Stortinget - Møte tirsdag den 4. april 2017

Dato: 04.04.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 231 S (2016–2017), jf. Dokument 8:121 S (2015–2016))

Søk

Innhald

Sak nr. 2 [11:01:11]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller (Innst. 231 S (2016–2017), jf. Dokument 8:121 S (2015–2016))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torstein Tvedt Solberg (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil først av alt takke representantene fra SV for å ha fremmet et viktig forslag, som gir Stortinget anledning til å sette fart i regjeringas arbeid på dette området. Det virker som det har virket. Finansministeren har allerede i dag hatt en pressekonferanse om noe av sakens tema.

Rett før vi gikk i salen i dag, googlet jeg «usikret kreditt». Da fikk jeg nesten 40 000 treff, og på topp lå det noen annonser. Bank Norwegian tilbød meg et lån på opptil 600 000 kr. I tillegg fant jeg tilbud om kredittkort på to minutter på inntil 150 000 kr og en konkurrent som tilbød kredittkort på fem minutter.

Det er aktører som dette denne saken handler om: de useriøse aktørene i en bransje som har «tatt flatt av», som vi sier i Stavanger. For Arbeiderpartiet har den enorme veksten i forbrukslån vist at mer må gjøres for å regulere en bransje som for lenge har fått styre fritt.

For de fleste forbrukere er kredittkort et gode. Det tror jeg hele salen er enig om. Kredittkort er etterspurt og inngår som en naturlig del av den samlede privatøkonomien for de fleste. Men Stortinget har ansvaret for å ta grep, regulere og sikre en seriøs bransje, ikke minst nå når vi ser at utviklingen har gått i feil retning.

Høsten 2014 skrev VG om alenemoren som i løpet av noen måneder opparbeidet seg flere hundre tusen kroner i kredittkortgjeld etter at hun ble arbeidsledig. Pengene strakk ikke til. I 2014 var kredittkortgjelden til norske husholdninger svimlende 72 mrd. kr. Den hadde gått opp ganske dramatisk, fra 55 mrd. kr året før. Siden har det akselerert, og mot slutten av 2016 er kredittkortgjelden over 90 mrd. kr – en vekst på 15 pst. bare fra året før.

Jeg synes det er spesielt bekymringsfullt å se den økte forbruksgjelden som de under 30 år har. Finanstilsynet viste at selv om låntakere under 30 år har en lav andel av husholdningenes samlede forbrukslån, har de det høyeste misligholdet regnet i prosent av utestående lån. For Arbeiderpartiet viser denne utviklingen at det er et enormt behov for strengere regulering og flere begrensninger, slik at vi sikrer en i hovedsak mer seriøs bransje.

Derfor, over til noen av de forslagene som er fremmet:

Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet vil ha et offentlig gjeldsregister. I 2013 forelå et forslag om et offentlig gjeldsregister fra den rød-grønne regjeringa. Statens innkrevingssentral i Mo i Rana var klar til å sette i gang med det samme. Da, i 2013, var den totale gjelden fra usikre forbrukslån på 55 mrd. kr. Siden da har det gått tre sesonger av Luksusfellen, og den samlede gjelden har vokst med hele 35 mrd. kr. Den er nå på totalt 90 mrd. kr. Regjeringa har igjen gitt oss tre tapte år, men heldigvis har en nå våknet og klart – etter tre–fire år – å fremme et forslag. Men jeg mener det er helt betimelig med den kritikken som opposisjonen kommer med. Dette burde kommet før. Det er de som har kommet inn i den negative gjeldsspiralen, som er ofrene her. Ikke minst er det betimelig med det forslaget som vi i dag fremmer, om raskt å få på plass en evaluering som vil sikre at dette blir et godt forslag, og at gjeldsregisteret fungerer som det skal.

Vi er i tillegg for å innføre et rentetak. 14 EU-land har gjort det. Dette er et forslag som handler om å ta de useriøse aktørene. For oss handler det ikke om hvorvidt en skal innføre det, men om hvordan dette skal innføres. Det er det som ligger i vårt forslag. Jeg synes det er synd at Kristelig Folkeparti og Venstre er med på det utydelige forslaget fra regjeringspartiene, og jeg forstår fra pressekonferansen at finansministeren nesten allerede har avvist dette forslaget.

I tillegg forsto jeg at hovedinnholdet i pressekonferansen i dag handlet om aggressiv markedsføring. I brevet til komiteen var statsråden avventende. Pressekonferansen i dag handlet visstnok om implementeringen av EUs realkredittdirektiv, men det framstår som en minimal innstramming, og jeg forventer at statsråden kan klargjøre overfor Stortinget hvilke ambisjoner regjeringa har, og hva det reelle innholdet i forslaget er. Det er synd om det er en minimal innstramming i forhold til det som lå i høringsforslaget, og jeg håper at forslagene er mer omfattende enn det det virker som.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene vi har i saken.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sigurd Hille (H) []: Gjeld er jo noe de fleste personer har. I vårt land er den vanligste formen for gjeld knyttet til bolig og andre nødvendige låneformål. Siden mange i Norge eier sin egen bolig, er konsekvensen av dette at folk flest har til dels betydelig gjeld knyttet nettopp til dette formålet. Som regel er denne type gjeld relativt problemfri. Verdien av boligen skal som kjent overstige lånebehovet, og slik sett skal lånet være håndterbart.

