Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte
med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Helge Orten (H) [] (ordfører for saken): La meg først
få takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av denne
proposisjonen. Jeg vil gå gjennom de viktigste elementene i lovendringsforslaget
og knytte noen kommentarer til noen av forslagene. Arbeiderpartiet har
fremmet et alternativt forslag til § 33, og jeg regner med at de
selv redegjør for bakgrunnen for det. For øvrig viser jeg til innstillinga
og merknadene fra komiteen.
Praktiske erfaringer fra innføring
av et helt nytt reguleringsregime for postsektoren vedtatt i ny
postlov av 4. september 2015 har skapt behov for å klargjøre noen
av bestemmelsene i loven. I postloven er det nå lagt til rette for
konkurranse i hele postmarkedet. For å sikre at lovens intensjon
blir oppfylt og sikre en rask, god og effektiv forvaltning av postsektoren
foreslås det noen endringer.
Det viser seg at det er en viss
uenighet i markedet om hvordan postlovens § 33 om tilbyders tilgang
til utleveringspostkasse skal forstås. Det er derfor foreslått en
endring i § 33 og ny § 33a som innebærer at posttilbyderen med tillatelse
fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal gis tilgang til både sonenøkler
for inngangsdør og hovedlokk i postkasseanlegg. Dette vil muliggjøre
en likeverdig konkurranse i postmarkedet. Det er også tatt inn definisjoner
av sonenøkkel og sonenøkkelsystem i lovens § 4.
Hensikten med disse endringene er
å legge til rette for et felles system for sonenøkler, slik at godkjente
posttilbydere kan få effektiv tilgang til postkasser på en sikker
måte. Jeg registrerer at det stilles spørsmål ved om dette betyr et
uforholdsmessig inngrep i gårdeiers eller beboers kontroll med hvem
som har tilgang til oppgangene. Det mener jeg er godt ivaretatt
gjennom at det kun er godkjente posttilbydere som kan få tilgang
til sonenøkler og sonenøkkelsystem, og at det vil bli stilt strenge
krav til både personvern og eiendomsrett.
Kravene til dem som skal ha tilgang
til sonenøkler, vil være strenge. Men istedenfor å operere med flere
system kan det være hensiktsmessig å utvikle og gå i retning av
et felles sonenøkkelsystem, og at kostnadene ved dette blir fordelt
på en fornuftig måte som ivaretar lovens intensjon om effektiv konkurranse
i postmarkedet. Der Posten Norge AS var eneste aktør i dette markedet,
er det nå flere aktuelle tilbydere. Det er tilbydere som også kan
tilby andre tjenester, og etter hvert også nye produkter. Over tid
er det rimelig å anta at konkurranse i dette markedet vil bidra
til nye og bedre tjenester for kundene.
Loven legger videre opp til at leveringspliktig
tilbyder vil få anvisningsrett for postkasse på fremmed grunn. Dette
er en gjeninnføring av § 14 fra postloven av 1996 og anses viktig
for å sikre en effektiv postomdeling. Videre er § 55 om ekspropriasjon
vurdert som overflødig siden det er tilstrekkelig regulert i oreigningsloven.
Det er tatt inn bestemmelser om
klageordning, brukerklagenemnd for posttjenester og klage til myndighetene som
omhandler oppsigelse, tilbakekall og straff. Videre er det tatt
inn bestemmelser om et regnskapsmessig skille for å hindre konkurransevridende
kryssubsidiering, og hjemmel til innkreving av gebyr og sektoravgifter.
Det er også gjort en endring i bankpliktloven § 2 om kostnadsdekning, slik
at Posten kan kreve godtgjøring for sitt tilbud av banktjenester
i Postens landpostnett når Postens konsesjon oppheves. Jeg går ikke
nærmere inn på disse endringene.
Hovedformålet med lovendringen er
å sikre en effektiv og rettferdig konkurranse i postmarkedet i tråd
med formålet og intensjonen i postloven. Det mener jeg endringene
i Prop. 122 L for 2016–2017 ivaretar på en god måte.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Denne saken handler
om klargjøringer av et felt der det har vært noe uklarhet etter
at ny postlov ble vedtatt.
De praktiske erfaringene man har
gjort seg etter at man innførte et nytt reguleringsregime, har ført
til at man nå gjør enkelte avklaringer der det har vært uklare oppfatninger
om hva som skal gjelde. Det er bra at vi nå får ryddet opp, slik
at vi får en god forvaltning av postsektoren i tråd med lovens intensjon.
For Kristelig Folkepartis del kan jeg si at vi slutter oss til disse
klargjørende endringene, som i all hovedsak er en oppfølging av
de prinsippene vi sto for da gjeldende postlov ble vedtatt. Det
er lite dramatikk i dette.
