Stortinget - Møte mandag den 15. mai 2017

Dato: 15.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 272 S (2016–2017), jf. Dokument 8:47 S (2016–2017))

Søk

Innhald

Sak nr. 9 [17:18:14]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad, Jenny Klinge og Trygve Slagsvold Vedum om stans i nedbygginga av Heimevernet (Innst. 272 S (2016–2017), jf. Dokument 8:47 S (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [] (ordfører for saken): Saken gjelder et representantforslag fra Senterpartiet, hvor partiet ber om en stans i den påståtte nedbyggingen av Heimevernet. Forslagsstillerne ber regjeringen stanse alle endringer i Heimevernet før konklusjonen i den pågående landmaktstudien er behandlet av Stortinget.

Dersom Heimevernet skal være relevant, må det kontinuerlig omstilles i henhold til de oppgaver som må løses. Det betyr at det Heimevernet vi hadde i går, ikke er det samme Heimevernet vi trenger i morgen. Heimevernet skal derfor ikke styres av budsjettbevilgninger, men av fagmilitære råd og trusselvurderinger. Heimevernet har imidlertid også en dyp forankring i det norske folk, noe som kan strekke seg utover den operative evnen, og det i seg selv er et relevant argument for HVs tilstedeværelse.

Fremskrittspartiet har alltid ment at Heimevernet er en viktig ressurs for forsvaret av vårt land. HV har et landsdekkende ansvar og er derfor blitt organisert med tanke på større mobilitet og fleksibilitet enn tidligere. HV er en viktig aktør innenfor beredskapsarbeidet, også utenfor Forsvaret. HV er like aktuelt i dag som for 40 år siden. Organisasjonen har fulgt samfunnsutviklingen. HV er relevant både for sivile brukere og for myndighetene ellers. Lokal forankring gir HV større legitimitet og gjør avstanden mellom by og land mindre samtidig som det styrker nasjonalt fellesskap.

Den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret legger opp til et HV bestående av 35 000 soldater i områdestrukturen og 3 000 i innsatsstyrkene. Det tilsvarer dagens reelle antall soldater. Den vedtatte strukturen er godt faglig forankret, og den viser at regjeringen prioriterer økt trening og øving. Fremskrittspartiet er glad for at HV tilføres nye feltvogner. Dette vil bidra til større mobilitet i avdelingen og sikre et høyere operativt nivå.

Fremskrittspartiet har registrert at Senterpartiet den siste tiden har vist et betydelig engasjement for HV. Det er positivt. Jeg registrerer samtidig at entusiasmen ikke var like stor den gangen partiet selv satt i regjering. Den gangen vedtok partiet å redusere HVs struktur med 5 000 mannskaper, fjernet HVs mannskapsutdanning og besluttet å legge ned Heimevernets skarpeste avdeling, HV-16. Samme holdning ble videreført i LTP-en for 2011, der Senterpartiet besluttet å fjerne Reine-klassens fartøy fra Sjøheimevernet. Videre kuttet Senterpartiet innsatsstyrken fra 5 000 til 300 mannskaper.

Men det stoppet ikke der. Sjøheimevernet ble nedbygget, og bunnivået for trening og øving av HVs mannskaper ble nådd i 2009. Fremskrittspartiet er imidlertid glad for at Senterpartiets engasjement er tilbake. Vi trenger alle gode krefter, også i valgår. Det er uansett forunderlig å se hvor mye som har endret seg hos Senterpartiet siden den gang politiet selv hadde ansvaret. Denne snuoperasjonen viste representanten Navarsete til selv da hun 9. april i fjor uttalte til aldrimer.no:

«Jeg var selv med på å behandle de to forrige langtidsmeldingene for Forsvaret. Alt så veldig bra ut. Vi tenkte ikke at det var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret.»

Man må derfor spørre seg hvor troverdig partiets snuoperasjon er.

Når det gjelder HVs fremtidige struktur utover den vedtatte langtidsplanen, er det vanskelig å konkludere i dag. De fleste partiene har i år vedtatt på sine landsmøter at forsvarsbudsjettet skal økes til 2 pst. av BNP innen 2024. Dette er i tråd med NATOs mål. Fremskrittspartiet vedtok sågar at 2 pst.-målet skal nås innen 2022, altså to år tidligere enn NATOs mål. Dersom partiene holder sine løfter, blir det en annen virkelighet. 2 pst. av statsbudsjettet betyr at Forsvaret i 2024 med dagens kroneverdi ville blitt tilført 13–17 mrd. kr mer per år. Slike store tilleggsbevilgninger vil naturligvis få betydelige konsekvenser for Forsvaret. Fremskrittspartiet ser det som naturlig at det da tas en ny vurdering av Forsvarets innretning og organisering. Fremskrittspartiet vil i en slik situasjon ønske å prioritere landmakt spesielt. HVs rolle vil da kunne bli utvidet og ha en organisering i dag, med mer øving og trening for å sikre enda større operativ evne. En vil da også ha økonomisk handlingsrom til å kunne se HVs lokale identitet og forankring i et større perspektiv.

Vi nærmer oss et stortingsvalg, og vi vet alle at verken ubåter, kampfly, helikoptre eller missiler har stemmerett. Dette til tross – regjeringen vil prioritere å gjøre nødvendige endringer i Forsvaret for å kunne møte komplekse trusler, raske endringer og korte varslingstider.

Kåre Simensen (A) []: Vi lever i en verden hvor de sikkerhetspolitiske utfordringene stadig kommer nærmere oss. Debatten om vårt lands forsvarsevne har fått en stadig større plass på dagsordenen. Den nylig vedtatte langtidsplanen er en bekreftelse av at denne debatten er tatt på alvor, og som igjen medfører at vi de neste årene må bruke mer penger av fellesskapets midler på Forsvaret for å styrke vår forsvarsevne.

Men til tross for de store investeringene i ny teknologi kan ikke teknologisk utvikling erstatte den enkelte soldat. Uttrykket «boots on the ground» har hatt og vil også for framtiden ha en viktig betydning i forsvaret av vårt land. Det betyr at vi må ha en hær og et heimevern som er dimensjonert for å kunne utføre sine militære oppgaver hvis en situasjon skulle oppstå.

Fra Arbeiderpartiets side har vår partileder nylig slått fast at vi vil sikre Heimevernet som en egen forsvarsgren. Det betyr også at Heimevernet skal ha en lokal forankring og være til stede over hele landet. Arbeiderpartiet ønsker å videreføre Heimevernet som en egen forsvarsgren, fordi Heimevernet sikrer et folkeforsvar med en bred og lokal forankring. Heimevernet er viktig for samfunnsberedskapen og sivilt-militært samarbeid rundt omkring i hele landet og – ikke minst – spiller en sentral rolle for objektsikring, jamfør Riksrevisjonens svært alvorlige avsløringer.

Vi trenger Heimevernet også i møte med nye, hybride trusler. Om vi f.eks. skulle bli utsatt for forsøk på infiltrering, er Heimevernets lokale forankring uvurderlig. Heimevernssoldater er lokalkjente og vet hvem og hva som hører naturlig hjemme – og ikke – i sine lokalsamfunn.

