Stortinget - Møte onsdag den 5. april 2017

Dato: 05.04.2017
President: Ingjerd Schou

Innhald

Sak nr. 2 [11:22:34]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten.

De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren, er trukket.

Spørsmål 2, fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til forsvarsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:

«Administrerande direktør i Helse Vest har tilrådd styret i styremøte den 4. april 2017 å slutte seg til forslaget frå Helse Fonna om at akuttkirurgisk verksemd ved Odda sjukehus vert avvikla. Odda sjukehus vert vidareført som akuttsjukehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester, laboratorietenester, planlagd kirurgi, anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk.

Vil statsråden gripe inn og sikre akuttkirurgisk verksemd i Odda dersom styret gjer eit slikt vedtak?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 2

Fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til forsvarsministeren:

««Jeg har sagt tidligere at åpenhet er viktig for meg. Og da mener jeg ikke åpenhet som et honnørord, men reell åpenhet.» Dette sa forsvarsministeren under en tale i Oslo Militære Samfund. Det er godt kjent i Forsvaret at hoveddelen av den fagmilitære prosessen er ferdig i månedsskiftet april/mai.

Er regjeringen redd for at deres nedprioritering av landmakta vil bli et så kontroversielt tema i valgkampen at den fortsatt holder de fagmilitære vurderingene hemmelig til etter valget?»

Presidenten: Dette spørsmålet utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3

Lene Vågslid (A) []: «I forliket om politireformen gav stortingsflertallet, etter initiativ fra Arbeiderpartiet, «et løfte til innbyggerne» som skulle sikre reell lokal medvirkning til innholdet i tjenesten etter eventuelle endringer, som nedleggelse av lensmannskontor.

Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at Politidirektoratet informerte kommunene om muligheten til å kreve et skriftlig dokument av sin politimester om hva de kan regne med å «få igjen» etter endringer, hvordan har Politidirektoratet gått frem, og hvor mange kommuner har en slik avtale?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Forliket vi inngikk om politireformen, innebar en omfattende prosess med involvering av kommunene før endelig beslutning om tjenestestruktur i politi- og lensmannsetaten kunne fattes. Noen opplever at prosessen går for sakte, mens andre mener at det går, og har gått, for fort, og at kommunene dermed ikke har fått nok tid. Som jeg antar representanten Vågslid bør være godt kjent med, kan oppfattelsen av fart være svært forskjellig.

Politiet gjennomgår nå sin største reform i etatens historie. Samtidig skal det innføres forbedret styring og ledelse, nye arbeidsformer og ny teknologi. I alt endringsarbeidet må politiet også forholde seg til hovedavtalen og medbestemmelsesretten til de ansatte.

Mange politimestre har hatt meget stor pågang fra kommunene siden sist sommer. Politimestrene har brukt mye tid ute hos kommunene, men melder også at tiden ikke alltid strekker til. Jeg ber om forståelse for at denne typen prosesser nødvendigvis tar noe tid å få landet, og at etaten også trenger arbeidsro. Ingen er tjent med at politimestrene haster med å inngå forpliktende avtaler om enkeltløsninger før helhetsbildet er på plass.

Både jeg som statsråd og Politidirektoratet har klare forventninger om at politimestrene legger opp til et nært samarbeid med kommunene fremover. Politikontakter skal være på plass innen 15. juni i år, og politirådsarbeidet skal videreutvikles. Gjennom det lokale samarbeidet skal det søkes å etablere mer konkret og gjensidig forpliktende samarbeid. Arbeidet er forsert noen steder, bl.a. i Malvik kommune i Trøndelag politidistrikt, hvor det er inngått en forpliktende avtale. Det er først når vi har fattet endelig beslutning om tjenestestrukturen, dvs. når klagebehandlingen er ferdigstilt, at politimestrene vet hvordan tjenestestrukturen som skal etableres, blir. Klagebehandlingen vil bli ferdigstilt før sommerferien.

Når prosessen vi vedtok i denne sal i juni 2015 er ferdigstilt, vil kommunene få sine forpliktende avtaler på løpende bånd. Målsettingen er at den nye organiseringen skal gi bedre, mer fleksibel ressursutnyttelse, sånn at det totale tjenestetilbudet forbedres med hensyn til både kvalitet og lokal tilstedeværelse. Dette gjelder både publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet og beredskap.

