Helge Orten (H) [12:35:56] (ordfører for saken): La meg få starte med å takke komiteen for en god og ryddig behandling av denne proposisjonen. Det synes å være stor enighet om hovedtrekkene i proposisjonen som regjeringa har lagt fram. Det er fremmet et forslag fra Arbeiderpartiet som jeg forutsetter at de selvfølgelig gjør rede for selv.

Nord-Jæren er et av de byområdene der det er aktuelt å etablere byvekstavtale. Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er enige om å videreføre satsingen på veitiltak og legge til rette for at veksten innenfor persontransport skal skje med kollektivtransport, sykkel eller gange. Selv om regionen har opplevd et kraftig tilbakeslag etter fallet i oljeprisen i 2014, er det likevel forventet en betydelig befolkningsvekst i årene som kommer. For å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken er det lokalt vedtatt å gjennomføre bl.a. følgende tiltak:

• etablere en sykkelekspressvei mellom Stavanger og Sandnes via Forus

• etablere et sammenhengende bussystem på Nord-Jæren, også kalt Bussveien

• å få på plass en transportkorridor for næringslivet på vestsiden av de mest folketette boligområdene, det som kalles Transportkorridor vest, samt en utbedring av E39 på strekningen Ålgård–Hove og Smiene–Harestad

I Nord-Jæren-pakken er det lagt opp til en bompengeinnkreving i 15 år fra 2018. Det innebærer at første tiltak kan starte allerede i 2017. Det legges opp til porteføljestyring med årlig rullering og fireårige handlingsprogrammer.

Dette er en omfattende bypakke med aktuelle prosjekt til en samlet kostnad på anslagsvis 30 mrd. kr, og en beregner bompengeinntekter på ca. 25 mrd. kr. I behandlingen av bompengeproposisjonen har vi mottatt e-poster fra mange som er bekymret for den økonomiske belastningen dette vil påføre innbyggerne. Det har jeg forståelse for, særlig tatt i betraktning at arbeidssituasjonen nok har endret seg for mange de siste par årene. Samtidig er det vanskelig å se for seg hvordan viktige vei- og kollektivløsninger i byområder kan realiseres uten en form for brukerfinansiering. Dette er ikke spesielt for Nord-Jæren, men gjelder de aller fleste byområder i Norge.

Det er gjort tiltak i bypakken for å skjerme de største brukerne både gjennom en timesregel og ved å sette et passeringstak på 75 passeringer. I utgangspunktet var det foreslått kun for takstgruppe 1 i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Komiteen har samlet seg om å utvide dette til også å omfatte takstgruppe 2, dersom det er lokal tilslutning til det. Det har kommet mange og sterke innspill fra næringslivet i regionen om at passeringstaket også burde gjelde for næringstransporten, og jeg er glad for at vi gjennom vedtaket i dag legger til rette for nettopp det.

Bypakken er et resultat av et lokalt initiativ, og den har bred tilslutning fra fylkeskommunen og de berørte kommunene. Samtidig er det viktig at staten bidrar med betydelige midler i en slik bypakke, og det er derfor gledelig at regjeringa legger opp til 50 pst. finansiering av viktige kollektivtiltak, som Bussveien, i tråd med tidligere lovnader. Ytterligere avklaring av statlig finansiering av andre prosjekt vil komme i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2018–2029.

Jeg registrerer også at Arbeiderpartiet har lagt inn et forslag om inntil 70 pst. finansiering av Bussveien. Det får være opp til Arbeiderpartiet selv å avklare hva «inntil 70 pst.» egentlig betyr. Jeg registrerer at statlige bidrag til denne typen investeringsprosjekt var på et helt annet nivå under den rød-grønne regjeringa.

Med denne proposisjonen legger vi grunnlaget for en bypakke for Nord-Jæren. Det vil bli et stort samferdselsløft for hele regionen. Selv om det økonomisk vil være krevende noen år, er jeg overbevist om at dette vil bidra til en positiv utvikling og en framtidsrettet og moderne byregion.

