Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2017

Dato: 09.05.2017
President: Kenneth Svendsen

Innhald

Sak nr. 5 [12:44:29]

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren: «Ei god barselomsorg er viktig for å trygge helsa til mor og barn etter fødsel. Nasjonal fagleg retningslinje for barselomsorga kom i 2014. Ammehjelpen si undersøking (2016) viser at berre 11 prosent av Noregs barselkvinner bur i ein kommune som tilbyr heimebesøk av jordmor i samsvar med retningslinja. Mange kommunar forklarer manglande oppfølging med at talet på jordmorstillingar ikkje har auka etter at retningslinja kom i 2014, og at det å gjennomføre barselbesøk vil gå ut over svangerskapsomsorga. Manglande styrking av jordmordekninga i kommunane har konsekvensar for mor og barns helse, i og med at det no er kortare liggetid på fødeavdelinga. Jordmordekninga er også viktig for å førebygge og oppdage fødselsdepresjon og støtte opp om amming. Kva er regjeringas tiltak for å styrke jordmortilbodet i kommunane, og vil regjeringa flytte ressursar eller endre finansieringa for å auke talet på kommunale jordmorstillingar»?

Talarar

Kjersti Toppe (Sp) []: Jordmortenesta i kommunane er svært viktig for å få ei god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og for å driva førebyggjande folkehelsearbeid for mor og barn.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga skal sikra ein god start på livet og har eit helsefremjande og sjukdomsførebyggjande perspektiv. Det har i mange år vore stor fagleg og politisk einigheit om viktigheita av jordmortenesta i kommunane, og det har samtidig vore stor einigheit om at kapasiteten i jordmortenesta må aukast. Likevel er det i dag for få jordmødrer i kommunane, og det er for dårleg utbygd jordmorteneste mange plassar.

I regjeringserklæringa står det at regjeringa vil byggja ut jordmortilbodet i kommunehelsetenesta. Det har dessverre ikkje skjedd.

Tidleg innsats må skje i kommunane, og den tidlegaste innsatsen skjer hos jordmora. Den låge jordmordekninga er eit stort problem fordi det hindrar helsetenesta i å oppfylla dei faglege anbefalingane. Dei faglege retningslinjene for ei betre svangerskaps- og barselomsorg inneber at kvinner skal kunna velja om dei vil gå til oppfølging under graviditeten hos ei jordmor, hos lege eller hos begge. Dette valet er det mange gravide som ikkje får ta. Det er få stillingar per kommune. I 2015 oppgav SSB at det var 0,7 jordmødrer i gjennomsnitt, og i mange kommunar har jordmødrene små stillingar. Dette står ikkje i stil med utviklinga i helsetenesta der den kommunale jordmortenesta er gitt eit stadig større ansvar, og liggjetida ved sjukehusa sine fødeavdelingar og fødeklinikkar har gått drastisk ned. Jordmortenesta vart lovfesta i 1995, men det er i dag eit stort gap mellom forventingar og tilgjengelegheit.

I den nasjonale faglege retningslinja for barselomsorga, Nytt liv og trygg barseltid for familien, utgitt av Helsedirektoratet i april 2014, er det i alt 41 anbefalingar om spedbarnet, mora og familien, bl.a. at sjukehusopphaldets varigheit skal tilpassast kvinna og den nyføddes behov. Vurderinga skal gjerast i samråd med kvinna. Heimreise føreset eit organisert barseltilbod på heimplassen og støtte frå kvinnas nettverk/partnar.