Lene Vågslid (A) []: Det var eit langt svar, kanskje litt lite konkret for det eg eigentleg spør om. Eg har den største forståinga for at dette kan ta tid. Det hovudbekymringa mi går ut på, er at det er nesten ingen kommunar i dette landet som kjenner til det punktet i forliket om eit løfte til innbyggjarane. Eg er oppteken av at justisministeren sørgjer for at denne informasjonen når alle kommunane i landet, slik at dei veit kva for nokre krav dei kan stille. Så trur eg både ordførarar og innbyggjarar forstår at det kan ta tid. Kan justisministeren garantere overfor Stortinget at informasjonen om eit løfte til innbyggjarane, som var heilt avgjerande for Arbeidarpartiet i forliket, når ut til alle kommunane i landet – det betyr både rådmenn og ordførarar – slik at dei veit kva moglegheiter dei har til å krevje ein skriftleg avtale med politimeisteren sin?

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg kan betrygge representanten Vågslid med at vi følger opp Stortingets vedtak. Politidirektoratet følger opp i det videre mot politidistriktene, men man må ha forståelse for at dette er en stor og omfattende prosess. Når man skal legge til grunn en annen struktur, som man ennå ikke kjenner innholdet i og konsekvensene av, kan det være krevende å ferdigstille dette arbeidet før det faktisk er tilfellet. Men nå ligger disse sakene til behandling i departementet. Jeg vurderer de klagene som er kommet. De vil være ferdigstilt før sommeren, og det er helt naturlig at oppfølging av kommunene ses i sammenheng med dette når endelig vedtak er fattet. Jeg kan forsikre representanten om at også dette punktet i avtalen vil bli fulgt opp på en god måte.

Lene Vågslid (A) []: Det er eg glad for, og det skal me følgje nøye opp, for dette punktet er og blir veldig viktig. Me står saman om dette forliket, og det er mange kommunar og innbyggjarar som er fortvila over at lensmannskontoret deira blir lagt ned. Då er det viktig at me kan seie at tilbodet i desse kommunane skal bli betre og ikkje dårlegare. Men eg blir jo litt betenkt dersom det er slik at ein må vente til den totale strukturen er heilt klar før ein kan gjere ein avtale. For eksempel i min kommune Tokke, der lensmannskontoret mest sannsynleg kjem til å bli lagt ned, forventar både eg, ordføraren og innbyggjarane at me skal få eit betre politi. Då vil iallfall eg oppfordre til at ein bør starte arbeidet med desse avtalane, politimeister og kommune må gå i ein tydelegare dialog, slik at ein er godt rigga når det er klart. Slik det er no, er det mykje usikkerheit, og kommunar opplever å ikkje få svar, verken frå politimeisteren eller direktoratet.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det er nok slik at det er ikke direkte unaturlig at i en reformprosess, og særlig i den fasen vi er i nå, kan det være en del usikkerhet. Det gjelder både i politiet selv med hensyn til den omorganiseringen som skjer, og det gjelder selvfølgelig kommuner og det samarbeidet kommunene skal ha med politiet.

Så tenker jeg at det er viktig å huske at vi har noen forpliktelser som ligger i bunnen, og de skal følges opp. Hvis man tar eksempelet Tokke, er det, slik jeg forstår det, en av dem som er blitt påklaget, og da vil det endelige vedtaket, som jeg ikke kan foregripe resultatet av, være veldig avgjørende for samarbeidet mellom politiet og Tokke kommune i fremtiden. Så her må man se prosessene i sammenheng. Det jeg kan betrygge representanten om, er at vi vil følge opp de vedtakene Stortinget har lagt til grunn.

Spørsmål 4

Marianne Aasen (A) []: «Det er besluttet at arresten i Sandvika skal legges ned. I stedet skal arrestanter kjøres til Grønland i Oslo. Det er ikke veldig langt, men det er mange som vil måtte transporteres til Oslo. I dag har arresten i Sandvika 1 600 arrestanter årlig, og dette vil ifølge Budstikka medføre 55 000 ekstra kilometer transport for politiet.

