Svein Roald Hansen
(A) [] (ordfører for saken): Forslagsstillerne peker
på at det neste år er 100 år siden første verdenskrig ble avsluttet,
og at dette bør markeres også i Norge, selv om Norge i den krigen
var nøytralt og ikke ble direkte berørt. Det er komiteen enig i.
Krigen fra 1914 til 1918 var historiens
første verdensomspennende krig. Mellom 18 og 20 millioner mennesker mistet
livet. Krigen omskapte grensene i Europa. Fredsslutningen er datert
til 11. november 1918, kl. 11.11.
Det nøytrale Norge ble likevel sterkt
berørt. Den norske handelsflåten deltok i krigen på britisk side.
Halvparten av vår handelsflåte ble senket, og om lag 2 000 sjøfolk
mistet livet. Ingen andre land mistet en så stor andel av sin handelsflåte
som Norge.
Komiteen viser til at den norske
politiske debatten etter krigen og etter undertegningen av Versaillesavtalen
var preget av den sterke oppslutningen om troen på at man skulle
sikre «aldri mer krig». Slik gikk det som kjent ikke. Første verdenskrig
er en viktig historisk hendelse som fikk dyptgående følger på vårt
kontinent. Den er en del av Europas og derved også Norges historie,
som det kan trekkes direkte linjer til i dag.
Regjeringen ser det også naturlig
at avslutningen av første verdenskrig markeres. I brevet til komiteen
heter det at den årlige minnedagen er en naturlig anledning for
en markering fra det offisielle Norge. Forsvaret forbereder også
visse arrangementer i tilknytning til 100-årsmarkeringen. Det er
en naturlig anledning for en slik markering.
Komiteen mener imidlertid det også
bør skje på en bredere måte som kan være et viktig vitnesbyrd om
krigens redsler, behovet for et realistisk forsvar og ikke minst
betydningen av internasjonalt samarbeid og internasjonale institusjoner
som fredelige virkemidler for å løse konflikter mellom land og regioner.
Komiteen mener, i likhet med statsråden,
at det er positivt at Nansen Fredssenter på Lillehammer tar initiativ
til en global konferanse. En slik konferanse om dialog for fred
vil kunne være et verdig bidrag til en slik markering.
Ketil Kjenseth
(V) []: Takk til saksordføreren for hans redegjørelse.
Det er viktig å minne om den store himmelen over det forslaget vi
har. Kriger er vi ikke ferdig med. Vi har en alvorlig konflikt gående
i Midtøsten, og behovet for å skape dialog vil definitivt være der også
i framtida.
Den første verdenskrigen, som saksordføreren
var inne på, var jo ikke Norge noen part i egentlig, men mange tusen
norske sjømenn døde under denne krigen, og det er viktig å markere
at de ikke må bli glemt. Det er også mye å lære av de store verdenskonfliktene,
både om årsakene og om virkningene, som vi kan ta med oss i vår
tid og framover.
Nansen Fredssenter er en av aktørene
i Norge som har jobbet med konflikt over noen tid. De har utviklet
et dialogbasert verktøy som har vært prøvd ut i mange år, på flere
kontinenter. Erfaringene fra Balkan er en del av det. Nå jobber
de en del mot bl.a. Columbia, og sånne utprøvde verktøy vil det
bli stort behov for i tida som kommer. Norge kan ikke ta hånd om
enhver dialog og enhver konflikt, men vi har åpenbart noe å bidra
med.
Dialogbyen Lillehammer er et nytt
initiativ, der Nansen Fredssenter ser at de kan bruke sin kompetanse
til å bygge broer og skape dialog og forståelse mellom folkegrupper og
mellom kulturer og også mellom land. At Lillehammer skal være sentrum
for det, er ingen selvfølgelighet. Det er et fredfylt sted på jord,
men det viktige er jo å bringe den kompetansen ut til flere. Det
er også en mulighet for å bringe personer fra ulike konfliktområder
til Lillehammer for så å ta med seg den kompetansen hjem igjen.
De ser for seg en del ulike deltakere
i den første dialogbysamlingen neste år, i 2018, og også at en markering
av første verdenskrig kan være en del av den. Det viktigste er om
vi fra ledende politiske myndigheters side bidrar og gir en støtte
til det. Vi snakker ikke om store pengesummer eller et stort byråkrati
for å etablere dette. Det viktigste er bidraget politisk til at
nasjonale myndigheter deltar. Det skjer mye spennende i Lillehammer
knyttet til dette, for man ser at dette også kan bringe med seg
mye folkelig engasjement. Fra kulturaktiviteter, fra handelsnæringen
og også fra utdanningssektoren er det stor nysgjerrighet og stor
entusiasme, og derfor har et tverrpolitisk Lillehammer, og også
Oppland fylkeskommune, gitt tilslutning til Dialogbyen Lillehammer.
Gjennom olympiske leker har Lillehammer
fått et ry utover Norges grenser. Det fantes også tidligere, men
ble forsterket. Norge som fredsnasjon kan supplere de aktivitetene
vi ønsker å bidra med i verden, ved å bygge opp under Dialogbyen
Lillehammer som et verktøy og som et virkemiddel og som et hyggelig
sted i verden å møtes for å skape dialog mellom mennesker.
