Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2017

Dato: 23.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 299 L (2016–2017), jf. Prop. 82 L (2016–2017))

Søk

Innhald

Sak nr. 4 [12:45:16]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane (Innst. 299 L (2016–2017), jf. Prop. 82 L (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karianne O. Tung (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid under behandlingen av Prop. 82 L, der regjeringen foreslår endringer i vegloven og i vegtrafikkloven, om bompenger i byene.

Fram til 2050 kommer andelen av Norges befolkning i bynære områder til å øke. Det er et mål at denne veksten i persontransporten, som vil bli generert av økt befolkningsvekst, skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport, og at både arealer i bynære strøk og de framtidige transportsystemene må utformes slik at framkommeligheten for både mennesker, kjøretøy og gods fortsatt blir god, selv om vi blir flere mennesker. I tillegg er det slik at flere byområder allerede i dag sliter med lokal luftforurensing, bl.a. fra utslippene fra biltrafikken. Lokal luftforurensning gir helseproblemer og svekket livskvalitet for mange. Det er spesielt knyttet til svevestøv og nitrogenoksid. Med dette som bakteppe er jeg som sakens ordfører svært glad for at en enstemmig komité går inn for endringer i veglovens § 27. Forslagene til endring av veglovens § 27 innebærer at byområder nå gis anledning til å sette fleksible bompengetakster, basert på f.eks. kjøretøyets vekt, takster som påvirker valg av reisemiddel, eller som varierer ut fra tiden på døgnet og ut fra de ulike kjøretøyenes miljøegenskaper eller liknende. Disse fleksible bompengetakstene skal videre ta et helhetlig hensyn til transportløsningene i byområdene, og bruk av arealer eller lokalmiljø skal være førende for utforming av de fleksible takstene.

De foreslåtte endringene i veglovens § 27 innebærer fortsatt at bompengeordningene i byområdene krever samtykke fra Stortinget, og endringene har som mål å forenkle, videreføre og utvikle ordningene som allerede gjelder i dag. Forslagene etterkommer også byenes ønsker og behov for et mer fleksibelt takstsystem.

Som en konsekvens av endringene i veglovens § 27 støtter også en enstemmig transportkomité at vegtrafikklovens § 7 blir opphevet.

Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet forutsetter dessuten i innstillingen at forslagene til endringer i veglovens § 27 og vegtrafikklovens § 7a ikke endrer det etablerte nytteprinsippet for bompengeinnkreving. Bompengene skal fortsatt kunne nyttes til alle tiltak som vegloven gir hjemmel for, og at de i tillegg kan nyttes til investeringer i faste anlegg og installasjoner for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporvei og tunnelbane. Som en del av en plan om et helhetlig og samordnet transportsystem i et byområde kan også bompenger nyttes til tiltak for drift av kollektivtrafikk.

Med de skisserte endringene i veglovens § 27 forutsetter i tillegg disse partiene at de nye endringene ivaretar viktige element av hva den gjeldende forskriften om køprising ville åpnet for i praksis, som komiteen nå går inn for å fjerne.

Det er bred støtte for forslagene blant høringsinstansene. Det er kun noen få som går imot endringene, og de tar til orde for at bompengeinnkreving og køprising fortsatt bør holdes adskilt. I tillegg er det noen innspill om at dagens bompengeordning og veibruksavgifter bør fases ut til fordel for et system med satellittbasert veiprising.

Nils Aage Jegstad (H) []: Jeg vil først takke saksordføreren for en grundig og god jobb.

Formålet med proposisjonen er å legge til rette for endringer i vegloven som åpner for at byområder i Norge kan ta i bruk bompengetakster som er tilpasset særskilte lokale behov. Det kan være bompengetakster som er basert på kjøretøyets vekt, takster som påvirker valg av reisemiddel, eller som varierer ut fra tid på døgnet og de ulike kjøretøyenes miljøegenskaper e.l.

Det er et uttrykt mål at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport, og at forslagene i proposisjonen bidrar med virkemidler til å nå dette målet. Det er imidlertid betimelig å minne om at det er mange andre virkemidler som også er viktige for å nå målene:

  • bygge ut kollektivtilbudet – regjeringen har gitt de største byområdene en betydelig håndsrekning ved at staten dekker 50 pst. av investeringskostnadene ved store kollektivtransportløsninger i de største byområdene

  • legge til rette for parkeringsplasser for sykler og biler fra godkjente bildelingsordninger i forbindelse med nye boligprosjekter

  • legge til grunn lav- eller nullutslippsstandard ved innkjøp av nye busser og rutebåter

