Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte
begrenset til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Det anses vedtatt.
Arve Kambe (H) [] (komiteens leder og ordfører for
saken): Forslagsstillerne mener i denne saken at dersom skip utfører
arbeid som har karakter av petroleumsaktivitet, skal arbeidsmiljøloven
gjelde. De anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen gjøre en
endring av forskriften, slik at arbeidsmiljøloven kan gjøres gjeldende på
det som i forslaget omtales som «flerbruksskip».
Komiteen har hatt høring i saken
og har delt seg i to. Jeg kommer til å snakke om flertallets syn
og innstillingen i dag. Jeg vil også benytte anledningen til å takke
komiteen for godt samarbeid, og ikke minst statsråden for gjennom flere
perioder å ha bidratt positivt til sakens opplysning.
Norsk petroleumsvirksomhet skal
være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Petroleumstilsynet,
Ptil, leverte i 2016 på oppdrag fra departementet en grundig redegjørelse
for bruken av såkalte flerbruksfartøy, herunder dykkerfartøy, på
norsk sokkel. Tittelen på rapporten er «Bruken av «flerbruksfartøy»
på norsk sokkel». Petroleumstilsynet slo fast at regelverket er
klart, men presiserte at det er komplisert.
Jeg vil advare mot begrepsbruken
«oljearbeider om bord i skip» sammenlignet med alle andre som jobber
på det samme skipet, for på et skip er det også skippere, styrmenn,
maskinister, motormenn, matroser, kadetter, lærlinger samt ansatte
på kjøkken og i renhold. Det er ikke hensiktsmessig at ulike yrkesgrupper
skal ha ulikt regelverk og ulikt tilsynsansvar, avhengig av hva
man faktisk gjør om bord på det samme skipet. Få av de norskkontrollerte skipene
enten de er registrert i NOR, NIS eller under andre flagg, er utelukkende
i arbeid på norsk sokkel. De kan være innom for korte eller lengre
oppdrag, seile i andre farvann og for andre oppdragsgivere i samme
periode med det samme mannskapet.
Vi har FNs havrettskonvensjon som
er den folkerettslige overbygningen for all utøvelse av aktivitet
i havet. Et helt avgjørende moment for flaggstatsprinsippet er at
det skal være én jurisdiksjon om bord, og at denne ikke skal skifte
alt etter hvor skipet til enhver tid forflytter seg og oppholder
seg i verden. For øvrig gjelder skipsfartslovgivningen i det landet
hvor skipene er flagget.
Petroleumstilsynet hevder i rapporten
at man basert på den informasjonen man i dag har, ikke kan se –
til tross for at forslagsstillerne hevder det – at stadig mer produksjons- eller
bore- og brønnarbeid overføres fra tradisjonelle petroleumsinnretninger
til fartøy. På komiteens høring understreket både Ptil og Norges
Rederiforbund at påstander i representantforslaget var feil, og
at regelverket tvert imot fulgte godt med i den teknologiske utviklingen,
og det legger Høyre til grunn at det faktisk også skal gjøre i framtiden.
Så her har forslagsstillerne i flere av punktene i forslaget vært
unøyaktige eller feilaktige i sin beskrivelse av dagens situasjon,
og vi er enig med Petroleumstilsynet som sier at beskrivelsen her
er feil.
Gjennom de siste årene har hele
olje- og gassbransjen vært inne i en svær omstilling. Titalls tusen
har mistet jobben eller blitt permittert, og usikkerheten har økt
for dem som fortsatt er igjen i bransjen. Høyre er derfor svært
opptatt av å legge forholdene til rette for å skape flere nye og lønnsomme
arbeidsplasser også i denne bransjen. En vesentlig del av omstillingen
handler ikke bare om en kraftig redusert oljepris, men også reduserte
kostnader i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold på sokkelen
er en helt avgjørende faktor i omstillingen. På en rekke arbeidsplasser
har de ansatte frivillig gått med på lønnsfrys og lønnsreduksjoner
for å sikre arbeidsplassene sine, og nedgangstider og stram økonomi
har satt dagsorden i hele bransjen.
Menon Economics har på oppdrag
for Norges Rederiforbund og Norsk olje og gass vurdert konsekvensene
av dette representantforslaget. Konklusjonen er et markedsmessig
tap på over 45 mrd. kr over ti år. I tillegg kommer om lag 21 mrd.
kr i økte kostnader knyttet til avvikling av felt. Dette blir bekreftet
av Statoil på høringen, og Høyre er svært bekymret for de signalene
som Arbeiderpartiet utsetter norsk sokkel for nok en gang. I dag
finnes det en rammeforskrift som kunne løst noen av utfordringene, som
ikke brukes i det hele tatt av partene i arbeidslivet.
