Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2017

Dato: 30.05.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhald

Sak nr. 1 [10:00:54]

Redegjørelse om grensehindre i Norden av ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

Talarar

Presidenten: Før statsråd Bakke-Jensen får ordet for å gi sin redegjørelse, vil presidenten foreslå følgende opplegg for debatten knyttet til denne saken:

Det tas utgangspunkt i § 45 a i Stortingets forretningsorden som omhandler redegjørelse fra et medlem av regjeringen, men at bestemmelsen fravikes ved at det åpnes for inntil seks replikker med svar umiddelbart etter statsrådens redegjørelse.

Presidenten vil foreslå at den øvrige debatten blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og med et avsluttende innlegg på 5 minutter fra statsråden i tråd med Stortingets forretningsorden § 45 siste ledd.

– Det anses vedtatt.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nordisk råd spiller en aktiv rolle i arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden. Bakgrunnen for min redegjørelse her i dag er at det finske formannskapet i Nordisk råd har tatt et initiativ om å avholde debatter om grensehindre i alle de nordiske parlamentene i 2017. I egenskap av å være nordisk samarbeidsminister holder jeg altså denne redegjørelsen på vegne av regjeringen.

Siste debatt av denne typen fant sted i 2012 under Norges forrige formannskap i Nordisk ministerråd.

De nordiske statsministrene er enige om at arbeidet med å bekjempe grensehindre er en av de viktigste oppgavene i det nordiske samarbeidet for å skape vekst og bedre arbeidet i Norden. Dette gjelder ikke minst et felles ønske om å hjelpe ungdom inn i arbeidslivet.

Dette er også et viktig tiltak for å gjennomføre de nordiske statsministrenes ambisjon fra møtet på Åland i september 2016 om at Norden skal være verdens mest integrerte region. Norge prioriterer grensehinderarbeidet i sitt formannskap i 2017, i tråd med ambisjonene om å styrke den nordiske konkurransekraften – «Norden i omstilling», som en av pilarene i vårt formannskapsprogram heter. Dette er også en fortsettelse av satsingen som Finland gjorde i 2016 og Danmark gjorde i 2015.

Grensehinderrådet ble etablert i 2014 og fokuserer på å fjerne grensehindre som hemmer mobilitet, fri bevegelighet og verdiskaping for både enkeltpersoner og bedrifter, så vel som å forebygge at nye grensehindre oppstår. Rådet ledes i 2017 av Norges representant Svein Ludvigsen. Regjeringen er opptatt av å utnytte de mulighetene det nordiske samarbeidet gir for vekst og utvikling i nordområdene. Grensehinderrådets arbeid er derfor også omtalt i den nye nordområdestrategien. Hovedformålet med denne redegjørelsen er å gi en oversikt over det nordiske grensehinderarbeidet, med særlig vekt på Grensehinderrådet. I tillegg vil redegjørelsen gi eksempler på grensehindre Norge prioriterer, og også på saker som er løst, i tillegg til å klargjøre hvilke grensehinderutfordringer det av ulike grunner ikke er mulig å løse.

En fullstendig nedbygging av grensehindre er verken realistisk eller ønskelig, kort og godt fordi de nordiske landene har ulike lover og regelverk. Grensehinderrådet ble derfor til som svar på behovet for en struktur for å håndtere felles grensehindre i Norden. Grensehinderrådet skal også tilrettelegge for et åpent og velfungerende arbeidsmarked og skape best mulig forutsetninger for videreutvikling av den allerede tett integrerte nordiske økonomien.

Grensehinderrådet har langt på vei lyktes i sitt arbeid. Målsettingen om å løse 5–10 grensehindre årlig er mer enn oppfylt. I perioden 2014–2016 har i alt 27 hindre blitt avklart, dvs. at 20 er løst og 7 er avskrevet. At de er avskrevet, innebærer at sakene ikke er mulige å løse, f.eks. på grunn av kravet om resiprositet, men også av nasjonale politiske hensyn. Vi må imidlertid alltid tenke framover og tilpasse virksomheten etter behov.

Ministerrådet har gjennomgått omfattende reformer de senere år, sist under finsk formannskap i 2016, med Nytt Norden 2.0. Effektivisering og fleksibilitet preger nå samarbeidet i langt større grad enn før. Da de nordiske samarbeidsministrene møttes i Oslo 9. februar, hadde vi en diskusjon om veien videre for Grensehinderrådet. Bakgrunnen var et felles ønske om effektivitet og gode resultater. Konklusjonen på møtet var at det skal gjennomføres en ekstern evaluering av Grensehinderrådets arbeid i løpet av 2017. Jeg mener en slik evaluering er viktig for å sikre legitimitet for Grensehinderrådets arbeid. Evalueringen forventes ferdigstilt i løpet av høsten. Deretter vil samarbeidsministrene komme med forslag til eventuelle endringer i Grensehinderrådets mandat og eventuelt endringer i Grensehinderrådets struktur.

Det norske formannskapet i Grensehinderrådet har lagt vekt på en dialog med arbeidslivets parter og næringslivsorganisasjoner om håndtering av grensehindre på arbeidsmarkedsområdet. Jeg hadde et slikt dialogmøte med arbeidslivets parter i april, og vi ble enige om å møtes jevnlig for å gå gjennom felles utfordringer. Norge skal i løpet av året prioritere nye hindre innenfor Grensehinderrådet. Spennvidden i sakene er stor, men langt de fleste omfatter fortsatt sosiale ytelser for grensependlere og i mindre grad problemer for næringslivet.

