Stortinget - Møte onsdag den 26. april 2017

Dato: 26.04.2017
President: Olemic Thommessen

Innhald

Sak nr. 2 [11:29:09]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 12, fra representanten Rigmor Aasrud til arbeids- og sosialministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende.

Spørsmålene 13, 14 og 15, fra henholdsvis representantene Sveinung Rotevatn, Hege Haukeland Liadal og Geir Jørgen Bekkevold til kulturministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Truls Wickholm (A) []: Mitt spørsmål er som følger:

«Hvorfor har regjeringen valgt å svekke skattefradraget for fagforeningskontingent hvert eneste år, og dermed valgt å svekke incentivene til å organisere seg, når vi vet hvor viktig høy organisasjonsgrad er for samfunnsutviklingen?»

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen legger til rette for et organisert arbeidsliv og ikke minst et velfungerende trepartssamarbeid. I tilleggsproposisjonen som ble lagt frem da regjeringen tiltrådte høsten 2013, fremgår det at beløpsgrensen for fradrag for fagforeningskontingent og fradrag for yrkes- og næringsorganisasjoner er blitt mer enn doblet siden 2005. I tråd med Sundvolden-erklæringen foreslo regjeringen å videreføre beløpsgrensen for slike fradrag på 2013-nivå, dvs. 3 850 kr. I de etterfølgende budsjettene har fradragene blitt videreført på det samme nivået.

Jeg antar at svekkelsen som representanten Wickholm sikter til, er den reduserte skattesatsen for alminnelig inntekt som følger av skattereformen som Arbeiderpartiet selv har inngått forlik om. Generelt vil redusert skattesats redusere skatteverdien av alle fradrag i alminnelig inntekt, og det er ikke naturlig å øke fradragsgrensen for å motvirke denne effekten av lavere skattesats. Den reduserte skattesatsen fra 28 pst. til 24 pst. har heller ikke gitt store utslag på fagforeningsfradraget. Den reduserte fradragseffekten utgjør ca. 150 kr på årsbasis, eller for å bruke Arbeiderpartiets egen favorittregneøvelse – dele på antall dager – 40 øre per dag. Jeg kan også være så raus å regne inn at vi ikke har oppjustert fradraget med prisstigning, da er tallet 70 øre per dag.

Det er heller verdt å heve blikket og se på det store bildet for regjeringens skattepolitikk. Regjeringen har hittil redusert skatter og avgifter med 21 mrd. kr, og vi har lagt vekt på at brede grupper av befolkningen skal få lettelser. Lønnstakere har i gjennomsnitt fått redusert skatten med om lag 6 000 kr, og jeg tror mange fagorganiserte er godt fornøyd med det.

Regjeringen reduserer skattene for å gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Skattelettelsene kommer også fagorganiserte til gode. De kommer altså alt i alt godt ut.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Truls Wickholm (A) []: Det er en alvorlig situasjon når flertallet i norsk arbeidsliv snart står i fare for å være uorganisert. Statsråden skriver godt i perspektivmeldingen om hvor viktige fagforeningene er, særlig frontfaget, som vi vet er avhengig av de brede fagsammenslutningene mellom konkurranseutsatt industri og offentlig sektor, hvordan de kan ta ansvar og ta avgjørelser på tvers, hvor viktig det er at vi har de store sammenslutningene som er avhengige av å ha veldig mange organiserte. Når man da ikke prisjusterer og ikke har andre tiltak, svekker man over tid incentivene til å være fagorganisert. Det at man gir skattelette til alle, gir jo ingen spesielle incentiver til å være fagorganisert og ta på seg den belastningen det er å bidra til det viktige verktøyet for samfunnet som fagorganisasjonene og frontfaget representerer.

Statsråd Siv Jensen []: Det viktigste budskapet jeg hørte fra representanten Wickholm nå, er at det har effekt å redusere skatten. Det spesielle er at dette er et av de få områdene der Arbeiderpartiet mener at skattelette er bra – men det skal altså gå til en avgrenset gruppe i samfunnet. Jeg er av den oppfatning at brede skattelettelser er bedre fordi det kommer alle til gode. De skattelettelsene denne regjeringen har gjennomført, kommer både de fagorganiserte og de uorganiserte til gode, og de kommer brede grupper av befolkning og næringsliv til gode. Det mener jeg er en god måte å innrette skattepolitikken på.

Så er jeg enig med representanten Wickholm i at det er viktig at vi har et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Det har regjeringen vektlagt hele denne perioden. Vi har en god og tett dialog med partene, inkluderer dem i mange viktige spørsmål og har et godt og produktivt samarbeid.

Truls Wickholm (A) []: Da tror jeg ikke statsråden hørte særlig godt etter hva jeg sa. I mitt innledende spørsmål etterspurte jeg også hvordan incentivene til å være fagorganisert, var svekket. Et incentiv er noe som man gir til noen for at de skal utføre en helt spesiell handling, ikke noe man gir til alle fordi det er en del av ens generelle politikk. Jeg synes statsråden skriver godt i perspektivmeldingen om hvor viktig frontfaget er, og hvor viktig frontfaget har vært også for at Norge ikke skal ha den lønnsutviklingen som i en del andre europeiske land, hvor forskjellene mellom lavlønnsgrupper og høylønnsgrupper har blitt større.

Det er gripende godt, det som skrives i perspektivmeldingen. Det er bare så synd at statsråden ikke følger det opp med tiltak for å styrke incentivene for at folk skal organisere seg. Spørsmålet er: Vil vi se noe av dette i revidert? Kommer statsråden til å endre politikk nå som hun har fått denne åpenbaringen i perspektivmeldingen?

Statsråd Siv Jensen []: Revidert nasjonalbudsjett blir lagt frem 11. mai, og da får representanten Wickholm svar på det han måtte lure på i den sammenheng. Men det er ikke riktig – regjeringen har ikke svekket incentivene. Regjeringen har valgt å opprettholde fradraget på 2013-nivå, det har vært videreført i hvert eneste budsjett denne regjeringen har lagt frem.

Så henviser jeg til representantens syn på at målrettede skattereduksjoner virker. Jeg er enig i det. Jeg skulle bare ønske at Arbeiderpartiet var villig til å se at den effekten kan komme på andre områder enn kun knyttet til fagforeningsfradraget. Det er derfor denne regjeringen har vært opptatt av å rydde opp i store deler av skatte- og avgiftsområdet – vi mente det var behov for det. Det er derfor vi har fjernet en del avgifter, det er derfor vi har redusert skattene, og det er derfor vi har vært opptatt av å redusere formuesskatten, som forskjellsbehandler utenlandske og norske eiere av norske bedrifter. Det er målrettede tiltak, men da er tonen en ganske annen fra Arbeiderpartiets side.

Spørsmål 2

Ketil Kjenseth (V) []: «Innlandet står foran investeringer på nær 50 mrd. kroner bare innen cyberforsvaret og sivil cybersikkerhet, sykehus og tog (dobbeltspor til Lillehammer) de neste 15 årene. Men ingen av de statlige etatene planlegger sammen, fylkene har ingen felles plan, og næringslivet er ikke koblet på for mulig næringsutvikling knyttet til disse gigantiske samfunnsinvesteringene.

Har statsråden en plan for modernisering og samhandling av slike investeringer, slik at de kan gi større ringvirkninger og meravkastning?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er riktig som representanten Ketil Kjenseth sier, at det skal foretas store, viktige investeringer i Innlandet i årene som kommer. Representanten peker også på behovet for å se statlige sektorer og fylkesoverskridende tiltak i sammenheng. Dette er en problemstilling som regjeringen er opptatt av. Som representanten påpeker, vil det å se ulike tiltak i sammenheng i en regional kontekst kunne gi større effekt av alle investeringene samlet sett. I proposisjonen om regionreform foreslår regjeringen flere tiltak som skal legge til rette for at ulike tiltak og prioriteringer i forvaltningen drar i samme retning. Dette er tiltak som regjeringen samarbeider godt med Venstre om.

Det vi foreslår, er for det første, i tråd med avtalen med samarbeidspartiene, å slå sammen Hedmark og Oppland. Regionreformen innebærer at dagens 19 fylkeskommuner foreslås sammenslått til 10–11. Samtidig har regjeringen vedtatt at fylkesmannsembetene i all hovedsak skal følge de nye fylkesgrensene. Dette innebærer at nye fylkeskommuner og fylkesmannsembeter vil legge til rette for at mange av dagens grenseoverskridende utfordringer kan ses i sammenheng.

For det andre vil fylkessammenslåinger gjøre de nye og større fylkene sterkere, med økt gjennomføringsevne som samfunnsutviklere, økt regional og nasjonal påvirkningskraft og økt samordningsevne. Større fylker vil også gjøre det enklere å koordinere regionale interesser når det gjelder statlig lokalisering på landsdelsnivå.

For det tredje vil regjeringen gjøre regional planlegging mer forpliktende. Regjeringen vil styrke dialogen mellom fylkeskommunene og departementene med sikte på at sektorovergripende problemstillinger og nasjonale og regionale mål ses i sammenheng. Regjeringen vil at regional planlegging skal bli et tydeligere virkemiddel for samhandling og samordning mellom fylkeskommune og stat og mellom ulike deler av staten innad i fylket.

For det fjerde vil regjeringen gjennomgå de statlige regionale inndelingene i lys av de nye fylkesgrensene. Formålet med denne gjennomgangen er å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå.

Til sist bør det pekes på at bildet av statlige etater og fylker som ikke planlegger sammen, ikke er helt riktig. Jernbaneverket og Statens vegvesen har hatt omfattende samarbeid og samplanlegging når det gjelder utbygging av jernbane og vei, både langs Mjøsa med intercitybane og ny E6 og for Ringeriksbanen og ny El6.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg takker for svaret og også for noen av de tiltakene som en i samarbeid med Venstre meisler ut.