På høringen sa Rederiforbundet at
det var så mange feil med representantforslaget fra bl.a. Arbeiderpartiet
at det har gitt hele forslaget feil premisser. Norsk Industri hevdet at
konsekvensene var så dramatiske at det ikke burde bli vedtatt, og
Norsk olje og gass la fram en rapport som hevdet at forslaget vil
kunne medføre titalls millioner i tapte inntekter for staten og
økte kostnader på norsk sokkel. Statsråden har også frarådet komiteen
å gå inn på forslaget. Det er noe av årsaken til at komiteen avviser
representantforslaget og tilrår at forslaget vedlegges protokollen.
Dag Terje Andersen (A) []: Jeg har lyst til å starte
med å si at jeg er glad for det engasjementet som er utvist både
av Industri Energi og av sjøfartens organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner,
for å holde fast ved en linje som har vært helt siden oljealderens
spede begynnelse i Norge, at vårt mål er at vi skal være ledende
på helse, miljø og sikkerhet – trygghet innenfor en bransje som
omsetter for store beløp. Det er da også bakgrunnen for det forslaget
som er framlagt. Det regelverket som i dag gjelder, har eksistert
i flere tiår, og siden det ble vedtatt, har det skjedd betydelige
teknologiske endringer i oljevirksomheten, noe som anerkjennes av
alle parter som var på høring. Med det som utgangspunkt har vi foreslått
en grenseoppgang, sånn at vi ikke skal havne i en situasjon der
en når det gjelder ting som tidligere har vært omfattet av arbeidsmiljøloven,
på grunn av at det flyttes fra rigg til det som i hvert fall for
en lekmann ser ut som fartøy, skal unngå å måtte etterleve arbeidsmiljøloven.
La meg understreke: For vår del er det uaktuelt å utfordre flaggstatsprinsippet
som er knyttet til sjøfart, men det er aktuelt å få avklart grensesnittet
mellom når vi snakker om sjøfart, og når vi i realiteten snakker
om oljevirksomhet. Det er bakgrunnen for forslaget.
Allerede den gang dagens regelverk
ble vedtatt, ble det i rammeforskriftens § 4 trukket opp muligheter
til å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for områder i tilknytning
til oljerelatert virksomhet som den i dag ikke gjelder for.
Så understreker også Petroleumstilsynet
i høringen at det her skjer en rivende teknologisk utvikling, og
at det derfor er bra at denne saken blir reist til diskusjon på
en måte som kan ta vare på det beste i norsk tradisjon med hensyn
til sikkerhet, helse og miljø. Den høringen tar vi på alvor, ikke
bare arbeidsgiverparten, men både arbeidsgiverparten og arbeidstakerparten,
som i denne saken har ganske forskjellige synspunkter. Derfor er
vi opptatt av at det å ta hensyn til den teknologiske utviklingen
og tilpasse regelverket til det, best kan løses i et trepartssamarbeid, der
begge sider av bordet blir tatt på alvor, og ikke bare én side blir
hørt.
Så har vi registrert at etter at
dette representantforslaget ble lagt inn, den 7. mars, fikk statsråden
det travelt med å innkalle til møte med partene for å diskutere
dette saksområdet. Jeg går ut fra at statsråden da faktisk mener
at det er en viktig diskusjon å ta, og at vi skal holde på prinsippene om
god helse-, miljø- og sikkerhetsstandard i vår aktivitet i Nordsjøen.
Det er litt påfallende at det var først da Dokument 8-forslaget
ble lagt fram, at det initiativet ble tatt fra statsråden. Men det
er bra at det er tatt, og at det nå er samtaler med partene for
å gå gjennom dette komplekset.
Jeg registrerer at til tross for
flertallsinnstillingas sammenhengende argumentasjon tilsynelatende
mot at det er en problemstilling som er reell som er reist, ender
også den konklusjonen med – og det er jeg glad for – at regjeringa nå
skal gå gjennom saken. Det synes jeg er ganske interessant og nok
et eksempel på at når det gjelder arbeidsmiljø – og på samme måte
som tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, eller
for den saks skyld tiltak mot arbeidsledighet – ja, så er det altså
først når det kommer press utenfra at regjeringa tar opp forslag
om å snakke med partene. Når det er sagt: Det er bra.
Dette er et saksområde som kommer
til å være i dynamisk utvikling framover. Den teknologiske utviklingen
er ikke ferdig. Derfor mener vi altså – og det er det som står i
det framlagte forslaget – at den beste måten å gjøre det på er så
fort som mulig å få igangsatt og gjennomført arbeidet sammen med
partene med sikte på at arbeidsmiljøloven skal gjelde for det som
faktisk er oljerelatert virksomhet.
Med det tar jeg opp det forslaget
som står i innstillinga, fra Arbeiderpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Dag Terje Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) []: Jeg kommer fra
et fylke med lange og stolte sjøfartstradisjoner. Aust-Agder har
vært knyttet til havet helt siden de første nordmenn kom hit. Kanskje
kom de faktisk over vannet. Gjennom seilskutetiden var havet en
av de viktigste arbeidsplassene, og mange unge fra hele Aust-Agder, og
mange fra Arendal, jobbet til sjøs. Ta Merdø f.eks., en øy i Arendal
kommune: Den var allerede på nederlandske sjøkart fra 1580, noe
som beviser at Arendal tidlig var en sjøfartsby.