Eksempler på to grensehindre som ble løst fra norsk side i 2016, var avvikling av norske toll- og momsregler for nordiske bedrifter og godkjenning av sertifikat for snøscootere i norsk-svenske grensetrakter. Et eksempel på et grensehinder som ikke kan løses, er pasientreiser for pendlere. En grensependler med bopel i Finland eller Sverige og arbeid i Norge er trygde- og skattepliktig i Norge. Vedkommende får ikke erstatning for sine pasientreiser/behandlingsreiser fra hjemmet i Finland eller Sverige til sykehuset i Norge, til forskjell fra sine arbeidskolleger med bopel og arbeid i Norge. Norge mener saken ikke kan løses ensidig fra Norge og krever resiprositet, dvs. at vi må ha gjensidige avtaler for å løse en slik sak.

Grensehinderrådet arbeider også med problemstillingen rundt godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i enkelte sektorer hvor det er ulike nasjonale krav. Taperne i slike tilfeller er ofte unge nyutdannede fagarbeidere som ikke får praktisere utenfor sitt eget land.

Sverige har formannskapet i det nordiske samarbeidet i 2018. Det svenske Kommerskollegium presenterte nylig en rapport om grensehindre, hvor Norge utpekes som det landet hvor svenske bedrifter møter størst problemer. Det trekkes fram at Norge har ulike momsregler og tollbarrierer fordi Norge ikke er medlem av EUs tollunion. Det er mitt bestemte inntrykk at liten eller manglende kunnskap om Norges posisjon som EØS-medlemsland, særlig når det kommer til handel med landbruks- og sjømatprodukter, kan framstå som et handelshinder i seg selv. Vi har overfor Sverige gitt uttrykk for at vi er åpne for en tettere dialog om disse problemstillingene. Grensehinderrådet skal også se nærmere på konkrete saker i Kommerskollegiets rapport.

La meg ikke unnlate å nevne at informasjonstjenestene spiller en nøkkelrolle i grensehinderarbeidet. Mangelen på informasjon kan i seg selv være et alvorlig grensehinder. Informasjonstjenestene kan framlegge høye tall både for personlige besøk og for besøk på internett.

Så til det samiske folk: Samene er et urfolk som bor i flere land. Det er derfor viktig å legge til rette for samhandling over landegrensene. Norge har sammen med Sverige og Finland framforhandlet en nordisk samekonvensjon. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur med minst mulig hinder av landegrensene. Konvensjonen er nå til behandling hos sametingene i de tre landene.

Arbeidet med å fjerne grensehindre setter Norden i fokus. Det gjelder ikke minst i Europa, der man lenge har arbeidet med grensehinderproblematikk. I EU utarbeides det nå en oversikt over grensehinderarbeidet. Ministerrådet bidrar aktivt til dette arbeidet med våre erfaringer, og EU er svært interessert i våre eksempler.

Digitalisering er også sentralt for å løse grensehindre i Norden. I erklæringen fra den nordisk-baltiske konferansen om digitalisering, Digital North, den 25. april heter det bl.a. at man streber etter å utvikle en grenseoverskridende infrastruktur for digitale tjenester med henblikk på å støtte fri flyt av mennesker, varer, tjenester, kapital og data i regionen. Samtidig ønsker man å gjøre det mulig å bruke unike ID-numre på tvers av landegrensene, i tillegg til bruk av elektronisk godkjenning.

Jeg vil understreke at arbeidet med grensehindre hovedsakelig foregår i departementene. Inntrykket er at departementene og de underliggende etatene arbeider godt med grensehindre, og at bevisstheten rundt disse problemene har økt i de senere år. Etableringen av Grensehinderrådet har vært med på å bidra til dette.

Før jeg avslutter, vil jeg nevne et av de grensehindrene som er mest synlig akkurat nå. Passfriheten har vært en selvfølge i Norden siden midten av femtitallet. Den har også vært noe unikt for Norden. Vi har imidlertid måttet venne oss til å legitimere oss ved flere grenseoverganger i Norden, selv om Sverige nå avvikler ID-kontrollen over Øresund. Vi følger aktivt med på hvordan disse midlertidige kontrollene påvirker det nordiske samarbeidet. Og det er viktig å understreke at passfriheten for nordiske statsborgere ikke settes til side ved innføring av midlertidige ID- og grensekontroller ved de felles nordiske grensene.

Det danske formannskapet skapte i 2015 uttrykket «hindre for vekst». Grensehindre kan ikke lenger bare anses som hindre for fri bevegelighet, men noe som hemmer veksten i våre økonomier. Jeg vil understreke at vi har skapt svært gode forutsetninger for å rydde av veien hindre som hemmer sysselsetting og vekst i de nordiske landene. Jeg er også overbevist om at vi kan forbedre og utdype samarbeidet om å løse og forebygge grensehindre i årene som kommer.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Irene Johansen (A) []: Det er veldig bra at Nordisk ministerråd og de nordiske statsministrene har omorganisert arbeidet mot grensehindre og ser ut til å opprioritere arbeidet både for å motvirke nye grensehindre og for å fjerne eksisterende. Likevel kan det virke som om arbeidet mot grensehindre er en «never ending story», for så fort det er fjernet noen grensehindre, kommer nye til. I Nordisk råds grensehindergruppe er vi naturlig nok opptatt av det samme som ministrene, nemlig både å hindre nye og å fjerne eksisterende.

Mitt spørsmål til ministeren blir, nå når Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd: Hva vil ministeren gjøre for å gjøre sitt eget embetsverk oppmerksom på at vi ikke må skape nye grensehindre når vi jobber med nytt lovverk f.eks.?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er et godt spørsmål, og det er også poengtert veldig bra i forhold til situasjonen.