For kvinner og nyfødde der det vert vurdert som like trygt med oppfølging i heimen eller lokalt som i føde-/barselavdeling, vert det anbefalt eitt heimebesøk av jordmor innan første eller andre døgn etter heimreise. For kvinner med gode erfaringar frå tidlegare fødsel, amming og barseltid tilbyr ein eitt heimebesøk av jordmor i løpet av dei tre første døgna etter heimreisa, og for kvinner med vanskeleg ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel/heimefødsel eller familiar i ein risikosituasjon bør ein tilby fleire heimebesøk i løpet av den første veka etter fødselen. Det vert anbefalt at risikoutsette kvinner, familiar og nyfødde barn vert tilbydde ein individuelt tilpassa oppfølging i barseltida utover dei generelle anbefalingane i retningslinja. Det vert føreslått at ei kvinne som ønskjer å amma, enten får vera på barselavdelinga inntil amminga fungerer tilfredsstillande og barnet vert ernært med morsmjølk, eller at føde- og barselavdelinga ved utskriving har forsikra seg om at kvinna vil få tilstrekkeleg hjelp ved heimebesøk og konsultasjon på helsestasjon.

I 2015 kom dei reviderte retningslinjene for svangerskapsomsorga når det gjeld å avdekkja vald og overgrep mot gravide for å førebyggja og kjempa mot vald i nære relasjonar. Det å kjempa mot vald i nære relasjonar opplever eg at eit samla storting har vore opptatt av, og ei styrking av jordmortenesta vil vera viktig i dette arbeidet.

Tidleg livsstilssamtale er òg eit tiltak som vil kunna gi helsegevinst på både kort og lang sikt. Mors levevanar i svangerskapet har stor betyding for barnets helse, og mange er motiverte for å endra levevanar når dei vert gravide. Kartlegging av heimesituasjonen, avdekking av vald, bruk av alkohol, røyk, snus og andre rusmiddel, medisinbruk, kosthald, helse og fysisk aktivitet er aktuelle tema i ein slik samtale.

Dette er beskrivingar av ei god barselomsorg, men det er samtidig ei beskriving av ei barselomsorg som mange kommunar i dag ikkje kan oppfylla. Ammehjelpens undersøking frå 2016 viser at berre 11 pst. av Noregs barselkvinner bur i ein kommune som tilbyr heimebesøk av jordmor i samsvar med retningslinjene.

Jordmødrene må ha tid nok. Dei må byggja opp ein relasjon til kvinnene, barna og familiane over tid dersom det skal fremja folkehelse og avdekkja vald og overgrep. I 2015 stod 200 kommunar utan tilbod om kommunejordmor. Det er 60 000 gravide i Noreg årleg og 300 jordmorårsverk. Jordmorforeiningas undersøking viste ikkje veldig annleis tal for 2016.

Stortinget har sett på desse låge tala lenge, utan at det har vorte gjort noko. Allereie i Dokument 8:121 S for 2010–2011 fremja stortingsrepresentantane Sonja Irene Sjøli, Bent Høie, Øyvind Halleraker, Elisabeth Røbekk Nørve og Elisabeth Aspaker følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere takstordningen for jordmødre og finne andre mer effektive tiltak for å stimulere til en styrking av jordmortjenesten i kommunene».

Senterpartiet har i denne perioden føreslått å endra finansieringsordninga for jordmortenesta på bakgrunn av ei evaluering av takstordninga for jordmødrer, slik at det vert meir attraktivt for kommunane å tilsetja jordmødrer. I dag tener kommunane på å senda gravide til lege i staden.

Ny finansieringsordning må stimulera til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetenesta og desentraliserte tilbod. Finansieringssystemet må ikkje gjera det meir lønsamt å senda gravide til lege enn til jordmor, slik det er i dag.

Utdanningskapasiteten for jordmødrer må samsvara med måla som Stortinget har sett for jordmortenesta, og det må på plass ein aktiv politikk for auka bruk av heiltidsstillingar i den kommunale jordmortenesta.

Gitt regjeringserklæringa burde regjeringa ha sett i gang noko på desse områda. Under behandlinga av primærhelsemeldinga vart det i staden vist til utgreiing av finansieringsordningar for alle helsetenester. Eg etterlyser utfallet for jordmortenesta, og eg meiner at dette ikkje er godt nok. Helse- og omsorgsministeren visste som sagt i alle fall i 2011 at noko burde gjerast.