I nyere tid har vi beholdt den sterke
tilknytningen til de maritime næringene, og vi har siden starten
på oljeeventyret også opparbeidet oss nær og god kjennskap til petroleumsrelatert
virksomhet. Akkurat den siste virksomheten har jo både pågått til
sjøs, under sjøen, til lands og også gjennom hele tiden på båter.
Derfor vil jeg hevde at få er mer
opptatt av sikkerhet til sjøs, sikkerhet og ordnede arbeidsforhold
i offshorevirksomheten og næringens langsiktige bærekraft enn folket på
Vest- og Sørlandet. For dem som har hatt sitt levebrød på sjøen
eller i offshorevirksomheten, er det en selvfølge at man både kan
og bør ha forskjellige regelverk. Samtidig er disse regelverkene
i bunn og grunn like fokuserte på sikkerhet og arbeidstakernes ve
og vel.
Derfor synes jeg faktisk det er
rimelig spesielt når forslagsstillerne her i dag lar det framstå
som om de kjemper for arbeidstakernes rettigheter. For det de gjør,
er å kjempe for å innføre et regelverk til sjøs som på ingen måte
er utformet for å brukes til sjøs. Og det som er verst, er at de gjør
det når vi allerede har et meget godt regelverk for dem som jobber
til sjøs.
Saksordfører Kambe har redegjort
meget godt for hvorfor opposisjonens forslag ikke bør vedtas eller
tas videre. De har rett og slett glemt, oversett eller ignorert
at dagens regelverk er bedre egnet for å regulere virksomhet til
sjøs.
Statsråden har også i sitt brev
til komiteen gjort det tindrende klart at forslaget ikke bør gjennomføres
i sin nåværende form. Samtidig jobber hun sammen med partene for å
bygge en sterkere felles virkelighetsforståelse. Kanskje kunne også
opposisjonen her i salen ha godt av en mer passende og hensiktsmessig
virkelighetsforståelse.
Hvis vi skulle tatt opposisjonens
forslag videre, ville det – i beste fall – medført store ekstrakostnader
for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. At en slik ekstrakostnad
ville ødelegge for økonomien, og dermed sende sysselsettingen rett
til bunns, er sikkert.
Hva synes egentlig velgerne om dette?
Vet velgerne at det såkalte Arbeiderpartiet aktivt vil gjøre norske
arbeidsplasser unødvendig mindre konkurransekraftige?
Jeg vil i hvert fall forsikre dem
som jobber i petroleumsnæringen, om at deres arbeidsplasser skal
være trygge og sikre. Jeg vil også forsikre om at det er langt bedre
å bygge videre på det gode lovverket vi har, enn å innføre dårlig
tilpassede lover på felt de ikke egner seg for.
Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Kristelig Folkeparti
har dessverre ikke representant i arbeids- og sosialkomiteen, og
har derfor ikke vært med på å behandle dette forslaget. I mangel
av merknader vil derfor Kristelig Folkepartis posisjon bli belyst
i dette innlegget.
Først og fremst er det viktig å
slå fast at de endringer vi gjør, er godt belyst, og at alle parter
er kommet til orde. Det betyr at både utredning og høringsrunde
er viktig for å få fram fakta i en sak og sikre at vi vet hva vi
gjør. Kristelig Folkeparti har derfor ikke kunnet støtte det opprinnelige forslaget
med kort frist for endring av en forskrift.
Jeg registrerer for øvrig at to
av tre partier som fremmet forslaget, også har endret på dette forslaget
underveis. Dette er klokt.
Innstillinga fra komiteen viser
at dette er et komplisert felt med flere skjæringspunkt. Kristelig
Folkeparti mener dette viser at det er nødvendig å utvise en viss
varsomhet. Når arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden har så ulik oppfatning
av gjeldende situasjon, er det viktig at det først etableres en
felles virkelighetsoppfatning. Kristelig Folkeparti er derfor fornøyd
med at statsråden i sitt svar til komiteen opplyser om at statsråden
har tatt initiativ til å invitere partene til et partssammensatt
arbeid med siktemål å oppnå en mer felles virkelighetsforståelse
som et utgangspunkt for videre drøfting. Regjeringa vil så komme
tilbake til spørsmålet i en stortingsmelding om sikkerhet i petroleumsvirksomheten,
som etter planen skal legges fram på senvinteren 2018.
En av de viktigste bærebjelkene
i norsk arbeidsliv er trepartssamarbeidet, der hensynet til alle
de tre sidene er blitt balansert på en måte som gjør at vi får høy
verdiskaping og gode arbeidstakerrettigheter. Kristelig Folkeparti er
derfor enig med flertallet i at det er viktig at arbeidsgruppa som
er satt ned av Arbeids- og sosialdepartementet for å diskutere problemstillingene
rundt flerbruksfartøy, greier å skape en felles virkelighetsforståelse,
og at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med resultatet av
dette arbeidet.