Kreditt er en annen type gjeld. De fleste av oss har et kredittkort, endog kanskje flere. Dette regnes som et gode og en praktisk form for utsettelse av noen betalinger. Finansforetakene ser på dette som en naturlig del av det produkttilbudet som er tilgjengelig.

I den foreliggende saken er det satt søkelys på en rekke andre problemstillinger omkring gjeld, særlig konsekvensen av for høy forbruksgjeld. Forslagsstillerne har listet opp elleve punkter og forslag til tiltak. Siden det er en tid siden forslagene ble fremsatt, har det foregått en debatt i offentligheten, og fra regjeringens side er det grepet tak i flere sider av saken allerede.

Det er ingen tvil om at forbruksgjelden i Norge har vokst i stor grad. Den er nå beregnet til ca. 90 mrd. kr, en vekst på hele 15 pst. i 2016. Mange har manglende kunnskap om konsekvensene av for stor forbruksgjeld. Hvilket rentenivå den type lån har, er også en viten mange ikke har. Konsekvensen av slik mangelfull innsikt er dessverre svært alvorlig for mange.

Flertallet i komiteen har valgt å peke på tre hovedområder og problemstillinger knyttet til disse. Regjeringen legger nå frem gjeldsinformasjonsloven. Her foreslås det bl.a. at det skal opprettes et privat gjeldsregister, slik komitéflertallet peker på. Når et slikt register er på plass, vil det ikke lenger være mulig å oppnå kreditt og lån uten at dette er opplyst i registeret.

I den høringen som har vært i komiteen, og i den offentlige debatt for øvrig, har spørsmålet om innføring av et rentetak vært fremhevet som et godt tiltak for å motvirke en del av de uheldige sidene ved for høy forbruksgjeld. Dette er innført i flere sammenlignbare land. Målet er å redusere tilgangen på kreditt og særlig av hensyn til lavinntektsgruppene. Det kan nok argumenteres for flere ulemper ved et slikt rentetak, men komitéflertallet foreslår å be regjeringen vurdere et slikt tiltak og at Stortinget kan få seg forelagt en slik vurdering.

Det tredje punktet som det fokuseres på, er å begrense aggressiv markedsføring. Om dette punktet er komiteen samlet. Nå er det jo slik at de fleste av oss gjerne vil ha den økonomiske friheten det er å kunne benytte flere former for lån og kreditt. Det er også slik at det påhviler oss et selvstendig ansvar for å skaffe oss kunnskap om vår egen økonomi. Men det er dessverre mange eksempler på at formidlerne av forbrukskreditt kan være svært pågående, og at mange faller for fristelsen til å oppta lån de egentlig ikke kan betjene, og som de kanskje ikke engang hadde tenkt å ta opp. Det er derfor all grunn til å se nærmere på markedsføringsområdet og tiltak innenfor dette.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Forbrukslån utgjør en økende del av nordmenns gjeld. For de fleste kan denne typen lån sørge for en romsligere økonomi og større handlefrihet, men dessverre kan det også føre til at de med store økonomiske problemer kommer enda dypere ned i en krise. Det er derfor gledelig at det i dag er lagt frem flere tiltak fra regjeringen.

Et gjeldsregister med oversikt over all forbruksgjeld kan sørge for at en del av dem som ikke bør har mer gjeld, blir nektet videre opplåning. I dag er bankene og finansieringsselskapene avhengige av informasjon fra låntaker og siste selvangivelse, som kun viser hva som var gjeldssituasjonen på slutten av et år. Den nye gjeldsinformasjonsloven, som nå legges frem, vil bidra til en bedre kredittvurdering av norske låntakere. Mer informasjon og bedre kredittbehandling vil være et gode både for finansnæringen, som kan påta seg en forsvarlig risiko, og for forbrukerne, som ikke vil få mer lån enn de kan betjene.

Noen partier mener at Statens innkrevingssentral vil være en naturlig aktør for å drifte gjeldsregistret. Fremskrittspartiet anser dette som unødvendig fordi private kan drive en virksomhet vel så godt som det offentlige. Flere land har gjeldsregister drevet av private, herunder Sverige. Slike selskap skal selvfølgelig drive etter offentlig tillatelse og være under tilsyn fra det offentlige.

Forbrukslån gis fra flere aktører, hvorav de aller fleste er seriøse, men dessverre ikke alle. En del har til dels svært aggressiv markedsføring, og prosessene kan gå for fort for de fleste. Derfor er det nødvendig å sikre forbrukerne bedre tid til å vurdere konsekvensene av nye gjeldsforpliktelser før store forbrukslån utbetales. Heldigvis er de aller fleste tilbydere seriøse, de ønsker en forsvarlig kredittbehandling og yter gode tilbud til sine kunder. Dette ser vi bl.a. ved at kredittkorttilbydere allerede har tilpasset seg forskrift om å sende faktura på hele det utestående beløpet og ikke bare på minimumsbetalingen.