Avslutningsvis vil jeg kommentere forslag nr. 2, fra Iselin Nybø på vegne av Venstre. Vi har som komité mottatt et brev fra Stavanger kommune med innspill til endringer og flytting av en bomstasjon. For Høyres del er det ikke aktuelt å gå inn på dette forslaget fra Venstre av prinsipielle grunner, rett og slett fordi vi ikke synes det er naturlig at Stortinget behandler plassering av bomstasjoner i sin behandling av bompengeproposisjonen. Derimot er det viktig at den muligheten ligger til departementet og statsråden, og det gjør det i forslaget til vedtak II, punkt 4, der statsråden får fullmakt til nettopp å gjøre slike tilpasninger i etterkant. Jeg vil anmode statsråden om å ha døra åpen for de innspill som måtte komme fra både Stavanger kommune og fylkeskommunen, om eventuelle tilpasninger, og jeg imøteser for så vidt statsrådens kommentarer til nettopp det.

Karianne O. Tung (A) [12:41:06]: Først har jeg lyst til å takke saksordføreren for et godt samarbeid i saken.

Først og fremst er dette en merkedag for Nord-Jæren. Med denne pakken tar Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger grep for å håndtere transportutfordringene i sin region.

Vi som storting skal glede oss over at kommunene er aktive for at vi skal nå målet om at veksten i personbiltransporten i byområdene skal tas med kollektiv, gange og sykkel. Det er bra klimapolitikk, og det er bra bypolitikk. Nullvekstmålet som Stortinget har satt, kan bare nås ved at bykommunene og fylkene stiller opp og bidrar med sine virkemidler.

Denne saken peker også framover mot behandlingen av ny nasjonal transportplan. Bypakken her eksemplifiserer mange av hovedutfordringene vi har i transportsektoren.

For det første blir vi flere her i landet, og byområdene vokser. Det krever transportløsninger som både tar hensyn til klimautfordringene og til at byene skal være gode steder å bo og drive næring i.

For det andre har det blitt veldig dyrt å bygge ut transportløsninger i Norge. Bypakken har bare på to år økt med 6 mrd. kr. Proposisjonen mer enn antyder at det er risiko for videre kostnadsvekst i pakken.

For det tredje er det grenser for hvor sterk rygg fylkene har til å løse transportutfordringene. Staten er helt nødt til å bidra. I dette tilfellet gjelder det byområdene, men problemstillingen er like aktuell for fylkenes ansvar for fylkesveiene.

Derfor har etatene i grunnlagsmaterialet til NTP pekt på at kostnadene til å drifte kollektivtransporten i et nullvekstperspektiv kan bli en for stor oppgave å bære. Dette har også kommunene og fylket tatt opp i forbindelse med denne bypakken. Dette spørsmålet forventer jeg selvfølgelig er grundig behandlet i forslaget til ny nasjonal transportplan fra regjeringen.

Arbeiderpartiet mener at staten er nødt til å bidra mer i byområdene i framtiden. Derfor vil vi at staten skal finansiere inntil 70 pst. av Bussveien, noe som vil gi en økt statlig finansiering med nærmere 1,5 mrd. kr. Hva disse ekstra pengene skal brukes til, er nødt til å være tema for forhandlingene om byvekstavtalen, men vi har pekt på at det av hensyn til næringslivet i regionen kan være klokt å vurdere å bruke midlene til å lette på noe av bompengebelastningen for næringstransporten i regionen. Jeg fremmer derfor herved forslaget fra Arbeiderpartiet i saken.