Er det riktig bruk av politiets tid, og hvorfor legge ned denne arresten når politistasjonen skal bestå nettopp i Sandvika?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: For å gjennomføre etableringen av nye politidistrikt i politireformen har Politidirektoratet gitt politidistriktene rammer og retningslinjer for arbeidet. Arrestfunksjonen inngår i denne etableringen og er en av de funksjonene som er gitt nasjonal standardisering.

Oslo politidistrikts organisering av arrestfunksjonen støtter opp under målene for nærpolitireformen, herunder det sentrale målet om å etablere mer robuste og kompetente politidistrikt. Organiseringen av nytt politidistrikt og plasseringen av ulike funksjoner er en del av den lokale prosessen i politidistriktene og gjøres ut fra lokale helhetsvurderinger innenfor gjeldende retningslinjer. Antallet arrester og plasseringen av disse hører til de prosessene som gjennomføres i politidistriktet, og er innenfor politimesterens ansvar.

Nye Oslo politidistrikt vil ha sju politistasjoner, og sett i forhold til geografi og bemanning er det mest kostnadseffektivt å ha én arrest i distriktet. Det bidrar også til å sikre en riktig fangebehandling i henhold til gjeldende regelverk. I forbindelse med organiseringen overføres arrestforvarere til Grønland, og utgiftene knyttet til ansatte, drift, vedlikehold og arrestlokalene blir på den måten redusert. Denne gevinsten vurderes som større enn ulempene, tiden det tar å transportere arrestanter til Grønland. Overføringen av arrestforvarere fra Sandvika politistasjon til arresten på Grønland og til Oslo tinghus vil kunne bidra til at flere polititjenestemenn og -kvinner blir frigjort til patruljetjeneste.

Et annet sentralt forhold i distriktets lokale vurderinger har vært at arresten plasseres i tilknytning til felles straffesaksinntak. På Grønland er det etterforskere og jurister som straks tar tak i den videre etterforskningen når noen er pågrepet. Fremover vil patruljer fra Sandvika og Asker forholde seg til det som er de samme rutinene som for øvrige politistasjoner i distriktet.

Marianne Aasen (A) []: Takk for svaret.

Finansministeren, som er partileder også for justis- og beredskapsministeren, sa nettopp at nærpolitireformen handler om at flere folk skal ut på patrulje der folk bor. Denne endringen medfører faktisk 55 000 kjørte km – hvis vi antar at kriminaliteten er på samme nivå år etter år i Asker og Bærum – i bil til og fra, mellom Sandvika og Oslo.

I svaret sitt bruker statsråden honnørord som «nærpolitireform», «robuste politidistrikt» og «kostnadseffektivitet», og at det skal frigjøres tid til patruljetjeneste. Men jeg opplever at dette betyr at Asker og Bærum politidistrikt, som det var tidligere, og som nå er en del av Oslo politidistrikt, mister patruljekraft. For de som driver med denne transporten, kan ikke være ute på patrulje, og de som passer arrestantene i Sandvika, overføres til Oslo politikammer. Da lurer jeg på: Er statsråden enig i at man mister politikraft?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Svaret er nei, og jeg mener jeg gjorde rede for det ganske tydelig i mitt svar. Med mer effektiv innretning i bruken av politiressursene klarer man det som er poenget, nemlig å frigjøre personell – ansatte, polititjenestemenn og -kvinner – til nettopp patruljering, til å være i patruljer og til å sørge for enda bedre polititjenester der ute.

Så skjønner jeg at representanten legger til grunn et slags distriktspolitisk perspektiv når hun omtaler Asker og Bærums nærhet til Grønland. Det er det vanskelig å se i denne sammenheng, og det er kanskje ikke det beste eksemplet på de problemstillinger som reises med hensyn til nærpolitireformen. Andre deler av landet har langt større avstander å forholde seg til enn det som problematiseres i dette spørsmålet. Men jeg legger til grunn en effektiv og god ressursutvikling fra Oslo politidistrikt, og det ser vi resultatet av her.

Marianne Aasen (A) []: Jeg vil anmode ministeren om å være forsiktig med å være arrogant på vegne av 210 000 mennesker som bor i Asker og Bærum, og som også vil ha mest mulig ut av politiressursene sine, slik som alle andre i hele Norge. Når det er sagt, er kanskje også statsråden kjent med at Asker skal slås sammen med Røyken og Hurum, som da vil bytte fylke og også bytte politidistrikt. Da blir det politidistriktet ganske mye større, og det vil få på ytterligere antall kilometer.