Det å gjøre en region geografisk større skaper ikke nødvendigvis kapasitet til innovasjon og næringsutvikling. Den kompetansen er ikke nødvendigvis i front i offentlige etater, selv om vi politisk og på annet vis prøver å ta initiativ til at offentlige anskaffelser skal bli mer offensive og også skape en merverdi. Forsvaret er på sin måte innadvendt og har sine behov. Cyberforsvar er forholdsvis nytt i Forsvaret også, mens det innenfor samferdsel er stor digitalisering på gang – viktig der – og sykehusene i Innlandet er veldig effektive, men ligger på bunnen når det gjelder forskning, utvikling og innovasjon. Hvordan skal en få dette til å smelte sammen og skape kapasitet til innovasjon?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er viktig at denne typen initiativ også kommer fra lokalt hold. I Oppland og Hedmark er det sterke teknologiske miljøer flere steder, bl.a. rundt Raufoss, hvor det er spennende miljøer som har vist evne til nytenkning og innovasjon og klart å skape mange nye, spennende arbeidsplasser. Det vi kan gjøre nasjonalt, er å sørge for at strukturene ikke er i veien for de gode løsningene. Det har jo vært litt av utfordringen, ved at man har hatt to fylker i Innlandet, at man har hatt ulike regionale strukturer. Nå sørger vi for å få det på plass, i godt samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti. Så er det viktig at vi har verktøy for å fremme innovasjon. Der er strategien å få mer innovative innkjøp. Det mener jeg er et godt verktøy for å utløse mer innovasjon i et samspill mellom offentlig og privat sektor.

Ketil Kjenseth (V) []: Statsråden nevnte regional planlegging og det å gi de nye fylkene et større og tydeligere mandat, men også mer dialog med departementer. Dagens samarbeidspartier har gått i front for å gjøre forsøk på mellomnivå i offentlig sektor, altså i fylkene, med forsøk i Møre og Romsdal. Men det var også, under Bondevik II-regjeringen, et forsøk i Oppland, Fritt Fram, hvor flere departementer samordnet sine midler til regional utvikling og overførte dem til Oppland fylkeskommune til fordeling. Dette handler også om at staten kanskje må avgi litt mandat, myndighet, penger og ressurser og ha tillit til de regionale myndighetene. Er det noe statsråden tør å gå videre med og forsøke å lete etter muligheter for at det handlingsrommet skal bli større lokalt, og har han tillit til dem som sitter lokalt?

Statsråd Jan Tore Sanner []: På dette området er regjeringspartiene og Venstre helt enige. Vi ønsker å desentralisere makt. Vi ønsker ikke at mer makt skal sentraliseres slik vi ser fra rød-grønn side. Vi ønsker å flytte makt, ansvar og handlingsrom til det lokale nivået i et samspill med innbyggere og næringsliv. Så svaret på spørsmålet er ja – statsråden både vil og tør. De gode forslagene må komme opp, og så er vi selvsagt innstilt på å ha en dialog der det er et ønske om å gå nye veier.

Spørsmål 3

Dag Terje Andersen (A) []: «Byggenæringen har gang på gang understreket viktigheten av Modul 2 for å sikre seriøsitet i næringa. Regjeringen besluttet i fjor å opprette et seriøsitetsregister i tilknytning til den sentrale godkjenningen. Dette er fortsatt ikke på plass, og det er uklart hvilke krav som må innfris for å bli godkjent i registeret.

Blir dette kun et selskapsregister, eller blir det et reelt seriøsitetsregister, hva er status for arbeidet med å etablere seriøsitetsregisteret, og hvilke krav må innfris for å få bli godkjent?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen tar selvsagt på alvor de utfordringene norsk byggenæring og arbeidslivet står overfor når det gjelder useriøse foretak. Regjeringen la derfor i januar 2015 frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet med en rekke samordnede og konkrete tiltak. En revidert versjon ble lagt frem 13. februar 2017. Strategien følger bl.a. også opp forslagene fra byggenæringen i rapporten Enkelt å være seriøs. Den rapporten kom på plass etter et initiativ fra meg, og strategien mot arbeidslivskriminalitet er blitt utarbeidet i et godt samarbeid med partene i arbeidslivet og er et godt eksempel på trepartssamarbeidet.

Seriøsitetsregisteret er et virkemiddel jeg i november 2016 besluttet å innføre. Registeret skal først og fremst være en lavterskelordning for foretak, der underleverandører og foretak i ROT-markedet gis mulighet til å vise at de er seriøse. Vi arbeider nå sammen med Direktoratet for byggkvalitet for å meisle ut hvordan registeret bør innrettes. Det legges opp til at registeret vil være i drift fra 1. januar 2018. Før det vil vi ha en god prosess rundt opprettelsen av registeret, herunder en alminnelig høring av forskrifter for ordningen, bl.a. med hjemler for innhenting av opplysninger om foretakene.

Det er flere ting som er viktig for meg når vi skal opprette et slikt register. Det er avgjørende ikke å skape mer byråkrati. Det er samtidig viktig at registeret har troverdighet. Derfor er det prinsipielle utgangspunktet at det i første omgang kun tas inn opplysninger som er elektronisk tilgjengelige og verifiserbare. Dette vil innebære at seriøsitetsregisteret vil inneholde opplysninger om foretakene fra Brønnøysundregistrene og om skatte- og avgiftsbetaling fra Skattedirektoratet. På lengre sikt, når mer informasjon er elektronisk tilgjengelig, kan det være aktuelt å utvide med andre opplysninger, f.eks. om kvalifikasjoner, HMS-krav, opplæringsbedrift og andre tiltak.

Jeg vil presisere at dette vil bli et seriøsitetsregister og ikke bare et foretaksregister. Opplysninger om foretakenes lovlydighet vil gi oppdragsgiverne anledning til å føle seg tryggere på foretakenes seriøsitet.

Dag Terje Andersen (A) []: Utgangspunktet for mitt spørsmål er at det ganske snart er ett år siden vi hadde en såkalt § 20-debatt her i Stortinget, der vi etterlyste innholdet i seriøsitetsregisteret. Ut ifra det jeg nå kan skjønne av statsrådens svar, vil mye av det som har vært ønsket av informasjon og opplysninger fra begge parter i næringslivet – som for øvrig er et forbilde for i fellesskap å ta tak mot sosial dumping – og som de mener er viktig, ikke komme inn i registeret. Har jeg oppfattet det riktig? Det var nemlig et tema allerede for et år siden, og da lovte statsråden å se på hvor mye som var mulig å ta inn i seriøsitetsregisteret.

Statsråd Jan Tore Sanner []: På det tidspunktet var ikke beslutningen tatt. Jeg setter stor pris på utålmodigheten fra Stortinget, men dette er et område hvor denne regjeringen har handlet, og vi har handlet i samarbeid med byggenæringen og fagorganisasjonene. Det er viktig. Gjennom rapporten om seriøsitet fikk vi på plass felles tiltak, og vi jobber nå konkret med å oppfylle denne. Da vi presenterte beslutningen om å opprette seriøsitetsregisteret, ble det svært godt mottatt av både byggenæringen, altså BNL, og Fellesforbundet, som var godt fornøyd med både beslutningen, at vi starter med det som er lett tilgjengelig, og at dette vil bli utvidet etter hvert. Det er viktig at vi unngår at det blir mer byråkrati, og det er viktig at vi unngår at dette blir et register som er vanskelig å praktisere. Vi må få på plass det som er lett tilgjengelig, og så vil vi utvide dette etter hvert.

Dag Terje Andersen (A) []: Det er riktig at det på det tidspunktet, for snart et år siden – debatten fant sted den 10. mai i fjor, og initiativet ble tatt i mars – ikke var tatt noen beslutning. Det var jo hele poenget. Vi ville prøve å «drive på» regjeringa for å få til en beslutning, i tråd med det partene ønsker seg. Det er i denne saken – som i mange andre saker som gjelder sosial dumping – slik at regjeringa sleper beina etter seg, og opposisjonen i Stortinget og partene i arbeidslivet må være pådrivere. Men i den sammenhengen antydet statsråden, så vidt jeg kan huske fra den debatten, at det kunne være mulig å innføre modul 2, og nå sier han at de er i ferd med å gjøre det.

Et annet viktig poeng gjaldt innholdet i modul 2, for det er viktig at all informasjon som kan bekrefte seriøsitet, f.eks. at man kan ettergå lønns- og arbeidsvilkår og HMS-vilkår, at dette foregår på en ordentlig måte, og selvfølgelig at personen er den som faktisk har kortet – alle disse elementene er partene opptatt av at skal inn i registeret.

Så jeg kan bare slutte med en oppfordring og si at jeg håper statsråden gjør som partene ønsker når det gjelder kvalitet, for jeg tviler på at Byggenæringens Landsforening vurderer det de sjøl foreslår, som byråkratisk.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er litt overrasket over tonen fra representanten Andersen, for dette er et område hvor denne regjeringen handler, og det er et område hvor denne regjeringen har et svært godt samarbeid med partene i arbeidslivet, både i utviklingen av strategien og i oppfølgingen av denne. At vi fikk på plass rapporten om seriøsitet, var resultatet av et initiativ jeg tok, i samarbeid med partene. Og vi følger nå dette opp.

Representanten vet også utmerket godt at når man skal ha på plass et slikt register, må man også ha forskrifter på høring. Dette må gjøres på skikkelig og ordentlig vis. Og nettopp for å komme raskt i gang og for å få dette på plass, tar vi utgangspunkt i opplysninger som er tilgjengelig. Om et foretak har betalt skatt, er jo noe av det grunnleggende. Om det har betalt skatt, er viktig for oss som forbrukere å vite. Derfor vil dette bli et godt register, et seriøsitetsregister, og vi er innstilt på å utvide dette over tid. Men det er viktig for meg at vi kommer raskt i gang og får dette på plass.

Spørsmål 4

Jan Bøhler (A) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«I Saudi-Arabia praktiseres ekstrem kjønnsapartheid og kvinneundertrykking. Nylig prøvde den saudiarabiske kvinnen Dina Ali å rømme fra tvangsekteskap i hjemlandet. Men på Filippinene ble hun fratatt dokumentene og ifølge venner, vitner og en internasjonal støttekampanje bortført tilbake til Saudi-Arabia, hvor ingen siden har sett henne.

Vil regjeringen se det som en del av oppfølgingen av handlingsplanen mot sosial kontroll, tvangsekteskap m.m. å ta opp Dinas sak og lignende saker med Saudi-Arabia og andre berørte stater?»

Utenriksminister Børge Brende []: Kjernen i Norges arbeid for likestilling er å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt. Dette er grunnlaget for at jenter og gutter, kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter. Handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ble lansert av statsministeren 8. mars.