Når det gjelder objektsikring, har vi nylig fått en svært alvorlig rapport fra Riksrevisjonen, som jeg nevnte. Fra Arbeiderpartiets side har vi vært opptatt av å unngå unødvendig hemmelighold og har i likhet med Riksrevisjonen selv gått inn for å offentliggjøre mest mulig av objektsikringsrapporten. Så langt har regjeringen nektet.

I fjor høst inngikk Arbeiderpartiet et forlik med regjeringspartiene om den nye langtidsplanen. For Heimevernet ble vi enige om videreføring av heimevernsdistrikt 11 i Møre og Romsdal. Regjeringens forslag om å endre Heimevernets plantall fra 42 000 til 35 000 ble gjentatte ganger begrunnet med at dette var en tilpasning til den reelle situasjonen, altså Heimevernets faktiske antall personell. Om det nå viser seg at det gjennomføres reelle kutt, er det klart at situasjonen stiller seg annerledes.

I forsvarsforhandlingene i fjor høst var vi fra Arbeiderpartiet opptatt av at økningen i forsvarsbudsjettet, særlig for Hæren og Heimevernet, skulle starte allerede i 2017. Vi fikk også gjennomslag for en kraftig økning, på ca. 100 000 mill. kr, til utstyr og øving i Heimevernet 2017.

Øyvind Halleraker (H) []: Vi ser i dette Dokument 8-forslaget, eller representantforslaget, og for så vidt også ellers i mediene, at Senterpartiet har engasjert seg særlig for Heimevernet. Alt engasjement for Forsvaret er bra, men jeg må nok si at det er litt forstyrrende når mye av argumentasjonen skjer på feil faktagrunnlag. I langtidsplanen for Forsvaret sluttet altså et enstemmig storting seg til regjeringens forslag om å opprettholde 35 000 soldater i områdestrukturen i Heimevernet, i tillegg til 3 000 i innsatsstyrkene. I tillegg ble det besluttet å styrke Heimevernets to nordligste områder, HV-16 og HV-17. Det gjorde vi fordi vi jo mener at Heimevernet er viktig i vår struktur, men også innenfor Heimevernet må vi være villige til å omstille oss og tilpasse oss nye utfordringer og andre kapasiteters utfylling i trusselbildet.

Den 19. april i år gikk forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ut og sa at trenden med nedbygging nå er i ferd med å snu. De tiltakene Høyre har gjort i regjering, fungerer. Forsvarets ønske om et økonomisk løft er blitt hørt. Samtidig som dette skjer, forsøker Senterpartiet å skape et inntrykk av at Heimevernet bygges ned. Det er vågalt. Det kan virke som de ikke husker sin egen historie. Da Senterpartiet styrte i 2009, var det ingen – ingen – som trente i områdestrukturen. Denne regjeringen nådde målet for trening i Heimevernet to år før tiden, i 2014.

Og Senterpartiet kuttet HV-budsjettene med nesten 300 mill. kr. Vi har økt HV-budsjettene hvert år. Bare i år ble det økt med 16 pst. Det nye plantallet for Heimevernet er tilpasset til det som er den faktiske bemanningen, og den faktiske bemanningen har vært stabil over tid, også i Senterpartiets regjeringsperiode. Så den summen de nå hevder å kunne fullfinansiere med 45 000 soldater i Heimevernet, er altså den samme summen de selv kuttet fra Heimevernets budsjetter da de satt i regjering.

Antallet skjermingsverdige objekter har gått opp med 40 pst. fra i fjor til i år. Det er riktig. Men som Sjef Heimevernet sa i objektsikringshøringen: Det høres dramatisk ut, men det er faktisk færre objekter enn i 2012.

Så Heimevernet skal med andre ord sikre færre objekter med omtrent like mange soldater som de gjorde da Senterpartiet styrte. Forskjellen er at de gjør det med et langt høyere budsjett. Som Sjef Heimevernet sa i den samme høringen, forventer han at den operative evnen vil øke framover, bl.a. som følge av økte ressurser.

Vi skal også ha en liten runde om landmaktutredningen etterpå, og jeg håper at den kommer til å gi oss svar på hvordan Heimevernet bør se ut i framtiden, men premisset for forslaget til Senterpartiet er feil; regjeringen bygger ikke ned Heimevernet. Det gjør vi heller ikke i langtidsplanvedtaket – vi styrker det. Det er vel også en av grunnene til at det ikke framsettes noe forslag i denne saken.

Så er det lagt fram et forslag i salen i dag som jeg håper man vil se litt nærmere på. Etter min erfaring og det jeg har fått med meg av regelverk som vi må forholde oss til, kan vi ikke ta opp til votering en sak som allerede er votert over tidligere i samme sesjon. Men det kan sikkert tilpasses, hvis forslagsstillerne har ønske om det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Heimevernet skal også i framtida være en relevant ressurs i totalforsvarskonseptet. Vi må ikke glemme at Heimevernet i dag er lokalisert over hele landet og er den eneste landsdekkende kapasiteten i Forsvaret. Derfor har Kristelig Folkeparti i denne saken, men også i behandlingen av langtidsplanen, advart mot en nedbygging av Heimevernet. Vi stemte også imot nedleggelsen av Sjøheimevernet. Flertallets beslutning der tror jeg dessverre at det politiske Norge vil angre på.

Heimevernet skal være dimensjonert for sine militære oppgaver, men vi må heller ikke glemme at Heimevernet er en viktig aktør på andre områder i samfunnet. Heimevernets tilstedeværelse og lokalkunnskap er en viktig ressurs for understøttelse av sivilsamfunnet. Vi er godt tjent med et heimevern landet rundt som kan bistå ved ulykker, naturkatastrofer og i terrorberedskapen. Derfor er det viktig at Heimevernet også i framtida skal ha en lokal forankring og fysisk tilstedeværelse over hele landet.

Flere andre har vært innom at denne regjeringa sammen med samarbeidspartiene har bidratt til økte budsjetter, som har gjort at det er mer øving for HV-soldatene. Det er viktig, og hvis en ser på Heimevernet totalt, og som andel av forsvarsbudsjettet, er det en billig del av Forsvaret som vi nå diskuterer.

Jeg er selv HV-soldat og får lov til å være med på øvelser. Det er utrolig spennende og lærerikt. Jeg representerer Øvre Setesdal heimevernsområde. Vi øver på skred- og redningsoppdrag, og det jeg synes er ekstra viktig og positivt med Heimevernet, er at det er alle mulige typer yrkesgrupper som samles. En utveksler kunnskap og har den lokale forankringen, som gjør at dersom noe må løses, spiller en på hverandres kunnskap og får ordnet forskjellige ting veldig kjapt.

I forrige uke hadde vi partiledelsen på besøk i Agder, og da besøkte vi Heimevernet for Agder og Rogaland. Signalene som vi mottok fra Heimevernet, var foruroligende. De fortalte at bare i Agder og Rogaland legges det opp til en reduksjon fra 6 300 heimevernssoldater til kun 3 500, og i Agder ligger det an til at en reduserer fra 2 500 soldater til 400. Dette bekymrer meg, og det bekymrer Kristelig Folkeparti, og det er ikke bare fordi jeg sannsynligvis blir tatt ut som HV-soldat når en bare trenger 400 i Agder.