Rentetak på forbrukslån er et tiltak som flere har tatt til orde for. Rentetak på usikret kreditt kan føre til økt etterspørsel etter usikret kreditt, og en studie som er utført for EU-kommisjonen i 2010, kunne ikke påvise at et rentetak fører til mindre gjeldsproblemer eller lavere renter for forbrukerne. Et rentetak som settes høyt, kan bli normen og øke gjennomsnittsrenten for forbrukslån, som i dag er på omtrent 12 pst. Et lavt rentetak som ikke gir rom for å prise inn usikkerhet eller risiko, kan hindre en rekke personer i å ta opp lån og derved svekke deres økonomiske handlefrihet. Disse forholdene er det nå regjeringen som bes vurdere av komiteen.

Forbrukerne skal kunne ta opp alle typer lån. Det er også nødvendig at tilbyderne er regulerte. Det er viktig at kundene vet hva renten er, at de vet hva de har utestående, og at de vet hva det vil koste å utsette en betaling. Unge mennesker mellom 18 og 25 år har økende inkassogjeld, og for mange unge får betalingsanmerkninger og har ikke nødvendig kunnskap om konsekvensene av å bruke kredittkort eller ta opp dyre lån for å dekke inn overforbruk. Manglende kunnskap om renteberegning, og derved manglende evne til å skille mellom gode og dårlige lånetilbud, er et stort problem. Som enkeltindivid, som forbrukere, må vi ta konsekvensen av alle økonomiske valg, men det er en forutsetning for å ta riktige økonomiske valg at man forstår konsekvensen av de dårlige. Derfor er kunnskap om økonomi viktig, og derfor er det så bra og helt nødvendig at personlig økonomi har blitt en større del av undervisningen i skolen både på ungdomstrinnet og i videregående. Her gjøres det allerede en veldig god innsats av Ungt Entreprenørskap i samarbeid med finansnæringen og Skolemeny.no.

Hans Olav Syversen (KrF) [] (komiteens leder):Bare for å følge opp det siste: Da min datter kom hjem i forrige uke, fikk vi beskjed om at nå skulle hun sette opp budsjett – hilsen skolen. Det er tydelig at det temaet er på dagsordenen. Vi er ikke kommet helt i mål med det budsjettet ennå, men vi pleier jo å være på overtid når det gjelder budsjett både her og der, så det skal nok løse seg til slutt.

Det er en viktig sak SVs representanter her tar opp, og jeg får håpe det også gleder SV at dette faktisk blir vedtak som kan få en god betydning. Jeg skal komme inn på noen av de flertallsvedtakene vi får.

Først til rentetak: Jeg synes representanten Limi her hadde en god vurdering av plusser og minuser. Så sa representanten Torstein Tvedt Solberg at forslaget om å «vurdere hensiktsmessigheten» er litt svakt. Nå står det i Arbeiderpartiets forslag «utrede muligheten for», men jeg synes kanskje ikke forskjellen er så veldig stor. Uansett kan jeg bare be statsråden bekrefte at man vil ha en seriøs vurdering som har i seg både fordeler og ulemper, at vi får noe vi kan se på, og ikke bare en slags klar beskjed om at nei, dette vil vi ikke. Men det får vi sikkert høre om i innlegget av statsråden.

Så er det en annen sak som jeg synes det er god grunn til å se nærmere på. La oss ta et eksempel: La oss si at man går inn i en butikk for å kjøpe en tv, og så, når man kommer til kassen, blir man presentert for muligheten til å kjøpe denne tv-en på kreditt og med rabatt. Men hvis man betaler kontant, får man ikke rabatt. Jeg mener – og det er det som står i vedtak II – at den slags må det slås ned på. Det ligner ingen ting. Her vet vi hva grunnen er, og det er å spekulere i at man tar opp et forbrukslån som utstederen skal tjene på, og som man attpåtil skal betale mindre for i utgangspunktet enn om man betaler kontant. Det hører ingen steder hjemme.

Så til vedtak IV – en vurdering av «en kort angrefrist på usikrede forbrukslån». Det er vi veldig glade for å ha fått et flertall for. Man trenger ofte en nedkjølingsperiode når man får så gode tilbud at det antakelig er for godt til å være sant. Dessverre er det ofte slik at de som går på de tilbudene, kanskje er de som har minst mulighet til å følge opp sine forpliktelser i ettertid. Dette var et forslag vi også prøvde oss med overfor den rød-grønne regjeringen. Det falt ikke i så god smak da, men nå er det i hvert fall en flertallsinnstilling hvor dette, sett fra vår side, blir et viktig tema å følge opp fra regjeringens side.

Så er vi glade for det som er kommet i dag – med gjeldsregister – fra statsrådene som har vært på pressekonferanse, og også det å se på markedsføringen som benyttes når det gjelder forbrukslån.

Til slutt: Dette var et tema i budsjettforhandlingene. Det er et eget anmodningsvedtak som går på akkurat dette temaet som SV her tar opp, så jeg regner med at vi alle ser fram til å få resultatet av det som kommer etter hvert fra regjeringens hånd. Jeg opplever at vi har litt upløyd mark på dette området, og at vi sammen kan bidra til mer ryddige forhold.