Kvinners posisjon i Saudi-Arabia – som også er blitt diskutert tidligere her i dag – er uakseptabel. Saudiske kvinners selvstendighet er svært begrenset. Familien har avgjørende innflytelse over viktige livsvalg. Dette er satt i struktur gjennom det mye omtalte vergesystemet, som krever at kvinner må ha samtykke fra sin mannlige verge – vanligvis en far eller ektemann – for å foreta en rekke gjøremål, som f.eks. å gjennomføre en utenlandsreise eller inngå ekteskap. Det er helt surrealistisk for oss.

De vesentlige ulikheter i menns og kvinners situasjon medfører at kvinners rettigheter står sentralt i Norges kontakt med Saudi-Arabia, som jeg også redegjorde for i mitt svar til representanten Huitfeldt tidligere. Under mitt besøk i Riyadh i januar var situasjonen for menneskerettigheter generelt, og kvinner spesielt, viktige temaer for samtalene. Jeg hadde bl.a. inngående drøftinger om kvinners rettigheter med National Society for Human Rights, en lokal menneskerettighetsorganisasjon. Dette var også tema i de politiske samtalene. Norge uttrykker ikke bare bekymring for generelle trekk ved samfunnet, men tar også jevnlig opp enkeltsaker med saudiske myndigheter – også slike tilfeller som representanten peker på.

Saudi-Arabia er under internasjonalt press for sin behandling av kvinner. Dette har bl.a. resultert i en beslutning fra 2013 om at kvinner skal utgjøre 20 pst. av medlemmene i det rådgivende organet Shura-rådet. I 2015 deltok kvinner for første gang i lokalvalg. Enkelte kvinnelige representanter ble innvalgt i kommunestyrer. Kvinnelig deltakelse i arbeidslivet øker, og nye yrkeskategorier åpnes for kvinner.

I landets omfattende økonomiske reformplaner ligger det samtidig en erkjennelse av at det vil medføre store fordeler for samfunnet å inkludere kvinner i større grad. Der har de mye å lære, ikke minst av vårt land. Vi arbeider sammen med saudiske myndigheter for å støtte opp om denne utviklingen. Blant annet arrangerte Norge et seminar i desember i fjor om kvinners deltakelse i arbeidslivet, der likestillingsombud Hanne Bjurstrøm deltok, tilsvarende har vi et tilbud om å bistå med studietur til Norge om samme tema. Selv om endringene i Saudi-Arabia er helt utilstrekkelige, er de samtidig viktige signaler om at regjeringen i landet ser at det er behov for omfattende reformer på området.

Ett av punktene i handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er å utarbeide en internasjonal strategi mot barne- og tvangsekteskap. Dette arbeidet er i gang. Jeg noterer meg representanten Bøhlers innspill i den sammenheng.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker utenriksministeren for klare standpunkter mot kjønnsapartheid i Saudi-Arabia. Det er viktig at Norge tar en så klar stilling.

Når det gjelder denne konkrete saken, har jeg fått e-poster, Facebook-meldinger osv. fra selv kvinner i Saudi-Arabia som er glad for at man tar dette opp også andre steder i verden og kan bidra til et press – som utenriksministeren var inne på. De forteller at regimet nå har forbudt hashtag-en #SaveDinaAli – som mange har engasjert seg i på Twitter – og at Dina Ali sitter i fangenskap og kan bli drept når som helst. Det er veldig opprørende å følge denne historien. Hun har selv lagt ut en melding på Facebook om de 13 timene hun satt innesperret på flyplassen før hun ble ført tilbake til Saudi-Arabia.

Jeg vil spørre: Er det ikke viktig for Norge å signalisere overfor verdens kvinner at man (presidenten klubber) tar opp en slik sak konkret? Utenriksministeren nevnte … (presidenten avbryter) at man også hadde tatt opp en enkeltsak.

Utenriksminister Børge Brende []: Som jeg sa i mitt svar til representanten, uttrykker Norge ikke bare bekymring for generelle trekk ved samfunnet i Saudi-Arabia, men tar også jevnlig opp enkeltsaker med saudiske myndigheter – også slike tilfeller som representanten peker på.

I tillegg til dette er vi veldig konkrete i FNs ulike organer. I Menneskerettighetsrådet og i forbindelse med landgjennomgangen av Saudi-Arabia, Universal Periodic Review, er Norge og Canada de to landene som mest konkret og oftest har tatt opp disse spørsmålene, med kritikk av uakseptable forhold i Saudi-Arabia.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker også for tilleggssvaret.

I tillegg til det utenriksministeren er inne på, har det også stor betydning at den retningen det saudiarabiske regimet står for innen islam, er toneangivende for store miljøer ute i verden. I andre land, som Norge, har dette betydelig påvirkning på noen miljøer. Når de praktiserer denne typen kvinneundertrykking og lar tvangsekteskap foregå, påvirker det på en viktig måte også utenfor deres egne landegrenser.

Så jeg vil spørre: Den typen kjønnsapartheid som vi ser i Saudi-Arabia, som utenriksministeren tar veldig sterkt avstand fra, og som er et veldig sterkt brudd på FNs kvinnekonvensjon, tilsier ikke det at Norge også bør vurdere andre initiativer enn å ta opp saken? Vi vet at overfor andre typer apartheid, som den de hadde i Sør-Afrika, gikk det internasjonale samfunnet til andre skritt enn bare å ta opp saken.

Utenriksminister Børge Brende []: Det som jeg også sterkt understreket i mitt svar, er at Norge har tatt en ledende posisjon internasjonalt – kanskje sammen med Sverige – når det gjelder kvinners rettigheter og likestilling. Vi ligger helt i fremste rekke, og vi har mange virkemidler i så måte. Jeg redegjorde for hva vi gjør i Saudi-Arabia, det at vårt likestillingsombud nylig var der, at jeg i forbindelse med to besøk også har drøftet dette. Vi har også tilbudt ressurspersoner fra Saudi-Arabia å komme til Norge.

Men det er også riktig – som representanten påpeker – at wahabismen, den spesielle formen for praktisering av islam, og disse gruppenes innflytelse i Saudi-Arabia gjør landet til noe helt spesielt. Det er viktig å støtte opp om de reformkreftene i Saudi-Arabia som nå forsøker å kjøre tilbake mot wahabismen. Det blir viktig fremover.

Spørsmål 5

Torgeir Micaelsen (A) []: «18. februar 2015 påpekte jeg de lange ventetidene for hørselshemmede. Siden den gang har intet skjedd. Helseministeren viste til den kommende primærhelsetjenestemeldingen. Meldingen er behandlet av Stortinget, og et flertall gikk inn for at refusjon av utgifter til audiograf skulle utredes.

Har statsråden en intensjon om å følge opp flertallets merknad, og hva vil statsråden foreta seg for å redusere ventetiden, sikre nærhet til tilbudet og sørge for hørselsrehabilitering fremfor kortsiktig behandling?»

Statsråd Bent Høie []: Sansetap, som hørselshemning, kan ha stor betydning for funksjonsevne og livskvalitet. For noen kan nedsatt hørsel være til hinder for å kunne leve et aktivt liv og bo lenger i eget hjem og et hinder for å ta imot nødvendig hjelp. Gjennom flere tiltak har regjeringen lagt til rette for at utfordringer med bl.a. hørsel skal få større oppmerksomhet, og at helse- og omsorgstjenesten skal gi et bedre tilbud til denne gruppen. Vi har lagt fram Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019, og etablering av primærhelseteam og oppfølgingsteam skal tilrettelegge for bedre oppfølging, økt tverrfaglighet og koordinering av tjenester. Kompetanseløft 2020 inneholder tiltak for å bedre ledelsen og øke kompetansen i kommunene, og vi gir tilskudd til læringsnettverk for bedre pasientforløp for eldre og kronisk syke.

For å kunne gi et godt tilbud om helse- og omsorgstjenester til hørselshemmede må kommunene vurdere behov for personell med hørselsfaglig kompetanse. Samarbeid med brukerorganisasjoner kan bidra til å heve kvaliteten i tjenesten.

Audiografer arbeider hovedsakelig i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å veilede den kommunale helse- og omsorgstjenesten, også i oppfølgingen av personer med hørselsutfordringer. Det kan være behov for audiografer i kommunen, men det viktigste er å utnytte tilgjengelig kompetanse på best mulig måte ved å etablere et godt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. I oppdragsdokumentet til helseregionene er det påpekt at spesialisthelsetjenesten skal ha økt bruk av ambulante tjenester til kommunene.

Etter mitt syn er det flere problemstillinger og løsninger på utfordringene vi står overfor innen hørselsomsorgen, ut over det som komiteen har lagt til grunn i sin merknad. Før jeg tar endelig stilling til hvordan merknaden fra komiteen skal følges opp, vil jeg se flere ting i sammenheng – herunder effekten av de tiltakene som er iverksatt, og det som også nå er vedtatt gjennom planlagte tiltak. Jeg vil i Prop. 1 S for 2017–2018 komme tilbake til hvordan jeg vil følge opp komiteens merknad.

Torgeir Micaelsen (A) []: Jeg takker for svaret og forstår det slik at vi må vente noe lenger før vi får en vurdering av om utredningen skal igangsettes – for flertallets merknad den gang var jo å få en utredning, en vurdering, av spørsmålet. Jeg synes det er synd at ikke det arbeidet er igangsatt, og at ikke statsråden kan melde mer konkret til Stortinget om hva som er årsaken til at man eventuelt ikke vil gå videre med forslaget.

For snart to år siden, da vi diskuterte dette i Stortinget sist, pekte jeg på at det er nærmere 700 000 mennesker i Norge som lever med nedsatt hørsel, som går ut over livskvaliteten, og som går ut over evnen til å delta i arbeidslivet. Derfor er dette viktig og bør prioriteres. Jeg vil gjenta min oppfordring den gangen: Hva vil regjeringen, ut over de forslagene som Høie nå nevnte, bidra aktivt til å igangsette for å styrke arbeidet for denne gruppen pasienter og brukere?

Statsråd Bent Høie []: Spørsmålet var opprinnelig hva en hadde tenkt å gjøre for å forbedre situasjonen konkret knyttet til denne merknaden, og derfor redegjorde jeg også i mitt svar for en del av det arbeidet som allerede er i gang. Når da representanten i sitt oppfølgingsspørsmål ber meg utelukke det, er det litt spesielt, for det betyr at jeg skal utelukke det arbeidet som faktisk er igangsatt på dette området, i mitt svar, og det kan jeg ikke gjøre, for det er jo nettopp det vi nå jobber med. Så har jeg sagt at vi i Prop. 1 vil melde tilbake igjen til Stortinget hvordan vi følger opp merknaden.