Det er tilsvarende meldinger fra hele landet. Dermed er det kanskje også verdt å minne om det gamle HV-slagordet: Over alt – Alltid! Det ser ikke nødvendigvis sånn ut.

Så vet jeg at det er diskusjon om tallene. Det synes jeg også er utfordrende, fordi min oppfatning, også etter å ha hørt regjeringspartienes innlegg, er at en snakker fram viktigheten av Heimevernet, og at en skulle videreføre det som var på dagens nivå – også representanten fra Arbeiderpartiet var inne på det samme. Og når Heimevernet selv viser at utstyr er hos så mange menn og kvinner, så er det noe som ikke stemmer i argumentasjonen fra Forsvarsdepartementet. Så jeg ber statsråden også svare mer på det, for på spørsmål fra min partileder om den planlagte nedbyggingen svarte forsvarsministeren følgende:

«For det første er det ikke fattet noen beslutninger om disponeringen av HVs styrker ennå.»

Ut fra det svaret er det jo desto mer spesielt at det nå foregår en planlagt nedbygging, og, som jeg viste til, ganske drastisk, spesielt i min region. Det viser behovet for at saken bør diskuteres videre i Stortinget. Dessverre registrerer jeg at det kun er Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som i innstillinga reelt tar inn over seg hva som skjer i Heimevernet. For å sitere fra innstillinga:

«Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre peikar på at Noreg er eit av særs få, kanskje det einaste, NATO-landet som svekkjer sitt heimevern. Desse medlemene viser til at Finland no aukar landmakta til 280 000 soldatar, og at ei rekkje andre NATO-land styrkjer sitt heimevern.»

Derfor er det all grunn til å stanse nedbyggingen av Heimevernet. Det er bedre at vi stopper nå, og det er jo faktisk helt gratis å la utstyret bli hos soldatene inntil en har fått enighet om beslutningene. Derfor ber jeg om at Stortinget i dag slutter seg til den stansede nedbyggingen av Heimevernet umiddelbart.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Heimevernsdistrikta har ei særs sentral rolle for Forsvaret i totalforsvarskonseptet som er del av det landsomfattande sivil-militære samarbeidet. Totalforsvarskonseptet omfattar gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet i heile krisespekteret – frå fred, via sikkerheitspolitisk krise til krig. Regjeringa har sett i gang ei landmaktutgreiing der ein skal vurdere korleis hær og heimevern skal organiserast i framtida. Denne utgreiinga kan føre til at Heimevernet vert vurdert som for verdifullt til å skalere ned.

Noreg er eit av få – om nokon – NATO-land som svekkjer heimevernet sitt. Tvert imot styrkjer dei fleste land no totalforsvaret. Når representanten Tybring-Gjedde minner om Senterpartiet si såkalla nedprioritering, skal han vere glad for at Senterpartiet sat i regjering då me gjorde. Dåverande forsvarssjef Sverre Diesen ynskte bastant og kjempa intenst for å byggje ned Heimevernet med 20 000 mann. Om det ikkje var for Senterpartiet sin vilje til å stå på for Heimevernet, hadde me hatt eit langt svakare heimevern i dag. Og det er rett at den sikkerheitspolitiske situasjonen har endra seg betydeleg dei siste fire åra, og det er difor andre land no styrkjer totalforsvaret og heimevernet sitt.

Å leggje ned Sjøheimevernet og skalere ned Heimevernet, slik regjeringa no gjer, er ikkje langsiktig bygging av det totalforsvaret Noreg treng for framtida. Det synest òg som regjeringa sitt framlegg i langtidsplanen er bygd på feil talgrunnlag. I langtidsplanen skreiv regjeringa m.a.:

«For å tilpasse områdestrukturen til den reelle situasjonen, anbefaler regjeringen en reduksjon fra dagens plantall på 42 000 mannskaper til 35 000 mannskaper innen 2020».

Den 23. desember 2016 avdekte Klassekampen at situasjonen i Heimevernet er annleis enn det regjeringa gav inntrykk av, ved at regjeringa no gjennomfører eit reelt nedtrekk i heimevernssoldatar, ikkje berre såkalla papirsoldatar som ikkje eksisterer i verkelegheita.

Det er berre regjeringa sitt ansvar at strukturen i Heimevernet ikkje er følgt opp i dag. På Forsvaret sine heimesider kan ein lese at det per 24. mars 2017 var totalt 41 026 oppkledde HV-soldatar med tilgjengeleg våpen, og at Forsvaret sitt vernepliktsenter har 13 000 soldatar som er klare for heimevernsteneste. På den same heimesida står det at Heimevernet no startar nedskalering av styrkestrukturen for å gjennomføre Stortinget si avgjerd. Dette gjer ein dimed ikkje fordi det er mangel på heimevernssoldatar, men for å spare pengar. For 300 mill. kr kan ein fullfinansiere ein heimevernsstruktur på 45 000 soldatar inkludert moderne utstyr og maksimal trening av alle heimevernssoldatar innanfor heimlandet, i heimevernlova.

Når regjeringa ikkje veit kva heimevern Noreg treng i framtida, for det kan ein jo ikkje vita i og med at ein har sett i gang ei landmaktutgreiing, kvifor byggjer ein då ned Heimevernet alt no? Det er spørsmålet ein må stille seg, og det fornuftige svaret på det spørsmålet er sjølvsagt å vente med nedbygging av Heimevernet til ein ser resultatet av landmaktstudien, og til Stortinget har handsama det. Då fyrst ser ein heile forsvaret i samanheng. Det er feil å føregripe vedtaka Stortinget skal gjere seinare når dei skal diskutere landmaktutgreiinga, og det er feil å svekkje Heimevernet.

Geir Pollestad har på vegner av Senterpartiet lagt fram eit forslag, som er omdelt i salen. Etter at det vart lagt fram, skjønar eg at me bør endre det noko. Viss presidenten og Stortinget tillèt det, tek me ut «inklusive Sjøheimevernet», altså at framlegget lyder:

«Stortinget ber regjeringa stanse alle pågåande nedskjeringsprosessar i Heimevernet, inntil landmaktutgreiinga er handsama på Stortinget.»