  • arbeide for at kollektivselskapene samordner billettsystemene, slik at passasjerene kan få en enklere reise

  • prioritere utbygging av sykkelveinett i tilknytning til skolevei

  • smart planlegging – det at arealdisponeringen bygger opp under målsettingen ved å planlegge boliger og arbeidsplasser innenfor en avstand som gjør det naturlig å gå eller sykle til jobben

  • sørge for at kollektivtransporten kan være et attraktivt alternativ til bil mellom bolig og arbeidsplass eller fritidsaktiviteter

Denne saken er en av flere saker hvor spørsmålet om køprising, veiprising og differensierte satser etter kjøretøyenes klimaavtrykk etc. er tema. De viktigste endringene er

  • at departementet kan fastsette særskilte ordninger for bompenger i byområder som er tilpasset byenes spesielle behov: køprising, differensierte satser etter miljøegenskaper etc.

  • at departementet innenfor eksisterende bompengeordninger i byområder kan fastsette midlertidige bompengetakster til bruk i avgrensede perioder på dager med sterk luftforurensning

Jeg vil understreke at nytteprinsippet er viktig når man først velger bompengeinnkreving som finansieringsmetode. Det innebærer at det skal være sammenheng mellom betaling og nytte. Det vil si at den som betaler bompenger, også skal ha nytte av tiltaket/tiltakene som midlene blir brukt til å finansiere. Videre innebærer dagens praktisering at også den som har nytte av prosjekter som blir finansiert med bompenger, skal være med og betale.

Prognosene for befolkningsveksten fram til 2050 signaliserer en økning i befolkningen i bynære områder. Dette vil ha stor betydning for utformingen av transportsystemene og hvordan arealene disponeres. Det vil være en viktig oppgave å sikre god framkommelighet og gode bymiljøer i dette arbeidet. I dag har flere byområder utfordringer med lokal luftforurensing, der utslippene fra biltrafikk sammen med vedfyring og andre kilder til forurensning bidrar vesentlig. Lokal luftforurensning gir helseproblemer og svekket livskvalitet for mange og er spesielt knyttet til svevestøv og nitrogendioksid. God byutvikling forutsetter samarbeid mellom ulike offentlige aktører, næringsliv og grunneiere. Høyre mener derfor at kommuner og fylkeskommuner må legge til rette for forpliktende samarbeid mellom næringslivet og det offentlige for utvikling og fornyelse av byområder.

Bærekraftig utvikling av byene og byregionene er avgjørende for at vi skal kunne løse de globale klimautfordringene og de lokale miljøutfordringene. Den klart største utslippskilden i norske byer er transportsektoren. Kommuner og fylkeskommuner har en stor mulighet til å påvirke miljøet gjennom å bruke sin innkjøpsmakt i miljøets og klimaets tjeneste. Høyre mener derfor det er viktig at disse i større grad blir med i klimadugnaden og fører en offentlig klima- og miljøpolitikk bl.a. gjennom å føre en miljøvennlig arealpolitikk og legge til rette for at transportveksten kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Nå får de enda et virkemiddel til å oppnå dette.

Hege Jensen (FrP) []: Det vil være fornuftig å samle bompengereguleringen i vegloven. Etter hvert har mange byer etablert bompakker som går langt lenger enn tradisjonelle bompengeprosjekter. Lokale bompengepakker med køprising gir ofte urimelig høye bompengeutgifter for bilistene og brukes dessverre til å finansiere helt andre ting enn vei, som eksempelvis miljøgater. Allerede er det gitt hjemmel for at bompenger kan brukes til drift og investering i kollektivtransporten.

Først og fremst rammes innbyggere med vanlige inntekter, og som er avhengig av bruk av bil i hverdagen. Med bruk av progressive bompengesatser gir dette ekstreme utslag når man tenker på hva bilistene betaler i avgift, kontra hva de får igjen av ny veikapasitet, kvalitet på veiene og trafikksikkerhet.

Fremskrittspartiet mener at lokale myndigheter som ønsker å ta i bruk bompenger, skal forplikte seg til at inntektene skal komme bilistene og veitrafikken til gode, i form av økt veikapasitet, bedre kvalitet på eksisterende vei og økt trafikksikkerhet. Det jeg nettopp nevnte, skal være en forutsetning for å kunne godkjenne lokale ønsker om bruk av bompenger.

Med bakgrunn i alt dette ønsker Fremskrittspartiet å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for, herunder om nødvendig fremme forslag for Stortinget om, at en forutsetning for å kunne godkjenne lokale bompakkeinitiativ er at det skal være forholdsmessighet mellom det bilistene betaler inn i bompenger og det bilistene får tilbake i form av ny veikapasitet, bedre kvalitet på veiene og økt trafikksikkerhet.»