Terje Breivik (V) []: Eg vil gje honnør frå meg og Venstre til forslagsstillarane for å fremja ei sak på eit viktig område – lukking av gjeldsfeller. Det er òg grunn til å gje skryt til regjeringa, som tidlegare i dag har lagt fram ulike forslag med tanke på gjeldsproblematikk, m.a. oppretting av eit gjeldsregister og restriksjonar på marknadsføring av forbrukslån – bra! Venstre er sjølvsagt heller ikkje for å forby kredittkort eller forbrukslån, men det er jo ikkje tvil, som mange tidlegare talarar har vore inne på, om at her er det aktørar som kynisk utnyttar folks desperasjon. Utan at eg har ført nokon nitid statistikk over mine private papirpostar, er det liten tvil om at reklame for forbrukslån toppar bunken av det som vert lagt i papirdunken.

Eg skal ikkje vera lang, men eg nyttar høvet til å setja fram forslag 3, frå Venstre.

Presidenten: Representanten Terje Breivik har dermed tatt opp forslaget han refererte til.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Jeg vil takke for hyggelige ord, og jeg vil takke komiteen og spesielt saksordføreren for et godt arbeid. Det er et viktig gjennomslag i dag i kampen for å lukke gjeldsfeller, og så gjenstår det en del som vi kommer til å fortsette å foreslå.

Denne saken henger sammen med forrige sak på en del måter av den grunn at vi er på vei inn i en tid der stadig flere, spesielt unge mennesker, kommer til å ha et mindre trygt forhold til arbeidslivet enn før, en større grad av midlertidig arbeid enn før. Flere kommer til å ha vanskelig for å skaffe seg boliglån enn tidligere, det ser vi allerede, og i mediene de siste par årene har vi sett mange eksempler på at man har tatt opp forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet til boliglån. Det er jo ganske ekstremt, men forslagsstilleren er kjent med minst ett tilfelle der rådgiveren i banken selv har oppfordret låntakeren til dette. Det kan man godt si er en individuell svikt, eller et enkelttilfelle, men jeg tror ikke det er det. Jeg tror at vi strukturelt sett i samfunnet nå er i ferd med å bygge opp et system som øker presset på å ta opp denne typen usikrede kredittlån. Derfor er det et politisk ansvar å gjøre noe med det, ikke bare med disse konkrete tiltakene vi diskuterer i dag, men også når det gjelder boligdebatten – som ofte er oppe i Stortinget ellers – å sørge for at vi ikke bygger opp en for høy gjeldsbelastning for nordmenn flest. Der har Stortinget forsømt seg, og der er det mye som gjenstår.

Så til denne saken: Først vil jeg si at det er veldig gledelig at det kommer enkelte innstramminger på plass som en direkte følge av denne komitébehandlingen. Det er jeg veldig glad for, og jeg tror det vil ha effekt. Det er enkelte andre saker jeg er mer usikker på, som f.eks. om det ligger en realitetsendring i at regjeringen nå kaller gjeldsregisteret for «gjeldsinformasjonsordning». Er det ganske enkelt en presisering fra regjeringens side, eller innebærer det en utvanning av det som var registerets hensikt?

Her trenger jeg kanskje ikke gjenta alle argumentene for et offentlig gjeldsregister, som jeg mener ville vært det klart beste. Da ville man sørget for lik tilgang til informasjon, og man ville hatt et klarere ansvarsforhold – om hvem som er ansvarlig for denne informasjonen. Ikke minst ville man også sørget for at de som selv befinner seg i en vanskelig situasjon og gjerne ikke selv har full oversikt over sin egen gjeldssituasjon, ville hatt tilgang til dette registeret, noe som ville gjort det lettere å rydde opp i egen situasjon. Det er også viktig i et sosialfaglig perspektiv; det ville lettet det offentlige for mye arbeid når man skal hjelpe mange mennesker med å få oversikt over egen gjeldssituasjon og begynne å rydde opp i det.

Jeg er også glad for at det strammes inn i reglene for aggressiv markedsføring, som finansministeren kunngjorde i morges, men jeg må si jeg stusser over at det skal være et særlig stort behov for reklame for denne typen usikret kreditt i det hele tatt.

Dette skal jeg komme tilbake til litt etterpå, men først bare en tur innom dette rentetaket: Jeg synes ikke det virket som om finansministeren boblet av entusiasme for denne ideen tidligere i dag, da hun ble spurt av mediene. Jeg synes vel heller ikke at Høyres talsperson har boblet av entusiasme tidligere. Så vi foretrekker å stemme for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs forslag om en utredning.

Så kan godt komitélederen si at det er en uforpliktende setning, det også, men hvis jeg skal være litt slem, så er det mulig å tolke det vedtaket Stortinget nå er i ferd med å gjøre, som at regjeringen skal skrive et par linjer om hvorfor man ikke ønsker seg et rentetak i kommende revidert budsjett, og så er saken kvittert ut. Jeg håper det ikke er tilfellet, men jeg holder ikke pusten i forventning så lenge vedtaket Stortinget nå skal gjøre vedrørende rentetak, er så lite forpliktende som det er. Jeg mener vi kunne vært mye mer framoverlente i det spørsmålet. En rekke sammenlignbare land opererer med rentetak. Flere land viser til at det har hatt påvisbar effekt, f.eks. Finland.