Derfor er det heller ikke riktig
å gjøre andre vedtak nå, siden det alt er et arbeid på gang, og
Kristelig Folkeparti støtter flertallet i denne saken.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er en viktig sak
vi diskuterer. Saken gjelder at vi må fylle et lovtomt rom når det
gjelder aktivitetene på sokkelen vår knyttet til oljevirksomhet.
Det gjelder altså å få arbeidsmiljøloven til å gjelde, slik at vi
kan få ordnede forhold – enkelt og greit. Det er bred støtte fra
fagforeningene som er engasjert på sokkelen og kjenner forholdene,
både fra Industri Energi og fra sjøfartsorganisasjonene. Det som overrasket
meg, var at det ble så kontant avvist fra arbeidsgiversiden ved
NHO-foreningen Norsk olje og gass og Norsk Industri med deres framtredende
representanter Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Stein Lier-Hansen,
som presenterte sitt standpunkt i komiteen på en måte som etter
min vurdering klart overspilte hva som her var de økonomiske konsekvensene
av det hele.
Det er blitt sagt at det var feil
i forslaget fra representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV som er framlagt. Jeg ber dem som er spesielt interessert i
innholdet i det, bare å lese statsrådens brev av 26. april 2017,
så kan en da se hva som er realitetene i det som blir kalt for feilaktig
framstilling. Det er klare nyanser som langt ifra er av de proporsjonene
som saksordføreren og komiteens leder sa her innledningsvis.
Det som er sentralt fra flertallets
side, er at de viser til Petroleumstilsynets rapport, og at denne
påpekte eventuelle gråsoner. Det er ikke riktig. I beste fall er
det mangelfullt beskrevet, da Petroleumstilsynet utelukkende har
forholdt seg til sitt eget virkeområde i dag. Dette bidrar til at vi
i Senterpartiet mener at kjernen i problemstillingen ikke behandles,
nemlig hvordan arbeidsmiljø og sikkerhet ivaretas for oljearbeidere
på flerbruksfartøy på linje med deres kollegaer på flyttbare innretninger
og faste installasjoner. Videre er det heller ingen diskusjon om
de implikasjoner som et komplisert regelverk kan gi, særlig for
arbeidstakerne, fra flertallets side.
Flertallet trekker fram økte lønnskostnader
som en negativ konsekvens ved innføring av norsk arbeidsmiljølov. Er
det virkelig et stuerent argument? Har vi virkelig kommet dit nå
her i stortingssalen at lønnskostnader er et stuerent argument?
I hvilke andre deler av norsk arbeidsliv ville flertallet våget
å bruke et sånt argument? Er det slik å forstå at flertallet reelt
mener at arbeidsmiljøloven i norsk arbeidsliv er fordyrende og dermed
uønsket? Jeg vil si det er ganske skammelig at lønn settes opp mot
innføring av arbeidsmiljølov. Og det som har vært hele flaggskipet
for norsk leveransesektor og dem som opererer i Nordsjøen, har jo
vært at vi har forhold i Nordsjøen som gjør at vi skal være verdensledende.
Det vil kunne være et stort omdømmetap for norske selskaper som
driver på norsk sokkel, dersom en følger opp argumentasjonen de
har framført overfor komiteen i denne saken.
Det som da er Senterpartiets ærend,
er at vi skal ha en sikkerhet på norsk sokkel som er i verdensklasse.
Da må vi sikre at det lovtomme rommet blir tettet, og at vi får
en presisering om arbeidsmiljølovens virkeområde. Derfor var vi
med på forslaget fra Arbeiderpartiet og SV, ja, vi hadde en aktiv
rolle i å arbeide for det, og det er ganske spesielt når vi nå erfarer
at når vi kommer hit i dag, så står Senterpartiet alene bak det
forslaget som ble fremmet. Og det var ikke noen hvem som helst som
fremmet det på vegne av verken Arbeiderpartiet eller SV. Vi står
altså på forslaget. Vi vet at høringen og debatten vi har hatt,
ikke har vist noe om at ikke behovet er til stede på samme måte
som da vi presenterte forslaget. Det er ikke kommet ny vesentlig kunnskap
oss i hende som gjør at vi går tilbake på det forslaget som er,
og vi ser ingen grunn til å følge opp den argumentasjonen som representantene
for NHO, altså Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Stein Lier-Hansen,
har framført overfor komiteen.
Derfor vil jeg ta opp Senterpartiets
forslag. Samtidig vil jeg si at Senterpartiet subsidiært støtter
forslaget fra Arbeiderpartiet og SV i den situasjonen vi da kommer
opp i hvis Senterpartiets forslag blir nedstemt.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har fremmet det forslaget han refererte til.
Gunhild Berge Stang (V) []: Norsk petroleumsverksemd
skal og må vere verdsleiande innan helse, miljø og tryggleik. Dette
er grunnlaget for heile den norske petroleumsverksemda, og eg er
tilfreds med at alle partia på Stortinget sluttar opp om denne føresetnaden.