Det er en av grunnene til at vi nå har en evaluering av Grensehinderrådet – hvordan har Grensehinderrådet fungert, og er det mulig å finne andre funksjoner for Grensehinderrådet. Det er helt riktig at dette er ikke et arbeid som vil gå over, rett og slett fordi situasjonen endrer seg over landegrensene. Før sendte man informasjon med brev. Nå sender man informasjon via elektronisk kommunikasjon. Handelen endrer seg – den kommer fra andre land, men handelen er også mer grenseoverskridende i Norden. Før kjørte vi for å grensehandle, nå skjer det gjerne ved at man bestiller digitalt. Så evalueringen av Grensehinderrådets arbeid vil være en viktig del, og da forutsetter jeg at man også ser på hvordan man forankrer det i departementenes arbeid.

Irene Johansen (A) []: Jeg skjønner at dette er et arbeid som må pågå over tid, men likevel kan man bli utålmodig av å arbeide med dette. Et felt som i hvert fall grensehindergruppen i Nordisk råd har sett seg ut, er å oppfordre regjeringene til i langt sterkere grad å bevisstgjøre seg hvordan man kan hindre nye grensehindre å komme til. Jeg la merke til at ministeren sa at vi må bevisstgjøre embetsverket, men det må sterkere lut til enn det. Jeg går ut fra at dette er noe alle regjeringer har prøvd over flere år, så jeg vil igjen etterspørre: Hva konkret vil komme ut av denne evalueringen, og hva vil man gjøre for å hindre nye grensehindre i å komme til?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: La meg få presisere at når jeg sa bevisstgjøring av departementene, er det en del av den daglige jobben å passe på at dette blir hensyntatt når vi fremmer forslag om lover, regler og endringer.

Jeg tror vi også skal være klar over at det finnes grensehindre på mange nivåer. Det kan godt hende at det er likt lovverk, likt regelverk, og så er det praksis i forskjellige land som gjør at det oppstår grensehindre – det er bare å se ned mot etatsnivå. Det har vært luftet forslag om en form for gjennomlysing hver gang, at man gjennomlyser ethvert lovforslag en gjør endring i når det gjelder grensehindre. Det er nok et verbalforslag som kan anbefales. Jeg tror også vi skal være klar over at et grenseløst byråkrati i disse sakene også vil kunne framstå som et grensehinder, så jeg tror vi skal være forsiktig med å dynge for stort på det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: To år etter at Nordisk råd ble etablert i 1952, fikk vi passfriheten, og det var vel det største framskrittet i det å bygge ned grensehindre i Norden. Det er ikke lenger en realitet. Som statsråden sa, er det nå innført midlertidig ID-kontroll og grensekontroll mellom flere nordiske land, og det er særs byrdefullt og problematisk, ikke minst for dem som ferdes over Øresund, fram og tilbake mellom Sverige og Danmark.

Det bør være en overordnet oppgave for norske myndigheter å arbeide for å få vekk denne grensekontrollen internt i Norden. Bør derfor ikke Norge, med den rollen vi har nå, arbeide for at vi i Norden står sammen om en grensekontroll og en ID-kontroll for dem som skal inn i Norden, og at en ikke har grensekontroll mellom de nordiske land?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Den interne grensekontrollen har individuelle stater bedt om å få lov til å ha, som en del av Schengen-samarbeidet. Jeg mener begrunnelsen for dette er migrasjonsproblematikken og det at vi har store andeler mennesker som kommer inn i Schengen-området andre steder. Jeg tror den interne grensekontrollen er beklagelig som den er, men uansett hvor beklagelig man sier at behovet for den er, så har det vist seg å være lurt og bra i den situasjonen vi er i nå, at man har interne grensekontroller på nasjonalt nivå, rett og slett fordi vi på den måten har kontrollpunkt på fergene inn til Norge. Hvert land har kunnet bestemme hvordan man vil praktisere den interne kontrollen. Jeg tror det har vært virkningsfullt og riktig å gjøre det slik i den perioden som har vært.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: De fem nordiske land har hele tiden vært individuelle stater. Senterpartiet er enig i det statsråden sa, at det ikke er realistisk eller ønskelig å ta vekk alle grensehindringer mellom sjølstendige land. Men det som går på temaet grensekontroll av personer, er absolutt noe en bør følge opp for å sikre det som har vært virkeligheten ifra 1954.

Statsråden sier det er lurt eller det er bra å ha den grensekontrollen, eksempelvis mellom Danmark og Sverige. Er dette standpunktet forankret i det at nå er forholdene i Sverige og Danmark så politisk forskjellig at det ikke vil være mulig å ta vekk grensekontrollen mellom de to land? Er det det som ligger bak det statsråden kaller «lurt»?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nei. Det er mye makt samlet i denne sal, men det er ikke opp til denne salen å ta bort grensehinder mellom Danmark og Sverige. Dette regimet har Danmark og Sverige valgt selv.

Fra norsk synpunkt har det vært lurt, og det har vist seg å være praktisk, å ha nasjonal styring av denne kontrollen. Det har ikke noe med den politiske situasjonen i Danmark og Sverige å gjøre, men har med den situasjonen Europa står overfor i migrasjonspolitikken, å gjøre, at vi har fått ganske mange mennesker inn i Schengen-området, så det har vært nødvendig. Med noen med rett og noen uten rett til å være her har man sett det hensiktsmessig å ha grensekontroller også innenfor Schengen-området.