De som passer arrestantene i arresten, er ikke politifolk. De er arrestforvarere. De er ikke ute på patrulje, og de skal ikke ut på patrulje. Men de som skal kjøre transporten og håndtere arrestasjonen og papirarbeidet som faktisk hører med, på Grønland politistasjon, kunne gjort noe annet og spart mye mer tid hvis de hadde hatt en arrest mye nærmere.

Hvorfor mener ikke statsråden at det har et tap for politiet at man organiserer på den måten?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg oppfatter at Aasen bidrar til – jeg holdt på å si å klargjøre det som jeg oppfatter er en problemstilling i Stortingets tilnærming til politiet og politiets arbeid, nettopp ønsket om å detaljstyre på en slik måte at man setter politiet i dårligere stand til å være effektiv i utnyttelse av sine ressurser og til å levere, samlet sett, stor politikraft. Det beklager jeg.

Jeg tror vi skal legge til grunn at politimesteren har bedre forutsetninger for å gjøre politifaglige vurderinger av hvordan disse ressursene benyttes. Når tilbakemeldingene fra Oslo politidistrikt er at dette er fornuftige måter å innrette ressursene på, og vi dermed får frigjort mer kapasitet til annet viktig arbeid, herunder patruljering, tenker jeg at det er gode svar som i hvert fall ikke bør være utgangspunkt for at vi politisk sett, på noen som helst måte, skal overstyre den politifaglige vurderingen. Så må også de samme prinsippene bli lagt til grunn i alle andre politidistrikt i dette landet.

Spørsmål 5

Hadia Tajik (A) []: «Konklusjonen til bevæpningsutvalet om at politiet ikkje skal bere våpen, byggjer mellom anna på at politiet skal ha tillit hjå innbyggjarane. Etter grundige analyser av kriminalitet og terrorfare, kom utvalet til at det ikkje er noko tydeleg behov for alminneleg bevæpning av norsk politi. Statsråden har tidlegare ynskja bevæpning.

Har statsråden endra syn etter å ha lese utvalet sine faglege vurderingar, eller vil han jobbe for bevæpning?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg har inntrykk av at Bevæpningsutvalget har levert en meget solid utredning. Utredningen gir et godt grunnlag for vurderinger av hva slags bevæpningsordninger politiet bør ha for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Jeg legger opp til at utvalgets utredning sendes på bred høring i nærmeste fremtid. Når høringsinstansenes innspill foreligger, vil det bli tatt stilling til hvordan saken skal behandles videre.

Så ber jeg om forståelse, for det er ganske nøyaktig en uke siden jeg mottok utredningen, så jeg har ikke fått lest den – det er mulig det blir lektyre i påsken. Men jeg tenker at man uansett skal være åpen for de fremleggelsene og de vurderingene som ligger i utvalgets utredning.

Jeg har ikke noe fasttømret syn på dette personlig, i den forstand at mitt politiske parti har et annet syn enn flertallet i dette storting, men jeg mener vi skal legge opp til en bred debatt om dette. Det er sterke interesser og sterke faglige grunner til en annen vurdering enn det som utvalget har lagt til grunn i sin utredning, men dette er en debatt vi bør ta i stort i samfunnet. Jeg tenker at i og med mandatet og i og med det gode arbeidet som er gjort, har vi et godt grunnlag for å ta den diskusjonen, ta den debatten, og så får vi avvente det før man trekker konklusjonen.

Hadia Tajik (A) []: Eg har for så vidt forståing for at statsråden ikkje har fått lese alt frå utvalet sitt arbeid, og eg set pris på at han er ærleg om det. Eg trur òg det er godt å ha ei brei høyring og ein brei diskusjon omkring så viktige spørsmål.