Det er fordi det å leggje ned Sjøheimevernet vart vedteke i denne sesjonen.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har tatt opp det forslaget hun refererte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil beklage det siste, men Venstre vil stemme for forslaget. Det er klart at Sjøheimevernet definitivt også burde videreføres. Det er en situasjon omkring langtidsmeldingen vi nå debatterer. Venstre var den gangen helt tydelig på at vi burde også tatt beslutninger omkring landmakten. Det har vært gjort nok av utredninger tidligere, og det er ingen tvil om at de beslutningene flertallet gjorde i forbindelse med langtidsmeldingen, binder opp store ressurser for Forsvaret, enten det er materiellinnkjøp, fly, P8, ubåtkjøp eller ikke minst flyttingene man legger opp til – en helt unødvendig flytting fra Andøya til Evenes og flyttinger i forbindelse med utdanningsstrukturen, med ukjente kostnader. Vi har hele tiden vært bekymret for at vi, særlig på det stadiet man var på i fjor høst, får en situasjon når vi utsetter landmakten, hvor det er landmakten som nedprioriteres, fordi kostnadsrammene der ligger fast. Derfor vil vi også støtte dette forslaget. Vi har hatt tre prioriteringer inn i hele prosessen omkring langtidsplanen. Vi må ta utgangspunkt i det vi i dag har, og som vi kjenner: Vi trenger en styrking av hær, vi trenger en styrking av Heimevernet, og vi trenger en styrking av Kystforsvaret i Norge, som da inkluderer Sjøheimevernet.

Selv om det var tre partier som gikk inn for langtidsplanen, er det jo ikke de tre partiene som lager budsjett. Budsjettavtalen er laget med Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene, med en styrking av forsvarsbudsjettet og med en styrking av Heimevernet på både øving og trening. Det er en styrking i HV-16 og HV-17, det sikres en styrking i HV-11 og også midler til Sjøheimevernet.

Dette ble gjort fra vår side med en klar forståelse av at dette – altså forholdene med Heimevernet, også Sjøheimevernet – er forhold som skal tas opp i forbindelse med landmaktutredningen.

Jeg sier «vår» forståelse. Venstres forståelse i de forhandlingene var at dette var et spørsmål som skulle tas opp i forbindelse med landmaktutredningen, og jeg har sjekket noen eldre nyhetsartikler etter at avtalen ble inngått. Jeg ser også at det er nyhetsartikler som refererer til at både Kystjegerkommandoen, Sjøheimevernet og Heimevernet i denne omgang er sikret. Men så får vi likevel en situasjon hvor man gjør det absolutte minimum med å sikre Sjøheimevernet med en øving i nord, mens det, som det jo også står på hjemmesidene til Heimevernet, er igangsatt en nedskalering av styrkestrukturen for Heimevernet.

I en situasjon hvor vi skal ta en beslutning, en helhetlig beslutning, om landmaktstudien – den har vært utsatt fra i fjor høst fram til i høst, da også i forbindelse med budsjettet – mener vi det er helt betimelig å stoppe den nedskaleringen som er. Sjøheimevernet burde også vært videreført slik at det er mulig å ta en selvstendig beslutning også for Sjøheimevernet. Det er ingen tvil om at med den infrastrukturen som Norge har langsmed kysten, er det også behov for å ha tilgang på båter og tilgang på den strukturen som Sjøheimevernet har. Jeg er ganske sikker på at framtiden kommer til å vise at det som nå bygges ned, etter hvert vil måtte bygges opp igjen. Jeg tror at det vil måtte gjøres innenfor en egen struktur, og ikke bare legges inn under det ordinære Heimevernet.

Fra Venstres side vil vi definitivt støtte forslaget og er fortsatt like bekymret for at vedtakene som ble gjort i fjor høst, binder opp så mye at det vi har foran oss, er en nedbygging av landmakten i Norge.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Av og til er man fristet til å gjenta utsagnet om at noe man gjentar ofte nok, blir ikke sant av den grunn. Det er altså ingen nedbygging av Heimevernet som skjer. Snarere tvert imot styrker regjeringa Heimevernet. Forsvarsbudsjettet styrkes med 2,2 mrd. kr i 2017. Cirka 190 mill. kr i styrking til Heimevernet er 16 pst. budsjettøkning. Og vi har allerede før det i denne perioden gjennomført en betydelig styrking av Heimevernet.

Hvis vi ser tilbake på perioden 2009–2011, ble det nærmest ikke gjennomført noen øving eller trening i HVs områdestruktur, og styrkene var utrustet med gammelt og til dels utdatert materiell. De seneste åra har regjeringa tilført betydelige ressurser til øving og trening. Ikke minst nådde vi vårt eget oppsatte øvingsmål og treningsmål for områdestyrkene som skulle være i 2016, allerede i 2014. Heimevernet er tilført nye og moderne våpen fra 2015, og utrustningen fortsetter. Vi har også tilført annet nytt materiell de siste åra.

Nå er vi i gang med en storstilt investering på ca. 540 mill. kr til nye feltvogner til Heimevernet, som er avgjørende for mobiliteten til Heimevernet. Dette er fordi Heimevernet er en veldig viktig del av det norske forsvaret.

I langtidsplanen er det et eget kapittel om det sivil-militære samarbeidet, hvor Heimevernet er viet en betydelig plass. Dette er også, så vidt vi kjenner til, første gang det sivil-militære samarbeidet er viet et eget kapittel i en langtidsplan.

Så har i langtidsplanen Sjef Heimevernet blitt gitt et helhetlig ansvar som styrkesjef, og det etableres et nasjonalt territorielt ledelseselement. Dette, sammen med at distriktsstabene i Troms og Finnmark også styrkes med tilførsel av personell, gir økt evne til å lede HVs styrker, gir økt evne til å koordinere med sivile myndigheter og økt evne til mottak av allierte forsterkningsstyrker spesielt i geografisk viktige områder som Nord-Norge – altså en økt evne til å løse pålagte oppgaver.

Arbeidet med den nye langtidsplanen avdekket at det over svært mange år hadde bygd seg opp et betydelig etterslep på vedlikehold, reservedeler, beredskapsbeholdninger og ammunisjon i hele Forsvaret, Heimevernet inkludert. Regjeringa har derfor i den nye langtidsplanen innledningsvis valgt å prioritere at det vi allerede har, skal virke. Akkurat nå pågår en storstilt Øvelse Vedlikehold, hvor vi oppreparerer det materiellet som ikke har vært ute av garasjer og lager på mange, mange år, og som da skal fungere. Vi gjør det for vertslandsstøttebataljonen i disse ukene, vi gjør det for Hæren og Heimevernet for øvrig senere, før sommeren. Det er satt av betydelige ressurser, sånn at vi skal være beredskapsklare med større deler av strukturen vår. Det er allerede i gang en massiv oppreparering av bl.a. Heimevernets kjøretøy.

Det hjelper ikke å ha en større struktur på papiret når antall heimevernssoldater som har vært reelt oppkledd og disponert i stilling, har vært rundt 35 000 soldater, pluss/minus, stabilt over mange år. De siste tallene Forsvaret rapporterte inn i områdestrukturen, altså de formelle rapporteringene forsvarssjefen gjør flere ganger i året, var 36 779 i områdestrukturen i april 2016, 35 276 i september 2016. Oppfyllingsgraden har vært stabil over tid, også i Senterpartiets regjeringsperiode.

I sum sørger regjeringa for at Heimevernet faktisk er utstyrt og trent. Sjef Heimevernet sa selv i kontrollhøringen om objektsikring at han forventer at Heimevernets operative evne vil styrkes nå som følge av økte ressurser.