Og så har enkelte, som Finans Norge, hevdet i høringen at et rentetak kan være problematisk fordi det kan strupe tilgangen på denne typen usikret kreditt og dermed dytte låntakere over i det såkalte gråmarkedet. Men det er jo et argument som forutsetter at vi snakker om lån som uansett ville vært tatt opp, og hele poenget med denne typen lån er jo at det ikke er lån som uansett ville vært tatt opp, men som pushes aggressivt, og som oppstår fordi det skapes et kunstig behov. Hvis Finans Norge har rett i sine innvendinger mot et rentetak, må jo det i så fall være det beste argumentet av dem alle mot i det hele tatt å tillate markedsføring for denne typen lån. Hele problemet med denne typen useriøs kreditt er jo nettopp at det presses på mennesker – til store konsekvenser etterpå – og at det ikke er å anse som vanlige likviditets- eller forbrukslån.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Dermed har representanten Snorre Serigstad Valen tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Siv Jensen []: Dette er et viktig tema. Forbrukslån markedsføres intensivt, og markedet for slike lån er i sterk vekst. Rentene på forbrukslån er ofte høye, og mange lån misligholdes. Det er nå et godt tidspunkt for å vurdere og diskutere reguleringen av dette markedet, og om reguleringen møter den utviklingen vi ser, på en god nok måte.

Når vi vurderer reguleringen av markedet for forbrukslån, må vi huske at muligheten til å ta opp usikret gjeld gir oss frihet, men at slike lån også skaper store utfordringer for dem som tar opp lån som de ikke klarer å betjene.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at regelverket bør motvirke at forbrukere og husholdninger får gjeldsproblemer som følge av forbrukslån. Jeg er også enig i at gjeldsproblemer ikke kan løses med ett enkelt tiltak. Derfor jobber regjeringen med en rekke tiltak rettet inn mot forbrukslånsmarkedet. Tiltakene vil både forebygge alvorlige gjeldsproblemer og bedre konkurransen om å tilby fornuftige forbrukslån til fornuftige vilkår. Jeg har i dag, sammen med justis- og beredskapsministeren og barne- og likestillingsministeren, lagt frem noen av disse tiltakene.

Jeg registrerer at komiteen også er opptatt av å begrense den aggressive markedsføringen av forbrukslån, og at komiteen i sin tilråding til Stortinget fremmer flere forslag knyttet til dette. Jeg er glad for at komiteen deler regjeringens bekymringer for at aggressiv markedsføring kan medvirke til at enkelte tar opp forbrukslån de ville vært bedre tjent med å være foruten. Justis- og beredskapsdepartementet vil, som varslet tidligere i dag, fastsette en forskrift som setter rammer for markedsføring av forbrukslån.

Videre vil vi i morgen legge frem et lovforslag om gjeldsinformasjonsforetak, også kjent som «gjeldsregister», for Stortinget. Som komiteen mener også vi at et gjeldsregister er et viktig tiltak. Forslaget fra regjeringen vil gjøre bankene i bedre stand til å gjøre gode og riktige kredittvurderinger og bidra til at personer ikke tar opp forbrukslån de ikke vil være i stand til å betjene.

Jeg mener også det er viktig at forbrukere får god nok informasjon om hvor mye gjeld de har, og hvordan de kan betale den ned. Vi har i dag derfor fastsatt regler for fakturering av kredittkortgjeld som vil være med på å sikre at dette skjer. Dersom man ønsker å utsette betalingen av kredittkortgjeld, skal det være et aktivt valg fra kunden selv.

Tiltakene vi har lagt frem i dag, vil bidra til å forhindre at personer havner i gjeldsfeller. De vil også være med på å sørge for at vi har et kredittmarked som fungerer godt.

De tiltakene regjeringen har varslet, er kraftfulle, men det betyr ikke at jobben er gjort. Vi vil fortsette arbeidet med å sikre et ryddigere og mer velfungerende marked for forbrukslån. I årets finansmarkedsmelding, som også legges frem for Stortinget i morgen, inkluderer jeg en bred omtale av forbrukslån og tiltakene vi arbeider med.