Til oppfølging har eg eit spørsmål av meir prinsipiell karakter. Det som går fram av arbeidet til utvalet, er bl.a. at Oslo politidistrikt praktiserer ei ordning med permanent væpna UEH-patruljar. Utvalet påpeiker sjølv at dei ikkje tek stilling til heimelsgrunnlaget for den typen ordning, men det er eit prinsipielt spørsmål om ein meiner det er heimel for å operera med permanent væpna UEH-patruljar eller ikkje, og spørsmålet mitt er rett og slett om justisministeren meiner at det er heimel for å ha permanent væpna UEH-patruljar i Noreg i dag.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg registrerer at denne problemstillingen er reist, og vi vil se nærmere på det. Vi skal selvfølgelig ikke operere på noen som helst slags måte som måtte oppfattes å være i strid med det grunnlaget vi har.

Jeg registrerer at det allerede er i gang en diskusjon. Jeg har registrert at et av partiene i denne salen, partiet Venstre, var ute i media relativt raskt etter at fremleggelsen fant sted, der det fra partiet Venstres side ble signalisert å åpne for punktbevæpning.

Jeg tenker at vi alle med fordel bør gå inn i den diskusjonen som vil komme, lytte til de høringssvarene som vil komme – Politiets Fellesforbund har f.eks. et veldig klart standpunkt – lytte til de argumentene som fremkommer der.

Ingenting er altså fasttømret, men personlig har jeg et annet utgangspunkt enn det som er utvalgets konklusjon.

Hadia Tajik (A) []: Eg takkar for svaret.

Eg har eit spørsmål til, knytt til eit funn frå utvalet si side. Det dei påpeiker, er at det er fleire distrikt der tenestemennene ber tomme pistolhylster i beltet på uniforma, noko som kan vera med på å gje publikum eit inntrykk av at politiet er væpna. Utvalet påpeiker sjølv at dette er ein praksis som bryt med uniformsreglementet. Spørsmålet mitt er eigentleg berre kva justisministeren meiner om ein slik praksis.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Som jeg for så vidt allerede har sagt i mitt første og for så vidt også andre innlegg, vil vi gjennomgå utredningen fra Bevæpningsutvalget nøye. Dersom det hevdes å være funn der som vi etter praksis ikke har fulgt opp korrekt, vil vi selvfølgelig ivareta det og følge det opp.

Alt dette vil komme ut på høring rimelig raskt, og så får vi ta den diskusjonen, og også diskusjonen om «fremskutt lagring på kropp», som er et av mindretallets forslag i utvalget, og problemstillingen rundt punktbevæpning. Så skal vi selvfølgelig også avstemme at praksis i dag er innenfor rammene av det regelverket som skal legges til grunn.

Spørsmål 6

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:

«Når politiet skal forebygge vold og konflikter som blant annet ble beskrevet i Aftenposten 25. mars, kan det være et viktig redskap å nedlegge oppholdsforbud for noen i bestemte områder. Etter dagens lovhjemler og rettspraksis skal det imidlertid være så mange registrerte kriminelle forhold og en så omfattende prosess før noen kan pålegges oppholdsforbud i forebyggende øyemed, at dette sjelden brukes.

Vil statsråden legge bedre til rette for at politiet skal kunne bruke oppholdsforbud for å forebygge voldshendelser?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Regjeringen har merket seg medieoppslagene om stadig grovere vold blant stadig yngre ungdom.

Forebygging av denne typen voldskriminalitet er et svært viktig tema. Det er avgjørende å gripe inn så tidlig som mulig, og før volden skjer. Regjeringen ønsker å legge til rette for at politiet har de nødvendige virkemidlene i det forebyggende arbeidet. Som representanten peker på, kan muligheten for å ilegge personer oppholdsforbud være et redskap for politiet. Gjeldende regelverk åpner allerede for dette. En person kan ilegges oppholdsforbud når det er fare for voldsutøvelse som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper. Forbudet skal beskytte utenforstående personer, ikke medlemmene i gruppene.

For personer under 15 år gjelder en egen regel. De kan ilegges oppholdsforbud bestemte steder hvis det er grunn til å tro at oppholdet der øker faren for at ungdommen begår kriminalitet. Videre kan en person ilegges besøksforbud. Et besøksforbud skal bl.a. beskytte enkeltpersoner mot straffbare handlinger fra en annen person. Besøksforbudet kan gå ut på at noen forbys å oppholde seg på et bestemt sted.

Oppholdsforbud og besøksforbud, som nevnt, krever ikke at det allerede er begått en straffbar handling. Forbudene er ment å virke forbyggende. Forbudene er hjemlet i straffeprosessloven og kan gjelde i flere måneder. Det kan være inngripende for den det gjelder. Derfor er det nødvendig å ha en grundig prosess før beslutning av forbudene.