Jeg minner også om at tidligere forsvarssjef Harald Sunde, som nå er, etter det jeg forstår, rådgiver for Senterpartiet i forsvarsspørsmål, foreslo selv en struktur i Heimevernet som var på 27 000 i områdestrukturen, pluss 3 000 i innsatsstyrkene. Det er en betydelig mindre struktur enn det vi i dag legger opp til, med 35 000 i områdestrukturen. Men begrunnelsen hans er interessant. Han sier:

«De endringer som foreslås» – altså nedtrekket til 27 000 – «utgjør et tydelig kvalitativt valg hvor de ressursene som blir tildelt Heimevernet går til å videreutvikle en struktur som er vel organisert og trent i henhold til sine primæroppdrag.»

Det er den samme fagmilitære vurderingen som dagens forsvarssjef har gitt, men der vi altså har valgt å beholde en struktur på 35 000 i områdestrukturen, pluss 3 000 i innsatsstyrkene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder): Denne debatten begynner å ligne mer og mer på en omkamp om langtidsplanen som vi behandlet i Stortinget før jul, men også statsrådens innlegg bar preg av en del polemikk snarere enn av å forholde seg til realitetene i denne saken. Det er jo spesielt å trekke fram året 2009, som om det skulle være representativt for de rød-grønne årene når det gjaldt Heimevernets øving og trening.

Men mitt spørsmål handler om HV-016, fordi statsråden var ganske klar i sine løfter om at det skulle gjenopprettes hvis hun kom i regjeringsposisjon. Har statsråden endret mening når det gjelder HV-016?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det var, som vi den gangen også sa, noe som måtte gjøres basert på en fagmilitær vurdering, og det er mye som har skjedd etter at HV-016 ble nedlagt i forrige periode. Blant annet har vi også styrket innsatsstyrkene for øvrig med mer øving og trening. Vi har gjennom lovendringer også nå sørget for at innsatsstyrkene kan brukes fleksibelt geografisk over hele landet for å forsterke både områdestrukturen og håndtere oppdukkende ting. I tillegg har vi styrket både politiet og spesialstyrkene på en sånn måte at de også nå er finansiert for å stå på nasjonal beredskap for bl.a. kontraterroroppdrag. Så samlet sett er beredskapen blitt bedre. Og det har ikke vært ønske heller fra Heimevernet om at akkurat 016-avdelingen som avdeling skal gjenopprettes, men man har ønsket å bruke det personellet – dyktig personell – som utgjorde 016-styrkene, til de øvrige innsatsstyrkene i strukturen. Mange steder har man fått til det på en god måte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk til statsråden for et godt innlegg. Jeg ønsker ikke å være en politiker som sprer feilinformasjon eller snakker ned noe som ikke trengs å snakkes ned. Jeg synes det er en nyttig påminnelse fra statsråden om at det tross alt har vært en styrking av Heimevernets budsjetter, og at det er mer øving og slik sett skjer mer. Men som jeg sa i mitt innlegg, er det en diskusjon om antallet. Statsråden refererte igjen til ca. 35 000 soldater pluss 3 000, mens vi i dag har vel 45 000 inkludert 3 000 i innsatsstyrken.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Dersom det viser seg at flere enn de 35 000 har utstyr og er fullt utrustede HV-soldater, er det statsrådens ønske og intensjon å videreføre nivået som det ligger på, eller vil hun fortsatt ha ned antallet til ca. 35 000?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det pågår nå et arbeid i Forsvaret for å vurdere hvor, i hvilke distrikter, man trenger den største delen av heimevernsstyrkene. Det er en ren fagmilitær vurdering som gjøres av hvordan man omdisponerer og innretter. Så er det litt forskjell på det som er de formelle rapporteringstallene, der man teller ned på person som er oppkledd, trent og disponert i styrkestrukturen, og det som er plantallene. De vil alltid være større.

Vår vurdering har vært at et heimevern på 35 000 i områdestrukturen pluss 3 000 i innsatsstyrkene vil være den nødvendige og riktige satsingen knyttet til størrelse på Heimevernet, og det må selvfølgelig vurderes opp mot hvilke andre elementer vi har i strukturen som kan løse oppgaver sammen med Heimevernet. Det er ingen tvil om at Heimevernet er en usedvanlig viktig del av det norske forsvaret. Det har det alltid vært, og det kommer det alltid til å være. Men vi må tilpasse oss endringer også i den sikkerhetspolitiske situasjonen, noe som gjør at prioriteringene over tid kan bli noe annet enn bare et høyt plantall på Heimevernet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for svaret. Jeg skjønner samtidig at det er forskjell på plantall, men når vi snakker med Heimevernet, er de veldig tydelige på at dette ikke bare er tall på papiret, men mennesker som de kan stille opp utenfor Stortinget dersom det er behov for det. Ta eksempelet som jeg viste til i innlegget mitt: Planene er at når en i Agder – som nå dessverre ikke lenger er et eget heimevernsdistrikt, men sammen med Rogaland – skal gjennomføre nedbemanning, vil det, dersom de planene blir godkjent, gå fra 2 500 til 400, bl.a. fordi det ikke er forsvarsobjekter som trenger sikring på samme måte som i Rogaland.

Er statsråden komfortabel med at to fylker, Aust- og Vest-Agder, kun skal ha 400 HV-soldater? Eller er det kun fagmilitære råd som vil avgjøre antallet som kommer til å bli i Agder?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første er det viktig å understreke, som jeg var inne på i mitt første svar, at prosessene knyttet til fordeling og disponering på ingen måte er ferdige ennå. Derfor er det for tidlig å si hvordan den endelige disponeringen blir, men realiteten er at vi kommer til å ha omtrent det samme antallet oppkledde og disponerte soldater som vi har hatt til nå. Fordelingen mellom distriktene kan bli noe annerledes ut fra militærfaglige vurderinger, men selvfølgelig også ut fra helhetlige vurderinger.