Venstre er oppteke av tryggleik
på alle fartøy i norske farvatn. Vi meiner at dei som jobbar om
bord på eit skip, i størst mogleg grad skal jobbe under same regelverk.
Difor er eg bekymra for at forslagsstillarane ønskjer å skilje ut oljearbeidarar
om bord i skip frå andre som arbeider på same skipet. Det er ei
bekymring eg og Venstre deler med stortingsfleirtalet og Sjømannsforbundet.
Det regelverket vi i dag nyttar på fleirbruksfartøy, er forankra
i målet om å vere verdsleiande innan helse, miljø og tryggleik også
i framtida. Det er eit lovverk som har vore oppretthalde av regjeringa
sidan 2005 og fram til dags dato. Det gjeld òg regjeringa som er
utgått frå partia forslagsstillarane representerer.
Ein annan grunn til at Venstre går
imot forslaget, er at konsekvensane for tryggleik, helse og miljø
er høgst uklare. Forslaget vil ifølgje ei undersøking av Menon Economics
føre til eit tap på 45 mrd. 2017-kroner over ti år. I tillegg kjem
21 mrd. 2017-kroner i auka kostnader knytte til avvikling av felt
som i 2017 er utbygde eller vedtekne. Dette er store kostnader for
eit forslag som ikkje har vore skikkeleg utgreidd, og der konsekvensane
elles er høgst uklare. I ei tid der arbeidsløysa er stor i mange
av kystsamfunna våre, er det ikkje forsvarleg å bruke slike summar
på eit tiltak som skader norsk konkurransekraft, utan at det finst
ein godt dokumentert innverknad på tryggleiken om bord på skipa
det her er snakk om.
Spørsmålet om tryggleik om bord
på fleirbruksfartøy er viktig og fortener merksemd. Difor har fleirtalet
gått inn for å be regjeringa kome tilbake til dette spørsmålet i
stortingsmeldinga om tryggleik i petroleumsverksemder som etter
planen skal leggjast fram vinteren 2018.
Eg er takksam for at forslagsstillarane
har sett eit viktig spørsmål på den nasjonale politiske agendaen,
men eg meiner dette forslaget er lite gjennomtenkt og utgreidd, slik
det er fremja av representantane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og SV. Difor kjem Venstre ikkje til å stemme for dette forslaget.
Kirsti Bergstø (SV) []: Det er arbeidsfolk som skaper
verdiene i samfunnet vårt. Det er summen av vårt arbeid som gir
grunnlag for velferd, for fordeling, for gode liv og for gode og
trygge samfunn der vi kan stille opp for hverandre i fellesskap
fordi vi jobber og fordeler. Da skal arbeidsfolk beskyttes. Da skal
arbeidsfolk ivaretas. Og det skjer gjennom et godt lovverk.
Her har vi fremmet et forslag fordi
vi har fått gjentatte bekymringer. Vi har fått gjentatte varskoer
fra tillitsvalgte som har valgt å dele de rent konkrete, praktiske
utfordringene og erfaringene som de møter, og som de mener det er et
politisk ansvar at blir løftet opp og holdt fram. Vi ser at situasjonen
er sånn at det er en rivende teknologisk utvikling, og noen ganger
løper den foran arbeidslivets lover, og da er det avgjørende at
vi forsikrer oss om at folk er tilstrekkelig beskyttet av det lovverket
som skal beskytte arbeidsfolk.
For SV er det grunnleggende at helse,
miljø og sikkerhet ivaretas, og at det som måtte være av innsparing
og nedgangstider, ikke går på bekostning av trygghet for samfunn
og for mennesker. Men det er også avgjørende at lovverket tilpasses
virkeligheten, og at det tilpasses på en måte som gir en trygg arbeidshverdag.
Jeg kan forsikre representanten
Lundteigen om at SV på ingen måte har snudd i denne saken – tvert
imot – men vi har respekt for partssamarbeid og for igangsatte prosesser.
Derfor ser vi at en forskriftsendring innen 1. august i år ikke
lar seg gjøre. Vi har også forankret vårt nye forslag med dem det
gjelder. For målet står vi i lag om, målet er jo at aktivitet utført
fra fartøy i tilknytning til petroleumsvirksomhet omfattes og reguleres
av norsk lov, og at det ikke skal være noen tvil om det.
Jeg oppfatter at statsråden går
veldig langt i å anerkjenne problemstillingen vi har reist med forslaget,
gjennom å sette i gang en prosess, og jeg tolker det som en forståelse av
at her må det faktisk gjøres endringer, her må det tas grep.