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Hege Jensen tatt opp det forslaget hun selv har referert.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Norge har satt nasjonale mål om å redusere lokal luftforurensning. I dag overskrides de nasjonale målene i de fleste større byene og tettstedene i Norge. I Norge er det svevestøv og NO2 som bidrar mest til lokal luftforurensning. Vi har også juridisk bindende grenseverdier i forurensningsforskriften. Svevestøvnivået har hatt en nedadgående trend, men grenseverdiene er likevel overskredet i flere byer, og når det gjelder NO2, brytes grenseverdien jevnlig i de største byene.

Til tross for at kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, har vi sett at kommunene mangler nødvendige virkemidler for å ta tak i problemene. Særlig gjelder dette trafikale tiltak på de dagene forurensningen er verst. For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og sentralt. Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere arbeidet med å redusere luftforurensningen. Det er også viktig at kommunene gis nye virkemidler.

De foreslåtte endringene i veglovens § 27 åpner nettopp for en større fleksibilitet i bompengeordningene. Dette er ett av flere virkemidler som kan bidra til bedre luft i byene, i de byene der det er et lokalt ønske om å ta dette verktøyet i bruk. Takstene som blir fastsatt, kan påvirke valg av reisemiddel og variere ut fra tid på døgnet og ut fra kjøretøyenes miljøegenskaper eller lignende. Dette er fornuftige og framtidsrettede tiltak.

Det er også viktig – og et helt selvstendig poeng – at det skal være et lokalt ønske om å benytte seg av dette. Ulike byer vil ha forskjellige behov, men der hvor dette tiltaket kan ha en effekt, og der hvor man lokalt ønsker å benytte seg av dette, bør man også ha muligheten til å gjøre det.

Fortsatt vil det være sånn at bompengeordningene i byområdene krever samtykke fra Stortinget, men nå åpnes det for en fleksibilitet som en ikke har hatt før. Det synes vi i Kristelig Folkeparti er bra.

Det er også svært positivt at det er en samlet komité som står bak innstillingen, selv om Fremskrittspartiet fremmer et forslag som går i en helt annen retning. Fremskrittspartiet synes det er litt vanskelig å bestemme seg. De stemmer tydeligvis for sitt eget forslag som de har fremmet fra departementet, og samtidig stemmer de for sitt eget forslag som de har fremmet i innstillingen. Dette er faktisk to ulike forslag som ikke kan forenes. Det er helt innlysende at Fremskrittspartiets forslag ikke egentlig er et tillegg til det som kommer fra departementet, men noe helt annet.

Dette skjønner folk. Vi skjønner alle sammen hva dette handler om. Det handler om at Fremskrittspartiet gjør én ting i regjering og en annen ting på Stortinget. Dette henger ikke sammen. Det skjønner alle – også Fremskrittspartiet, vil jeg tro.

Men jeg lar det ligge, for det viktigste nå er at vi får saken avklart – enstemmig, vil jeg håpe på – og da får vi på plass et nytt virkemiddel i arbeidet mot lokal luftforurensning. Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Lovforslaget en diskuterer i dag, følger opp ønskene fra Stortinget og fra de største byene i Norge om å legge til rette for at byområdene skal kunne ta i bruk bompenger som er basert på kjøretøyets vekt, som påvirker valg av reisemiddel, og som varierer med tid på døgnet og med kjøretøyets miljøegenskaper. Dette har de største byene ønsket for å kunne være mer målrettet i sin virkemiddelbruk for å få bedre miljø i byene. Vi mener det er viktig at de lokale myndighetene har det i verktøykassen sin, og så får det være en lokal diskusjon om en ønsker å ta det i bruk eller ikke. Det har vært et etterspurt ønske i lang tid om å kunne gjøre nettopp det, og da mener vi det er riktig å levere, spesielt når Stortinget også ønsker det.

Vi mener likevel at en skal bruke det med varsomhet. Det er veldig lett å se på bompenger som en hyggelig inntekt for lokale myndigheter, men det er også en utgift for dem som betaler. Det betyr at det er en del familier og husholdninger som får økonomiske utfordringer når en blir veldig ivrig med å kreve inn bompenger lokalt. Det betyr også at næringslivet kan slite og se på hvor de etablerer seg, fordi kostnadene blir høye. Det er derfor også verdt å minne om at når en får miljødifferensierte bompenger, kan det være en fordel om en reduserer bompengene for de bilene som er miljøvennlige, framfor å bruke anledningen til å øke takstene for de bilene som ikke er miljøvennlige. Der har ulike partier ulike meninger. I mitt parti vet vi godt hva vi mener.