Norge har valgt å ha enkelte kontrollpunkter for vår del, Danmark har valgt sine, og Sverige har valgt noen andre. Det mener jeg har vært en riktig avgjørelse og har vist seg å være en god praksis i den situasjonen vi har stått i.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet er for å ha grensekontroll innenfor Schengen-området. Det er ikke det vi diskuterer. Vi diskuterer hvor grensekontrollen skal være når det gjelder Norden. Når statsråden da omgår å svare på spørsmålet om hvorvidt vi skal ha en grensekontroll på grensen inn til Norden, og at begrunnelsen for ikke å arbeide for det er at det er lurt å ha det sånn som det er, må jeg bore videre på: Er det virkelig sånn at den norske ledelsen i Nordisk råd nå ikke vil arbeide for å få en felles grensekontroll inn til Norden, og dermed ta vekk de byrdene det gir for de mange som reiser fram og tilbake mellom f.eks. Sverige og Danmark? Det er en måte å gjøre det på som er opp til de nasjonale parlamentene i de nordiske land å kunne gjennomføre.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er fritt opp til de nasjonale parlamentene, uavhengig av hva denne statsråden mener, å fremme hvilke forslag de vil når det gjelder disse sakene. Denne regjeringen har valgt å være med på den interne grensekontrollen. Vi har valgt fergetrafikken fra Tyskland, Sverige og Danmark som praktiske kontrollpunkter. Fra norsk ståsted har det vist seg å være viktige kontrollpunkter.

Sverige har valgt å ha en kontroll på fergetrafikken mellom Danmark og Sverige. Det må vi respektere. Det er en svensk avgjørelse som nasjonale myndigheter i Sverige har tatt, antagelig ut fra samme erfaring og samme praksistankegang som det den norske regjeringen har. Det har vært en god kontroll i den vanskelige situasjonen Europa har vært i når det gjelder migrasjon, lovlig og ulovlig, de siste månedene.

Irene Johansen (A) []: Nå er det ingen grensekontroll mellom Sverige og Danmark lenger, i hvert fall var det ikke det i helgen.

Men det jeg skulle spørre om, var: Et grensehinder som oppleves av både befolkning og næringsliv, er transport over grensene. Det opplever vi f.eks. langs hele grensen mellom Norge og Sverige. Der har vi løst det rimelig bra på veisiden, f.eks. mellom Østfold og Bohuslän – man har endelig fått bygd ut E6, og det fungerer bra. Men på jernbanesiden gjenstår mye. Jeg er klar over de nasjonale prioriteringene, men en start ville være om landene ble enige om å få til f.eks. en felles transportplan for grensekryssende transport. Er det noe det norske formannskapet vil prioritere å jobbe med det neste året?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først: Når det gjelder de fem landene innenfor Schengen-området som fikk tillatelse til å ha en internkontroll, har de fått fortsatt tillatelse til å ha det, og så velger nasjonene selv om de vil gjøre det.

Når det gjelder det med transport: Nei, vi har ikke prioritert en felles transportplan. Vi har prioritert annerledes. Men det jobbes en del innen det nordiske samarbeidet med felles transportplaner. Det er en Barents-transportplan i nord, og det jobbes ganske godt nedigjennom på regionalt nivå. Så jeg tror den delen av problematikken på mange måter er belyst. Grensene er lange, og jeg er ikke helt sikker på at man må se det på et nasjonalt nivå – det er fullt mulig å se det regionalt for å synliggjøre behovene.

Vi må også ta hensyn til – noe man ofte glemmer – at vi ikke er i en tollunion med EU. Det skal være tollbehandling ved grensepassering, uansett om den går til fots, med hjul eller med fly eller tog. Det blir ofte glemt i debattene. Jeg synes vi har det smidig, tatt i betraktning at det skal være tollkontroll på hver grense.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sonja Mandt (A) []: Takk til statsråden for en grei redegjørelse. Jeg synes det er flott at vi har fått en felles debatt i Norden om grensehindre. Som leder av den norske delegasjonen må jeg si at alle, selv om de ikke er oppe her i dag, er opptatt av grensehindre. Hele den norske delegasjonen er opptatt av det og skulle gjerne stått her og pratet, vil jeg tro.

Når Finland har løftet dette temaet spesielt i sitt formannskapsår og Norge nå overtar, betyr det at stafettpinnen er gitt videre. For det fins altfor mange grensehinder – de små og store irritasjonene, hinder-og-plunder-sakene, som noen ganger kan løses hvis en vil, og som ofte løftes av grasrota inn til Grensehinderrådet eller gjennom de politiske arenaene i Nordisk råd. Andre ganger, som statsråden også sier, må en bare innse at en ikke kan løse alle, og må finne andre måter å håndtere det på videre. Men så må vi også, som representanten Johansen var inne på, hindre at nye oppstår.

Mange av de grensehindrene vi hører om, går på arbeid og sosialsaker. Med det arbeidsmarkedet vi har, med mye pendling over grensene, er det lett å forflytte seg og lite språkhinder. Derfor er det spesielt viktig at vi ikke har grensehindre som gjør det vanskelig.

Grensehinderrådet viser i sin årsrapport til mange ulike saker som de jobber med, saker som er løst, og – igjen – saker som ikke lar seg løse. Vi ser at både rett til arbeidsledighetspenger, rett til tjenesteledighet ved politisk arbeid i annet land eller pendling med bil til et annet land er saker vi har jobbet med. Det er viktige saker som påvirker mulighetene og ikke minst viljen til å jobbe i andre nordiske land.

Men også innenfor andre områder er det hinder. Vi har et entreprenørmarked som er grenseløst, men der det er ulike byggebestemmelser som gir vansker. Det burde kunne løses. Det er toll- og momsregler som burde kunne samordnes og gjøres slik at det ikke hindrer oss i å føre arbeidsredskap over grensene uten å betale moms hver gang, eller at utenlandske eiere av fritidseiendommer i Sverige ikke kan få bestilt strøm eller internett fordi de ikke har personnummer, eller samordningsnummer. Ja, da skjønner vi at det er ganske mye å gjøre. Jeg vil for øvrig også berømme Grensehinderrådet for det arbeidet de gjør, og jeg mener at de på en systematisk og oversiktlig måte tar kampen mot grensehinder.