Det primære målet på postområdet
er fortsatt å sikre et landsdekkende tilbud av postsendinger til
rimelig pris og av god kvalitet til befolkning, næringsliv og myndigheter. Utviklingen
med stadig fallende brevmengder, kombinert med overgangen til digital
kommunikasjon, har skapt behov for endringer. De endringene som
ble vedtatt i 2015, var helt nødvendige nettopp for at vi også i
framtiden skal kunne ha et godt tilbud over hele landet. Det var
helt nødvendige tilpasninger.
Det vi vedtar her og nå, er en klargjøring
som skal bidra til en reell og sunn konkurranse i postmarkedet.
Vi støtter derfor de løsninger som er valgt når det gjelder sonenøkler,
som det har vært noe diskusjon om. Men jeg vil understreke ett poeng
der Kristelig Folkeparti er uenig i departementets forslag. Departementet
åpner for at «andel omsetning» kan benyttes som grunnlag av fordelingen
av kostnadene i ordningen mellom tilbyderne. Her mener vi at andre
kriterier bør vurderes lagt til grunn, slik at den enkelte tilbyder
så langt som mulig dekker de kostnadene den forårsaker ved å tre
inn i en ordning som allerede er etablert. Her mener vi at departementet
burde se på en annen løsning enn den som er foreslått. Det er et
rimelighetsprinsipp som ikke er fulgt opp, etter vårt skjønn. Jeg
forstår at Posten kan mene den foreslåtte løsningen ikke er helt
rimelig, og heller ikke helt rasjonelt begrunnet. Men utover dette
støtter Kristelig Folkeparti det som ligger på bordet i denne saken
her i dag.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Lovforslaget legger
opp til at myndighetene kan pålegge tilgang til Postens separate
system for sonenøkler til inngangsdører.
Senterpartiet mener dette vil være
et uforholdsmessig inngrep i gårdeiers/beboers kontroll med hvem
som har adgang til oppgangene. Senterpartiet mener det er problematisk
å utvide tilgangen til postkassenøkler. Post inneholder ofte opplysninger
som kan brukes til identitetstyveri, i tillegg til at posten kan
inneholde verdigjenstander. Det er viktig at den enkelte postkasseeier
har en viss kontroll med hvem som har tilgang til innholdet i postkassen, og
vi mener at disse hensynene gjør at vi ikke bør åpne opp for en
utvidet tilgang, slik forslaget legger opp til.
Senterpartiet kommer derfor til
å stemme mot §§ 33 og 33 a. Subsidiært støtter Senterpartiet forslaget
fra Arbeiderpartiet.
Så helt til slutt: Senterpartiet
synes at det som det legges opp til av departementet om andre kriterier
enn «andel omsetning», må legges til grunn for fordelingen av kostnadene
i ordningen mellom tilbyderne, slik at den enkelte tilbyder så langt
som mulig dekker kostnadene den forårsaker ved å tre inn i ordningen
og sin bruk av nøkler.
Eirik Sivertsen (A) []: Jeg slutter meg til de fleste
av bemerkningene som Senterpartiets representant Janne Sjelmo Nordås
kom med. I tillegg er Arbeiderpartiet opptatt av at gårdeier får
ansvar for eller har rett til selv å bestemme hvem som skal ha adgang
til boligene, fordi det går en grense mellom hva som er fellesareal,
og hva som er innendørs.
Jeg vil peke på at Arbeiderpartiet
har fremmet et forslag som er i tråd med dette, og som også klargjør
de rettighetene og avgrensningene Posten Norge får i det systemet som
er, hvordan kostnadene skal fordeles, og hvordan dette systemet
på en hensiktsmessig måte kan organiseres bedre enn det som er regjeringens
forslag. Med det tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet står
bak.
Presidenten: Representanten
Eirik Sivertsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det å få brev og
lignende i postkassen har ofte vært en spennende ting opp gjennom
historien. I dag blir det stadig mer sjeldent, fordi en bruker andre
kommunikasjonsformer. Digital e-post o.l. har vært den store markedsvinneren
og preger hverdagen vår.
Likevel er det ting som skal leveres
fysisk, og da er det viktig at en har tilgang til postkassene. Utenfor
boligblokker er ikke dette et problem, de fleste borettslag og eneboliger
har postkasser stående ved gata, der hvem som helst har tilgang.