Derfor er det spesielt å høre innlegget
fra Høyre, fra saksordføreren i denne saken, og det er spesielt
å lese merknadene i denne saken. Det er et stort ansvar nærmest å
avvise hele problemstillingen, latterliggjøre forslaget, sette seg
over de beretningene vi har fått fra tillitsvalgte og arbeidsfolk,
og kun kjøpe den beskrivelsen av kostnader, virkelighet, definisjoner
og problemer som kom fra arbeidsgiversiden – for her snakker vi
om et område, en sektor, et arbeidsliv der mangel på trygghet kan
få katastrofale konsekvenser. Da er det spesielt å kjøpe argumentasjonen om
økonomi og kostnader fullt ut i stedet for å stille spørsmålet:
Hva er det som koster, hva er det som gjør at investeringen i folks
trygghet bærer den prislappen den hevdes å ha?
Vi har en tradisjon i Norge for
å se at det er et mål å være verdensledende når det gjelder trygghet,
helse, miljø og sikkerhet – at vi skal være verdensledende på det
feltet – og dit kommer vi ikke ved først og fremst å spørre om hva
kostnadene er ved å ha et lovverk som beskytter folk i helt grunnleggende
saker i arbeidslivet. For det er klart at det har store kostnader
for samfunnet om det skjer en ulykke, en uforutsett hendelse, men
de som alltid må bære den største kostnaden, det er de som rammes.
Olemic Thommessen hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Anniken Hauglie []: Bakteppet for dette
representantforslaget er påstander over tid om at såkalte flerbruksfartøy
på norsk sokkel opererer i et lovtomt rom. Det er viktig for meg
å understreke at dette ikke er tilfellet, noe som også beskrives
i Petroleumstilsynets rapport om saken, som Arbeids- og sosialdepartementet har
innhentet.
Norsk arbeidsmiljølov gjelder for
både faste innretninger og flyttbare innretninger eller skip som
har brønnkontroll. Videre gjelder loven for bemannede dykkeoperasjoner
og for floteller. For øvrig gjelder skipsfartslovgivningen i landet
hvor skipet er flagget. Dette regelverket bygger på internasjonale
konvensjoner som den enkelte flaggstat er forpliktet til å gjennomføre.
I den grad et skip utgjør noen fare for petroleumsvirksomheten,
gjelder dessuten sikkerhetsreglene i petroleumsloven. Det foreligger
altså et lov- og regelverk i dag.
Det er også viktig for meg å understreke
at Petroleumstilsynet verken i sin rapport eller ellers på noen
måte signaliserer at dagens regulering er sikkerhetsmessig betenkelig.
Som jeg også har beskrevet i mitt
svarbrev til arbeids- og sosialkomiteen, har jeg møtt partene for
å få deres syn på Petroleumstilsynets rapport og de problemstillingene denne
saken reiser. Møtet viste med all mulig tydelighet at partene er
svært uenige både når det gjelder den faktiske situasjonen og det
juridiske handlingsrommet.
Jeg mener det i seg selv er meget
uheldig at partene har så vidt forskjellig virkelighetsforståelse,
og jeg mener dette viser at det er behov for mer kunnskap om dette
sakskomplekset.
Som tidligere meddelt har jeg derfor
iverksatt et partssammensatt arbeid for å oppnå en mer felles virkelighetsforståelse,
som et utgangspunkt for en videre drøfting. Det første møtet ble
avholdt 9. mai, og partene ga klart uttrykk for at de er positive
til arbeidet, og vil bidra aktivt inn i dette.
Departementet har videre utlyst
et FoU-prosjekt – et forsknings- og utviklingsprosjekt – som skal
kartlegge bruk og praksis omkring flerbruksfartøy nærmere. Regjeringen
vil komme tilbake til dette spørsmålet i stortingsmeldingen om sikkerhet
i petroleumsvirksomheten, som etter planen skal legges fram på senvinteren
2018.
Når det så gjelder selve representantforslaget,
er dette på flere punkter uklart og ikke tilstrekkelig utredet,
det være seg hvilke konsekvenser det vil kunne ha og forholdet til
folkeretten. Når det gjelder forslagets rekkevidde, er det f.eks.
uklart hvilke skip som vil bli omfattet, og hvilke arbeidstakere
om bord som vil bli omfattet.
Jeg mener at en eventuell endring
av regelverksregime, slik representantforlaget innebærer, i alle
fall ikke kan gjennomføres uten et solid faglig beslutningsgrunnlag.
Det er derfor også min oppfatning
at forslaget bør avvises.
Helt til slutt vil jeg berolige
representanten Dag Terje Andersen med at min bevissthet rundt helse,
miljø og sikkerhet på norsk sokkel ikke kom med dette representantforslaget.
Jeg hadde ikke vært statsråd mer enn et par uker da vi fikk to hendelser
på norsk sokkel romjulen 2015. Først fikk vi en dødsulykke, den
første på mange år. Dernest var det en lekter i fri flyt som kunne
hatt store konsekvenser. Påfølgende vår fikk vi en RNNP fra Petroleumstilsynet
som nettopp beskrev at sikkerheten kanskje står ved et veiskille,
og uken etter Turøy-ulykken i fjor satte jeg meg i helikopteret
og tok turen ut til Sleipner-feltet, et besøk som hadde vært avtalt
lenge.