For det andre tror jeg det er viktig å minne om at hvert år er det en såkalt turnover på ca. 4 000 soldater som går ut av strukturen og – som det heter – kles av. Det er enten fordi de når grensen på 44 år eller fordi de har blitt tjenesteudyktige på andre måter, og dermed skal de ut av strukturen. Det skjer med ca. 4 000 i et normalår. I HV-08 har det skjedd med ca. 300 i år. Det må ikke forveksles med prosessen knyttet til å vurdere og disponere hvor heimevernsstyrkene skal være.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er forunderleg kor stor ulikskap det er mellom dei opplysningane som Heimevernet sjølv kjem med, som òg ligg på Forsvaret sine heimesider, og det som forsvarsministeren gir til kjenne. Ho nærmast skryter frå talarstolen over at styrkane til Heimevernet er på 35 000, sjølv om regjeringa styrer etter ein langtidsplan der områdestrukturen skal vere 45 000 pluss innsatsstyrken. Då er det nærliggjande å spørje om ikkje statsråden meiner at det er regjeringa sitt ansvar å syte for at områdestrukturen er fylt opp. No har regjeringa sete med makta i fire år. Kvifor er ikkje områdestrukturen fylt opp, slik han skulle vore – på 45 000, viss tala til forsvarsministeren er riktige?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første styrer ikke vi etter en langtidsplan som har målsetting om – ikke 45 000 i områdestrukturen, men – 42 000 i områdestrukturen og 3 000 i innsatsstyrkene, den langtidsplanen har vi lagt bak oss. Vi styrer etter en langtidsplan som sier 35 000 i områdestrukturen og 3 000 i innsatsstyrkene. Det er det vi ønsker å prioritere å trene, øve, kle opp og ikke minst ha godt nok utstyr til. Det er derfor vi gjør det store løftet nå, både med nye moderne våpen, med nye feltvogner, med mer øving og trening – sånn at den styrken vi har, er reell, og sånn at den styrken vi har, kan utføre oppdragene sine på en god måte. Det er akkurat det samme som tidligere forsvarssjef Harald Sunde begrunnet en langt mindre heimevernsstruktur med, nettopp at det er bedre og riktigere med en øvd og trent HV-struktur enn en større struktur på papiret som ikke kan brukes. Vi forholder oss altså til de formelle rapporteringstallene fra forsvarssjefen. Det har alle regjeringer i tidligere tider også gjort. Det er for så vidt da fristende å stille spørsmålet tilbake om hvorfor Senterpartiet ikke valgte å prioritere og oppfylle strukturen de hadde.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er underleg å høyre at statsråden meiner at ein har styrt etter ein langtidsplan med 35 000, eg trudde ein styrte etter den førre langtidsplanen inntil ein fekk vedteke sin eigen. Det er vel det som pleier å vere vanleg – og han vart vedteken like før jul.

Det er òg underleg å registrere at heimevernssoldatar med fullt utstyr som ikkje er indisponerte eller vortne for gamle, får beskjed om at dei skal «avkledast» eller avvæpnast. Dei tala som her var refererte frå Agder, er jo reelle. Dette er det Heimevernet sjølv som har opplyst frå Agder. Då vert det litt rart at statsråden berre snakkar seg vekk frå det. Likevel står spørsmålet der: Kvifor har ein ikkje gjort jobben, som forsvarsministeren så intenst uttrykte før ho vart forsvarsminister? Ein skulle styrkje hær og heimevern, og det var hovudgrunnen til at ein ikkje ville ha forlik med den førre regjeringa om den langtidsplanen som eg faktisk trudde ho hadde styrt etter mestedelen av si tid som forsvarsminister.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Vi har styrket Hæren og Heimevernet konsekvent i alle budsjetter og ved å gjennomføre de tiltakene jeg nå har ramset opp både i innlegget mitt og i replikkrunden, fordi vi mener det er viktig å ha en sterk landmakt, et sterkt HV, en sterk hær. Det er viktig for Norge som en del av forsvaret av Norge.

Jeg snakker meg ikke bort fra diskusjonen, men jeg refererer til de offisielle tallene, de formelle tilbakerapporteringene som forsvarssjefen gir til departementet. Det gjorde forsvarssjefen til de tidligere statsrådene da Senterpartiet satt i regjering, det gjør forsvarssjefen til oss, og det er det vi forholder oss til av tall – og da sammenlignet med plangrunnlaget. Det har vært utrolig viktig for regjeringa at den HV-styrken vi har, skal være oppkledd, trent, øvd og utrustet til å kunne gjennomføre de oppdragene den skal. Det at vi nå gjør store investeringer i både materiell, våpen, kjøretøy og treningsdøgn er viktig for å styrke den operative evnen. Vi gjør organisatoriske grep som også bidrar til å styrke HV, særlig i nord.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg synes det er synd at statsråden ikke lenger vil jobbe for å ha en høyintensiv enhet som HV-016. Jeg tror den kapasiteten de hadde, ikke kan sammenlignes med det som i dag ligger i innsatsstyrkene, det er noe som landmaktutredningen definitivt bør gå inn på – om det er behov for en sånn høyintensiv enhet igjen.

En ting er nedskalering i Heimevernet, og man kan diskutere tall, men det som er uomtvistelig, er at Sjøheimevernet legges ned – selv om man har en bevilgning på aktivitet i nord også nå.

Da blir spørsmålet: Hvordan ser statsråden på at de kapasitetene og den oppgaven Sjøheimevernet nå har hatt med båter og utstyr, skal ivaretas av det framtidige Heimevernet?

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første vil jeg bare gjenta det jeg sa i mitt forrige svar om HV-016. Der har Forsvaret, ved forsvarssjefen og Heimevernet, gitt tilbakemelding om at det å gjenopprette avdelingen som en avdeling, ikke er noe som er prioritert fra Forsvarets side, men å bruke de veldig flinke folka som var i HV-016, inn i innsatsstyrkene har vært prioritert. Det har man også fått til mange steder – ikke over alt, men mange steder.

Når det gjelder Sjøheimevernet, er det også sånn at man med Stortingets flertall la ned Sjøheimevernet. I forrige periode ble Sjøheimevernets kommandostruktur nedlagt, som representanten sikkert husker. Samtidig er det veldig tydelig at landmaktutredningen også vurderer hvordan eventuelle kapasiteter fra Sjøheimevernet kan passes inn i Landheimevernet – og eventuelt brukes. Det er en del av den vurderingen og utredningen som pågår, og vil følge de kriteriene som utredningen legger for hva som er de fagmilitære behovene, og hvordan man kan støtte det sivile samfunn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elin Rodum Agdestein (H) []: For Høyre er forsvaret av landet og innbyggernes trygghet statens viktigste oppgave. Regjeringen har derfor økt rammene til Forsvaret i alle sine budsjetter. Vi styrker et forsvar som var nedprioritert og underfinansiert over mange år.

Det øves og trenes mer. Innhenting av etterslep på vedlikehold forseres. Reservedelslagre og beredskapslagre fylles opp, materiell- og utstyrsinvesteringer pågår, og mer vil komme – alt dette for å styrke den operative evnen.

Dette gjelder også Heimevernet. Vi sørger for at Heimevernet faktisk er utstyrt, øvet og trent. Allerede i 2014 oppfylte vi ambisjonen om 62 pst. øving i områdestrukturen. 90 pst. av innsatsstyrkene trenes nå opptil 30 dager årlig.

I budsjettavtalen for 2017 styrkes Heimevernets budsjett med over 16 pst. Det er den kraftigste styrkingen av HV noensinne. Det fases inn nye våpen. Vi investerer over en halv milliard kroner i nye feltvogner, og vi har en god plan for den videre styrkingen av Heimevernet.

Senterpartiet kritiserer nivået for Heimevernet i langtidsplanen, men i regjering reduserte de Heimevernets budsjett med 300 mill. kr fra 2005 til 2013, reduserte antall HV-distrikter fra 13 til 11, la ned HVs spesialavdeling HV-016, avviklet Sjøheimevernets kommandostruktur og fjernet Sjøheimevernets største fartøy og kuttet i innsatsstyrkene. Under denne regjeringen derimot styrkes Heimevernet betydelig fordi vi mener at et sterkt heimevern er viktig.