Ei god barselomsorg er viktig for å tryggja helsa til både mor og barn etter fødsel. Mange kommunar forklarer manglande oppfølging og heimebesøk etter fødsel med at talet på jordmorstillingar ikkje har auka etter at retningslinja kom i 2014. Det å gjennomføra barselbesøk vil gå ut over svangerskapsomsorga.

Manglande styrking av jordmortenesta i kommunane har konsekvensar, også fordi det er kort liggjetid på sjukehusa mange plassar. Jordmordekning er òg viktig for å førebyggja og oppdaga fødselsdepresjon og støtta opp om amming.

Mine spørsmål til statsråden er: Kva er regjeringas tiltak for å styrkja jordmortilbodet i kommunane? Vil regjeringa bidra til at ressursar vert flytta over til kommunane? Og vil regjeringa sørgja for å endra finansieringa, slik at ein får auka talet på kommunale jordmorstillingar?

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil takke representanten Toppe for å sette kapasiteten i det kommunale jordmortilbudet på dagsordenen. Interpellanten mener implementeringen av retningslinjen for barselomsorgen fra 2014 går for sakte, og at det har sammenheng med for liten kapasitet i den kommunale jordmortjenesten. Det vises til en undersøkelse gjennomført av Ammehjelpen for 2015, og at kun rundt 11 pst. av barselkvinnene i Norge bor i kommuner som tilbyr tidlig hjemmebesøk av jordmor etter hjemkomst fra fødselsinstitusjonen.

God oppfølging av mor og barn etter fødselen er av stor betydning – både psykososialt, medisinsk og ernæringsmessig. Å utvikle en familievennlig barselomsorg er et viktig innsatsområde i stortingsmeldingen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen fra 2009. Vi har fulgt opp meldingen når det gjelder både helheten i forløpet og de enkelte delene av tilbudet til familier i denne livsfasen.

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Svangerskaps- og barselomsorg, som er blant de oppgavene jordmor vanligvis utfører, er en viktig del av dette arbeidet. Disse oppgavene er i hovedsak knyttet til helsestasjonsvirksomheten, selv om et flertall av de gravide også har én eller flere konsultasjoner hos sin fastlege. Jeg mener regjeringen har gjort mye for å legge til rette for at kommunene kan styrke helsestasjonstjenesten, der det meste av barseloppfølgingen foregår.

Regjeringen har gjennom flere år styrket helsetjenestetilbudet til barn og unge generelt og til gravide, barn og unge fra 0 til og med 19 år og deres familier – gjennom satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

For 2014–2017 er det avsatt 734,4 mill. kr gjennom kommunerammen til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Gjennom budsjettforlikene for 2016 og 2017 er det i tillegg avsatt 251,3 mill. kr til et øremerket tilskudd som kommunene kan søke på. Regjeringen har, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, vært opptatt av å utvikle søknadskriterier som treffer godt. Søknadsfristen for midlene var 19. mars, og Helsedirektoratet arbeider nå med å vurdere søknadene.

Med dette har regjeringen lagt til rette for at kommunene – som ansvarlige for de kommunale helse- og omsorgstjenestene og tilbudet til ulike grupper – kan velge å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med den typen kompetanse de har mest behov for. Det er kommunene som kjenner sine innbyggere best, og midlene gir kommunene gode muligheter til å styrke f.eks. jordmorkompetansen dersom det er her skoen trykker mest.

Det har gjennom mange år vært en relativt svak utvikling i antall jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men SSBs KOSTRA-tall for 2015 kan tyde på at regjeringens politikk har ført til at vi nå har brutt denne utviklingen og er inne i en positiv utvikling. Mens antall jordmorårsverk fra 2013 til 2014 kun økte med 9 årsverk, økte antallet med 35 årsverk fra 2014 til 2015. Det må her tas et lite forbehold om brudd i statistikken på grunn av en omlegging i SSB i fjor. Det blir derfor ekstra spennende å se hva 2016-tallene viser når disse kommer i juni. Det totale antallet årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt med 230 årsverk fra 2013 til 2015.