Sånn sett har min bevissthet rundt
dette vært høy lenge, og jeg mener også det er viktig at vi har
det. Jeg ser fram til at vi etter hvert kan diskutere stortingsmeldingen
her i salen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: På 1980-tallet, etter
at Bull-utvalget hadde lagt fram sin innstilling, hadde en en lignende
debatt som dette, da en inkluderte arbeidsmiljøloven også for de
flytende riggene. Da ble også fartøy omtalt, men teknologien var
ennå ikke slik at det var aktuelt å diskutere det. Som et innledende
spørsmål vil jeg gjerne be statsråden reflektere rundt likheten mellom
diskusjonen som var på 1980-tallet, og den diskusjonen vi har her
i dag – om en i det hele tatt ser at det er noen likhet mellom disse
to diskusjonene, og derfor også behov for å ta lignende grep som
en gjorde da de flytende riggene ble omfattet av arbeidsmiljøloven.
Statsråd Anniken Hauglie []: Det er riktig at det
var mange av de samme diskusjonene den gangen også. Som følge av
Bull-utvalgets innstilling gjorde man en rekke endringer i arbeidsmiljøloven
og fulgte opp flere av forslagene som Bull-utvalget kom med. Det
er en forskrift som også har vært diskutert i forbindelse med dette forslaget
– der departementet fikk en hjemmel til å gå lenger. Det var en
forskrift som aldri ble tatt i bruk, også fordi det har vært uklart
hva den skal gjelde for. Noe av grunnen til at den ikke er tatt
i bruk, er i tillegg at man har et regelverk. Som jeg har presisert,
og som også Petroleumstilsynet har presisert, har man et lovverk
og regelverk som gjelder i dag. Men som sagt innledningsvis fulgte man
opp flere av Bull-utvalgets anbefalinger den gangen, og det er en
del av arbeidsmiljøloven i dag.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg er glad for at
statsråden, i motsetning til komitélederen og Fremskrittspartiets
representanter, anerkjenner problemstillingen vi diskuterer her
i dag. Noen av dem jeg har snakket med, frykter at den utsettingen
og avvisningen som skjer i Stortinget i dag, vil bety en utsettelse
av arbeidet med forslaget. Men statsråden framhevet i sitt innlegg
at man nå setter i gang et utredningsarbeid sammen med partene. Kan
statsråden forsikre dem som er bekymret for at dette vil bety en
langvarig utsettelse, om at dette er et arbeid som vil få prioritet,
og at en raskt kan se resultater, slik at en får ryddet opp i det
som er uklart?
Statsråd Anniken Hauglie []: Hvor stor utfordringen
er, er egentlig ikke så lett å si. Utfordringen med denne debatten
er at partene står så langt fra hverandre, de har så ulik virkelighetsoppfatning
og så ulik forståelse av hva som er et problem – og om det i det
hele tatt er et problem. Det er altså bakgrunnen for at jeg ønsket
å ta et initiativ overfor partene. Skal man i det hele tatt gjøre
noe som helst, må man prøve å ha en noenlunde felles oppfatning
av hva som er problemet. Det er bakgrunnen for at jeg ønsket å invitere
partene til å se på denne problemstillingen. Vi får se hva som kommer
ut av det. Jeg har i hvert fall vært veldig åpen overfor partene
om at jeg mer enn gjerne vil diskutere problemstillingene sammen
med dem, men da er det viktig at begge parter bidrar konstruktivt
for å finne en felles virkelighetsoppfatning, slik at man kan være
enig om hva som eventuelt måtte være et problem. Og så får vi se
hva det arbeidet medfører.
Så er det det andre arbeidet vi
også holder på med, nemlig ekspertutvalget ledet av Ole Andreas
Engen, som skal bidra til stortingsmeldingen vi planlegger våren
2018. Det partssammensatte utvalgets arbeid vil inngå også i det
arbeidet.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det inviteres til
trepartssamarbeid, og når man oppfordrer de to andre partene til
å være konstruktive i det arbeidet, vil jeg utfordre statsråden
litt mer på hva regjeringen ser for seg skal være deres konstruktive
bidrag i den diskusjonen, for det trengs også noen politiske veivalg
og avveininger for å få noen løsninger på bordet. Det er interessant
å vite om en ser for seg at en skal diskutere dette og komme med
løsninger som skal ligge på bordet i forbindelse med stortingsmeldingen
våren 2018, om dette er et parallelt løp, eller om en ser for seg
andre resultater og løsninger.