I 2018 vil det også foreligge resultater fra kartleggingen av hørsel i HUNT 4-undersøkelsen, og det vil gi oss enda bedre data om omfanget av hørselstap som både en helse- og en folkehelseutfordring i befolkningen, og det er også et viktig tiltak i denne sammenhengen.

Torgeir Micaelsen (A) []: Sist gang dette var oppe, pekte jeg på den lange ventetiden for enkelte pasienter som har behov for å få både utredning og tilpasset utstyr når de sliter med nedsatt hørsel. Da pekte regjeringen ved statsråden på flere ting de ville vurdere for å bedre situasjonen. Blant annet pekte statsråden i sitt svar på at pasientrådgivningstjenesten, altså den telefontjenesten som veileder pasienter om fritt sykehusvalg-tjenester, kunne vurderes styrket. Der har vi ikke sett noen forslag. Statsråden pekte på at det kunne være behov for å bruke private avtalespesialister mer. Det er jeg helt enig i. Problemet er bare at der har ting stoppet helt opp, det har ikke blitt noen flere avtalespesialister på dette feltet. Det siste var at han pekte på arbeidet med primærhelsemeldingen, hvor dette skulle ses på på nytt.

Jeg og mange har opplevd å få svar på spørsmålet mange ganger, med ulike vurderinger av tiltak. Nå er vi ved slutten av denne stortingsperioden, og det er på tide å levere varene.

Statsråd Bent Høie []: Det er helt riktig at de tiltakene som representanten tok opp, og som jeg refererte sist, er viktige tiltak. Når det gjelder tjenesten Velg behandlingssted, er den oppdatert og har en helt annen brukervennlighet nå. Noe av de 40 mill. kr som representanten til stadighet påpeker er brukt til byråkratiske tiltak i forbindelse med fritt behandlingsvalg – noe som ikke er korrekt – er brukt bl.a. til å forbedre ordningen Velg behandlingssted og nettløsningen der.

Når det gjelder avtalespesialister, ønsker jeg også en utvidelse av den ordningen, og derfor er det i oppdragsdokumentet for 2017 gitt et klart oppdrag til helseregionene, at det skal være en vesentlig økning i antallet avtalespesialister dette året.

Så er det et stort, pågående arbeid for også å redusere ventetidene generelt.

Spørsmål 6

Freddy de Ruiter (A) []: «Siden 2004 har sykehuset i Arendal drevet invasiv kardiologi/PCI-senteret. Faglig kvalitet ved senteret er godt dokumentert i nasjonale kvalitetsregistre som Norsk hjerteinfarktregister og Norsk register for invasiv kardiologi. Invasiv behandling av alle akutte hjerteinfarkt og tilfeller av hjertestans, samt all planlagt utredning av trange kransårer hos pasienter fra begge Agderfylkene og Telemark skjer på sykehuset i Arendal.

Vil statsråden sikre en videreutvikling av PCI-senteret i Arendal, til beste for pasientene på Sørlandet og i Telemark?»

Statsråd Bent Høie []: Norge kan vise til gode resultater når det gjelder 30 dagers overlevelse etter førstegangs hjerteinfarkt sammenliknet med andre land i Europa. Regjeringens mål er at alle pasienter skal få trygge og gode helsetjenester uavhengig av hvor i landet de bor. Samtidig er det helseregionene som har ansvaret for å sikre befolkningen nødvendig behandling ved hjerteinfarkt.

Mekanisk utblokking av årene, PCI-behandling, gis i dag ved universitetssykehusene og ved Sørlandet sykehus Arendal. PCI-senteret ved Arendal sykehus tar imot pasienter med akutt hjerteinfarkt fra både Telemark og Agderfylkene og gir livsnødvendig behandling til denne pasientgruppen.

Jeg har innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst om PCI-behandlingen ved Arendal sykehus. Helse Sør-Øst opplyser at Sørlandet sykehus’ styre allerede i 2003 vedtok å opprette et senter for invasiv kardiologi ved sykehuset. Det invasive hjertesenteret ble anbefalt lokalisert til Arendal sykehus, mens hovedansvaret for avansert elektrofysiologi ble lagt til sykehuset i Kristiansand. Helse Sør-Østs styre vedtok senere samme år å opprette et desentralisert senter for PCI som skulle legges til Sørlandet sykehus. Dette ble lokalisert til det invasive hjertesenteret ved Arendal sykehus.

Helse Sør-Øst opplyser videre at det ikke er planlagt endringer av PCI-funksjonen ved Sørlandet sykehus i inneværende strategiperiode, og at det heller ikke er foreslått endringer i arbeidet med ny strategiplan som nå pågår. Ifølge Helse Sør-Øst har Sørlandet sykehus et godt kardiologisk fagmiljø, som vil sikre videreutvikling av pasienttilbudet som følge av den medisinske utviklingen.

Pasienter fra Telemark og Agderfylkene får i dag PCI-behandling på Arendal sykehus, og det er ikke planlagt noen endringer i dette. Jeg ser heller ingen grunn til at det skal endres.

Freddy de Ruiter (A) []: Takk for et godt og klart svar fra helseministeren. Jeg tror det var nødvendig etter et møte som fikk ganske stor oppmerksomhet nede på Sørlandet, et møte som helseministeren selv overvar, hvor enkelte i fagmiljøet i Kristiansand mer enn antydet at en ønsket et PCI-senter. Det ville nødvendigvis ha medført en flytting og en nedlegging i Arendal. Det er fornuftig at PCI-senteret befinner seg i Arendal, nettopp fordi det da dekker et større område og har et nedslagsfelt på ca. 500 000. Jeg synes at svaret er betryggende, men jeg tenker også å utfordre statsråden litt videre. Vi har hatt en prosess nå knyttet til Sørlandet, Flekkefjord og også for så vidt Arendal, med stort akuttsykehus. Hvordan tenker Høie om framtida til sykehuset i Arendal med hensyn til tilbud og funksjoner?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har hatt foretaksmøte denne uken og laget det som jeg vil si er et kart for hvordan akuttsykehusene skal være i Norge framover. Det skal legges til grunn for de utviklingsplanene helseregionene skal jobbe med, som er utviklingsplaner med et perspektiv mot 2035. Det skal ikke være noen tvil om nå at på Sørlandet skal det være to store akuttsykehus, ett i Kristiansand og ett i Arendal, og det skal være et akuttsykehus med akuttilbud på dagens nivå i Flekkefjord. Det møtet som representanten viste til – jeg er egentlig glad for at representanten stilte dette spørsmålet, slik at vi fikk oppklart det inntrykket som ble skapt der – var et veldig positivt møte, og sykehuset i Kristiansand beskrev hvordan de på en god måte har kopiert modellen med pakkeforløp på sitt hjertesenter. Så er det helt riktig at en av legene deres antydet at det hadde vært enklere for dem hvis PCI-senteret var i Kristiansand. Men det er altså ikke aktuelt, og det er deres ansvar å sørge for gode pasientforløp også på tvers av sykehusene på Sørlandet.

Freddy de Ruiter (A) []: Jeg er veldig glad for den avklaringen, men grunnen til at en blir litt bekymret når sånne uttalelser kommer, er at vi har nok historier og erfaringer med at når en sånn uttalelse kommer, blir den ofte adoptert av sykehusdirektøren, så blir det en styrebehandling av saken, og så blir det sånn. Jeg er veldig glad for at statsråden har satt ned foten når det gjelder Flekkefjord, og konstatert at Sørlandet sykehus Arendal også skal være et stort akuttsykehus, i tråd med sykehusplanen. Det gir grunn til håp for framtida, men det gir også en tydelig retning og en tydelig bestilling til både sykehusledelse og styre. Det er jeg glad for.

Statsråd Bent Høie []: Takk for det, det er jeg helt enig i. Jeg tror at det at man nå har fått avklart dette, vil skape et bedre grunnlag for et enda tettere og bedre samarbeid mellom fagmiljøene. Nå er strukturen fast, og en kan jobbe både for å videreutvikle tilbudene på de ulike sykehusene og for å sikre at det blir god pasientflyt mellom sykehusene når det er nødvendig – også innenfor hjerteområdet, der funksjonene er delt mellom flere sykehus. Så er det viktig også å få gode pakkeforløp, ikke bare innenfor det enkelte sykehus, men også på tvers av sykehusene.

Jeg håper at den beslutningen som nå er tatt, skal være en ny start for et mer positivt og konstruktivt samarbeid på Sørlandet rundt utviklingen av Sørlandet sykehus, som jeg oppfatter er et veldig godt sykehus, som gir et godt tilbud til pasientene. Men det er fortsatt forbedringspotensial når det gjelder samarbeid mellom de ulike enhetene.

Spørsmål 7

Kjersti Toppe (Sp) []: «I Nasjonal helse- og sykehusplan sier Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at «[a]kuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og håndtering av akutte hendelser». Begrepet «akuttsykehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse» brukes nå i vedtak om nedleggelse av hele/deler av akuttkirurgien ved sykehus.

Hva betyr «kirurgisk vurdering og stabilisering», og hva betyr «vurderings- og stabiliseringskompetanse»?»

Statsråd Bent Høie []: I minst 20 år har mange sykehus levd med nedleggelsesspøkelset hengende over seg. Denne uroen har regjeringen nå fjernet gjennom oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, som stortingsflertallet har sluttet seg til.

Nå er framtidens sykehuskart tegnet, og det sikrer både større og mindre sykehus spredt utover hele landet. Regjeringen lovte at ingen sykehus i Norge skulle legges ned som følge av Nasjonal helse- og sykehusplan, og det løftet har vi holdt. Vi har også lovet mer politisk styring. Stortinget har nå, gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan, fått lagt føringer for definisjonen av akuttsykehus og hvordan utviklingsplanene skal utarbeides. Jeg tar nå det politiske ansvaret ved endelig å ha besluttet strukturen og gjemmer meg ikke bak helseregionene, men baserer meg på de føringene som er gitt i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Mandag den 24. april ble det gjennomført foretaksmøte i alle helseregionene. Hensikten med møtet var å avklare om prosesser og beslutninger i de regionale helseforetakene om akuttfunksjoner ved sykehusene var i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan. I møtet vedtok jeg at Flekkefjord sykehus skal beholde den akuttkirurgiske beredskapen de har i dag. Sykehuset i Narvik ble videreført som akuttsykehus med kirurgisk vurderings- og stabiliseringskompetanse, traumemottak og fødeavdeling. Sykehuset vil ha et ortopedisk døgntilbud for planlagte operasjoner, i tillegg til urologisk og gastrokirurgisk dagtilbud og poliklinisk tilbud også utover vanlig dagtid. Odda sykehus vil bli videreført som akuttsykehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tjenester, laboratorietjenester, planlagt kirurgi, anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk, slik som sykehusene i Nordfjord og Lærdal. Dette innebærer at akuttkirurgisk virksomhet avvikles. Med disse vedtakene er akuttfunksjonene ved sykehusene fastsatt. Nå fortsetter arbeidet med utviklingsplanen for sykehusene basert på dagens akuttilbud og endringene som ble vedtatt i foretaksmøtet.