Statsråd Ine M.
Eriksen Søreide []: Først vil jeg takke representantene
Kjenseth og Elvestuen for et viktig engasjement for en viktig sak.
Første verdenskrig brøt som kjent
ut den 28. juli 1914. De fleste trodde at krigen skulle være over
før jul samme år. Sammen med de andre skandinaviske landene var
Norge nøytralt. Takket være et sterkt forsvar lyktes vi med å holde
krigen unna for de fleste.
Men det er selvsagt slik at første
verdenskrig også påvirket oss veldig sterkt, og den viktigste årsaken
til det var at vi var en stor sjøfartsnasjon. Forsyninger på norske
skip var avgjørende for Storbritannia. Gjennom hele krigen fraktet
norske skip livsviktige forsyninger til Storbritannia. De trosset
tyske ubåter som ventet i Atlanteren og Den engelske kanal, og ikke
alle kom igjennom den tyske blokaden. Det første norske krigsforliset
skjedde i september 1914. Til sammen ble nær halvparten av den norske
flåten senket i løpet av krigen. Omkring 2 000 norske sjømenn mistet
livet.
Første verdenskrig var en ufattelig
tragedie, og mange millioner mennesker mistet livet. Krigen førte
til enorme endringer: den russiske revolusjon, oppløsningen av det osmanske
riket og av Østerrike-Ungarn. En rekke nye nasjoner ble opprettet,
Folkeforbundet ble etablert. Disse endringene fikk selvfølgelig
konsekvenser som fortsatt merkes i dag.
Men fredsslutningen i Versailles
ga grobunn for en ny krig. Da andre verdenskrig brøt ut, var det
nok en gang de norske sjøfolkene som bar den tyngste børa. Allerede
i september 1939 ble det første norske handelsskipet senket, i nærheten
av der hvor det første norske skipet ble senket 25 år tidligere.
Igjen ble halvparten av de norske handelsskipene senket, igjen falt
flere tusen norske sjøfolk, og igjen ble flere millioner mennesker
ofre for krigens grusomhet.
Sjøfolkene som overlevde krigen,
ble ikke tatt imot som helter da de kom hjem, verken etter første
eller andre verdenskrig. Daværende statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen
ba sommeren 2013 om unnskyldning for den måten staten hadde behandlet
krigsseilerne på etter krigen. Det er en unnskyldning jeg stiller
meg helhjertet bak.
Da første verdenskrig var slutt,
ønsket britiske myndigheter å takke de norske sjøfolkene for innsatsen
og hedre dem for deres offer. På en tomt donert av Forsvaret satte de
opp en minnehall utenfor Stavern. Der minnes nå de norske sjømennene
som gjorde en innsats under begge verdenskrigene. Navnene på de
falne sjømennene har sin plass i krypten. Fra 8. mai i år har også
de utenlandske sjømennene som ofret livet på norske skip under Nortraship, fått
sine navn på bronsetavler i krypten.
To verdenskriger har lært oss at
frihet og selvstendighet ikke kan garanteres alene. Navnene på utenlandske
sjømenn som falt på norske skip, navn som nå henger i minnehallen
i Stavern, er en sterk påminnelse om at vi er avhengig av våre allierte.
Regjeringa mener det er viktig at
Norge markerer avslutningen av første verdenskrig. De mest naturlige
arenaene for denne typen markeringer er de nasjonale symbolene på
krigens ofre, Sjømennenes minnehall i Stavern og dampskipet «Hestmanden».
I dag finnes det bare ett skip bevart som deltok i begge verdenskrigene.
Dampskipet «Hestmanden» fraktet kull til Storbritannia under første verdenskrig
og forsyninger over Atlanteren i andre verdenskrig. Skipet er i
dag et minnesmerke over de norske sjøfolkene som tjenestegjorde
under de to verdenskrigene.
Regjeringa bevilget i 2014 12 mill. kr
til å få satt skipet i seilbar stand, og i tillegg har Stiftelsen
Hestmanden fått 15 mill. kr fra Kulturdepartementet i 2016 til å
ferdigstille restaureringen og bygge det om til et museumsskip.
Etter planen skal det åpnes for publikum nå i sommer.
Jeg mener også at det er naturlig
at det offisielle Norge markerer avslutningen av første verdenskrig
ved Forsvarets minnedag i 2018. Det er også, som saksordføreren
sa, flere andre arrangementer i regi av Forsvaret i løpet av året.
Samtale og dialog er de viktigste
virkemidlene for å hindre at konflikter mellom nasjoner fører til
bruk av vold. Det er også en viktig måte å huske, ikke minst å huske
hva som førte til krigsutbrudd i sin tid. Nansen Fredssenter på Lillehammer
benytter dialog som metode for fredsskapende arbeid, og det er derfor
positivt at også Nansen Fredssenter ønsker å markere avslutningen
av første verdenskrig. Jeg mener en konferanse i regi av Nansensenteret
er en av flere arenaer som det er naturlig at regjeringa deltar på
i 2018, men vi er også åpne for å vurdere deltagelse andre steder
og ønsker som sagt å ha en aktiv holdning knyttet til markeringen
av avslutningen av første verdenskrig.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.