Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2017

Dato: 09.05.2017
President: Kenneth Svendsen

Innhald

Dagsorden

  • Formalia

  • Sak nr. 1 [10:02:19]

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap (Innst. 269 S (2016–2017), jf. Dokument 8:33 S (2016–2017))

  • Sak nr. 2 [11:17:12]

    Interpellasjon fra representanten Oskar J. Grimstad til fiskeriministeren: «En har over tid sett historier i media om sanksjoner eller annen behandling av fiskere langs kysten på grunnlag av ulike overtredelser av bl.a. havressursloven. Et eksempel er tilfellet på Sørlandet der en indisponert fisker fikk inndradd fangsten fordi vedkommende ba samboeren om å trekke teinene. Ved å bruke samboeren ble regelverket brutt med hensyn til at vedkommende ikke var registrert som fisker. Det som er problematisk, er at dersom teinene ikke hadde blitt dradd, ville fiskeren brutt en annen regel som krever at teiner skal røktes jevnlig. Dette er en av flere saker som har versert i media, og Norges Fiskarlag har reagert på konsekvensene som blir den enkelte til del som reaksjon på regelbrudd. Dette vitner om at tiden er moden for å se på regelverket for denne yrkesgruppen. Vil statsråden se på situasjonen og evaluere rettssikkerheten til fiskere?»

  • Sak nr. 3 [11:56:40]

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 (Innst. 206 S (2016-2017), jf. Dokument 3:2 (2016-2017))

  • Sak nr. 4 [12:33:07]

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking av digitalisering av kulturarven (Innst. 261 S (2016–2017), jf. Dokument 3:4 (2016–2017))

  • Sak nr. 5 [12:44:29]

    Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren: «Ei god barselomsorg er viktig for å trygge helsa til mor og barn etter fødsel. Nasjonal fagleg retningslinje for barselomsorga kom i 2014. Ammehjelpen si undersøking (2016) viser at berre 11 prosent av Noregs barselkvinner bur i ein kommune som tilbyr heimebesøk av jordmor i samsvar med retningslinja. Mange kommunar forklarer manglande oppfølging med at talet på jordmorstillingar ikkje har auka etter at retningslinja kom i 2014, og at det å gjennomføre barselbesøk vil gå ut over svangerskapsomsorga. Manglande styrking av jordmordekninga i kommunane har konsekvensar for mor og barns helse, i og med at det no er kortare liggetid på fødeavdelinga. Jordmordekninga er også viktig for å førebygge og oppdage fødselsdepresjon og støtte opp om amming. Kva er regjeringas tiltak for å styrke jordmortilbodet i kommunane, og vil regjeringa flytte ressursar eller endre finansieringa for å auke talet på kommunale jordmorstillingar»?

  • Sak nr. 6 [13:22:41]

    Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren: «I forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket gis alle rett til øyeblikkelig helsehjelp, helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente, nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, abort og smittevernhjelp. Barn har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kirkens Bymisjon og Røde Kors gir helsehjelp til papirløse. De sier at disse har liten tilgang til hjelp og i hovedsak trenger primærhelsetjenester, og at dagens lovverk bryter helsepersonells yrkesetiske retningslinjer og menneskerettighetene. I 2013 anbefalte FN regjeringen å gi personer uten fast opphold i riket helsehjelp på lik linje med andre. Hva er begrunnelsen for ikke å gi helsehjelp som gruppen trenger, og hva vil regjeringen konkret gjøre for å forbedre finansiering og tilgang til helsehjelp for personer uten fast opphold i riket»?

  • Sak nr. 7 [13:57:25]

    Interpellasjon fra representanten Sveinung Rotevatn til olje- og energiministeren: «NVE gjennomfører no ei landsdekkande kartlegging av ras- og flaumfare. I Sogn og Fjordane er det plukka ut 41 område som skal kartleggast, men berre 19 av desse har fått førsteprioritet. For dei som bur eller ønskjer å busette seg i dei andre 22 områda, betyr ventinga på NVE ein stopp i byggjeplanlegging eller høge eigenkostnadar til privat kartlegging. I sitt svar på spørsmål frå stortingsrepresentant Skjelstad viser olje- og energiministeren til at «Gitt vårt langstrakte land, med mye natur og spredt bebyggelse, vil det være bygninger og bosetninger som innenfor slike rammer ikke kan prioriteres for detaljert kartlegging.» Meiner statsråden dette er eit godt nok svar til dei som ønskjer å etablera seg i Sogn og Fjordane, men som ikkje har råd til å ta eigenkostnaden av omfattande kartlegging av ras- og flaumfare»?

  • Sak nr. 8 [14:30:56]

    Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren: «Ifølgje ein Sintef-rapport har berre fire av ti kommunar etablert rutinar for at sjukehus varslar kommunar når pasientar blir skrivne ut etter sjølvmordsforsøk, eller ved mistanke om sjølvmordsforsøk. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–2017 gir ei samla framstilling av mål og tiltak for å førebygge sjølvmord og sjølvskading, der tidleg intervensjon og generell førebygging er viktig, men og tiltak mot sårbare og utsette grupper. Det er også kjent at personar som har vore fengsla, har mykje høgare risiko for å ta sitt eige liv enn normalbefolkninga, og størst er risikoen dei fire første vekene etter at fengselsopphaldet er avslutta. Kva gjer regjeringa for å førebygge sjølvmord i befolkninga, korleis er handlingsplanen følgt opp, kva gjer regjeringa for å førebygge sjølvmord etter fengselsopphald, og kva vert gjort for å sikre pasientar oppfølging etter innlegging i helsevesenet for sjølvmordsforsøk og overdose»?

  • Sak nr. 9 [15:08:24]

    Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren: «De kroniske lungesykdommene astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er begge svært vanlige i befolkningen og blant de vanligste årsakene til innleggelser i norske sykehus. 400 000 mennesker i Norge har kols, og det er 30 000–40 000 nye tilfeller per år. Opptil 75 prosent er udiagnostisert, og tobakksbruk er den viktigste årsaken. I NCD-strategien er det et mål om at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av kols, antall personer med ukjent kols skal reduseres og fall i lungefunksjon og utvikling av alvorlig sykdom skal også reduseres. Det skal bli mer oppmerksomhet rundt likeverdig og god behandling av kols, på yrkesrelatert kols, på sosial ulikhet i helse og på innvandrergrupper fra land der det røykes mye. Hva har regjeringen gjort for å følge opp NCD-strategien og de konkrete tiltakene som skisseres der for å nå målet om at Norge blir et foregangsland for forebygging av kols»?

  • Sak nr. 10 [15:37:05]

    Stortingets vedtak til lov om endringer i barnelova (barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år) (Lovvedtak 77 (2016–2017), jf. Innst. 255 L (2016–2017) og Prop. 58 L (2016–2017))

  • Sak nr. 11 [15:37:08]

    Stortingets vedtak til lov om endringar i folketrygdlova og krisesenterlova (fordeling av foreldrepengar ved samlivsbrot med meir) (Lovvedtak 78 (2016–2017), jf. Innst. 260 L (2016–2017) og Prop. 62 L (2016–2017))

  • Voteringer

  • Referatsaker

Møtet hevet kl. 15.53.