Når det gjelder kravet om at akuttsykehus skal ha beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, er dette løst på ulike måter avhengig av lokale forutsetninger og behov. Mange akuttsykehus har fortsatt full akuttkirurgisk beredskap, mens andre benytter seg av personell- og vaktordninger som er innrettet mot å håndtere komplikasjoner ved planlagt kirurgi. Noen sykehus har løst dette kravet ved å benytte seg av ressurser i helseforetaket som helhet. Det viktigste er at personellet er trent for situasjoner som kan oppstå, at det er avklart hvor pasienten skal få endelig behandling, og at det er tilgjengelighet til kompetente prehospitale tjenester.

Kjersti Toppe (Sp) []: Kirurgisk vurdering og stabiliseringskompetanse var ikkje eit omgrep i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Det er ikkje eit omgrep i Nasjonal traumeplan, som beskriv kva slags krav som blir sette til sjukehusa som dei skal oppfylla for å kunna ta imot skadde pasientar. Det vert då sett krav til vaktberedskap for kirurg, anestesilege og operasjonspersonell med omsyn til kompetanse som dei skal ha gjennom utvalde kurs.

Spørsmålet mitt går på korleis regjeringa kan la vedtak gjelda for sjukehusa no utan at det er definert kva kirurgisk vurderings- og stabiliseringskompetanse faktisk betyr. Det som er brukt som omgrep i Nasjonal traumeplan, er «traumefunksjon», akuttsjukehus med «traumefunksjon». Korleis kan ein ha ein slik kompetanse utan at det skal vera kirurgar på vakt?

Statsråd Bent Høie []: De sykehusene som inngår i de regionale helseforetakenes traumeplaner, har ulike roller og nivåer i den sammenheng. Det som er viktig, er at disse rollene – og hvilket nivå og hvilket tilbud en skal ha – er vel kjent og definert lokalt på det enkelte sykehus, slik at de prehospitale tjenestene vet hvilke pasienter som skal hvor.

I Nordfjord og Lærdal ble akutt bløtdelskirurgi avviklet i 2005. Helse Førde har derfor lang erfaring med systemer for kirurgisk vurdering og stabilisering, slik at kirurgiske pasienter blir transportert direkte til sykehus på en trygg måte. Det er bl.a. erfaringene fra dette som danner grunnlaget for de anbefalingene som ligger til grunn for Nasjonal helse- og sykehusplan.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg sit her med eit brev som Torbjørn Wisborg har skrive til helse- og omsorgskomiteen i samband med sakene som har vore i Odda og i Narvik. Han er leiar for Nasjonal kompetanseteneste for traumatologi. Han åtvarar mot å innføra nye omgrep, som «vurderings- og stabiliseringsteam», og han skriv at dette er å lura pasientane og befolkninga. Han kan ikkje seia kor mange liv det vil kosta, men at nokon vil det ramma. Poenget hans – som eg tar opp, og som eg ikkje får svar på – er: Korleis kan ein ha vurderings- og stabiliseringskompetanse på norske sjukehus når regjeringa samtidig forbyr sjukehus å ha kirurgar i vaktberedskap?

Statsråd Bent Høie []: Det siste kjenner jeg meg ikke igjen i. Det som er viktig – og det er nettopp det denne prosessen har avklart – er å ha en veldig klar forståelse for hvilke roller de ulike akuttsykehusene skal ha i de regionale og lokale traumeplanene. Der er det stor variasjon i innhold i sykehusene allerede. I de sykehusene som er minst, og som defineres som akuttsykehus, bygges innholdet på de erfaringene en har fra Nordfjord og Lærdal, som er gode erfaringer.

I Helse Førde skjer vurderingene av de kirurgiske pasientene i de aller fleste tilfellene prehospitalt, gjennom konferering mellom primærlege, ambulansetjeneste og AMK, der vakthavende kirurg trekkes inn ved behov. Ved Nordfjord og Lærdal er det etablert medisinske akutteam som utnytter den samlede kompetansen ved sykehusene.

Spørsmål 8

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Spørsmålet mitt starter med et sitat fra forsvarsministeren:

«'Jeg har sagt tidligere at åpenhet er viktig for meg. Og da mener jeg ikke åpenhet som et honnørord, men reell åpenhet.' Dette sa forsvarsministeren under en tale i Oslo Militære Samfund. Det er godt kjent i Forsvaret at hoveddelen av den fagmilitære prosessen er ferdig i månedsskiftet april/mai.

Er regjeringen redd for at deres nedprioritering av landmakta vil bli et så kontroversielt tema i valgkampen at den fortsatt holder de fagmilitære vurderingene hemmelig til etter valget?»

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Regjeringas langtidsplan og budsjettene våre til nå er en tydelig opptrapping for Hæren og landmakta, og vi skal se på hvordan vi kan gjøre landmakta enda mer troverdig, relevant og sterk. Det vil i Norge alltid være behov for en sterk landmakt. Vi har et stort territorium, både til havs og til lands, som vi må kunne forsvare og beskytte med alle de kapasitetene vi har.

Det har vært enda viktigere for oss å gjøre noe med dette, særlig det store vedlikeholdsløftet for Hæren og Heimevernet som gjennomføres nå i 2017, fordi vi har bak oss mange år med underfinansiering og nedprioritering fra den perioden da Trygve Slagsvold Vedums parti satt i regjering.

Det er en integrert prosess i departementet. Forsvarssjefen fikk i oppdrag av meg å gjennomføre en landmaktutredning i november 2016, og nettopp fordi det er en integrert prosess, holder forsvarssjefen meg oppdatert om hvordan arbeidet skrider fram. Det er også etablert en arbeidsgruppe under ledelse av brigader Aril Brandvik som forestår det daglige arbeidet.

Det er uklart for meg hvor representanten Slagsvold Vedum har fått det fra at den fagmilitære prosessen skal være ferdig i månedsskiftet april/mai, for det er på ingen måte riktig. Fram til nå har arbeidsgruppa innhentet informasjon. De har analysert, de har vurdert ulike alternativer, og det har vært foretatt grundig simulering og testing. I de nærmeste månedene går arbeidet inn i syntesefasen, og arbeidsgruppa skal fram mot oktober legge det hele sammen til en samlet vurdering og anbefaling.

Så er jeg litt overrasket over hvor lite representanten Slagsvold Vedum har fulgt med, for er det noe som har preget arbeidet med landmaktutredningen, er det åpenhet, gjennom store folkemøter både på Elverum, på Bardufoss og i Oslo. Alt av ugradert materiale, vurderinger, analyser og dilemmahåndtering ligger åpent tilgjengelig på nettsidene til Forsvaret. Ikke minst brukes det mye tid med både organisasjoner og andre fra arbeidsgruppas side for å diskutere mulige scenarioer. Den profilen på åpenhet vil fortsette. Arbeidsgruppa kommer til å publisere en ugradert statusrapport før sommeren som skal bidra ytterligere til det jeg vil si har blitt en god og opplyst debatt om landmakt. Den vil synliggjøre dilemmaer og problemstillinger som utredningen vurderer, og den vil også drøfte ulike løsninger. Vi planlegger samtidig å gjennomføre et større åpent informasjonsmøte hvor innholdet i denne statusrapporten vil bli behandlet. Så legger vi fram resultatene av det arbeidet vi gjør som et enstemmig storting sluttet seg til i forbindelse med budsjettet for 2018.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det helt avgjørende viktige for et land, en grunnleggende premiss for et land, er landets sikkerhet og beredskap. Det er primæroppgaven for enhver regjering å sikre Forsvaret, sikre et operativt og godt politi og nå i denne situasjonen sikre et heimevern og en hær som kan sikre det norske territoriet. Derfor er det et høypolitisk spørsmål, der det kan være ulike politiske vurderinger av hva slags forsvar man skal ha framover, hvilke kapasiteter det er viktig å ha. Det som da er viktig, er at de som skal gå og stemme, kjenner til de ulike prioriteringene til de ulike partiene, hvordan de mener en skal forsvare landet på en best mulig måte. Derfor vil jeg oppfordre statsråden til at man er åpen om hvilken prioritering man ønsker å gjøre for Hæren og Heimevernet, før valget og ikke etter valget. Hvorfor har ikke statsråden lagt opp til en prosess der man kan få fram de reelle alternativene og få til en reell debatt? Dette er landets desidert viktigste temaer før valget 11. september.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det er nettopp den debatten regjeringa og Forsvarsdepartementet har lagt opp til. Det er derfor vi har vært helt åpne med alle disse vurderingene, og det er derfor dette statusnotatet vil komme før sommeren, som grunnlaget for en debatt. Men representanten Slagsvold Vedum glemmer åpenbart at det som ligger i langtidsplanen for Forsvaret, er en historisk satsing på Forsvaret, etter mange år med kronisk underfinansiering som har gjort at vi var i en situasjon hvor vi hadde et enormt og mangeårig vedlikeholdsetterslep, som vi har vært nødt til å bruke store summer på å rette opp. Bare i 2017 styrker vi forsvarsbudsjettet med 2,2 mrd. kr, og det er langt mer enn det representantens regjering i sin tid mente var nødvendig på åtte hele år. Derfor er denne regjeringa et taktskifte for Forsvaret.