Det er utviklet flere retningslinjer på dette feltet de senere årene, og disse er et viktig verktøy for helsepersonell. Jeg vil nevne veilederen om kvalitetskrav til fødselsomsorgen, retningslinje for hjemmefødsel, retningslinje for barselomsorgen og retningslinje for svangerskapsomsorgen, der temaet om å avdekke vold ble revidert i 2014. Gjennomgangen av hele retningslinjen for svangerskapsomsorgen fra 2005 forventes ferdigstilt i løpet av året vi er inne i.

Barselomsorgen er i endring. Flere kvinner reiser tidlig hjem etter fødsel. Dette er i hovedsak en ønsket utvikling. Med tidligere utskrivning fra fødeinstitusjonene er det behov for å utvikle nye løsninger for å følge opp mor og barn de første dagene etter fødselen. Det er et mål at mer av denne oppfølgingen skal skje lokalt der familien bor. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er et nyttig verktøy i dette arbeidet.

Den nasjonale brukerundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som ble gjennomført i 2012, viser at mange var godt fornøyd med disse tjenestene. Men det er også forbedringspunkter. Spesielt gjelder dette tilbudet til familiene i barselperioden. Barselomsorg er både helseforetakenes og kommunenes ansvar. Tidligere hadde sykehusene oppfølgingsansvar de første 14 dagene etter fødselen, før kommunen/helsestasjonen tok over. Fremdeles foregår mye av oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten, f.eks. ved amme- og barselpoliklinikker, ved lokale fødestuer eller ved tidlig hjemmebesøk av jordmor.

Kommuner og helseregioner må samarbeide om å bygge opp kompetanse og kapasitet i barselomsorgen utenfor sykehus. Partene er forpliktet til å inngå samarbeidsavtaler, bl.a. om forebygging og jordmortjenester. Som en del av oppfølgingen av stortingsmeldingen En gledelig begivenhet er det også utviklet regionale planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Både samarbeidsavtalene og de regionale, lokalt tilpassede planene er viktige verktøy.

Nye tilbud vil måtte utvikles over tid og tilpasses lokale forhold. Jeg ble allerede i 2014 – da retningslinjen for barselomsorgen ble publisert – gjort kjent med at flere kommuner var i gang med å prøve ut nye arbeidsformer, f.eks. ved å tilby tidlig hjemmebesøk til barselkvinner. Nå er vi kommet til 2017. Jeg både tror og håper at flere kommuner tilbyr tidlig hjemmebesøk når det er behov for det, enn da Ammehjelpen gjennomførte sin undersøkelse i 2015.

Det er viktig at kommuner og helseforetak samarbeider om barseltilbudet og om felles utnyttelse av jordmorressursene. Som et eksempel på samarbeid kan nevnes Helse Bergen som har prøvd ut nye modeller i samarbeid med kommunene, der jordmor følger opp mor og barn etter hjemreise. Dette er et tilbud som er blitt svært godt mottatt av brukerne.

Det er i dag stor fleksibilitet i tilbudet ved barselavdelingene. Utskrivning vurderes i dialog med lokale helse- og omsorgstjenester og med brukeren selv. Helseforetakene skal ikke bygge ned sine tilbud uten at forsvarlige tilbud er etablert i de aktuelle kommunene.

Jordmorkompetanse er viktig i en god barseloppfølging. Regjeringen har derfor lagt fram for Stortinget et forslag om å lovfeste jordmorkompetanse i helse- og omsorgstjenesteloven som en del av den kjernekompetansen som alle kommuner bør ha. Det pågår også et arbeid med å revidere forskriften om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Jeg tar sikte på å sende et utkast på høring før sommeren. Der vil jeg foreslå at tjenesten skal ha knyttet til seg bl.a. jordmor.