Man kan kanskje si at den debatten vi har i dag, er en oppvarming til mange viktige debatter som Stortinget vil ha fremover, både om lovforslaget som statsråd Horne legger frem, og ikke minst gjennom behandlingen av finansmarkedsmeldingen.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Regjeringa virker som om den har våknet nå, etter tre år. Det er bra at det legges fram noen forslag nå. Men jeg vil komme tilbake til dette med rentetak. Som representanten Snorre Serigstad Valen også var inne på, har det vært en viss usikkerhet om hva regjeringspartiene mener om dette. De har uttalt litt forskjellig, om det er talspersoner eller finansministeren som snakker. Jeg mener at det helt klart er et behov for å få til en skikkelig utredning. I Sverige har de nå satt ned et grundig arbeid der en ikke diskuterer fram og tilbake om dette er et behov, men ser på hvordan en svensk modell for et rentetak bør innrettes, sånn at en får begrenset de mest useriøse aktørene. Det er det som er målet her. Så jeg vil starte med å spørre finansministeren: Ser finansministeren i det hele tatt et behov for et rentetak? Vil vi kunne få en grundig vurdering av hvordan dette kan innføres?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg kan forsikre Stortinget om at jeg skal følge opp det flertallsvedtaket som blir gjort i dag knyttet til å be regjeringen om å utrede dette forholdet nærmere. Jeg mener det er viktig at vi gjør det, for det er ikke opplagt at et rentetak er et godt svar på disse utfordringene. Det finnes en ganske god studie gjennomført av EU-kommisjonen som ikke kunne dokumentere at gjeldsproblemene ble bedre i land som hadde innført dette. Så det er både fordeler og ulemper knyttet til et rentetak, og – bare la meg si det – selv om man setter et rentetak, vil det fortsatt være en mye høyere rentesats på denne type gjeld enn på boliglånene, for å si det litt forsiktig. Det handler om at dette er usikret gjeld, og da er den dyrere, så det løser i og for seg ikke problemet. Men at det er fordeler og ulemper ved dette – ja, det er det. Derfor skal vi komme nærmere tilbake med en vurdering av spørsmålet.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Nei, det er ingen som har påstått at et rentetak kommer til å løse alt, men det er 14 EU-land som nå har innført det, og har funnet sin modell for å innføre dette. Jeg tror finansministeren og jeg har lest den EU-rapporten fra 2010 litt forskjellig, for den slår også fast at et rentetak har hatt en begrensende effekt. Den har begrenset tilgangen på kreditt, ikke minst til lavinntektsgruppene, som flere talere tidligere har vært opptatt av. Men jeg følte ikke at jeg fikk noe direkte svar fra finansministeren: Mener finansministeren og regjeringa at det er behov for et rentetak? Ser hun at Norge bør gjøre som andre EU-land og se på en norsk modell for å innføre et rentetak?

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen har i dag orientert om de tiltakene vi mener er mest presserende opp mot markedet for forbrukslån. Det handler om den forskriften som Finansdepartementet i dag fastsetter, det handler om det lovforslaget som statsråd Horne legger frem i morgen, og det handler om forskriften fra Justis- og beredskapsdepartementet som skal tre i kraft med virkning fra 1. januar neste år.

Når det gjelder spørsmålet om rentetak, har ikke regjeringen vurdert det i denne runden. Men jeg skal følge opp det vedtaket som vil bli gjort i Stortinget i dag, og komme med en grundig vurdering av både fordelene og ulempene ved dette. Men jeg har altså ikke tatt endelig stilling til det.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg mener det er interessant for Stortinget å få litt tydeligere svar på hvordan statsråden ønsker å følge opp dette vedtaket. Jeg synes bemerkningene til representanten Snorre Serigstad Valen var betimelige der. Kan vi forvente oss noen linjer i forbindelse med revidert budsjett der en avviser dette forslaget, som denne regjeringen har gjort så mange ganger med lignende forslag, eller kan vi forvente oss en grundig utredning? Jeg spør på den måten med henvisning til den svenske modellen. I Sverige har en nå valgt å sette ned et utvalg, gjøre dette grundig, ta med eksperter, som finansministeren var opptatt av i forrige sak, ikke bare sitte i Finansdepartementet og diskutere over kaffekoppen. Kan finansministeren garantere at vi nå får et grundig arbeid, ikke bare noen linjer i revidert?

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg har sagt i de to foregående svarene mine, er det både fordeler og ulemper med et rentetak. Da må man argumentere gjennom alle de spørsmålene hvis man skal kunne gi en fullverdig tilbakemelding til Stortinget på dette.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: I forrige debatt diskuterte vi delingsøkonomi og de nye mulighetene teknologien gir. Jeg ser på en av dem her og nå, og det er Bank Norwegian. Jeg er på deres nettside. Her kan jeg skaffe meg et lån til maks effektiv rente på 39,68 pst. Ser finansministeren noen som helst hensiktsmessighet i at det noe sted i Norge skal kunne tilbys kommersielle lån med en rente på 39,68 pst.?

Statsråd Siv Jensen []: Markedet for forbrukslån er utrolig sammensatt. Det er mange aktører. La meg begynne med å si at Finans Norge har laget en bransjestandard. Den er frivillig, men det betyr at alle de som ønsker å følge den, og som er medlemmer av Finans Norge, allerede har kommet ganske langt i å implementere gode standarder som bidrar til å veilede kundene på en god måte. Så er det andre aktører i markedet, som kanskje ikke er like interessert i denne bransjestandarden, som nå blir nødt til å følge de nye reguleringene som regjeringen har tatt initiativ til. Jeg mener det vil være med på å stille helt andre krav til hele bransjen.

Jeg har også lyst til å understreke at det er ikke bare utfordringer knyttet til forbrukslån og kredittkort. De aller fleste av oss har stor glede av det, så sant vi betaler ned i tide.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Jeg er enig i finansministerens siste bemerkning. Det å kunne ta opp forbrukslån og lette på likviditetsproblemer der og da er viktig for mange, og de aller fleste greier det helt fint. Men så har det oppstått et marked for useriøse lån av denne typen, som rammer enkeltmennesker veldig hardt, og som rammer stadig flere veldig hardt, og det er en situasjon der gjeldsveksten i Norge er til å bli svært bekymret av.