I en akuttsituasjon kan politiet forby opphold i bestemte områder etter politiloven § 7. Prosessen her er enklere enn for oppholdsforbud etter straffeprosessloven. Et akutt oppholdsforbud etter politiloven kan gis for å beskytte utenforstående, men også for å beskytte medlemmer av en voldelig gruppe.

Regjeringen har ikke fått signaler om at de gjeldende mulighetene for å forby personer å oppholde seg bestemte steder ikke er tilstrekkelig i politiets forebyggende arbeid. Dersom regjeringen får denne typen signaler, vil regjeringen vurdere å se nærmere på regelverket.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret.

Dette handler om at vi har personer som ønsker å dominere bestemte områder og bygge opp en slags skremselskapital i de områdene, ved bruk av, som vi ser, stadige voldshendelser, og hvor politiet har mange etterretningsopplysninger om hva som foregår, men der dette ikke er prøvd rettslig. Det er blitt tatt opp med meg av flere lokale politistasjoner i Oslo at de har problemer med å praktisere hjemmelen for oppholdsforbud, bl.a. at man må definere noen som gjengmedlemmer eller medlemmer av en gruppe, som de ikke godtar, og da er det vanskelig å gå videre med det. Dette er ikke en firkantet sak fra min side. Det er å prøve å få statsråden med på en prosess og gå inn i denne problemstillingen, for den er etter min oppfatning veldig reell.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg oppfatter selvfølgelig oppriktig det representanten Bøhler sier om at dette er en problemstilling som han er blitt presentert for. Dersom dette er riktig, er det grunn til at jeg bør se nærmere på det, og det lover jeg at jeg skal gjøre. Jeg vil ta kontakt med Oslo politidistrikt, spørre om dette er en problemstilling og hvordan man eventuelt mener man i så fall kan håndtere dette bedre etter gjeldende regelverk, Jeg er i likhet med representanten Bøhler veldig opptatt av at vi har gode virkemidler i dette viktige arbeidet, så det kan jeg love at jeg skal gjøre. Så får vi se om den opplevelsen er gjeldende for politidistriktet i sin helhet, og eventuelt om vi har bedre måter å innrette dette på, selvfølgelig uten at vi dermed går på tvers av rettssikkerheten. Jeg er selvfølgelig åpen for nettopp denne typen problemstillinger.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret og vil oppfordre til at hvis statsråden vil gå inn i det, ber han om kontakt med de lokale stasjonene som arbeider med dette. De er, slik jeg oppfatter det, veldig konstruktive. De leter etter måter å få en bedre praksis på og har noen forskjellige alternativer. Et av alternativene er at dette i en mildere form er såpass lite inngripende, samtidig så viktig forebyggende, at det muligens kan være, på bakgrunn av etterretningsopplysninger, en politimesterbeslutning innenfor visse rammer å nedlegge oppholdsforbud, når man f.eks. får mulighet til å prøve forholdsmessigheten i det senere, i retten. Her er det en jakt på en løsning det er mulig å praktisere på en bedre måte, for det er åpenbart at politiet trenger bedre redskaper for dette at ungdom samler seg og det oppstår vold, og for da å holde de verste ordensforstyrrerne ute av de områdene.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det gjøres mye godt politiarbeid i Oslo politidistrikt, og det gjelder også på de enkelte stasjonene. Det er min tydelige oppfatning etter å ha møtt en god del av dem, sist i går, med det gode arbeidet som gjøres. Når politiet tar opp problemstillinger rundt den verktøykassen de har, og de mulighetene de har for å bruke effektive tiltak, er jeg alltid åpen for å lytte til politiets forslag. Jeg tenker at dersom dette er en problemstilling som bør tas tak i, vil jeg gjøre det. Jeg ser i likhet med representanten Bøhler at vi med fordel kan legge bedre til rette for at politiet enda bedre kan gjøre sine oppgaver på en god måte. Som sagt gjøres det et godt arbeid i Oslo, men vi skal selvfølgelig også se om det er mulig å legge til rette for at det kan gjøres enda bedre i fremtiden.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.

Førre kapittel
Neste kapittel