Statsrådens ansvar vil være å følge opp de anbefalinger og henvendelser som kommer. Det kan gjøres ved et aktivt nordisk engasjement. Når vi overtar formannskapet, forventer vi fra delegasjonens side at det blir en aktiv periode. Jeg ser også at statsrådens redegjørelse lover godt for det.

En av sakene i Nordisk råd som har vært aktuell i mange år, har vært å etablere et felles register for helsepersonell som har anmerkninger eller har mistet autorisasjonen. Her har vi også møtt på en form for grensehinder, som går på lovverk og særlig terskelen for når en skal miste autorisasjonen. Det er også en sak som burde kunne løses, da det går på pasientsikkerhet. Helsepersonell som flytter rundt som har erstatningssøksmål mot seg, har skadet pasienter eller har rusavhengighetsproblemer, bør det være vårt felles ansvar å sørge for ikke får behandle folk i Norden. Det er et grensehinder som jeg håper at statsråden vil se mer på, og sjekke hvor vanskene er, slik at alle som ansetter helsepersonell i Norden, vet at de får folk som kan jobben sin, og som ikke er farlige.

Lundteigen var inne på passfriheten, og det er en annen sak som jeg har lyst til å si noe om. Det har vi vært vant til i Norden, og det er vi stolte av. Det at vi nå oppfordres til å ha med pass på reise i Norden, er beklagelig, selv om jeg har forståelse for hvorfor, og statsråden har også begrunnet det godt. Men jeg håper at det blir midlertidig, og at vi igjen kan reise fram og tilbake over grensene uten at vi har en trussel om å ta med passet på reisen.

Grenseløst Norden er for meg også et Norden der vi forstår hverandre. Det å bevare det felles språket vi har i Skandinavia, og at Norden forstår hverandre, er et ansvar som påhviler oss alle. Media, med tv i spissen, har et ansvar for å bidra til det, som det å sende på et annet språk uten å dubbe eller oversette. Om det er et grensehinder for å lage mer felles serier, felles programmer eller felles dokumentarprogrammer, bør det ses på og endres. Det er også viktig for et felles Norden i framtida.

Bente Stein Mathisen (H) []: Jeg vil også takke statsråden for redegjørelsen.

I Norden er vi like. Vi lever ganske like liv, og andre land i verden ser på Norden nærmest som en enhet. Derfor er det viktig å prøve å redusere mange av de grensehindringene som har oppstått mellom oss over tid. I Nordisk råd er det mye snakk om dette og enighet om å gjøre noe med de grensehindringene som hindrer et fleksibelt og godt samarbeid på tvers av de nordiske landegrensene.

Det er faktisk slik at når vi skal implementere lover og regler som er vedtatt i EU, implementerer vi dem ofte så ulikt i de nordiske land at det oppstår nye grensehindre mellom oss. Dette er et område vi bør bli bedre på, med tettere samarbeid både politisk og administrativt, slik at vi implementerer EUs direktiver og regelverk likt i Norden. Et eksempel er EU-kontroll på bil. Hvis man tar den kontrollen i Sverige, blir den ikke godkjent i Norge. Sånt er litt rart.

Det gjøres mye godt arbeid når det gjelder grensehindringer. Grensehinderrådet, som det har vært snakk om her, som er etablert i det nordiske samarbeidet, mottar saker fra alle de nordiske land. Samarbeidsministeren øver trykk på de øvrige statsrådene, slik at departementene tar tak i de utfordringer det er ønskelig å gjøre noe med. Noen saker er ikke prioritert, noen regler er særregler for det enkelte land, men de sakene man tar videre, blir systematisk satt opp og jobbet med, slik statsråden også redegjorde for i sitt innlegg.

Jeg sitter i velferdsutvalget i Nordisk råd, og vi har hatt flere grensehindringssaker til behandling. Det har vært saker knyttet til arbeidsmobilitet over våre landegrenser og sosiale ytelser. En sak gjelder dagpenger og arbeidsledighetstrygd og at man kan miste retten til disse ytelsene hvis man melder fra til feil a-kasse. Hinderet kan ramme både grensearbeidet og også personer som har bodd og arbeidet i Sverige. Dette er et eksempel på hindringer som en må ta tak i og løse.

For et par uker siden var det et stort oppslag i Aftenposten med tittelen «Åpne Nordens grenser for forskning og behandling». Det handlet om presisjonsmedisin som kan redde flere kreftpasienter og hindre alvorlige bivirkninger, men det krever at en bygger ned grensehindringer ved å krysse både fagdisipliner og landegrenser. For å oppnå bedre forskning og behandling trengs et tverrfaglig nordisk samarbeid. Alvorlig syke pasienter har dårlig tid og kan ikke vente. Derfor må vi gjøre noe med grensehindringene mellom de nordiske land og mellom forskningsfeltet. Et forskningsorientert helsevesen er en forutsetning for utvikling av presisjonsmedisin. Presisjonsmedisin handler om å finne ut hvilken behandling som virker best for den enkelte pasient. Det kan være store forskjeller mellom to svulster hos samme pasient. Samtidig kan en pasients føflekkreftmedisin være en effektiv behandling av en annen pasients lungekreft. Forskning gir oss ny innsikt og nye behandlingsmuligheter.

Et nordisk løft for presisjonsmedisin innebærer at vi må overskride de nordiske landegrensene. Norden representerer så mange som 25 millioner innbyggere og gjør det mulig for forskere å følge en stor gruppe pasienter over tid. Vi trenger førsteklasses og optimale løsninger for datasikkerhet og personvern, gode IT-systemer og deling av sensitive opplysninger for å kunne analysere disse store datamengdene. Og pasientene må selvsagt inviteres til brukermedvirkning, for tillit er viktig. De må vite hva dataene skal brukes til, og få velge hva de vil være med på.