Så har Stortinget enstemmig sluttet seg til at resultatet av landmaktutredningen legges fram i forbindelse med budsjettet for 2018.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Når en reiser rundt i Norge nå, opplever man en stor uro i store deler av landmakten, både innenfor Hæren, med de store investeringsutfordringene som ligger der, og som før er blitt skjøvet på, innenfor Heimevernet som opplever en nedbygging, og innenfor Sjøheimevernet, som på den ene siden skal øve mer, men som skal bygges ned og bli borte. Mitt spørsmål til statsråden er da: Når hun ser det som skjer i Heimevernet, som skal trappes ned med 7 000 mann, når hun ser at Sjøheimevernet skal bygges videre ned og bli helt borte, ser statsråden på det som en satsing, og mener hun det er et minimumsnivå, det tallet som ble satt i langtidsplanen? Er hun åpen for å redusere ytterligere etter at en har fått en landmaktutredning, eller vil hun avvise det på det sterkeste?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første skal vi gjøre store investeringer i Hæren i perioden fram til 2034. Det er satt av ca. 33 mrd. kr totalt sett til investeringer i landmakta, og vi gjør mange investeringer akkurat nå, mens vi står her. For eksempel har jeg nettopp satt i gang arbeidet med å inngå kontrakt om kampluftvern for Hæren, transportpanservogn for Hæren, samtidig som CV90-investeringene fortsatt går.

Det er ingen nedbygging av Heimevernet. Vi styrker Heimevernets budsjett med 16 pst. i dette budsjettet. Vi investerer for over en halv milliard kroner i feltvogner, som har stått og blitt dårlige og ubrukelige over svært mange år da Senterpartiet satt i regjering. Når jeg hører representanten Slagsvold Vedum snakke, tror jeg han kanskje burde lyttet til hva Hæren og Heimevernet sa i den perioden da Senterpartiet satt i regjering. Da innrømmet Liv Signe Navarsete, som hun sa til nettstedet «Aldri mer» i fjor, at hun tenkte det ikke var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret da de satt i regjering. Det er veldig tydelig for oss som overtok det Forsvaret.

Spørsmål 9

Helga Pedersen (A) []: «Andelen sysselsatte av befolkningen med innvandrerbakgrunn er den laveste siden 2008. Nedgangen er størst i den gruppen som inkluderer personer med bakgrunn fra Asia og Afrika.

Hvorfor lykkes ikke regjeringen med å inkludere flere innvandrere i arbeidslivet?»

Statsråd Per Sandberg []: Jeg kunne vært kort og sagt: Hvorfor lyktes ikke Arbeiderpartiet med å inkludere flere gjennom å sitte åtte år i regjering? Men det er historien.

Svaret er at den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse. Regjeringen er like bekymret som andre parti når vi ser at andelen sysselsatte går ned. Høy sysselsetting er en forutsetning for en bærekraftig velferdsutvikling og veldig viktig for å få til en god og framtidsrettet integrering.

Tidligere i år ble det lagt fram en omfattende utredning, «Integrasjon og tillit, langsiktige konsekvenser av høy innvandring». Det er en måling av hva tidligere politikk har resultert i. Utredningen viser et stort behov nå for å øke sysselsettingen blant grupper som så langt, over lang tid, har hatt en forholdsvis svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og dette er en utfordring som regjeringen tar på det største alvor.

Men dette er jo ikke noe nytt. Dette har vært en situasjon som Stortinget og tidligere regjeringer har vært kjent med i lang tid – Brochmann-utvalget nå, Brochmann-utvalget I, jeg laget selv en bærekraftsrapport i 2013 som pekte på akkurat det samme, perspektivmeldingene har pekt på dette tidligere. Så det er ikke noe nytt at man ikke har hatt en politikk som har inkludert og stilt krav når det gjelder å få flere til å bli integrert.

Men regjeringen har tatt mange viktige grep allerede. Vi fortsetter å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og har økt antallet tiltaksplasser for ledige fra 12 000 til 17 000 i løpet av tre år. Antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne er om lag 58 000. Innvandrere fra land utenfor EØS er en prioritert gruppe når det gjelder å tildele denne typen tiltak.

Regjeringen har også foreslått endringer i trygdeordninger for flyktninger, som skal gi økt likebehandling og stimulere til at enda flere kommer seg i jobb. Forslagene innebærer å fjerne særtillegg, særrettigheter, for flyktninger og bl.a. innføre botidskrav på fem år for kontantstøtte, alderspensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Regjeringen har de siste årene jobbet mye med å effektivisere og målrette integreringspolitikken og gjennomfører nå en rekke tiltak for å få dette til. Dette er også et arbeid som er bredt forankret i Stortinget gjennom Meld. St. 30 for 2015–2016, Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Regjeringen har også tatt initiativ til en betydelig arbeidsinnretning av introduksjonsprogrammet og vil snart sende på høring et forslag om å endre introduksjonsloven i tråd med dette. Formålet er at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i kommunens arbeid med enkeltindividets plan.

Helga Pedersen (A) []: Sysselsetting er en forutsetning for framtidens velferd, og nettopp derfor er det bekymringsfullt at vi har en regjering som ikke synes å være veldig opptatt av å få flere innvandrere i jobb. Uansett hvor mange eller hvor få innvandrere som kommer til Norge, er det viktig at de møtes med forventninger om å delta i arbeidslivet. Vi må stille krav, men vi må også stille opp. Det som er interessant, er ikke hva statsråden nå sier om disse spørsmålene etter snart fire år i regjering, men hva regjeringen har gjort, og hvilke resultater man har å vise til. Og det ser dessverre ut til å være fire tapte år når det gjelder innvandreres deltakelse i yrkeslivet. Gjennomføringsevne og handlekraft etterlyses.

Det som er ekstra alvorlig, er at samtidig med at sysselsettingsgraden blant innvandrere synker, svekker regjeringen mange sentrale tiltak for å få innvandrere i jobb, kutter i norskopplæringen i mottakene, kontantstøtten er økt, og man har kuttet i behandling og godkjenning av utdanningen til nyankomne flyktninger.

Statsråd Per Sandberg []: Innimellom føler jeg det nærmest er nytteløst å fremme og synliggjøre tiltak som er iverksatt. Særlig gjelder det representanten Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet, for det nytter ingenting, jeg kunne ha listet opp en 10–15–20 tiltak uten at representanten Pedersen hadde tatt dette inn over seg. Svaret er alltid at denne regjeringen ikke gjør det som Arbeiderpartiet gjennom tiår i regjering har gjort – altså ingenting.

Jeg ramser opp igjen: For å lykkes med å inkludere flere innvandrere er det avgjørende at også arbeidslivet åpner sine dører og gir innvandrere og flyktninger en sjanse til å prøve seg i arbeidslivet. Det etableres et hurtigspor. Det er en rekke tiltak denne regjeringen har iverksatt som Arbeiderpartiet aldri har tenkt tanken på.

Men i bunnen av dette ligger det noe viktig. Selv om vi politikere kan vedta en rekke rammevilkår som gjør det enklere å komme seg inn i arbeidslivet og bli inkludert, er det også et betydelig ansvar som ligger på den enkelte som får opphold i Norge, for å sørge for å skaffe seg jobb, utdanning og å bli inkludert.

Helga Pedersen (A) []: Mange av de tiltakene regjeringen har lagt fram for Stortinget, er tiltak som det er bred politisk enighet om, men det hjelper ikke når man samtidig kutter i andre tiltak som er viktige for å inkludere, og utviklingen går visselig i feil retning.

Jeg er helt enig med statsråden i at man ikke kan vedta at noen blir integrert, og det påligger også dem som kommer til Norge, et stort eget ansvar for å bli inkludert i det norske samfunnet. Men det er pussig å høre på Per Sandberg, som er en ivrig kritiker av det han kaller svenske tilstander, der han mener at ansvaret utelukkende ligger på den svenske regjeringen. Men når vi ser at utviklingen i Norge går i feil retning, da er det ikke den norske regjeringens ansvar – etter at Fremskrittspartiet har hatt sin vakt i fire år – da skylder man på andre og går bakover i tid.

Vil statsråden fortsette med dette, eller kan vi forvente forsterket innsats og resultater på slutten av Fremskrittspartiets regjeringsperiode?

Statsråd Per Sandberg []: Fremskrittspartiet vil i resten av denne regjeringsperioden og i neste regjeringsperiode, når vi sitter i regjering, videreføre vår sterke innsats for å stanse ytterligere massiv innvandring til Norge, som Arbeiderpartiet har sørget for, som har gitt oss enorme utfordringer på integreringsfeltet. Vi vil fortsette den massive, styrkede innsatsen for å inkludere og få jobb til dem som har fått opphold i Norge. Dette henger sammen.

Jeg registrerer nå at Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og SV ønsker å liberalisere asylpolitikken i neste stortingsperiode. Det er uaktuelt for Fremskrittspartiet, og det henger også sammen med hvorvidt vi skal lykkes med integrering. Innvandring til Norge og integrering henger sammen. Dette har Arbeiderpartiet aldri forstått, men dette ser vi resultatene av nå. Denne regjeringen har både jobbet med og fått kontroll over innvandringen, og samtidig har vi nå en massiv innsats for å få integrert de menneskene som faktisk har fått opphold i Norge. Det er helt nødvendig for at vi skal lykkes med å få bærekraft i velferdsmodellen vår, nå og i framtiden, at Fremskrittspartiet fortsetter i regjering.

Spørsmål 10

Eirin Sund (A) []: «Nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk og komme ut i arbeid. Som Brochmann II-utvalget pekte på tidligere i år, har det stor betydning for fellesskapet at innvandrere blir integrert i arbeidslivet og forblir yrkesaktive. De må med andre ord ikke bare komme seg ut i arbeidslivet – de må holde seg der også.

Hva gjør statsråden for å sørge for at flyktninger som skal integreres i Norge, kommer seg i arbeid, og hva gjør regjeringen konkret for å sørge for at de holder seg i arbeid?»

Statsråd Per Sandberg []: Egentlig kunne jeg ha gjentatt svaret på det forrige spørsmålet, for det er samme innholdet. Men jeg gjentar, og der er vi i hvert fall 100 pst. enige, at den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Derfor fører denne regjeringen en integreringspolitikk som i mye større grad enn noensinne legger til rette for at de som får opphold i Norge, raskest mulig skal bidra med å komme i arbeid. Målet er at flere innvandrere med fluktbakgrunn raskt skal inn i arbeidslivet og få en stabil tilknytning. Derfor har vi de siste årene jobbet med å effektivisere og i mye større grad målrette integreringspolitikken, og vi gjennomfører nå en rekke tiltak for å få dette til. Dette arbeidet, som jeg også sa i mitt forrige svar, er bredt forankret i Stortinget gjennom Meld. St. 30 for 2015–2016. Blant annet har vi etablert fem integreringsmottak, som bl.a. skal legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for de nyankomne flyktningene. Vi innfører nå også en elektronisk løsning for selvregistrering av kompetanse i asylmottak, noe som har vært helt fraværende tidligere. Denne kartleggingen skal følges opp av karriereveiledning, noe vi bl.a. prøver ut i disse integreringsmottakene.