Statsråd Anniken Hauglie []: Nå har vi invitert til
to løp som etter hvert vil ende opp i en stortingsmelding. Når det
gjelder hva regjeringens bidrag skal være, får vi se litt på hva
det partssammensatte utvalget kommer fram til, og også selvfølgelig
hva ekspertutvalget kommer fram til. Jeg har ambisjoner om å være
noe mer enn bare fredsmekler i prosessen som er akkurat nå, men
i første omgang har jeg vært opptatt av å bringe partene til bordet
og få en felles virkelighetsoppfatning av hva som er realiteten
der ute – og klare å sortere hva som er sikkerhetsutfordringene,
og hva som er lønns- og tariffspørsmål. I det møtet som har vært,
er det ikke helt åpenbart hva som er hva. Vi som storting og regjering
skal se på lov og regelverk, og lønns- og tariffspørsmål får ikke
vi blande oss så mye inn i, det må andre ta seg av. Vi må først
sortere problemstillingene, så får vi se hvordan vi skal følge det
opp etter hvert – om det eventuelt er noe som skal følges opp, og
som krever handling herfra.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Igjen diskuterer vi
en sak etter et viktig initiativ som kom fra Stortinget. Dette er
en sak som representanter her i salen har løftet fram etter at vi
har hørt på de bekymringene som har kommet fra dem som jobber i
denne sektoren, som jobber på norsk sokkel. Jeg er glad for at det
at dette forslaget ble fremmet, har ført til at denne saken nå har
begynt å rulle videre, men jeg må si at jeg blir bekymret når jeg
i debatten hører representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet gjøre
til sitt hovedargument mot å stemme for dette at sikkerhet blir
satt opp mot kostnader. Selvsagt er det billigere om arbeidsmiljøloven
ikke gjelder på norsk sokkel. Selvsagt er det billigere om vi ikke
stiller de strenge, viktige kravene som vi alltid har gjort. Selvsagt
er det billigere om vi ikke har krav om verneombud. Men billig har
jo aldri vært argumentet i den norske oljehistorien. Og jeg må si
at jeg synes det er skremmende at Høyre og Fremskrittspartiet nå
skyver kostnader foran sikkerhet og gjør seg til talspersoner for
den linja som næringen har lagt seg på.
De historiene jeg har hørt fra
dem som jobber i denne sektoren, er alvorlige. De må vi i denne
salen ta på alvor. Det beskrives tilstander som ikke er sånn vi
ønsker at det skal være i Norge.
Jeg tror også denne saken, slik
det var etter Bull-utvalgets diskusjon, krever en politisk løsning
til slutt. Jeg synes det er bra at statsråden anerkjenner problemstillingen og
setter i gang denne utredningen. Jeg mener det trengs en ny forskrift,
og det synes i dag helt klart at det trengs en ny regjering for
å få på plass den forskriften.
Arve Kambe (H) []: For Høyre og Fremskrittspartiet
er det viktig å understreke at norsk maritim næring og norsk petroleumsnæring
er trygge arbeidsplasser. Vi har gode arbeidsgivere, vi har flinke
fagforeninger, vi har flinke tillitsvalgte, og det er positivt å
jobbe om bord på norske skip og på norske innretninger.
Dette er en sak som har vært pinlig
for Arbeiderpartiet. I høringen var det nesten flaut – hadde jeg
vært forslagsstiller, hadde jeg vært flau – da Petroleumstilsynet
på det ene området etter det andre avdekket konkrete feil i representantforslaget.
Det er ganske uvanlig å oppleve. Det kan være at Arbeiderpartiet
er blitt mer slurvete under Jonas Gahr Støres ledelse. Jeg tror
ikke dette forslaget hadde sluppet igjennom dersom Jens Stoltenberg
hadde ledet Arbeiderpartiet i dag. Det var slurvete, det var unøyaktig,
og det var uforsvarlig. Det gikk så langt at Rederiforbundet hevdet
at disse feilene var så alvorlige at hele forslaget var basert på
feil premisser. Norsk Industri hevdet konsekvensene ville være så
dramatiske at det ikke burde bli vedtatt. Norsk olje og gass påsto
at dette hadde så svære konsekvenser for økonomi, for rigg og for
skip at det ikke burde vedtas i det hele tatt. Og det var ikke hvem
som helst – det var en tidligere Arbeiderparti-statsråd som ristet
på hodet over Arbeiderpartiet underveis i høringen, og en tidligere statssekretær
fra Arbeiderpartiet som også gjorde det. Det var pinlig å være komitéleder
og se hvordan Arbeiderpartiets unøyaktige og slurvete forslag ble
plukket fra hverandre, bit for bit.
Det er derfor vi i Høyre sa at
vi er bekymret for hvilke signaler Arbeiderpartiet sender ut til
den maritime næringen og til olje- og gassnæringen, som i disse
tider trenger hjelp og støtte fra storting og regjering. Arbeiderpartiet
sår også tvil om NIS-regelverket, som nå fører til en massiv innflagging
av norskeide skip, også på norsk sokkel, mens det da Arbeiderpartiet
styrte, var massiv utflagging av norskregistrerte skip. Og nå har
man valgt å ta kampen for å presse Color Line når det gjelder norsk
flagg, noe som ser ut til å være en kjernesak for Arbeiderpartiet.
Det gjør at det blir en usikker maritim politikk – hvis Arbeiderpartiet i
det hele tatt har en maritim politikk lenger – og en unøyaktig oljepolitikk,
som også ble kritisert av Norsk olje og gass.
Landet er tjent med gjenvalg av
Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.