De færreste postkasseeiere har hengelås eller låsesystem, og en
har dermed en ganske liberal tilnærming til hvem som får adgang
til sin postkasse. Men akkurat i en blokk er det veldig ofte at
postkassene er innendørs, bak en låst dør istedenfor utendørs. Det
er tilgangen til dette vi diskuterer, for det er flere enn Posten
i dag som leverer ting i Norge. Det er viktig da å sikre at en har
et system som er minst mulig byråkratisk, og som er mest mulig enkelt
å forholde seg til. Da har vi lagt fram et forslag til endringer i
§ 33, nettopp for å klargjøre regelverket når det gjelder hvem som
egentlig har rett og tilgang, og bør ha det. Vi har prøvd å ramme
det inn på en god måte ved at det skal være en del krav som stilles
for å få tilgang til sonenøklene, for å sikre at ikke hvem som helst
oppretter fiktive ting bare for å få tilgang til posten.
Jeg er enig i de punktene som kommer
bl.a. fra Senterpartiet, men jeg mener det er godt ivaretatt nettopp
på denne måten. Det hjelper lite å ha tilgang til sonenøkler til postkassestativ
inne i en blokk hvis en ikke også samtidig får tilgang til ytterdøra
som låser den blokken. Ved at en faktisk har fått tillit til å få
tilgang til postkassene, mener i hvert fall regjeringen at det er
ikke et nytt stort skritt – snarere tvert imot – også å få tilgang
til inngangsdøra dit. Det mener vi er fornuftig å gjennomføre, og
det er det vi har foreslått.
Så blir det en diskusjon om kostnadsfordeling.
Den kan en angripe på flere måter. En kan si at her skal alle betale en
nøyaktig lik andel av totalkostnadene ved å administrere et sånt
system, uavhengig av om en leverer et brev i året eller ti brev
per dag. En annen tilnærming kan være å si at systemet eksisterer
jo allerede, så nye aktører skal bare betale den marginale ekstrakostnaden
det er å la enda en person få et likt nøkkelknippe. Det ville i
så fall sannsynligvis vært en veldig liten kostnad i et stort, viktig
system. De forslagene som har kommet til alternative tilnærminger,
er sånn sett interessante i debatten, men jeg tror at en ikke løser
utfordringene verken ved å dele kostnadene helt likt eller ved å
tilnærme seg en kostnadsdeling der det bare er den marginale ekstrakostnaden
som skal være forskjellen. Det vi har skissert, mener vi gir en
god balanse. Så minner jeg også om at dette må ut på en høring når
forskrifter skal etableres, og da vil vi også kunne få ulike aktørers
syn på om det finnes enda bedre måter å gjøre det på.
Jeg konstaterer at de øvrige endringene
som regjeringen foreslår – mye av det er egentlig formaliteter –
går Stortinget enstemmig inn for. Det er jeg glad for.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjell-Idar Juvik (A) []: Det stemmer at vi i hovedsak
er enig i de endringene og tilretteleggingene her, men det er en
vesentlig forskjell, og det handler om tilgang og adgang, og hvem
som skal ha myndighet til å gi tilgang. Derfor har vi fremmet et
endringsforslag når det gjelder sonenøkler til inngangsdører – ikke
til selve postkassene – og om hvem som skal ha den myndigheten. Der
legger vi oss på en ordning som blir en særordning for Norge. Jeg
lurer da på om ikke statsråden har betenkeligheter med å legge seg
på en slik prinsipiell linje.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Grunnen til at en
må ha det en kan kalle en norsk særregulering, er at vi er i en
særstilling når det gjelder dette. I den grad vi har fått opplysninger
fra våre naboland, er det ingen som har denne problemstillingen
med så mange postkasser som er innendørs, som nettopp Norge har.
Derfor har en valgt den løsningen. Hadde det vært slik at det norske
postkasseopplegget i borettslag var likt det som er i de fleste
andre land, ville det vært naturlig å kopiere den lovgivingen en
har der. Men det er altså ikke tilfellet, og da er det heller ikke
noe som det er verdt å kopiere.
Kjell-Idar Juvik (A) []: I alle fulla fall vil dette
bli en ordning der myndighetene faktisk overprøver privat eiendomsrett,
ved at det ikke er gårdeieren som gir sitt samtykke – noe som burde
være uproblematisk – men at det faktisk er myndighetene som gir
denne fullmakten. Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at vi skal
legge oss på en ordning som da blir en særordning for oss.
Den andre problemstillingen vi har
reist, og hvor det er forslag om endringer av § 33, er knyttet til
kostnad. Det ser jeg at vi har fått støtte for fra flere parti.
Det kan her se ut som om man legger seg på en ordning som gjør at
nye tilbydere skal slippe rimeligere unna, og at Posten på en måte må
være med på å ta kostnaden for konkurrenter eller tilbydere.
Synes statsråden det er rimelig
at nye tilbydere skal slippe unna – med økte kostnader for Posten?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det siste først:
Det at nye tilbydere også må være med og ta en del av kostnadene,
betyr ikke at Posten må ta kostnaden ved at andre får tilgang. Det
mener jeg faktisk er logisk feil.