Regjeringen har tatt initiativ til en ny og tydeligere arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, samtidig som vi legger til rette for at de som har behov for det, skal ta enda mer utdanning som en del av introduksjonsprogrammet. Jeg vil snart sende på høring et forslag om å endre introduksjonsloven, slik at bruken av arbeid som utdanningsrettet tiltak alltid skal inn i kommunens arbeid med den enkeltes plan.

Vi setter nå i gang et forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på grunnskolenivå. Forsøket retter seg mot en rekke ulike grupper, også nyankomne innvandrere, og det inkluderer opplæring som erstatter dagens opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og grunnskole for voksne. Formålet med forsøket er en raskere overgang til arbeid og videregående opplæring.

Jeg kjenner igjen debatten om norskopplæring – jeg har vært med så lenge i politikken. Det tok altså nesten 20 år for Fremskrittspartiet å få aksept i denne salen for tvungen norskopplæring i mye større grad. Nå er dette på plass og akseptert av andre.

Nå sitter Fremskrittspartiet i regjering, og jeg tror at de tiltakene, de kravene og det ansvaret vi legger til grunn for framtidens integreringspolitikk, er det riktige for å få bærekraft.

Eirin Sund (A) []: Vi ser i VG i dag at det legges fram en ny studie om flyktninger i arbeidslivet. Konklusjonen i studien er at integreringen går feil vei både når det gjelder å få flyktningene i arbeid, og når det gjelder å få dem til å stå i arbeid.

Stortinget har vært opptatt av å få fortgang i behandlingen og godkjenningen av utdanningen til de nyankomne flyktningene – noe som også var tema i denne rapporten – sånn at de raskest mulig kan komme i gang med studier på det nivået de hører hjemme. I forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor valgte regjeringen likevel å kutte 10 mill. kr til NOKUT, som nettopp sørger for godkjenning av utenlandske utdanninger. Ser statsråden at det er vanskelig å forstå at man kutter i de mest opplagte tiltakene for å sikre arbeidsdeltakelse og integrering, når svaret kunne vært det helt motsatte?

Statsråd Per Sandberg []: Det er en rekke tiltak som skal til, det er et mangfold. Da må noen tiltak vike for å få noe bedre på plass.

Jeg har også registrert det som står i VG i dag. Men dette er jo ikke noe nytt. At man har en utfordring etter fem–ti år, er ikke noe nytt. Dette er jo påpekt av Brochman I, det er påpekt av mitt bærekraftutvalg i 2013, og det er påpekt i perspektivmeldingen. Dette er blitt påpekt på inn- og utpust i alle de år jeg har sittet på Stortinget. At Arbeiderpartiet plutselig har oppdaget dette nå, det er nytt.

Dette er ikke noe nytt. Men så har vi også vært igjennom en periode nå der arbeidsmarkedet i Norge faktisk er blitt litt strammere. Det er blitt litt tøffere, og vi har hatt massiv ledighet på Vestlandet. Det er et tøffere arbeidsmarked. At det selvfølgelig slår litt inn på innvandrere, som har ulike behov for kvalifisering for å komme seg inn, er logisk. Men det er ingen hvilepute. Da må vi bare sette inn enda flere tiltak.

Eirin Sund (A) []: Det er ikke noe nytt for Arbeiderpartiet, det som sto i VG i dag. Det som er nytt, som rapporten viser, er at det er de siste fem årene flere ikke kommer seg inn i arbeidslivet, og at flere ikke står i arbeidslivet. Da er det viktig for Arbeiderpartiet å finne ut hva vi kan gjøre for å endre på den statistikken at dette ser slik ut, for dette bidrar ikke til god integrering.

Statsråden uttalte til VG i dag at «en betydelig egeninnsats» er viktig for integreringsarbeidet. Statsråden sa også at en ikke kan vedta god integrering. Her i huset mener et stort flertall at vi også kan vedta god integrering. Under behandlingen av integreringsmeldingen i fjor ble vi enige om å satse på et hurtigspor, som statsråden var inne på tidligere, for å få flyktninger i jobb. Hurtigsporet skulle gjelde for de flyktningene som sto nærmest arbeidsmarkedet, og som en del av tiltaket lovte regjeringen at myndighetene skulle stille med virkemidler, og at partene aktivt skulle bidra til å skaffe arbeidsplasser.

Da er spørsmålet: Hvilke konkrete grep har statsråden tatt for å få på plass hurtigsporet, og hvor mange omfattes av en slik ordning i dag?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg har sagt i flere av mine svar nå at det er omfattende enighet i denne sal om Meld. St. 30. Det iverksettes flere tiltak. Men med bakgrunn i – og det er det jeg også svarer til VG i dag – det at man har en utvikling etter fem–ti år, som det pekes på i dag: Det er ikke noe nytt. Det har vært situasjonen over lang tid.

Så prøver vi nå å rette tiltak spesielt inn mot grupper – å spisse – for å nå de enkelte gruppene som vi ser er utsatt, og som kanskje ikke har kvalifisering, med jobbsporet og en rekke andre tiltak. Dette er ikke gjort over natten. Det skjønner jeg, og det tror jeg representanten også skjønner. Det er ikke lenge siden vedtakene i forbindelse med stortingsmeldingen ble gjort. Så skal dette iverksettes.

Så er vi altså i en situasjon der vi gjennom 2015 og 2016 har hatt en betydelig innvandring til Norge, noe som bl.a. skyldes de signalene Arbeiderpartiet ga på sitt landsmøte i sin tid. Så må da denne regjeringen sørge for å øke sin innsats, i tråd med det som er resultatet av tidligere innvandring.

Spørsmål 11

Arild Grande (A) []: «Økende bruk av innleid og utenlandsk arbeidskraft setter press på norske lønns- og arbeidsvilkår. Fra ansatte ved Kværner Verdal AS får vi høre at utleiebransjen setter standarden for resten av bransjen. Fra andre steder hører vi om eksempler på konstruerte «tariffavtaler» for å omgå begrensninger i arbeidsmiljøloven om innleie og arbeidstid. Dette øker faren for sosial dumping og svekkelse av arbeidstakeres rettigheter.

Hvorfor har ikke regjeringen gjort noe for å møte disse problemene?»

Statsråd Anniken Hauglie []: Regjeringen har gjort mye for å bekjempe useriøse og ulovlige forhold i arbeidslivet. Etter dialog med partene i arbeidslivet la regjeringen fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet i 2015. Innsatsen forsterkes i den reviderte strategien som ble lagt fram i februar i år. Det opprettes nå to nye samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet, i henholdsvis Bodø og Tønsberg. Disse kommer i tillegg til de fem som allerede er etablert. Samarbeidet mellom de offentlige etatene er vesentlig styrket. Innsatsen foregår i samarbeid med hele det organiserte arbeidslivet.

Likebehandlingsreglene ved innleie fra bemanningsforetak er et viktig verktøy for å motvirke useriøse lønns- og arbeidsvilkår for innleide arbeidstakere. En evaluering av disse reglene viser at regelverket har ført til at flere innleide enn før faktisk får lønns- og arbeidsvilkår som de ville fått ved direkte ansettelse. Jeg har i tillegg nylig påbegynt et arbeid med partene i arbeidslivet for å avklare ulike problemstillinger på innleieområdet, og det er naturlig at bl.a. spørsmål om avtaler om innleie tas opp i denne sammenheng.

Nok et viktig tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet er gjennomføring av håndhevingsdirektivet i norsk rett. Håndhevingsdirektivet har en rekke tiltak og virkemidler som bidrar til at utsendte arbeidstakere får de lønns- og arbeidsvilkårene de har krav på når de utfører tjenesteoppdrag i Norge. Dette gjelder også utleide fra utenlandske bemanningsforetak. Sentralt i direktivet er strengere dokumentasjonskrav og mer og bedre myndighetssamarbeid mellom medlemsstatene. I februar vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven som vil bidra til å gjennomføre direktivets regler. Departementet jobber nå med de nødvendige endringene i utsendingsforskriften.

Jeg minner også om at vi har forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler i stadig flere bransjer, også i verftsindustrien, som stiller ufravikelige krav til lønns- og arbeidsvilkår for både norske og utenlandske arbeidstakere. Jeg mener i aller høyeste grad at regjeringen tar denne typen problemstillinger på alvor.

Arild Grande (A) []: Jeg hører hva statsråden sier, men problemene fortsetter å øke i omfang. Det viser at vi må ha tiltak som virker effektivt på denne problemstillingen. Flere opplever usikkerhet på arbeidsplassen, og dette hindrer friheten til hver enkelt, kompetanseutviklingen i næringslivet og produktiviteten. Samtidig har vi en regjering som synes det er positivt med flere midlertidige stillinger, og regjeringen har egentlig ikke kommet med noen grep som faktisk virker mot utviklingen som vi i dag ser. Generelt sett har regjeringen en politikk som svekker arbeidstakernes organisasjoner, noe som utfordrer det seriøse og organiserte arbeidslivet.

Jeg har et spørsmål til ministeren som kommer direkte fra verkstedklubben ved Kværner Verdal. Ser arbeidsministeren det som et problem at innleiebransjen påfører industrien i Norge tap av produktivitet og konkurransekraft, noe som medfører press på norske lønns- og arbeidsvilkår, og er arbeidsministeren villig til ytterligere regulering av bransjen for å trygge norsk industri og den norske arbeidslivsmodellen?

Statsråd Anniken Hauglie []: For det første vil jeg tilbakevise at denne regjeringen mener at det er positivt med flere midlertidige stillinger. Vi har endret på regelverket for å gjøre det lettere å ansette midlertidig, men vi ser også at økningen i antall midlertidige stillinger går i svært liten grad opp. Det er ganske stabilt. Undersøkelser fra Fafo viser det. Vi ser også at et flertall av dem som ansettes midlertidig, ansettes fast etter ett år. Det er denne regjeringen som har foreslått endringer i lov om statens ansatte, nettopp for å begrense statens mulighet til å ansette midlertidig over tid, fordi staten har vært den store synderen her.