Når det gjelder forslaget fra Venstre, vil også Arbeiderpartiet stemme imot dette, ut fra samme prinsipielle forklaring som den Helge Orten fra Høyre ga. Vi viser også til II, punkt 4, i innstillingen, hvor departementet allerede har fullmakt til å kunne endre opplegget for bomstasjoner, under forutsetning, selvfølgelig, av lokal enighet og av at økonomien i prosjektet ikke blir dårligere. Vi vil også anmode statsråden om å se nærmere på denne henvendelsen og imøteser også statsrådens kommentar til dette forslaget.

Tor André Johnsen (FrP) [12:44:37]: Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i saken om Bypakke Nord-Jæren. Det er Rogaland fylkeskommune og Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner som mot Fremskrittspartiets stemmer er blitt enige om å videreføre satsingen på veitiltak gjennom en ny bompengepakke.

Bypakke Nord-Jæren omhandler videre utvikling av et veisystem i et område som antas å få en betydelig befolkningsvekst framover. Lokale myndigheter ønsker at trafikkveksten innen persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing. Denne såkalte pakken skal styrke kollektivtilbudet og forholdene for fotgjengere og syklister, særlig til områder med stor næringsvirksomhet, som Forus-området.

Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om finansiering av en bypakke for Nord-Jæren, i tråd med de ønsker og vedtak som lokale folkevalgte styresmakter har.

Målet for denne bypakken er, i hvert fall slik vi i Fremskrittspartiet – og også jeg – ser det, en litt teoretisk ambisjon om nullvekst i all personbiltrafikk helt fram til 2032 samt et nettverk som sørger for god framkommelighet for alle trafikantgrupper, med hovedvekt på kollektivtransport, sykling, gåing og næringstransport. Her savner i hvert fall vi i Fremskrittspartiet at det fokuseres litt mer på bilistene og på bilistenes situasjon. Det er dessverre ikke hovedhensikten, tydeligvis, i denne pakken. Lokale myndigheter har lagt til grunn at trafikkveksten framover skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing, og ikke bil.

For å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken er det flere tiltak som gjennomføres. Det etableres en såkalt sykkelekspressvei, sammenhengende bussystem og egne transportkorridorer for næringslivet, men som sagt ikke så veldig mange spesielle tiltak for bilistene.

Det er dessverre et politisk flertall som ønsker bompenger. Det er viktig at vi innretter bruken av bompenger slik at man med bompengene unngår de mest urimelige belastningene for bilistene og folk flest. I dette prosjektet etableres det en timesregel, og det settes et passeringstak på 75 passeringer per måned i takstgruppe 1. Det er i hvert fall et lite plaster på såret. Dette vil bidra til å unngå særlig urimelige tilleggsbelastninger for mange. For Fremskrittspartiet er det videre viktig at passeringstaket som skal etableres, også inkluderer tunge kjøretøy.

Regjeringen har gjort mye for å redusere bompengebelastningen for bilistene. Flere bompengeprosjekter er avviklet, takstene er redusert gjennom kompensasjonsordninger som er vedtatt, og vi søker å unngå bruk av bompenger på sideveier og lokalveier. Fremskrittspartiet og regjeringen viser i praksis at det faktisk er mulig å øke veiinvesteringene og redusere vedlikeholdsetterslepet samtidig som den totale avgiftsbelastningen for bilistene også reduseres.

Fremskrittspartiet har stemt mot bypakken i alle kommuner – denne bypakken vi nå snakker om. Følgelig er en slik bypakke noe Fremskrittspartiet ikke ønsker. Det er et krav fra lokale myndigheter, med et flertall av de andre partiene, som gjør at denne bypakken nå innføres. I tillegg har Fremskrittspartiet lokalt påpekt at vi ikke bare er mot bompenger og selve pakken, men også mot fordelingen, hvor kun en mindre andel på ca. 30 pst. skal brukes på vei og en større andel på ca. 70 pst. skal brukes på kollektivtransport.