Derfor har jeg lyst til å bore litt mer i dette med rentetak, for jeg ser med glede på at regjeringen nå begynner å fremme en del ulike tiltak for å bøte på utviklingen. Når finansministeren sier at det finnes gode argumenter for og mot rentetak, er jeg selvfølgelig godt kjent med de gode argumentene for, så jeg er for. Men kan finansministeren komme med noen av de gode argumentene mot å innføre et rentetak i Norge?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at nettopp fordi det er veldig mange aktører i dette, og fordi mange av de vilkårene som tilbys, gjør det ganske dyrt, er kanskje de viktigste tiltakene regjeringen i dag lanserer, både at vi samler mye informasjon om dette i det som har vært omtalt som et gjeldsregister, og ikke minst at vi demper farten når det gjelder markedsføringen av denne typen lån. Det er aggresjonen og tempoet og det at altfor mye informasjon står med liten skrift og er lite tilgjengelig, som har skapt en del av utfordringene knyttet til gjeldsveksten, særlig hos de mest sårbare husholdningene. Det er det som er bekymringsfullt. Foreløpig utgjør dette en ganske liten andel av den totale gjelden, 3 pst., men veksten er urovekkende høy. Derfor må vi gjøre noe med det.

Jeg er ikke sikker på at rentetak er svaret på dette, men jeg mener at det er flere tiltak som må til for at vi skal få dempet farten i dette markedet.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Takk for svaret.

Men vil man ikke heller kunne si at nettopp det å stramme inn, nettopp det å sørge for at markedsføringen blir mer seriøs og nettopp det å understøtte Finans Norges arbeid for en bransjestandard som gjør at det blir lettere å skille mellom seriøse og useriøse aktører, i seg selv er gode argumenter for et rentetak? Vil man ikke da få isolert de aggressive aktørene finansministeren snakker om, som vel etter hvert, hvis finansministeren har rett i sine antakelser, vil være de eneste som tilbyr lån til f.eks. 39,68 pst. rente?

Statsråd Siv Jensen []: Et av argumentene mot et rentetak er at man uansett ikke får bort den høye renten som nødvendigvis må være på usikret gjeld. Det er en høyere rente fordi gjelden ikke er sikret. Nå ligger den på gjennomsnittlig 12 pst., etter beregninger gjort av Norges Bank. Så er det noen utslag som er betydelig høyere enn det, men uansett er det en høy rente. Det fører til at hvis man ikke nedbetaler gjelden sin, akkumulerer den i et hurtig tempo og skaper gjeldsproblemer. Derfor har det vært viktig å sørge for mer informasjon. Derfor mener jeg den forskriften Finansdepartementet fastsetter i dag, er et viktig skritt, for det handler om at når man får fakturaen sin, skal man kunne ta opplyste valg, og det skal være eget valg hvis man faktisk velger ikke å nedbetale det man burde gjøre fra den ene måneden til den andre, men da skal man vite hvilke konsekvenser det har.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil takke for debatten. Det ble spurt om opposisjonen ser at ting nå skjer, og om vi ikke er glad for det. Jo, vi er glad for at regjeringa nå endelig har våknet, men det er ingen jubel man får fra opposisjon. Bare siden denne regjeringa tiltrådte, har andelen usikrede forbrukslån økt med hele 35 mrd. kr, og imens har flere tusen nordmenn kommet i gjeldsproblemer. Det er en utvikling denne regjeringa og Venstre og Kristelig Folkeparti må ta ansvar for.

En må spørre seg om Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med de svarene en har fått fra finansministeren her i dag. Det er en ganske tydelig avvisning av at en skal se videre på rentetak. Jeg vil igjen minne om den utredningen som kom fra EU i 2010, som viser at et rentetak vil redusere tilgangen på kreditt og særlig virke mot lavinntektsgrupper, som Kristelig Folkeparti så rørende var opptatt av. Et rentetak vil virke, men finansministeren er uvillig til å se på dette. Jeg håper Kristelig Folkeparti og Venstre – i hvert fall på bakrommet – har fått noen garantier om at dette ikke kun er noen linjer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, RNB. Da vil vi igjen se at det er tapte år med tanke på å ta nødvendige grep – flere vil ende i gjeldsproblemer. Dette vil bare fortsette å vokse når en ikke er villig til å ta de nødvendige grepene.

Arbeiderpartiet er helt tydelig på at man må begrense den aggressive markedsføringen. Igjen virker de svarene statsråden kommer med, som om det er et minimum en i dag innfører, i forhold til det som en sendte på høring. Det virker som om en har lyttet mest til næringen og mindre til forbrukerne. Selv om SV har fremmet ti gode forslag, får flertall for noen få og regjeringa har våknet, er jeg helt sikker på at det vil være behov for at Stortinget tar nye grep i tida som kommer, så en passer på at en ikke lar denne utviklingen fortsette i negativ retning.

Her har vi ikke en regjering som er på ballen, så derfor håper jeg at Stortinget fortsetter det arbeidet og passer på at utviklingen ikke fortsetter i negativ retning.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Det er mulig at representanten Tvedt Solberg og jeg har litt ulik hørsel, men jeg hørte da vitterlig at statsråden sa at regjeringen skal gå grundig igjennom og komme tilbake til Stortinget med vurderingen knyttet til rentetak. Jeg trenger ingen bakromsgarantier når jeg har hørt det i åpent rom, for å si det sånn.