Utvikling av et fullverdig barseltilbud i alle kommuner må skje over tid og tilpasses lokale behov. Økonomiske tilskudd, faglige retningslinjer, avtaler og regionale planer er viktige virkemidler, og kommunene er godt i gang med å styrke kapasiteten i denne viktige tjenesten.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret frå statsråden.

Statsråden viser til at det er kome på plass nokre nye løysingar nokre stader. Eg har besøkt eit slikt senter, som vert kalla nærjordmorsenter, i Os kommune, som har eit samarbeid med Helse Bergen.

Poenget er at dei har eit samarbeidsprosjekt der helseføretaket i nokre år går inn med finansiering. Det er finansieringa som er utfordringa for mange kommunar. Å etablera nye tiltak kostar pengar, og det er pengar som kommunane ikkje ser at dei har.

Nærjordmorsenteret på Os har ansvaret for mor og barn i inntil fem dagar etter fødselen, frå dei vert skrivne ut. Så overtar ordinær helsestasjonsverksemd. Dette er noko som ein kunne ha etablert i alle bydelar og i alle kommunar, særleg når ein skal få den nye barneklinikken, der Kvinneklinikken skal inn, og der ein har ei gjennomsnittleg liggjetid på i alle fall ikkje meir enn to døgn – kanskje er nokon ute etter seks timar òg.

Eg er heilt einig med statsråden i at ein kan leggja til rette for ny oppfølging av barselkvinner, men det som er det store ankepunktet, er at dette ikkje er klart ute i kommunane, dette får ikkje kommunane finansiert. Ansvaret for barselkvinnene vert flytta frå fem dagar på sjukehus til to dagar, utan at kommunane får éi ny krone til å finansiera tilsvarande tilbod. Det forslaget som bl.a. helseministeren sjølv fremja i opposisjon, om å evaluera takstordninga for å sjå på nye finansieringsordningar som gjer det meir lukrativt for kommunane å tilsetja jordmødrer, er vorte lagt i ein skuff. Eg høyrer heller ikkje statsråden seia noko om kva som skal koma alternativt, og eventuelt kva tid det skal skje.

Det er klart at det er positivt om det no vert tilsett fleire jordmødrer ute i kommunane, men det er eit stort etterslep, og ein har fått mange fleire oppgåver. Undersøkinga som ein har gjort blant jordmødrer, viser at dei aller fleste seier at dei stillingane som dei treng, ikkje vert tildelte.

Oppfølgingsspørsmålet mitt til statsråden vert om han kan gjera greie for korleis han meiner at kommunane skal verta finansierte for å oppretta fleire nye tiltak, som nærjordmorsenter, der ein kan ha ei betre oppfølging av barselkvinner, i tråd med dei faglege anbefalingane.

Statsråd Bent Høie []: Det som jeg tror representanten og jeg er enige om, er at det er behov for flere jordmødre i kommunene.

Jeg er også helt enig i at det er et betydelig etterslep, som vi er nødt til å ta igjen. Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, har denne regjeringen i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre begynt arbeidet med å ta igjen det etterslepet som vi arvet. Det gjør vi ved at vi har prioritert nærmere 1 mrd. kr – i en kombinasjon av frie midler og øremerkede midler – til kommunene, bl.a. til dette formålet. Vi ser av de første tallene, fra 2015, at det har gitt resultater: Det er en betydelig økning i rekrutteringen av jordmødre i kommunene. Jeg er veldig spent på å se om – og håper at – den nye utviklingen som vi har fått til, har fortsatt i 2016. De tallene får vi i juni.