Som saksordføreren nevnte, inneholder lovforslaget også andre endringer i vegloven § 27 og i vegtrafikkloven § 7 a. Endringene i vegloven § 27 er bl.a. nye bestemmelser som kan regulere hva inntekter fra midlertidig endrede bompengetakster kan brukes til, det er endringer av mer teknisk karakter, og det er en forskriftshjemmel. Forslaget om å oppheve vegtrafikkloven § 7 a er foreslått for å unngå uheldig dobbelregulering av trafikantbetaling i byområder i lovverket.

Så merker jeg meg at Fremskrittspartiet har fremmet forslag som er god Fremskrittsparti-politikk, men som det ikke er flertall for i Stortinget. Det tror jeg også Kristelig Folkeparti vet utmerket godt. Jeg tror også Kristelig Folkeparti vet utmerket godt at regjeringen ville fremmet mer bompengekutt hvis Kristelig Folkeparti hadde vært med og støttet de kuttene i stedet for å stemme imot dem så mange ganger. Det er faktisk Stortinget som bestemmer og legger føringer for hva en regjering kan og skal gjennomføre.

Flertallet, derimot, viser til at vegloven § 27 åpner for bruk av bompenger til driftstiltak for kollektivtransport i byene, og påpeker at det gjennom praksis åpner for mer indirekte sammenheng mellom betaling og nytte for byene.

Jeg tar med meg de merknadene som flertallet har lagt inn, og skal følge dem opp på best mulig måte.

Lovforslaget følger altså opp de lokale ønskene som byene har, og som Stortinget har signalisert, om hvilke alternative takster det skal være mulig å ta i bruk innenfor bompengesystemet i byområdene. Høringen av lovforslaget og den enstemmige innstillingen fra komiteen til lovvedtaket viser at lovforslaget legger til rette for det som er behovene for bompengesystemet i byene framover. Samtidig vil jeg minne om at en skal være varsom med hvor mye kostnader en pålegger sine innbyggere.

Jeg setter pris på komiteens raske behandling av saken og den raske behandlingen i Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) []: Takk til statsråden, som har fremmet disse forslagene. Som statsråden var inne på i sitt innlegg, og også tidligere talere i debatten, har Fremskrittspartiet fremmet et eget forslag i denne saken, og mitt spørsmål er ganske enkelt: Stiller statsråden seg bak forslaget fra Fremskrittspartiet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som FrP-er ønsker jeg bompenger dit pepperen gror, men jeg vet at Stortinget legger andre føringer til grunn, og da følger jeg Stortingets føringer.

Jeg er veldig stolt av å sitte i en regjering som har klart å framforhandle et flertall i Stortinget for å redusere bompengetakster i en rekke prosjekter. I disse dager er det brev ute til over 40 bompengeselskaper med tilbud om økte statlige bevilgninger for å redusere takstene. Jeg konstaterer at Arbeiderpartiet stemte imot dette. Det er fjernet bomstasjoner på sju–åtte ulike veiprosjekter, og en rekke steder er det blitt bevilget mer penger for å redusere takstene utover det jeg nevnte nå. Det er også en naturlig og lang historie i Fremskrittspartiet for at bompenger, hvis en først har det, skal gå til konkrete prosjekter.

Som statsråd er jeg pliktig til å følge regjeringserklæringen. Det tror jeg også representanten Tung vet utmerket godt. Vi forholder oss til de flertallsvedtak som Stortinget gjør. Og så skal valgkampen til høsten vise om velgerne vil ha mer eller mindre bompenger.