En satsing på et nordisk kreftsamarbeid krever offentlig tilrettelegging. Myndigheter og offentlige instanser må åpne for at forskere kan få bruke de registrerte helsedataene vi allerede har. I Norden har vi strukturen som gjør det mulig å nå raskere frem med ny forskning. Helsedata kan brukes til å utvikle medisin raskere, og ved å bygge ned dette grensehinderet har Norden en unik mulighet til å bli et globalt testsenter for utvikling av nye legemidler som utnytter den digitale infrastrukturen. Norden har alle forutsetninger for å lede an i digitaliseringen innen helse. Det kan være med på å endre livet til de 14 millioner nye menneskene som får kreft hvert eneste år. Derfor må vi ha fullt trykk på å bygge ned grensehindringene som kan gjøre dette mulig.

Ulf Leirstein (FrP) []: Aller først: La meg rette en takk til statsråden for redegjørelsen. Det arbeidet som gjøres, er spennende.

Det nordiske samarbeidet er ganske unikt i verdenssammenheng. Det har blitt meg fortalt at Sverige og Danmark er de to landene som har vært mest i krig med hverandre gjennom historien – visstnok hele 47 ganger. Det skulle vi ikke tro, vi som er i Nordisk råd og ser hvor godt vi samarbeider der i dag. Jeg tror nok det nordiske samarbeidet mange steder er sett på som en inspirasjonskilde for andre regioner i verden. Vi blir lagt merke til for den måten vi samarbeider på og måten vi jobber på, også med det temaet som vi drøfter i dag.

Visjonen til regjeringen er at Norden skal bli verdens mest integrerte region. Det er særlig viktig i vår tid, da vi møter en rekke utfordringer som vi må løse sammen, som migrasjon og sikkerhet, deriblant IT-sikkerhet. Også klima er en viktig del av den debatten.

Det er viktig for å skape framtidens arbeidsmarked å legge til rette for fortsatt økonomisk vekst. Her er arbeidet mot grensehindre et hovedanliggende, fordi det vil styrke den nordiske konkurransekraften på det globale markedet. Grensehindre gjør varer og tjenester dyrere, hemmer utvikling og gir færre valgmuligheter for individet. Målet for arbeidet med å bygge ned grensehindre er – som også statsråden har vært inne på – et åpent og velfungerende felles arbeidsmarked, å gi best mulig forutsetninger for nordiske bedrifter som vil ha virksomheter i andre nordiske land, og å sikre at ikke nye grensehindre oppstår.

Som statsråden var inne på, er det avskaffingen av fem–ti grensehindre hvert år som er målsettingen, og som prioriteres på arbeidsmarkedsområdet, sosialområdet og utdanningsområdet. Arbeidet gir resultater i både store og små saker. For eksempel får svenske snøscooterkjørere nå lov til å kjøre i Norge, noe de ikke kunne gjøre tidligere. Små og mellomstore nordiske bedrifter har nå fått tilgang til samlet informasjon om hvilke lover og regler som gjelder for å bedrive virksomhet i andre nordiske land. Det hadde de ikke tidligere. Ekstra beskatning av personer som bor i et nordisk land og tar imot pensjon fra et annet nordisk land, har også opphørt.

Et annet viktig felt der det er viktig med nordisk samarbeid, er digitaliseringsområdet. Det norske formannskapet skal legge bedre til rette for den digitale økonomien til innbyggerne, på tvers av de nordiske nabolandene, og slik skape grunnlaget for nye arbeidsplasser. For eksempel jobber man for at man skal få bruke personnummeret sitt og bankID-en sin i de andre nordiske landene, slik at man kan søke om opptak til bl.a. skoler og universiteter eller benytte banktjenester.

Samtidig som vi vil arbeide for mer nordisk åpenhet, mer mobilitet over grensene og mer samarbeid innen digitale løsninger, må vi også huske på at dette kan utnyttes – vi må ikke være naive. Jeg har lyst til å trekke fram et eksempel. Som nordiske borgere har vi rett til å forflytte oss over grensene, ta med oss retten til arbeid og motta trygdeytelser. I 2012 skrev media om en sak hvor en norsk kvinne hadde blitt fradømt retten til dyrehold i all framtid. Hun hadde drevet med grov dyremishandling i Norge. Så flyttet hun til Sverige og tok opp igjen dyreholdet. Hun kunne dette på bakgrunn av forskjeller i de juridiske systemene i de to landene. Min kollega i Fremskrittspartiet som var i Nordisk råd på det tidspunktet, Vigdis Giltun, tok dette opp i Nordisk råd i 2012. Konklusjonen ble at man skulle jobbe for økt informasjonsutveksling over landegrensene.

Jeg har valgt å følge opp dette med et spørsmål til de nordiske regjeringene denne måneden om hvordan man nå jobber for å få på plass et felles nordisk system eller et nettverk for utveksling av informasjon i slike saker. Jeg ser fram til svaret på det spørsmålet.

Tidligere denne måneden så vi en bølge av cyberangrep. Når samfunnet blir mer digitalisert, blir det også mer utsatt for denne type angrep, enten det er fra kriminelle som er ute etter profitt, fra aktører som ønsker å samle inn informasjon, eller fra aktører som ønsker å lamme deler av samfunnet. Dette er også et område som vi må samarbeide om i Norden, for denne kriminaliteten er grenseoverskridende og ikke konsentrert i kun ett land. Ikke minst bør vi i hvert fall samarbeide i mye større grad om erfarings- og informasjonsutveksling, som et minimum.

Avslutningsvis migrasjon, som også ble tatt opp i spørsmålsrunden i sted med statsråden. Det er helt tydelig at det man eventuelt gjør på grensen mellom Sverige og Danmark, har betydning også for migrasjonen til Norge. Her må vi samarbeide. Det er viktig at vi har kontroll med migrasjonen, og det er viktig at Nordisk råd også adresserer den type saker, selv om det av og til kan være «touchy» å ta tak i det.