Måten en organiserer dette på lokalt, og ikke minst i samarbeid med helseforetakene, vil variere veldig fra område til område i landet. Jeg har veldig sterk tro på at disse løsningene finner en best lokalt. Eksempelet fra Os er én god løsning. Eksemplene fra Sogn og Fjordane er andre, f.eks. fra Nordfjord, der en har tilbud på sykehuset i Nordfjord, samtidig som kommunen og helseforetaket har jordmorstillinger felles: En jobber noen prosent i kommunen og noen prosent i helseforetaket – ut fra hele stillinger – men en kan også følge barselkvinnene gjennom hele forløpet, gjennom både graviditet, fødsel og etter fødsel, noe som er en annen god, lokal modell. Jeg tror det er lurt at en lager modeller etter hva som er best ut fra de lokale forholdene.

Kommunene har fått mer penger til dette formålet, og pengene ser vi gir resultater. Det burde også representanten Toppe glede seg over.

Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Toppe startet med å si at det er et stort etterslep og et langvarig etterslep, og det kan man sikkert være enige om. Etter åtte år med rød-grønn regjering hvor det skjedde svært lite på dette området, er jeg glad for at vi nå har en regjering hvor Fremskrittspartiet er med, hvor man nå har brukt nesten en milliard kroner på å styrke helsetjenesten og skolehelsetjenesten. Og det handler nettopp om helsa til barn og unge og til mødre. Jeg er veldig enig i at god barselomsorg er svært viktig, det er viktig for å trygge helsa til både mor og barn etter fødsel. Som sagt, da er det gledelig at man har en regjering som setter dette på dagsordenen og har lagt til rette for en tilskuddsordning hvor man kan søke om øremerkede tilskudd – for 2016 var det til sammen 251 mill. kr. Det er mye penger på et svært viktig område hvor dette med barselomsorg er en del av det.

Jeg er litt overrasket over Senterpartiet. Senterpartiet styrer svært mange norske kommuner allerede i dag, og da kan man jo ordne opp i dette, for det handler om lokalpolitisk vilje og prioriteringer. Kommunene har fått betydelig økte ressurser, og veldig mange kommuner har gått med store overskudd de siste årene takket være at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har sørget for å bevilge mer penger til kommunesektoren.

Men det ser kanskje ut som at Senterpartiets kommuner trenger Fremskrittspartiets løsning; man må ha mer statlig finansiering inn i pleie- og omsorgssektoren og kommunesektoren. Og kanskje interpellasjonen er ganske spesiell, for da Senterpartiet satt i regjering, fjernet man krav om profesjoner og grupper inn i pleie- og omsorgssektoren. Så man kan begynne å lure litt på hva Senterpartiet egentlig mener. Det virker som Senterpartiet nå ikke helt vet hva de vil, for man er veldig opptatt av at ting skal få lov å være lokalt, man skal ha lokal beslutning, og det er lokale myndigheter som skal bestemme, men hvis de ikke gjør som Senterpartiet på Stortinget vil, ja da ønsker Senterpartiet å overstyre kommunene og lokaldemokratiet. Det er jo en artig tilnærming både fra representanten Toppe og fra Senterpartiet, og det ser man på en rekke forslag. Og dette er jo en interpellasjon som følger opp det og tidligere forslag fra Senterpartiet. Men jeg er veldig glad for at regjeringen nå har bevilget masse ekstra penger nettopp for å ta tak i disse to områdene, både skolehelsetjeneste og vanlig helsetjeneste, som er svært viktig, og barselomsorgen er en del av det.

Karin Andersen (SV) []: SV har for noen uker siden fremmet et helhetlig forslag om fødselsomsorgen i Norge, som ligger til behandling i Stortinget nå. Det gjorde vi fordi vi mener at kvaliteten og oppfølgingen av gravide, både under graviditet, fødsel og i barsel, må forsterkes – det er gode grunner til det. Det har SV også prioritert i sine budsjetter. Vi har valgt å prioritere penger både til eldreomsorg og til bedre fødselsomsorg – i motsetning til Fremskrittspartiet, som nettopp var her oppe og snakket, om at man har bevilget penger til landets aller rikeste – det er et verdivalg som vi står for. Vi ser at dette må forsterkes fordi, som flere har sagt, også statsråden, sykehus nå skriver ut dem som har født, veldig mye raskere. Noen ganger er det nok ønsket, men noen ganger er det ikke det – særlig fordi man på en måte får en følelse av at det er det man må, mens i virkeligheten vil mange trenge litt mer oppfølging før bl.a. amming kan komme i gang.