Heimevernets styrkestruktur har ligget stabilt over flere år under flere regjeringer. I forbindelse med langtidsplanen vedtok Stortinget at plantallet i Heimevernets områdestruktur skal ligge på 35 000 pluss 3 000 i innsatsstyrkene, et nivå som er 5 000 høyere enn det forsvarssjefens anbefalte i fagmilitært råd. Dette plantallet samsvarer med den reelle oppfyllingsgraden som lå på 34 546 mannskaper ved utgangen av 2016.

Selv om Stortinget i langtidsplanen vedtok å avvikle Sjøheimevernet, vil enkeltkapasiteter i Sjøheimevernet kunne bli videreført i Landheimevernet, slik at vi fortsatt kan sikre objekter med sjøside og løse andre vitale oppdrag langs kysten.

For å opprettholde evnen til rask respons for militære oppdrag og forsterking av områdestrukturen skal Heimevernets innsatsstyrker kunne anvendes i hele Norge, der behovet er størst, med hovedvekt på de nordligste delene av landet. Det er viktig at Heimevernets ressurser og struktur ses i sammenheng med de øvrige prioriterte behovene i Forsvaret. Det overordnede hensynet må være det som gir best operativ evne for Forsvaret som helhet.

Når det gjelder forslaget fra Senterpartiet, som er fremmet, er det fremmet for sent formelt sett, og det er endret underveis. Om det opprettholdes, kommer vi i Høyre til å stemme imot.

Geir Pollestad (Sp) []: Heimevernet er ein viktig del av Forsvaret. Heimevernet er til stades over heile landet. Det har ei viktig oppgåve med vakthald og sikring av militære og sivile objekt, men det er også ein del av det sivile Forsvaret og den delen av det militære som er nærast folk.

Denne debatten handlar om kva slags beredskap me skal ha for framtida. Regjeringa og regjeringspartia sitt svar handlar om å bagatellisera og å sjå bakover i tid. Det handlar om å så tvil om det faktagrunnlaget som Senterpartiet har presentert, men dei seier ingen ting om 7 000 påståtte papirsoldatar som Heimevernet sjølv hevdar er ekte soldatar.

Situasjonen er særleg alvorleg i HV-08, altså i Rogaland og Agder. Ein skal altså få ei halvering av talet på heimevernssoldatar i desse fylka. Dei lokale protestane er store. Ordførarane protesterer. Fylkeskommunane har levert protest. Dette er ei endring som ikkje har støtte, og folk vert usikre på viljen til å satsa på mobilisering og beredskap når ein ser at halvparten av soldatane skal vekk.

Det me ber om i dette forslaget, er at ein skal venta på landmaktsutgreiinga før ein går vidare. Men prosessen går sin gang, og kvifor gjer han det? Jo, fordi regjeringa har bestemt seg. Det skal byggjast ned, det skal sentraliserast.

Sjølv om det som skjer i Rogaland, er dramatisk, er det endå meir dramatisk, det som skjer i Agder-fylka. Ein vil få ein situasjon der Heimevernet omtrent ikkje er til stades i desse to fylka. Eg forstår kvifor det er rimeleg glissent med Høgre- og Framstegsparti-folk både på Agder-benken og Rogaland-benken i Stortinget i dag. Dette er ikkje noko ein er stolt over, men det er eit resultat av den politikken som deira eiga regjering fører.

Statsråden presenterer som vanleg frå denne regjeringa ei lang liste med tal og er veldig godt fornøgd. La meg gjera det klart: Det er ikkje slik at Senterpartiet er mot nye våpen og betre utstyr til heimevernssoldatane. Det me er imot, er den kraftige nedbygginga som er føreslått. Forslaget handlar ikkje om det, men forslaget handlar om ein skal venta på landmaktsutgreiinga.

Så er det nemnt at Agder-fylka vil stå utan eit heimevern. Men for HV-08 sin del vil også Haugalandet, Ryfylke og Dalane i Rogaland stå utan soldatar, og det er eit resultat av politikken til regjeringa.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg kunne ikke la representanten Navarsete løpe fra sin historie, og jeg er glad hun kommer på talerstolen etter meg. Det er mulig det kan virke som polemikk, men jeg synes det er interessant at en tidligere statsråd hevder at hun ikke kunne gjøre annet fordi hun hadde en forsvarssjef som het Sverre Diesen, som ba henne gjøre det enda verre for Heimevernet. Det minner meg om en statsråd som skulle høre på departementsråden sin og ikke kunne utøve den politikken hun trodde på, fordi departementsråden sa noe annet. Jeg håper ikke det var slik den forrige regjeringen opererte.

Så alt det som Navarsete hevder at Diesen sto ansvarlig for – og ville gjøre det enda verre – er altså en reduksjon på 5 000 mannskaper, å fjerne HVs mannskapsutdanning, legge ned HV-16, fjerne Reineklasse-fartøy fra Sjøheimevernet, redusere innsatsstyrken fra 5 000 til 3 000, bygge ned Sjøheimevernet og redusere treningsnivået til et bunnnivå. Jeg antar da at forsvarssjef Sverre Diesen også har ansvaret for at Navarsete sa til aldrimer.no at de «tenkte ikke at det var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret». Det synes jeg er veldig underlig, så jeg håper at representanten Navarsete forsnakket seg i sted og ikke skylder på politikken til en tidligere forsvarssjef, som ikke engang kan forsvare seg fra talerstolen her. Det virker svært urimelig.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det begynner å verte litt komisk å høyre den eine representanten etter den andre gå på talarstolen og lekse opp den same leksa – og tilbakeskuande. Ein gong sa Erna Solberg at Høgre skulle snakke om framtida, og at denne regjeringa skulle vere framtidsretta, men i denne debatten er dei stort sett tilbakeskuande. Det er jo oss dei pleier å skulde for det.

Representanten Hårek Elvenes må minnast om at den største nedbygginga av Heimevernet nokon gong stod Høgre for i si førre regjering. Det kan representanten Tybring-Gjedde merke seg òg. Det var Kristin Krohn-Devold som var forsvarsminister, og ein reduserte frå 83 000 til 50 000 heimevernssoldatar. Så eg synest Høgre spesielt ikkje skal vere så veldig høg og mørk i denne saka.

Eg har aldri skulda på Diesen. Hans syn har alltid vore å byggje ned landmakta og byggje opp eit missilforsvar. Det er forskjellen på Høgre og Senterpartiet i regjering. Regjeringa i dag går jo langt i den tankegangen – sjølv om han ikkje er forsvarsminister lenger – slik det framstår i dag. Så får me sjå kva landmaktutgreiinga seier, og kva ein då vil gjere. Men då har kanskje Høgre kome i opposisjon, så då kan det plutseleg vere at ein har eit anna syn enn det ein står for i regjering.

Representanten Halleraker gjorde i innlegget sitt eit poeng av at det er færre objekt å sikre i dag enn tidlegare. Heimevernet slo alarm tidlegare i år, og me har jo hatt ei høyring i kontrollkomiteen. Heimevernet fastslo at dei er tildelt 40 pst. fleire nøkkelobjekt. Det var eit stort oppslag i VG, og det vart ikkje dementert, så vidt eg kan sjå etter å ha leita igjennom. Det er noko med tal her som eg trur ein må prøve å gjere litt meir ryddig greie for. For det er altså store ulikskapar mellom det Heimevernet sjølv seier, og det som vert hevda frå Høgre sin representant.

