et veldig stort inngrep. Forstå det den som kan.

Når det gjelder det å stadfeste dette med 2025, at alt nybilsalg skal være basert på nullutslippsteknologi, og at vi allerede nå begynner å jobbe med konkrete tiltak for å få det til, skremmer det meg at regjeringspartiene ikke er med på det. For det viser en manglende vilje til å starte nettopp dette arbeidet tidlig.

Det har ikke skjedd en revolusjon i elbilpolitikken i løpet av disse fire årene. Tvert om, hovedfundamentet ble etablert før denne stortingsperioden. Arbeiderpartiet har ikke stemt imot noen av de ordningene som det refereres til fra denne talerstolen når det gjelder elbiler. Vi har satt et spørsmålstegn ved om det er riktig fortsatt å subsidiere, eller ikke ha noe tak, når det gjelder pris på bil. Vi har ikke fremmet det som forslag, men vi har stilt spørsmål om hvorvidt det er riktig. Jeg synes det er et helt betimelig spørsmål i en situasjon der man også har den ordningen for biler til godt over én million kroner.

Torhild Aarbergsbotten (H) []: Jeg synes kanskje det er litt kostelig at det er nettopp Høyre og Fremskrittspartiet som står her i dag og forsvarer fellesskapet – at vi tar mer vare på fellesskapet enn på de individuelle rettighetene.

Vi er på ingen måte imot at man skal kunne ha en mulighet til å anlegge ladepunkter, både i borettslag, sameier og andre kollektive løsninger. Men som ministeren har vært inne på flere ganger her, også i svarbrevet til komiteen i denne saken, er det en del viktige problemstillinger som må utredes, ikke minst med tanke på om vi skal ha dette som et papirvedtak, eller om vi faktisk skal få satt ut politikken vår i praksis ved å gjøre det mulig for den enkelte å montere muligheter til å lade elbiler – at man ikke bare har en teoretisk mulighet, men at dette også skal kunne gå i praksis.

Det stemmer heller ikke, det som representanten Aasland var inne på, at vi rodde i energimeldingen. Det ble framstilt som om det skulle være et forbud mot å selge andre biler enn nullutslippsbiler fra 2025. Det skjønner alle at man ikke kan forby. Men vi ønsker å kunne legge til rette for at det faktisk skal skje, og vi er helt avhengig av den teknologiske utviklingen hos bilprodusentene. Norge har verdens beste elbilpolitikk, og det viser det at man har gått fra å selge 3 000 elbiler i 2009 til over 100 000 i 2016. Slik ser vi at vi har kommet et langt stykke på vei, og med videreføring og forsterking av den samme politikken mener vi at man absolutt har lagt til rette for at vi skal kunne nå de målsettingene som er vedtatt både i forbindelse med energimeldingen og ikke minst gjennom budsjettene som vi har hatt sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Derfor har vi troen på å ta den kursen som er staket ut gjennom ulike vedtak. Det er det som skal til for at vi skal få satt politikk ut i praksis, og at man ikke bare lager noen teoretiske øvelser som ikke faktisk bringer oss i den retningen som vi ønsker.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Stortinget har satt seg et mål om at alle biler solgt etter 2025 skal være nullutslippsbiler, og det er bare avgiftspolitikken og ladepolitikken som er avgjørende for om vi lykkes med dette. Vi har til hensikt å nå det. Noen stoler mer på at andre fikser opp i dette, det gjør ikke vi. Jeg er glad for at SV og Venstre i denne saken har klart å få flertallet med seg ett skritt nærmere å gjøre elbilen til den nye folkebilen.

Så er det representanten Korsberg, og mitt håp er, kjære Fremskrittspartiet og Høyre: Kan dere ikke, innad i partiene deres, snakke litt mer sammen? I går satt det representanter her og ivret for at det var helt rett å sørge for at dette skulle bli en del av eierseksjonsloven, og nå sitter det representanter fra de samme partiene her og sier at nei, dette er så problematisk, og det er et angrep på fellesskapet. Til Korsberg: Det er altså slik at jeg henviste til en annen paragraf i eierseksjonsloven. Det gjør at de juridiske praksisene er godt etablert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.