De forslagene som vi har fremmet, handler om både nær og tilgjengelig veiledning i svangerskapsperioden, fortrinnsvis fra personell som kan følge deg også etterpå. Det kan selvfølgelig gjøres gjennom helsestasjonen eller gjennom fastlegeordningen og i samarbeid med jordmortjenesten. At det er stabile personer med god fagkunnskap som følger opp den enkelte, har en veldig stor verdi – og også at man kan gå på hjemmebesøk. For det er dessverre sånn at ett møte sjelden gjør at man har mulighet til å avdekke om det faktisk er noen som trenger hjelp. Dette er en gledelig, men svært sårbar fase i menneskers liv, for den som føder og for barnet, og også for hele familien.

Derfor er det nødvendig å gå gjennom bemanningssituasjonen på fødestedene i landet, at man har en-til-en-omsorg av jordmor, og at man fanger opp ikke bare de rent medisinske sidene ved en fødsel, men også dem som kan trenge hjelp til andre ting i en startfase eller i litt lengre tid. Alle de som skrives ut tidlig, må ha rett til hjelp for å etablere amming etter fødsel. Det kan man få på en barselavdeling, på et sykehotell, eller man kan få det gjennom barseloppfølging i kommunene. Men man må altså sikre at det er personell der som kan det og har tid til det. Da er det grunn til å nevne alderssammensetningen blant landets jordmødre, gjennomsnittsalderen er i ferd med å bli ganske høy. Det betyr at vi er nødt til å rekruttere mange i fortsettelsen, både i kommunene og i sykehusene. Det er et arbeidsgiveransvar som påhviler både staten og kommunene. Da må vi være villig til å finansiere det også fra Stortingets og regjeringens side.

Det er mange typer oppfølging man kan trenge etter en fødsel. Det er ulike måter å gjøre det på – Nurse Family Partnership er én måte, Home-Start er en annen. Kongsvinger har f.eks. etablert en familieavdeling der man kan få oppfølging et helt år. Jeg tror det er veldig nødvendig for familier som sliter ekstra, men også for helt vanlige familier som i en slik fase kan trenge både veiledning, hjelp og støtte. Det er viktig at de pengene som bevilges til dette, øremerkes, slik at de brukes til det man har bestemt de skal brukes til.

Til slutt: Det er et tilbakevendende spørsmål om finansieringen av de kommunale jordmortjenestene fører til skjevhet i tilbudet, altså at det blir for få jordmødre. For mens jordmødrene er kommunalt finansiert, slipper kommunen regningen hvis det er fastlegen de gravide går til. Det gir kommunene feil økonomisk ansporing når kvinners valgfrihet er målet, og det virker feil for en fornuftig og bærekraftig utvikling for arbeidsdelingen i fødsels-, svangerskaps- og barselomsorgen i framtida.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk til dei som tok ordet. Eg veit at helse- og omsorgskomiteen har møte no, elles hadde kanskje nokre fleire tatt ordet, for eg veit at dette er eit tema som engasjerer helse- og omsorgskomiteen.

Til representanten Bård Hoksrud: Det høyrest ut som om Framstegspartiet er veldig nøgd med dagens situasjon når det gjeld jordmortenestene. Det trur eg kanskje ikkje jordmødrene der ute er, og heller ikkje dei som opplever eit barseltilbod utan god oppfølging. Regjeringa si satsing på helsestasjonane – det vart brukt eit beløp på 1 mrd. kr – har ført til 35 nye stillingar, og deler ein det på kommunane, er det 0,08 nye jordmorstillingar. Det er kanskje ikkje så mykje å ropa hurra for.