Sjøheimevernet bør absolutt bestå. Eg er heilt samd med Venstre sin representant i det. Dilemmaet vårt er at i og med at det er gjort eit konkret vedtak om å leggje det ned i denne sesjonen, kan eg ikkje fremje det i dag. Det er formelle krav. Men eg fryktar òg ei svekking av Kystforsvaret med det som no skjer, og me fekk jo heller ikkje noko svar frå statsråden på korleis ho ser på den situasjonen, og kven som skal gjere den jobben i framtida.

I tillegg til det som skjer på forsvarssida, har regjeringa ei reform som fører til samanslåing av fylke. Det gode samarbeidet som har vore i fylkesberedskapsråda, mellom anna i mitt eige heimfylke, Sogn og Fjordane, står òg i fare for å verte nedbygd og endra når ein ikkje lenger får ha ein fylkesberedskapssjef som samlar dei ulike beredskapsetatane til eit veldig godt og breitt totalforsvarssamarbeid.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: La meg begynne med objektsikring. Som representanten Navarsete er inne på, må man gjøre ryddig greie for dette. Det gjorde vi i detalj i den åpne høringen om objektsikring. Det kunne være en fordel å lese referatet fra den. Listen over nøkkelobjekter har blitt revidert årlig fra 2012, og revisjonen i 2012 medførte en betydelig reduksjon i antall nøkkelpunkter. Siden 2012 er tallet blitt ytterligere redusert, bl.a. som følge av konsentrasjon av Forsvarets avdelinger til færre lokasjoner, sånn at behovet for vakthold og sikring av militære objekter er blitt noe redusert – også som følge av innføring av ny kommunikasjonsteknologi.

Så kom det et nytt regelverk i 2012/2013, som medførte snevrere kriterier for utpeking av nøkkelpunkter. Så til tross for en økning på ca. 40 pst. i 2016 i forbindelse med oppdatering av planverk er antall nøkkelpunkter godt under nivået i 2012 og 2013 og er for 2016 på nivå med 2014. Dette redegjorde sjef Heimevernet for i den åpne høringen, hvor han også sier at det kan se voldsomt ut med 40 pst. økning, men spørsmålet er hva utgangspunktet er, og hva sammenligningsgrunnlaget er, som det ble redegjort for i høringen.

Så: Sverre Diesen har nok aldri vært forsvarsminister, men han var i en periode forsvarssjef, og i likhet med Harald Sunde, som var forsvarssjef etter Sverre Diesen, og som nå er rådgiver for Senterpartiet, har det vært et ønske om å prioritere ressurser til den strukturen i HV – og for så vidt i Forsvaret for øvrig – som man har vedtatt. Det skjedde ikke under den forrige regjeringa, det gjør denne regjeringa noe med, og det har vi gjort konsekvent helt fra starten.

Spørsmålet da er: Hva er det som gir økt beredskap? Det som gir økt beredskap, er en struktur som er oppkledd, som er øvd, som er trent, som har materiell. Det er det som gir beredskap, ikke det at man vedtar en struktur som man enten ikke finansierer eller ikke klarer å fylle opp. Det har aldri gitt beredskap noe sted i Forsvaret, og det gir det heller ikke i Heimevernet. Dette har ingenting med såkalt sentralisering å gjøre, men det handler om hvordan man best forsvarer landet med både bruk av Heimevernet og bruk av resten av Forsvaret. Heimevernet er jo ikke alene om å skulle forsvare verken landet eller objekter. Det skjer altså i en fellesoperativ ramme, og det skjer i en alliert ramme.

Jeg har ikke vært opptatt av å se bakover. Snarere tvert imot har jeg brukt mye tid på å fortelle hva regjeringa har gjort, og gjør, bl.a. de store investeringene i nye våpen, nytt materiell og utstyr, mer øving og trening til Heimevernet. Det er det som gir operativ evne. Og som sjefen for Heimevernet sa i høringen om objektsikring: Han var sikker på at dette kom til å føre til økt operativ evne i Heimevernet.

Øyvind Halleraker (H) []: Nå tok statsråden selv poenget med objektsikring, så da behøver ikke jeg å ta det.

Så bare et lite skue over til Sogn og Fjordane og beredskapsarbeidet, som representanten Navarsete også greide å legge inn i saken. Det er representanten Navarsetes eget parti – Senterpartiet – sammen med Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet i disse fylkene som har gått inn for denne sammenslåingen, slik at Sogn og Fjordane vil bli en del av regionen Vestlandet. Høyre stemte for øvrig mot det.

Og så var det tall. Det er noe jeg er helt enig med Senterpartiet og representanten Navarsete i, at det blir veldig mye tall, og det blir veldig mye feil tall, og det brukes tilsynelatende tall om ting som man kanskje ikke har helt grunnlag for å si noe om, bl.a. Sjøheimevernet. Man kan jo få inntrykk av at det nærmest ligger 150–160 fartøyer klare til å gå ut i en situasjon til enhver tid. Slik er det ikke. Det er altså slik at når det gjelder forhåndsrekvisisjoner av fartøyer, som var en del av planverket i en lang periode, ble det i 2007 besluttet ikke å videreføre ordningen. I løpet av de neste årene forfalt hele systemet med rekvisisjoner. Etter 2007 er det ikke sendt ut noen forhåndsrekvisisjoner fra HV. For øvrig kan det nevnes at hele blanketten for rekvisisjoner ble satt ut av kraft i 2010. Dette er noe man må forholde seg til som en realitet. Det er altså ikke slik at det er 150 fartøyer som angivelig legges til kai; dette er fartøyer som er i sivilt bruk, og som kan rekvireres til enhver tid, og det kan de også i en struktur uten at Sjøheimevernet er som definert kapasitet. Slik er det jo.

Det reelle tallet er at Sjøheimevernet har hatt fire fartøyer til sin disposisjon og to private som de har rekvirert inn på permanent basis.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg må minne representanten Halleraker om at regionreforma er regjeringa sitt prosjekt, ikkje Senterpartiet sitt, og at Senterpartiet i Sogn og Fjordane røysta mot den regionreforma ut frå veldig mange gode grunnar – ikkje minst at me har eit fylke som fungerer veldig godt, òg innanfor beredskap. Det fryktar me for at skal svekkjast når ein no har flytta politiet til Bergen, som Høgre absolutt er ansvarleg for, og andre sentraliseringstiltak.

Statsråden snakka i sitt innlegg om at det operative handlar om oppkledde og trena soldatar. Men kven sitt ansvar er det at me i dag ikkje har ein struktur på 42 000 – pluss 3 000 – som er kledd opp og utstyrt? Jo, det er regjeringa sitt ansvar. Ein snakkar som om det ikkje låg i planverket. Vel, regjeringa har sete i fire år. Det var store ord, før ein tiltredde, om styrking. Me har ikkje sett så mykje til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Førre kapittel
Neste kapittel