Som sagt ser jeg i realiteten egentlig ingen forskjell på det Arbeiderpartiet har foreslått, og det flertallet har foreslått, hvis ikke det er slik at Arbeiderpartiet nå har konkludert på forhånd. Da burde man heller fremme et slikt forslag – fremme en sak med rentetak, punktum. For det var vitterlig det jeg hørte i det siste innlegget. Men vi er åpne for rentetak, og vi ser fram til den vurderingen.

Tapte år – vel, jeg har ikke så veldig stort behov for alltid å forsvare sittende regjering, men det er tross alt denne regjeringen som legger fram et gjeldsregister, som vi holdt på med, de rød-grønne, i jeg vet ikke hvor mange år, uten at det ble noe av. Det er denne regjeringen som nå får et oppdrag, og et flertall stiller seg bak en kort angrefrist på usikrede forbrukslån, et forslag de rød-grønne avviste da de selv var i posisjon. Så det er mange tapte år vi kan snakke om.

Karin Andersen (SV) []: Til det aller siste: Det lå et forslag som var ferdig og kunne vært behandlet i Stortinget i løpet av 2013 eller starten på 2014. Det ble trukket av den forrige regjeringen, så det er dessverre tapte år.

Jeg er glad for at man nå beveger seg bitte lite grann, dog med museskritt, i en sak som er veldig alvorlig, og som faktisk skaper katastrofe i manges liv, nemlig at de havner i gjeldsfeller. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha systemer som gjør at folk kan gjøre opp for seg. Det er kjempeviktig. Da er det viktig at det ikke finnes noen slike lurefeller man kan gå i, som gjør at man ender opp med en gjeld man ikke klarer å betjene, for det er få av oss som klarer å betjene gjeldsrenter slik de er i noe av det usikrede lånemarkedet. Vi vet også – og vi kan mislike det – at noen som kommer i gjeldsproblemer, tar på seg ny gjeld, som de aldri skulle hatt, og som de ikke kan betale, fordi de er i en veldig panikkartet situasjon.

Jeg har fulgt dette i mange år, og derfor har jeg vært initiativtakeren til det forslaget som behandles i dag, som jeg synes det går veldig smått med. Jeg er veldig forundret over at man ikke kan gå inn nå og f.eks. regulere rentene på usikret gjeld, for det handler om at den som tar opp gjelden, skal kunne gjøre opp for seg. Det har også noe med at den som gir slik gjeld, må ta et litt større ansvar, for det første for å sjekke at de man låner ut penger til, usikret, har mulighet til å betale, og for det andre at hvis de ikke har det, får man litt mindre fortjeneste på å prøve å lure folk ut i «uløkka».

Jeg hører man sier at utredningene som man har hatt i andre land, ikke har virket sånn som man har ønsket, men det er vel én tolkning av resultatene. En annen tolkning av de resultatene er jo at færre faktisk tar opp gjeld som de aldri skulle hatt.

Det er mange av de forslagene som vi fremmer i dag, som burde fått flertall, slik at regjeringen hadde satt i gang med en konkret utredning av det nå. For det er litt forskjell på å skulle vurdere om man skal evaluere, eller om man faktisk skal iverksette tiltak. Og det trengs, for både enkeltmenneskene og samfunnet taper på at så mange som nå havner i gjeldsfelle og ikke klarer å gjøre opp for seg.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Også jeg vil minne Kristelig Folkeparti om at det lå et forslag til Stortinget om et gjeldsregister i 2013. Regjeringa, som representanten Syversen så gledelig støttet og innsatte, trakk det forslaget og kommer nå endelig, tre–fire år etterpå, med et forslag. Det ble også stilt spørsmål ved min hørsel, og det spørsmålet kan stilles tilbake igjen til representanten Syversen, for når det kommer til rentetak, var jeg ganske tydelig i mitt innlegg. For Arbeiderpartiet handler ikke dette om en vurdering av om en skal ha et rentetak, men vårt forslag legger til grunn hvordan en bør innføre dette. 14 EU-land har gjort det. Det viktige for oss er å gjøre som Sverige: få en utredning om hvordan den beste innretningen for et norsk rentetak kan være, der målet må være å ta de useriøse aktørene. Det kommer tydelig fram i både forslaget og merknadene.

Jeg har dessverre liten tro på at en motvillig statsråd, som vi har hørt i dag, og som også har sagt det samme på pressekonferansen, skal levere mirakler her. Kristelig Folkeparti har en tro på mirakler, så kanskje det kommer noe, men jeg håper at dette vil bli tatt seriøst av regjeringa. Jeg håper vi ikke bare får noen linjer i revidert, at vi får det på den ordentlige måten en ser at regjeringa i Sverige har håndtert dette, men jeg frykter at vi må tilbake i denne sal for å få regjeringa inn på det rette sporet igjen.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Det er klart at når Torstein Tvedt Solberg trekker opp mirakler, er det vanskelig ikke å ta ordet.

Hvis statsråden nå nikker til det jeg sier, at dette blir en solid og grundig vurdering, og hvis jeg får statsrådens øre, så forutsetter vi det. Ellers må vi vurdere en stemmegivning som er annerledes, at dette med rentetak blir en solid og grundig vurdering. Der nikkes det, da er jeg fornøyd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Førre kapittel
Neste kapittel