Avslutningsvis har jeg lyst til å si at å bruke ordet «pakke» i en slik sammenheng blir veldig misvisende. Pakker assosierer folk med gaver. Det får man til jul, det får man til bursdager – da får man pakker og gaver, og det er noe hyggelig, det er noe koselig, det er noe man får. Dette er absolutt ikke noen koselig gave å få. Det er heller ikke sånn at det er en pakke man får, det er ikke en pakke man vil ha. Det er en pakke man betaler for. Man betaler dyrt for den, og man kommer til å betale for den i mange år framover, i hvert fall i 15 år. Slike pakker er ikke Fremskrittspartiet positivt innstilt til.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:49:16]: Bypakke Nord-Jæren skal bidra til god framkommelighet for alle trafikantgrupper. Hovedvekten ligger på kollektivtransport, sykling, gåing og ikke minst næringslivstransport. Det er forventet stor befolkningsvekst på Nord-Jæren framover. Lokale myndigheter legger til grunn at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange – helt i tråd med de målene som er satt, bl.a. i klimaforliket fra 2012, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å gi honnør til regionen for en offensiv og framtidsrettet satsing. Pakken skal styrke kollektivtilbudet, og det skal bli enklere å være fotgjenger og syklist, særlig i områder med stor næringstrafikk.

Så er vi kjent med at det er varslet noen overskridelser på enkelte av veiprosjektene i pakken, som vi i Kristelig Folkeparti håper vi finner en løsning på gjennom forhandlingene med staten, uten at det skal gå ut over helheten i pakken. Lokalt er det bl.a. vedtatt å etablere sykkelekspressvei mellom Stavanger og Sandnes via Forus. Det skal etableres et sammenhengende buss-system på Nord-Jæren, og det skal etableres en transportkorridor for næringslivet på vestsiden av de mest folketette boområdene. Også deler av E39 skal utbedres.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig og positivt at samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre sørger for at staten nå bidrar med 50 pst. av kostnadene knyttet til viktige nye kollektivprosjekter i de store byene våre. Det gjelder også for Bypakke Nord-Jæren. Gjennom det fastsatte rammeverket for bymiljøavtaler blir det lagt til grunn en statlig delfinansiering på inntil 50 pst. av prosjektkostnadene for viktige fylkeskommunale kollektivtransportprosjekt i de fire største byområdene, herunder bussveiprosjektet i Bypakke Nord-Jæren. Ytterligere avklaring av statlige midler til prosjekter i Bypakke Nord-Jæren vil skje gjennom Nasjonal transportplan.

Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet forsøker seg på en politikk som jeg vil kalle overbud, men det virker ikke særlig troverdig. Ser vi tilbake på den rød-grønne regjeringsperioden, hvor vi fra Kristelig Folkepartis side forsøkte å løfte den statlige andelen i denne typen prosjekter, var det faktisk konsekvent nei fra de rød-grønne. Nå registrerer vi at pipa har fått en annen lyd, og Arbeiderpartiet vil nå plutselig ha 70 pst. statlig finansiering. Det opplever vi som lite troverdig. Jeg er stolt over å være en del av et flertall som viser handling i praksis, og som sørger for at staten nå reelt sett øker sitt bidrag betydelig inn i viktige regionale kollektivprosjekt, både her og i de andre store byene.

Når det gjelder passeringstaket på bompenger, som flere har vært inne på allerede, støtter Kristelig Folkeparti fullt og helt opp om forslaget til vedtak i innstillingen.

Når det gjelder Venstres forslag, støtter vi ikke det, med henvisning til samme begrunnelse som saksordføreren ga. Det ligger allerede et punkt i forslaget til vedtak som gir departementet de nødvendige fullmakter til å kunne endre opplegget for bomstasjoner, om en ser at det er nødvendig.

Jeg viser ellers til saksordførerens gode redegjørelse om saken, og legger til grunn at denne endringen forutsetter lokal tilslutning.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:53:16]: Jeg takker saksordføreren for en grundig og god redegjørelse om prosjektet og slutter meg til det som har blitt sagt.