Senterpartiet har hatt eit ærleg engasjement for denne saka. Vi har levert forslag om å styrkja jordmorstillingane både på sjukehus og i kommunane. Mitt poeng er at då vi innførte samhandlingsreforma, overførte vi ansvaret for utskrivingsklare pasientar til kommunane frå dag éin. Da følgde det pengar med. Da tok ein pengar frå helseføretaka og overførte dei til kommunane. No vert ansvaret for barselkvinner og nyfødde ført over frå helseføretaka – i dag har dei ansvar i fem dagar – til kommunane frå dag to, utan at kommunane får éi krone ekstra for å ta over det faglege tilbodet. Eg har etterspurt kva for finansielle ordningar regjeringa vil setja i verk utanom å gi pengar til helsestasjonane. Det å sjå på takstane høyrer eg at ikkje skal bli følgt opp. Å overføra pengar frå helseføretaka er heller ikkje omtala. Med dei nye retningslinjene for barselomsorga som kom no, vil eg igjen etterlysa finansieringa. Korleis skal kommunane faktisk finansiera det auka ansvaret dei trass alt no har fått med dei nye faglege retningslinjene for barselomsorga? Fagleg sett er dei veldig gode, men det manglar politisk vilje til å finansiera dette for at det skal fungera på ein ordentleg måte.

Statsråd Bent Høie []: For det første må representanten Toppes regnestykke bygge på en åpenbar misforståelse. Regjeringens satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjonene på samlet sett om lag 1 mrd. kr omfatter hele fireårsperioden, inkludert 2017. Representanten delte antall økte jordmorstillinger fra 2014 til 2015 og beskrev det som et resultat av denne satsingen. Det er direkte feil. Resultatene av satsingen i 2016 vil, som jeg sa i mitt innlegg, først bli kjent i juni i år. Og resultatene av satsingen for 2017 vil bli kjent i juni 2018. Men det er ingen tvil om at de foreløpige tallene som vi kjenner til, tyder på at den satsingen som denne regjeringen har gjort på dette området, har gitt som resultat en kraftigere økning enn det som har vært vanlig tidligere når det gjelder veksten i jordmorstillinger – og det er et håp at den veksten også har fortsatt i 2016 og 2017.

Det er egentlig det dette handler om, at en faktisk er villig til å prioritere midler til dette til kommunene og få til en positiv utvikling. Det har regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, vært. Jeg har stor tro på at det beste for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er at det er kommunen som har hovedansvaret for å finansiere dem. Det er derfor jeg ikke har gått videre med forslag om å gjøre dette til takstfinansierte ordninger.

Representanten tar til orde for å flytte penger fra helseforetakene til kommunene for å styrke jordmortjenesten. Jeg vil minne representanten om de ulike debattene, innleggene og interpellasjonene som vi har hatt om barselomsorgen i sykehusene, der representanten har vært veldig opptatt av og bekymret for at det er for dårlig bemanning på fødeavdelingene på sykehusene. Jeg kan ikke forstå at representanten mener at løsningen på den utfordringen er å flytte penger fra fødeavdelingen ved sykehusene til kommunene – som hun her tar til orde for.

Jeg er ganske overbevist om at de føringene som jeg redegjorde for i mitt innlegg, oppfølging av primærhelsemeldingen og en fortsatt satsing på at kommunene er i stand til å bygge opp gode kompetansemiljøer, som inkluderer jordmødre, er det som skal til for at barselomsorgen blir bedre i årene framover. Hadde det vært sånn at representanten fra Fremskrittspartiet og jeg hadde ment at tilbudet i dag var godt nok, hadde vi selvfølgelig ikke stått på for denne satsingen. Det er nettopp fordi vi mener at tilbudet bør bli bedre.

Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er omme.