Jeg mener at man gjør mye godt arbeid. Takk til dem som i sitt daglige virke jobber med å redusere grensehindre. Takk til statsråden for redegjørelsen. Jeg ser fram til videre arbeid på dette viktige området.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil også takke for redegjørelsen. Nordisk råd ble etablert i 1952. Det har altså fungert bra i 65 år. Det er en lengre periode enn perioden fra 1905 til 1952, for å få litt perspektiv på det. Og hvorfor har det fungert så bra? Jo, fordi det var relativt like forhold i de nordiske land, det gjelder spesielt innenfor arbeidsliv og sosiale sikkerhetsnett, og den nordiske modellen har vært sentral.

Når en skal arbeide for å få vekk grensehindre, er dette med at en har en mest mulig lik utvikling i de store linjene, avgjørende viktig. Som jeg sa i replikkvekslingen, er Senterpartiet mot at en skal ta vekk ethvert grensehinder, fordi det er sjølstendige land, så vi støtter statsråden på det punktet.

Men det som er det generelle i forbindelse med grensehinderarbeidet, er at det må være en mest mulig lik samfunnsutvikling. Det som er det mest krevende nå, er at utviklingen i arbeidslivet er veldig krevende, og etter min og Senterpartiets vurdering, er det som skjer, hver dag med på å ta vekk varemerket den nordiske modellen, hvor kjernen er at alle skal ha trygghet for inntekt av sitt arbeid, og den inntekten skal være sånn at en kan leve i det høykostnadsområdet de nordiske landene er. Hvis vi ikke greier å stoppe utviklingen her, vil det nordiske samarbeidet bli stadig mer krevende. Jeg vil jo håpe at Norge i den situasjonen kan greie å opprettholde mer av den nordiske modellen når vi står utenfor EU, enn det EU-land vil kunne makte. Vi har en rekke saker i tilknytning til grensehinderarbeidet som går på skatt og sosiale ytelser, og det går jo rett inn i det jeg nå snakker om.

Ellers vil jeg ha litt mer oppmerksomhet rundt passfriheten, som altså kom i 1954 – to år etter etableringen av Nordisk råd i 1952. Som sagt er ikke den lenger noen realitet. Flyktningsituasjonen har forandret det, og vi har fått midlertidige ID- og grensekontroller. Det som er det virkelig krevende, som jeg erfarte gjennom arbeidet i Nordisk råd, er at det nå er en sånn forskjell mellom Sverige og Danmark når det gjelder holdning til mottak og integrering – og i det hele tatt holdningen til flyktninger.

Historisk har det vel i hvert fall i de siste 10–15, kanskje 20 årene vært sånn at Norge har hatt en posisjon som har vært noe mellom Sverige og Danmark, og den posisjonen burde være et grunnlag for at Norge kanskje kunne spille en aktiv rolle for å få til en mer forent holdning, som jeg sa, få vekk grensekontrollen mellom de nordiske land, og få grensekontroll inn til Norden.

Jeg er etter mange år i Nordisk råd beskjemmet over at dette temaet ikke diskuteres på en åpen og ærlig måte i Nordisk råd. Det snakkes veldig mye om grensehinder, men den store elefanten i rommet, som er det jeg nå tar opp, er altfor lite diskutert. Det er utrolig viktig, det er også svært vanskelig – der er jeg enig med alle som har hatt ordet her tidligere. Det er her vi mener fra Senterpartiets side at Norge bør være en pådriver for å reetablere det faktum som vi fikk i 1954 med passfriheten. Jeg er overrasket over at statsråden er så forsiktig i sine uttalelser. Vi aksepterer sjølsagt at de nordiske land er sjølstendige land og har sine vedtak, og det blir det endelige. Men hele poenget med Nordisk råd er jo at en skal forsøke å samordne holdningene i de nordiske parlamentene gjennom parlamentarikere som deltar i Nordisk råd, og dermed komme fram til felles konsensusløsninger.

Så jeg ønsker at statsråden utdyper standpunktet når det gjelder grensekontroll mellom de nordiske land kontra å ha det inn til de nordiske land. Det er etter min vurdering, som medlem i Nordisk råd, det viktigste temaet den norske regjering bør ta fatt i nå for å redusere grensehinderproblematikken.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også først takke for redegjørelsen og bare knytte noen korte kommentarer til den. Det den først og fremst understreker, er jo den suksessen som Nordisk råd er, og det stadig forsterkede samarbeidet vi har – og har hatt gjennom årtier, til tross for at dette er land med ulik tilknytning både sikkerhetspolitisk og økonomisk, og også forholdet til EU. Det som redegjørelsen viser, og som jo er positivt, er hvor systematisk dette arbeidet går, og at Grensehinderrådet, som det vises til, hele tiden rydder til side stadig nye områder hvor det er hindre, slik at samarbeidet forsterkes.

Det jeg vil være opptatt av, er at dette ikke bare er det praktiske samarbeidet; det det først og fremst handler om, er et samarbeid hvor vi trenger å tenke mer nordisk på mange måter. For vi har et Norden der landene kan være relativt små hvis man ser dem hver for seg, men til sammen – enten det er politisk, økonomisk, i forhold til forskning, høyere utdanning, kulturelt – har man en felles styrke som kan konkurrere med hvor som helst i verden, enten det er Kina eller det er USA eller det er andre deler av Europa. Dette er like mye en felles tenkning omkring et samarbeid som de konkrete reglene. Jeg er veldig glad for at dette bringes framover, at man her tar unna grensehindre, men vi bør også forsterke det praktiske samarbeidet, ved bl.a. Nasjonal transportplan, som kommer, vi kan forsterke samarbeidet omkring godstransport og felles planlegging på flere områder i årene framover.