Det er ingen tvil om at denne pakken for Nord-Jæren trengs. Det er stor folketallsvekst i kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger. Det er behov for bedre kollektivtransport, og det er behov for en transportkorridor for næringslivet på vestsiden av de mest folketette bostedsområdene.

Når det er sagt, må jeg uttrykke en liten bekymring for bompengenivået. Det er vel sjelden at Stortinget har blitt nedrent med så mange e-poster fra folk som er bekymret. Derfor er jeg glad for at vi har klart å samle oss om en reduksjon, i hvert fall timesregel, og at et passeringstak også skal omfatte takstgruppe 2 dersom det er lokal tilslutning til det. Det er i hvert fall et håndslag fra Stortinget til et område som fortsatt har utfordringer knyttet til arbeidsledighet.

Så til forslaget fra Venstre. Jeg skjønner at det kan være mange ønsker om å endre passeringspunkt og bompengepunkt, men jeg synes det er vanskelig at Stortinget skal inn og vedta den typen endring. Det vil i hvert fall medføre ganske mange henvendelser i andre saker. Så jeg viser til det punktet som ligger under forslag til vedtak II, punkt 4, at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å endre opplegget for bomstasjoner under forutsetning av at det er lokal enighet om det. Jeg tenker det er viktig at statsråden, sammen med fylkeskommunen – det er vel kanskje mest aktuelt å inngå et samarbeid med dem – ser på muligheten for det, og at vi da har gitt den fullmakten som trengs i den saken. Derfor vil heller ikke Senterpartiet støtte dette forslaget.

Iselin Nybø (V) [12:55:48]: Jeg tar ordet for å ta opp det forslaget som Venstre har fremmet, og som flere har omtalt.

Jeg har stor forståelse for at Stortinget synes det er vanskelig å skulle behandle plasseringen av enkeltbommer. Men nå har Stavanger kommune – og fylkeskommune, for så vidt også – havnet i en liten knipe, for de ble først oppmerksom på ulempene ved plasseringen til den aktuelle bommen litt for sent i prosessen, etter at fylkestinget hadde fattet sitt vedtak. De prøvde da å ta kontakt med Vegvesenet for å få endret akkurat denne ene bommen, men ble der ganske kontant avvist med henvisning til at dette kunne bare endres gjennom Stortingets behandling. Det er derfor Stavanger kommune har sendt et brev til transportkomiteen, som er signert av både ordføreren fra Høyre, gruppelederen i Fremskrittspartiet, gruppelederen i Arbeiderpartiet og gruppelederne i henholdsvis Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Så dette er en sak som det er, sånn sett, stor og bred enighet om, og ordføreren forsikret meg senest i dag om at dette også er noe fylkeskommunen ønsker.

Problemet med den plasseringen som er foreslått nå, er for det første at de må stenge to veier for å få alle veiene inn i bompunktet. Plasseringen er veldig nærme et bolighus, så det påvirker i veldig stor grad dem som bor der, og det må felles en del gamle trær, så det er heller ikke ideelt i så måte. I tillegg vil det medføre at en bakke i nærheten ikke kan brukes som akebakke. Nå er vel strengt tatt ikke det det mest aktuelle argumentet, i og med at folk som har vært i Stavanger-området, vet at det sjelden er behov for akebakker, i og med at det ikke er snø – iallfall ikke så mye snø – så ofte. Men når det først er snø, synes selvfølgelig alle at det er kjekt om vi også har noen akebakker, for vi har ikke så veldig mange bakker heller!

Så dette handler ikke om det som vi har fått mange mailer om. Dette handler ikke om problemstillingen som beboere på Hundvåg spesielt har løftet. Dette handler egentlig om å flytte en bom fra et område som oppleves som ukurant, uhensiktsmessig og vanskelig for Stavanger kommune, til en litt annen plass, men det vil ikke ha noen store konsekvenser med tanke på hvem som er innenfor eller utenfor bomringen. Det er rett og slett bare en kurant flytting, etter min mening.

