Gunvor Eldegard (A) [10:23:13] (ordførar for saka): Me skal no debattera oppmodings- og utgreiingsvedtak for sesjonen 2016–2017. I det året er det 477 vedtakspunkt. Det er mange. I 2010–2011 var det sju. Så har det auka: 33, 25, 82, 192 – og altså 477. Det syner at etter regjeringsskiftet har talet på vedtakspunkt frå denne salen auka dramatisk.

Tidspunktet for framlegginga av meldinga har me fått endra til januar. Det er veldig bra, for då kan me i alle fall kvittera ut alle dei som er gjennomførte i budsjettprosessen. Det synest eg bidreg til ei betre rapportering av vedtaksoppfølginga.

Så vil eg òg berre nemna at to dagar etter at me la fram saka, kom revidert budsjett, og nokre av vedtaka veit eg er utkvitterte der. Det kan vera det er fleire, men dei vert ståande i innstillinga vår, og så vert dei kvitterte ut neste gong.

Det er sånn at når komiteen jobbar med denne saka, ber ein alltid om innspel frå fagkomiteane som har vedtak til oppfølging. Det er fordi det gjerne er komiteane som har fremja forslag til oppmodingsvedtaka, og difor er det naturleg at dei vurderer regjeringas oppfølging.

Når det er så mange som 477 vedtakspunkt, synest eg me burde diskutera om me skal halda fram med at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal ha det som éi sak, eller om kanskje fagkomiteane skulle fått vedtaka tilbake, f.eks. i samband med budsjettarbeidet. Men me har valt ikkje å leggja fram forslag om dette no, men tenkjer at det er noko det nye stortinget bør diskutera – i alle fall når det er så mange som 477 vedtakspunkt.

Me har teke inn merknadene frå dei andre komiteane i innstillinga, og så har me teke inn dei vedtaka som me vel ikkje å kvittera ut. Dei som heilt klart er gjennomførte, har me berre teke ut av innstillinga, for det ligg att i meldinga.

Der regjeringa har varsla at dei kjem tilbake seinare, i revidert eller i neste års budsjett: Dei er med i innstillinga, og me ventar då på at det kjem reelt i budsjettet, før me kvitterer ut. For mange av vedtaka skriv regjeringa at dei gjennom budsjettet varslar korleis dei vil gjennomføra vedtaka, og når dei skal gjera det, og dei skriv òg at komiteen ikkje har kommentert dette. Det er for så vidt greitt, men som kontrollkomité kvitterer me ikkje ut vedtaket før det er gjennomført. Det held ikkje med berre ein omtale i budsjettet.

Det er 153 vedtak me kommenterer, som me altså ikkje kvitterer ut, og 16 av dei er frå året før. Eg synest det er mange som ikkje er gjennomførte, og eg synest ikkje det er godt nok av regjeringa. Eg har òg lyst til å seia at i komiteen er me ikkje einige om det er kvittert ut eller ikkje. Der er komiteen einig i vedtaka, men me har nokre ulike merknader til oppfølginga. Eg har lyst til å ta berre eit par eksempel, frå Olje- og energidepartementet og frå Landbruksdepartementet. Ingen av dei var jo her, men sånn er det.

Når det gjeld Olje- og energidepartementet, er det ganske mange oppmodingsvedtak som handlar om oppfølginga av Enova. Regjeringa har i dei vedtaka berre svart at dei her viser til ein avtale med Enova som skal gjelda frå 2017 til 2020, og så skal dei koma tilbake med dette i budsjettet til hausten. Det skriv regjeringa. Då skriv fleirtalet i energi- og miljøkomiteen til oss at dei «finner det lite tilfredsstillende at regjeringen gjennom en generell henvisning viser til at de ulike vedtakene er fulgt opp gjennom oppdragsbrevet til Enova», som skal gjelda frå 2017 til 2020, og at regjeringa seier at dei skal omtala det til hausten, når det faktisk gjeld. Me har sjekka opp – i alle fall på heimesida til Enova – den avtalen, og han seier lite om konkrete satsingar, og me finn lite av tiltak som liknar på det som står i oppmodingsvedtaka. Men òg her seier regjeringa at ein skal koma tilbake til budsjettet, og me i komiteen har då ikkje utkvittert nokon av dei, fordi me ventar på at det kjem seinare.

Så har eg lyst til å ta eitt eksempel, frå Landbruksdepartementet. Vedtaka nr. 140 og 141 omhandlar dyrka mark. Fleirtalet i næringskomiteen skriv til oss, og eg vil sitera:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra H og FrP, viser til vedtak nr. 140 og 141, begge av 8. desember 2015, der Stortinget vedtok en omfattende og ambisiøs jordvernstrategi. Det ble i den forbindelse vedtatt en rekke konkrete tiltak som Stortinget ba regjeringen om å gjennomføre, og flere av tiltakene skulle iverksettes i løpet av 2016. Dette gjelder blant annet et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark. Flertallet mener at strategien ikke ser ut til å være fulgt opp i tilstrekkelig grad fra regjeringens side.»

Det var tilbakemeldinga frå næringskomiteen om oppmodingsvedtaka. Eg er einig med næringskomiteen og har sagt at på bakgrunn av det ser me ikkje vedtaka som tilfredsstillande følgde opp. Det er mange andre eksempel eg òg kunne ha teke, men det er altså 153 vedtak som ikkje er kvitterte ut. Det synest eg er for mange.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:30:33]: Jeg skal være kort. Jeg slutter meg til saksordførerens innledning og gode orientering. Det er en omfattende sak med nærmere 500 vedtak som skal gjennomgås, og personlig er jeg enig i saksordførerens vurdering om at det med fordel bør kunne sendes fagkomiteene for å få deres involvering i disse sakene på en bedre måte.