Når det gjelder tilgang til postkasser:
Hvis en har sonenøkkel til selve postkassen, har en tilgang til
å komme oppi postkassen. Så er spørsmålet: Skal en få tilgang til
å komme nær postkassen ved å komme gjennom døren? Jeg registrerer
at Arbeiderpartiet mener nei, den tilgangen som gårdeieren opprinnelig
har gitt, gjelder kun Posten Norge, mens vi mener at det gjelder
dem som skal drive med postomdeling. Og så lenge en har et krav
om godkjenning og lignende, betyr det at en har en kvalitetssikring
i bunnen som fører til at hvem som helst ikke har tilgang til dette. Da
synes vi det er ganske byråkratisk dersom hver enkelt aktør som
skal levere et eller annet i en postkasse, må ha en egen avtale.
Vi mener det er en god forenkling å sørge for at en definerer «postomdeling»
som at en skal ha tilgang til sonenøkler, og at ikke bare Posten
Norge skal ha det, og så må PostNord og eventuelt andre ha sine
egne avtaler.
Kjell-Idar Juvik (A) []: Det er faktisk slik – hvis
man leser saken – at Posten må påregne å måtte ta en større andel
av kostnaden, slik det står her. Det står hvordan man skal fordele
den kostnaden eller kan komme til å måtte fordele den kostnaden.
Så det føler jeg kommer rimelig klart fram her.
Når det gjelder tilgang, er vi ikke
imot at man skal få tilgang – det åpner vi for – men dette gjelder
mer prinsippet: Er det myndighetene som skal gi den tilgangen, eller
er det huseier eller gårdeier som skal gi den? Det er egentlig det som
er prinsippet her.
Det siste vi har spilt inn, sammen
med Senterpartiet, handler om endring av § 11: Kan man føle seg
trygg på at den endringen bare er en tilpasning av dagens ordning,
eller kan man nå åpne opp for at man får en ny endring av plassering,
med bakgrunn i endringen av paragrafen?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Til det siste: Det
er en tilpasning av dagens ordning. Det er ikke noen skjult agenda
i det.
Når det gjelder kostnader: Det er
mulig vi snakker forbi hverandre, men det jeg oppfattet at representanten
Juvik spurte om i forrige innlegg, var hvordan Posten måtte regne
med å ta kostnaden ved at andre fikk tilgang, og da pekte jeg på
at Posten ikke får høyere kostnad enn de har i dag. Men de har gjerne
en større andel av kostnaden, fordi de har en større nytte av tilgangen.
Men vi må finne en beregning som gjør at dette oppfattes som rettferdig
for alle parter. Det er en viktig jobb å gjøre i forbindelse med
høringen. Men det er ikke slik at ved at en får en aktør til som får
tilgang til nøkler, så vil kostnaden gå opp, og så må Posten ta
litt av den økte kostnaden også. Det er ikke hensikten fra vår side.
Når det gjelder tilgangen og det
som representanten Juvik tar opp i forbindelse med det, mener jeg
at Arbeiderpartiet har lagt seg på en linje med at det er kun Posten
som får tilgang, mens vi mener at det er postomdeler som har fått
tilgang, altså ikke ett spesifikt selskap. Gårdeier har allerede
gitt aksept for at det skal kunne være postomdeling i blokken.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Foregående taler var
inne på det jeg tenkte å spørre om når det gjelder § 11. Jeg forsto
for så vidt at statsråden var tydelig på at postmottakere ikke skulle
være bekymret for at postkassene blir flyttet lenger unna boligen.
Dette er en sak som har pågått over en tid, der Posten har valgt
å flytte mottaksstedet ganske langt unna, særlig rundt omkring i
Distrikts-Norge, der kanskje eldre synes de får en unødvendig lang vei.
Det er grunn til å presisere at det er viktig at postmottakerne
har kortest mulig vei til posten sin.
Jeg ser at man i byområder kan ha
behov for å samordne mottaksstedet noe, for ellers vil det bli veldig
mange postkasseanlegg. Er statsråden enig i den vurderingen?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er i utgangspunktet
enig i den vurderingen. Vi må gjøre det hensiktsmessig for folk
å kunne hente posten nær der de bor. I det vi gjør med § 11, ligger
det heller ikke at vi skal kunne utvide de endringene som en har
gjort tidligere.
Jeg bor selv i et borettslag, og
det er naturlig, synes jeg, at de 21 husene, i stedet for å ha postkassene
utenfor våre egne hus har dem ved en felles innkjøring til det tunet
vi bor på. Det er hensiktsmessig for Posten, og det fungerer også
godt for oss som bor der.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 6.