Så er det problemene omkring de midlertidige kravene om å ha med seg pass og de hindrene som er der. Det er helt klart at Europa er i en situasjon hvor en har hatt et betydelig migrasjonsproblem, at en har flyktninger som beveger seg over grensene, og også i Venstre ser vi at det har vært riktig å ha regler på dette. Men det er viktig at man hele tiden tar med seg at dette, som innenfor EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, åpner for midlertidighet omkring disse reglene, og at målet må være at vi så raskt som mulig kommer tilbake til den reisefriheten som ligger innenfor hele Schengen-området. Det er noe som vi har stor fordel av, og det er definitivt også en styrke for hele dette samarbeidet.

Så en situasjon hvor vi skal se på Norden som ett område, og at kontrollen skal gå derfra og ut, vil Venstre være sterkt imot. Det er hele Schengen-samarbeidet vi skal ivareta, og da handler det om å ha bedre kontroller omkring yttergrensene, slik at vi ivaretar og beholder friheten innenfor Schengen, en frihet som da også omfatter og må omfatte hele Norden. Og når det er midlertidige grensekontroller, må vi alltid se på hvor raskt vi kan komme bort fra den midlertidigheten og tilbake til det normale, at en har frie, åpne grenser.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Takk for innleggene, som er både gode og reflekterte.

Til representanten Sonja Mandt: Ja, grensehindrene er nettopp slik, det er først og fremst innbyggerne og virksomheter som opplever dem, og så får vi prøve å gjøre noe med det. Det varierer litt. Det er ganske mange eksempler når det gjelder arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger, og veldig mye er nasjonale ting som må avklares i det landet, viser det seg. Men det kartlegges og jobbes ganske bra med det. Et stort spørsmål er elektronisk ID. Hvordan kan vi enklere ha et ID-nummer og elektronisk ID – de går i hverandre? Hvordan kan vi enklere få løst et slikt problem? Det kommer, men det har vist seg mer komplisert enn man hadde tenkt.

Til representanten Bente Stein Mathisen: Forskning i nordisk? Ja det er helt riktig, et nedslagsfelt på 25 millioner innbyggere med felles forskningsmidler gir mye større muskler. Jeg skal i et møte med Norges forskningsråd, jeg tror det er i neste uke, om akkurat den delen, der de kommer med innspill til hvordan man mer sømløst kan samarbeide og forske i en nordisk sammenheng. Det er nok mange gode ideer der.

Digitalisering blir det viktige. Når det dukker opp nye grensehinder, vil det gjerne dukke opp på nye plattformer som digitalisering, slik som representanten Leirstein sier.

Når det gjelder migrasjon, nytter det ganske enkelt ikke å se på migrasjonsproblematikken og hvordan vi kan skjerme oss, fra Norden. Det er helt riktig som representanten Elvestuen sier, at her ligger problemet gjerne på yttersiden av Europas grenser. Men Schengen-systemet gir oss en mulighet og noen verktøy, pluss det andre vi gjør: Vi er til stede i Middelhavet med ressurser, og vi er til stede i EUs og EFTAs organisasjoner med ressurser for å gjøre det som er det aller viktigste, og det er å hjelpe dem som i utgangspunktet er på flukt og på vandring.

Vi har hatt noen hyppige kontroller internt innenfor Schengen-området, og det har nok vært til hjelp når det gjelder det at veldig mange flere kunne ha lagt ut på vandring innenfor området hvis man ikke hadde hatt det. Det har vist seg å være et verktøy som virker. Men som representanten Elvestuen sier, det er midlertidig, og det skal det være. Så snart man har ryddet opp i en del av de andre tingene, er dette et hinder som skal bort.

Avslutningsvis til den nordiske modellen: For en og en halv måned siden var det en konferanse på Universitetet i Oslo der man tok opp akkurat den nordiske modellen. Man inviterte inn økonomer, samfunnsvitere og forskjellig fra hele verden for å dosere om den nordiske modellen, rett og slett for å forsøke å identifisere hva den er. Alt etter hva slags politisk ståsted man har i Norden, har man gjerne forskjellige definisjoner av hva den nordiske modellen er. Det er riktig, som representanten Lundteigen sier, en av de viktigste tingene med den nordiske modellen er at man har et sikkerhetsnett. Ting kan endre seg rundt omkring i verden som påvirker innbyggerne i de nordiske land, men den nordiske modellen har et sikkerhetsnett som gjør at folk blir ivaretatt når det kommer endringer.

Hovedkonklusjonen fra konferansen på Universitetet i Oslo var at det er vanskelig å si om samarbeidstrekanten mellom organisasjonene, næringsliv og politikk er den viktigste karakteristikken eller om velferdsstaten er det. Hvis man skal beskrive den nordiske modellen, konkluderte man med der, så er det at den nordiske modellen gjør oss tilpasningsdyktige. Vi har gjennom årtier evnet å tilpasse oss de endringene som skjer utenfor de nordiske landegrensene, men som påvirker oss i aller høyeste grad. Velferdsmodellen er en del av det, det at vi har en høy andel av befolkningen i arbeid er en annen del av det, og det at vi har gode utdanningsinstitusjoner er en del av det. Dette gjør oss tilpasningsdyktige for endinger som kommer, og det er nok den største styrken til den nordiske modellen.

Ambisjonen fra de nordiske statsministerne er at Norden skal bli verdens mest integrerte region, en veldig god ambisjon og en riktig ambisjon som vil ta det nordiske samarbeidet og de nordiske land inn i framtiden på en trygg og god måte.

Presidenten: Det er en ambisjon vi deler alle sammen, og det er hyggelig.

Debatten om redegjørelsen er dermed avsluttet. Presidenten vil foreslå at redegjørelsen om grensehindre i Norden vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Førre kapittel
Neste kapittel