Karianne O. Tung (A) []: Jeg oppfatter da at statsråden er for et indirekte nytteprinsipp, mens nestlederen i Fremskrittspartiet er mot et indirekte nytteprinsipp. Så da må jeg rett og slett spørre – jeg er litt usikker på om jeg skal spørre statsråden eller nestlederen i Fremskrittspartiet: Er statsråden/nestlederen enig i det indirekte nytteprinsippet i bompengeinnkrevingen om at man kan oppnå en bedre framkommelighet for bilister gjennom en satsing på kollektivtrafikken?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg ser hva slags debatt en forsøker å legge opp til, og jeg synes det er lite produktivt. For jeg tror at alle vet at den som representerer regjeringen i Stortinget, faktisk er statsråd og ikke nestleder i partiet. Nestledere kan ha mange meninger, men i regjering sitter en og inngår kompromisser og gjennomfører politikk. Fremskrittspartiet sitter der så lenge vi får gjennomslag for mye mer enn det vi må ta belastning for. Fordi Fremskrittspartiet sitter i regjering, er altså bompengetakstene blitt betydelig lavere enn det Arbeiderpartiet ønsker. Det er færre bomstasjoner enn Arbeiderpartiet ønsker, og nå blir det enda lavere takster. Arbeiderpartiet kan godt smile av at de klarer å påføre bilistene høyere bompengebetaling enn det jeg som FrP-er vil. Men jeg tror alle vet utmerket godt at hvis jeg bare var FrP-er og ikke statsråd, hadde jeg sannsynligvis vært i kontrollkomiteen på ganske mange høringer. Det har jeg unngått fordi vi er profesjonelle når vi gjør dette. Vi gjennomfører det som Stortinget har vedtatt, vi gjennomfører regjeringserklæringen. Og så skal vi drive valgkamp som FrP-ere og kjempe imot bompengene, som Arbeiderpartiet ønsker mer av.

Karianne O. Tung (A) []: Da må jeg nesten spørre statsråden: Hvor mange færre bomstasjoner er det i 2017 enn det var i 2013?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er flere bomstasjoner i 2017 enn i 2013, men det er færre bomstasjoner enn det Arbeiderpartiet hadde lagt opp til at det skulle være i 2017. Så Arbeiderpartiet virker litt lite informert om hva de selv vedtok i sin nasjonale transportplan. Jeg minner om at når vi nå har lagt fram vår nasjonale transportplan, kommer hele veksten i veibyggingen ved økte statlige bevilgninger, mens bompengenivået faktisk blir litt lavere. Jeg ser at Arbeiderpartiet smiler og ler og synes at det ville være hyggeligere om det var mer bompenger. Der er vi rett og slett uenige. Vi ønsker å redusere belastningen for innbyggerne og næringslivet, mens Arbeiderpartiet åpenbart ikke har noen skrupler for hvor mye de vil skattlegge bilistene for, verken i bomstasjoner eller i sitt alternative statsbudsjett, der de ønsket å øke bilrelaterte avgifter med 3 mrd. kr, uten at de brukte én krone mer på vei. Det er rett og slett feil tilnærming i politikken, synes jeg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg er nødt til å svare på Kristelig Folkeparti-representanten Grøvans angrep på Fremskrittspartiet.

Det er sånn at Fremskrittspartiet aldri har vært glad i bompenger, ikke er det og kommer ikke til å bli det. Jeg tror også Grøvan selv vet veldig godt at stortingsflertallet har bedt statsråden om å komme til Stortinget, og da gjør statsråden nettopp det. Det er ikke uvanlig. Noe annet ville vært høyst oppsiktsvekkende, dersom han ikke gjorde det. Det presset kom fra stortingsflertallet. Det kom fra de store byene, som ikke Fremskrittspartiet styrer.

Jeg legger også merke til at Grøvan synes det er interessant å prøve å påstå at man har to forskjellige meninger, én i regjering og én i storting. Det stemmer ikke. Fremskrittspartiet har én mening, og det er klart at vi er imot bompenger. Vi mener at i denne saken – som det er etterspurt fra flertallet – bør man tenke seg litt om og være ekstra fokusert, for det er ikke noen tvil om at en del partier er veldig for å bruke dette som en ren inntektskilde og bruke det til å finansiere langt mer enn bare framkommelighet for bil. Det tror jeg Grøvan også er klar over.

Jeg vil minne om at tidligere i en sånn debatt var det elbil og hybridbil som var redningen. Da var det forurensning fra fossilt drivstoff som var problemet. Det er det ikke mange måneder og år siden vi snakket om. Nå er plutselig bilen blitt et problem. Jo renere bilen blir, desto større er plutselig problemet. Det har man selv vært med på å legge opp til. Alle partier har vært for avgiftslette for både elbil og hybridbil – det var det som var redningen. Nå prøver de samme partiene å gjøre det om til et problem. Fremskrittspartiet ser det ikke som et problem, vi ser det som en løsning.

I tillegg vil jeg minne om, det gjelder også Kristelig Folkeparti, at man har forskjellig syn her på Stortinget og lokalt. Man har også forskjellig syn på bompengeprosjekter ut fra hvor i landet man er. Noen ganger er man for bompenger på sidevei, andre ganger er man imot det. Noen ganger er man for å sette ned ratene, andre ganger ikke. Så jeg tror den debatten kan legges død her og nå. Fremskrittspartiet har ikke endret synspunkt – tvert imot.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Førre kapittel
Neste kapittel