Jeg vil bare knytte noen kommentarer til helse- og omsorgssektoren, hvor Senterpartiet har noen særmerknader. Det er tre punkter som jeg kort vil nevne. Vi mener at det som er sagt når det gjelder høyere vekst i bevilgningen til psykiatri enn til somatikk, ikke er fulgt opp på en god måte fra regjeringas side.

Videre at det regjeringa sa om å ha stedlig ledelse som hovedregel ved ledelsen av våre sjukehus, ikke er fulgt opp. Vi ser veldig godt rundt omkring i landet at stedlig ledelse verken er definert med et klart innhold eller har fått et større omfang. Stedlig ledelse er avgjørende viktig for å få en effektiv drift av våre sjukehus. En må da også definere hva som er innholdet i den stedlige ledelsen, nemlig at det er en person som har budsjettansvar, personalansvar og det faglige ansvar, og det er også noe langt mer enn en som tar imot en blomsterbukett når sjukehuset får besøk.

Det siste er den vanskelige situasjonen som kvinner som er under LAR-behandling, er i – at de får informasjon om LAR-behandlingens konsekvens ved graviditet, og et tilbud om nedtrapping av LAR-medikamentene. Det er, etter vår vurdering, heller ikke tilfredsstillende fulgt opp.

Det er ellers en rekke merknader fra et flertall i komiteen, og hvor Høyre og Fremskrittspartiet er alene. Senterpartiet er med på flertallsmerknadene, og jeg ber om at statsrådene merker seg at på de punktene hvor Høyre og Fremskrittspartiet er alene, er det altså flertall for at regjeringa ikke har gjort en tilstrekkelig jobb.

Helge Thorheim (FrP) [10:33:05]: Jeg ønsker først og fremst å takke saksordføreren for et omfattende arbeid med gjennomgangen av anmodnings- og utredningsvedtakene i stortingsperioden 2015–2016. Med hele 477 vedtak er dette ganske omfattende arbeid. Likeså vil jeg takke komitésekretærene for den solide bistanden de har gitt til oss i komiteen på dette området.

Når det gjelder komiteens merknader, har Høyre og Fremskrittspartiet noe avvikende kommentarer på 15 vedtak. Jeg skal ikke gå gjennom disse her nå, men bare som et eksempel kan jeg vise til at innenfor Olje- og energidepartementet på vedtak nr. 50 sier vi fra Høyre og Fremskrittspartiet:

«Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Olje- og energidepartementets brev av 19. desember 2016 om hvordan anmodningsvedtaket er fulgt opp, og vil bemerke at flertallet i fagkomiteen ikke hadde merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

De andre særmerknadene fra oss var på tilsvarende måte.

Ut fra mengden av anmodnings- og utredningsvedtak som Stortinget har gitt til regjeringen, vil Fremskrittspartiet gi honnør for et solid arbeid med å følge opp Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Michael Tetzschner (H) [10:34:59]: Jeg vil også begynne mitt innlegg med å takke saksordføreren både for fremstillingen her i dag og ikke minst for arbeidet med saken, og jeg vil også si samarbeidet om saken i komiteen. Det betyr at vi kan legge til rette for en veloverveid og avveid debatt.

Når det gjelder antallet anmodningsvedtak, er det, som saksordføreren er inne på, stigende, og i samsvar med erfaringene har det ofte med den parlamentariske situasjonen å gjøre. Mindretallsregjeringer vil få flere gode råd, flertallsråd, fra denne sal enn en flertallsregjering, som ofte vil bruke sitt parlamentariske grunnlag til å blokkere også gode forslag som måtte ha fremkommet i dette hus. Så jeg kan vel antyde at i mindretallsregjeringenes perioder blir det kanskje litt i overkant mange anmodningsvedtak, mens det kan være for få initiativ som slippes frem når det er en flertallsregjering. Det kan man jo reflektere over, og også at det vil være i Stortingets interesse å samle seg noe mer, både antallsmessig og når det gjelder temavalg, det å evne å konkretisere bestillingene, som vil gi mindre diskusjon om hvorvidt rådene er fulgt og anmodningene er blitt fulgt opp. Så vil det jo til slutt alltid gjenstå en rest for tolkning, der regjeringen i beste mening og regjeringspartiene og deres støtter vil anse at det er utkvittert, mens opposisjonen selvfølgelig i sin natur vil peke på mangler den måtte mene fortsatt finnes.

La meg være litt konkret når det gjelder Lundteigens tre innvendinger, og henlede oppmerksomheten på ett av de tre punktene han hadde, nemlig pålegget fra Stortinget om i spesielle saker og på spesielle sektorer å sørge for en spesiell budsjettvekst. Der er det nok ganske klokt at Stortingets budsjetthåndtering er som den er, nemlig at vi tar ressursdiskusjonen og avveiningene og utmålingen av ressurser på de forskjellige samfunnsområdene i forbindelse med budsjettarbeidet. Det er Stortinget selv som til slutt gjør de prioriteringer som man ikke kan overlate til fagkomiteene gjennom flertallsmerknader å styre, gjennom anmodningsvedtak. Hvis Stortinget binder seg opp ved en ressursbruk som i større grad dikteres av innspill, ønske om spesielle vekstprosenter for sine felter, vil Stortinget fort oppdage at vi er imot summen av alt vi er for. Det tilsier ikke akkurat en god husholdering, og heldigvis er det ikke mange eksempler på dette. Men det betyr i hvert fall at vi kan minne oss selv om dette, siden representanten Lundteigen var inne på noen motsatte resonnementer i så henseende i sitt innlegg.