Jeg er enig i at vi innenfor noen bransjer ser en uheldig utvikling når det gjelder bruk av innleie. Det er også bakgrunnen for at jeg ba partene i februar om å komme med konkrete innspill til hvordan man kan løse den problemstillingen. De har kommet med skriftlige tilbakemeldinger. I morgen skal vi ha det første møtet med partene. Jeg er innstilt på å få til en bedre løsning enn det vi i dag har klart å få til.

Arild Grande (A) []: Det kan ikke være noen tvil om at regjeringen ønsker mer bruk av midlertidige stillinger. Noe av det første høyresiden har gjort hver gang de har fått muligheten til regjeringsmakt, er å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser, som å åpne opp for flere midlertidige stillinger, mens på andre områder hvor man trenger grep for å sørge for et organisert og seriøst arbeidsliv, er regjeringen mindre ivrig.

Andre land får til reguleringer på dette området, og i dag fremmer Arbeiderpartiet 30 forslag for et mer seriøst og organisert arbeidsliv, bl.a. for å begrense innleie. Stortinget har også tidligere i år behandlet forslag om å begrense innleie, men regjeringspartiene har stemt mot våre forslag. Kan regjeringen være villig til å vurdere våre forslag som i dag ble lagt fram, slik at norsk arbeidsliv kan ta noen steg videre, eller er vi nødt til å vente til etter valget og på ny regjering før det skjer noe på dette feltet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Vi vil vurdere alle gode forslag, også dem som Arbeiderpartiet måtte komme med. Men igjen vil jeg påpeke at regjeringen har tatt mange grep for å bidra til et mer seriøst arbeidsliv. Jeg nevnte innledningsvis i mitt hovedsvar bl.a. strategien og den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet og andre viktige tiltak.

Det er verdt å minne om at norsk arbeidsliv er godt. Ni av ti trives på jobb. Faste stillinger er hovedregelen. Det er tverrpolitisk ønske om at faste stillinger skal være hovedregelen. Nå ser vi utviklingen i denne perioden. Flere jobber i hele stillinger, faste stillinger er fortsatt hovedregelen. Vi ser at av dem som ansettes midlertidig, vil flertallet få fast stilling etter relativt kort tid.

Men som jeg sa i mitt første svar og i mitt forrige svar, ser vi noen utfordringer på det som går på innleie i enkelte bransjer, og det er også bakgrunnen for at jeg har tatt kontakt med partene og bedt dem komme med konkrete innspill til hvordan vi kan løse den problemstillingen. Jeg ser fram til et godt samarbeid med partene om å få løst det som er problemet, uten at vi dermed også ødelegger det som alle er for, nemlig muligheten til å kunne leie inn ved behov.

Spørsmål 12

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rigmor Aasrud til arbeids- og sosialministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende.

Rigmor Aasrud (A) []: «I rapporten «Styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene, politi og private for bekjempelse av kriminalitet. Kartlegging av svakheter ved regelverket og forslag til eventuelle lovendringer» fra 1. desember 2015, ble det fremlagt 15 forslag til lovendringer og tiltak, og forslag om gjennomgang og vurdering av enkelte bestemmelser, som hindrer en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Rapporten fulgte opp strategien mot arbeidslivskriminalitet.

Hvor mange av tiltakene er gjennomført?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Arbeidslivskriminalitet er en trussel mot både arbeidstakere, lovlydige virksomheter og samfunnet for øvrig. Jeg vil derfor takke stortingsrepresentanten Rigmor Aasrud for engasjementet rundt dette viktige temaet.

Opprettelsen og etablering av samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet – a-krimsentrene – var et viktig bidrag i politiets og kontrolletatenes kamp mot arbeidslivskriminalitet. Etableringen av a-krimsentrene synliggjorde behovet for enkelte lovendringer for å bedre adgangen til informasjonsdeling mellom de ulike etatene. Dette ble også synliggjort i rapporten «Styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene, politi og private for bekjempelse av kriminalitet. Kartlegging av svakheter ved regelverket og forslag til eventuelle lovendringer.».

La meg innledningsvis presisere at denne rapporten inneholder anbefalinger og forslag til tiltak. Samtlige 15 tiltak er vurdert og fulgt opp, enten i egne prosesser eller gjennom allerede igangsatte arbeider. I tillegg er noen tiltak vurdert som unødvendig, da de allerede ivaretas gjennom dagens regelverk eller eksisterende veiledere.

Forslagene rettes mot tiltak som berører ulike departementers ansvarsområder, og jeg har derfor innhentet opplysninger fra andre berørte departementer. De forslagene som særlig berører Finansdepartementet, forutsetter lovendringer. Finansdepartementet opplyser om at Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet våren 2016 fikk i oppdrag å utrede tiltakene nærmere. Direktoratenes utredning er nylig oversendt Finansdepartementet for videre behandling. Når departementet har ferdigbehandlet forslagene, må de sendes på høring før de kan fremlegges for Stortinget.

Arbeids- og sosialdepartementet opplyser at de vurderer om det kan være hensiktsmessig å endre Nav-loven i tråd med eventuelle endringer i forvaltningsloven. Dagens regelverk medfører, så langt Arbeids- og sosialdepartementet erfarer, imidlertid ikke vesentlige særskilte hindringer i informasjonsdeling mellom kontrolletatene.

Flere forslag har omhandlet endringer av forvaltningslovens regler om taushetsplikt, som ligger under Justis- og beredskapsdepartementets område. Det reiser flere kompliserte, prinsipielle spørsmål som krever grundig utredning, og er derfor lagt inn i det pågående arbeidet til Forvaltningslovutvalget.

Til slutt vil jeg fremheve at det er Arbeids- og sosialdepartementets inntrykk at etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet har ført til bedre informasjonsflyt mellom etatene og gjort etatene mer oppmerksom på mulighetene som allerede finnes innenfor gjeldende regelverk.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg takker for svaret, men må konstatere at det eneste konkrete statsråden kan rapportere etter to år, er at man har satt i gang noen nye utredninger. Sånn jeg skjønner statsråden, er ingen av tiltakene satt ut i livet ennå, og det nærmeste statsråden kommer gode handlinger, er at det ble noen nye arbeidslivskriminalitetssentre – regjeringen kan vel takke Stortinget for at deres budsjettforslag ble nedstemt. Det var på den måten de nye sentrene kom inn og ble finansiert.

Da vil jeg spørre statsråden konkret, for i planverket står det at arbeidsgruppen skal kartlegge om det finnes svakheter i dagens regelverk som hindrer en effektiv kriminalitetsbekjempelse: Med det svaret statsråden har gitt, mener man at alt er i orden?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Som jeg nettopp gjorde rede for i mitt svar til representanten, er det sånn at man må igangsette ganske omfattende utredningsprosesser for å klargjøre viktige forhold som blir berørt når man skal øke informasjonsutveksling mellom etatene.

Så er det et faktum at en del av de problemstillingene som har kommet opp, viser det seg å være etablerte, gode løsninger på. Det er også et faktum, som jeg antar representanten har forståelse for, at i de tilfellene hvor det kreves lovendringer, er det en prosess som selvfølgelig har noen tidsrammer rundt seg som tilsier at de ikke umiddelbart kan iverksettes. Så er det også et faktum at man på noen punkter møter prinsipielle avveininger, som krever at man går inn i nettopp de avveiningene før man kan legge frem et omfattende forslag for Stortinget.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg takker for svaret og er kjent med at det kan ta tid å utarbeide lover, men på to år kunne man i hvert fall ha klart å foreta avveiningene og ment noe om hvordan man skulle gå videre.

Men la meg komme med et konkret spørsmål til statsråden: Et av forslagene som er omtalt i rapporten, gjelder en generalklausul, som er innført i Sverige, der forvaltningsorgan på eget initiativ kan dele opplysninger med andre forvaltningsorgan. Mener statsråden at en sånn generalklausul ville være hensiktsmessig i norsk lovverk?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Nettopp denne typen forhold blir jeg nødt til å vurdere nøye. På den ene siden ønsker vi at vi skal ha en god informasjonsdeling mellom etatene, og så er man i en ulik situasjon i de ulike etatene med hensyn til å ivareta personers interesser – politiet har jo ganske brede muligheter til å dele opplysninger når det handler om etterforskning og forebygging av kriminalitet – men så handler det også om tilliten som borgerne skal ha til de ulike etatene. Det er disse prinsipielle avveiningene vi er nødt til å gjøre.

Så er det sånn at på mange av disse områdene vil det kreve et ganske omfattende utredningsarbeid. Det skal på høring, og det vil bli forelagt Stortinget. Men jeg kan betrygge representanten med at prosesser er i gang, og der det er hensiktsmessig, vil det også blir fremmet forslag til lovendringer.

Spørsmål 13

Fra representanten Sveinung Rotevatn til kulturministeren:

«På vegne av ein filmprodusent har eit dansk advokatfirma sendt ut krav til norske forbrukarar dei mistenker har sett film via fildelingssider. Forbrukerrådet meiner kravet framstår som grunnlaust, og ber folk sjå bort frå både brev og krav. Selskapet har gått til sak for å få utlevert identiteten til rundt 12 000 IP-adresser frå ulike nettleverandørar, noko domstolen har løyve til med heimel i åndsverklova.

Meiner statsråden at lova nyttast på tenlegt vis?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 14

Fra representanten Hege Haukeland Liadal til kulturministeren:

«Sangsolistene ved Den Norske Opera & Ballett er bekymret for framtiden i forbindelse med at ledelsen ønsker korttidskontrakter for framtidige sangsolister. I 2016 inngikk sangsolistene en avtale om ikke å øke antall fast ansatte pga. den økonomiske situasjonen. Nå brukes argumentet kunstneriske hensyn.

Hva mener statsråden om at Den Norske Opera & Ballett ønsker mer bruk av midlertidige stillinger i Norges største musikk- og scenekunstinstitusjon?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 15

Fra representanten Geir Jørgen Bekkevold til kulturministeren:

«Kulturdepartementet har i mange år kommunisert at de kommer til å legge fram forslag om å forandre loven som regulerer pensjonen til ballettdansere og operasangere ved Den Norske Opera & Ballett (operapensjonsloven). I fjor vår ble det presentert noen parametere for det nye systemet, men det ble ikke lagt fram en helhetlig modell.

Hvordan er fremdriften i Kulturdepartementets arbeid med ny operapensjonslov?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.