Så tilbake igjen til dette med om Stortinget skulle gå inn og bestemme hvor det er mest hensiktsmessig å plassere en bom. Jeg har veldig stor forståelse for at stortingsrepresentanter synes at det er vanskelig å ta stilling til. Og nå fremmer jeg dette forslaget, men jeg er mer enn villig til å omgjøre det til et oversendelsesforslag hvis statsråden kan forsikre meg om at dette er en problemstilling som han vet om, som han ser at det er gode grunner til å vurdere, og ønsker å gå i dialog med kommunen og fylkeskommunen for å få en løsning på dette. For som sagt, dette handler ikke om for eller mot bomringen, og ikke om hvor mange som skal være innenfor, og hvor mange som skal være utenfor, eller hvor høye prisene skal være. Dette handler egentlig bare om å flytte et bompunkt til en litt mer hensiktsmessig plass, slik at det rammer litt mindre dem som bor i nærheten.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:59:47]: Det er viktig å utvikle byene våre sånn at vi får gode transportløsninger, at folk kan komme seg raskt og godt til jobb, til fritidstilbud, til familie og nyte livet uten å sitte halve dagen i kø. Det er mange som skal samme vei samtidig, når mange bor på samme sted, spesielt i rushtiden til og fra arbeid. Det betyr at vi har store oppgaver foran oss i å utvikle våre byer og tettsteder, sånn at køproblematikken blir minst mulig. Det betyr at vi må ha god arealplanlegging, sånn at folk bor og jobber på steder som reduserer transportbehovet eller gjør at en kan finne gode løsninger. En må få gode transportmønster, sånn at der mange skal samme vei, kan en også bygge ut gode kollektivløsninger, som oppfattes som en bedre hverdag enn å måtte bruke sin egen bil. Sitter en på buss og tog, har en den fordelen at en får frigjort tid til å gjøre andre ting enn å følge med på veien foran seg. Men hvis det tar for lang tid å komme seg til buss og tog eller der kjøretøyet tar for lang tid, oppleves det som negativt, så vi må få til at busser og tog går raskt, men også at stasjonene er nær der folk bor. Og så må vi sørge for at kjøretøyene vi bruker, er mest mulig miljøvennlige og energieffektive. Det handler om god luftkvalitet i byene, og det handler om å kunne redusere energikostnadene. Og så må vi også se på, sammen med arbeidsgivere, om vi kan spre trafikken litt tidsmessig, at ikke alle skal begynne å jobbe innenfor den samme halvtimen hver morgen og avslutte innen den samme halvtimen hver ettermiddag, men at både skoler, arbeidsgivere og andre ser på om vi kan organisere hverdagen litt annerledes og spre trafikken over litt flere timer.

Regjeringen og dagens flertall i Stortinget har vært med og styrket byene for å kunne utvikle bedre transportmønster gjennom en belønningsordning som har økt kraftig – ja, vi har bevilget over 5 mrd. kr i vår fireårsperiode sammenlignet med mindre enn 2 mrd. kr i forrige fireårsperiode. Det gir muligheter for å utvikle kollektivtrafikken i de største byene. Dagens flertall har sagt at staten skal ta halvparten av investeringskostnadene på de store kollektivprosjektene i de fire største byene. Noen mener at det burde vært enda høyere, men ser vi på dem som nå kritiserer oss for sin egen historikk, ser vi at de knapt bevilget noen ting til den samme ordningen. Oslo måtte bygge Lørenbanen helt for egen regning. Bergens-byrådet sier i dag at de fikk mellom 5 og 15 pst. statlig støtte i de rød-grønne årene, nå får de 50 pst. At noen sier at det blir «inntil 70 pst.», når historien viser at det stort sett har vært mellom 0 og 15, da tror jeg det er bedre å få en garanti på 50 pst. enn å få noen fugler til på taket og ende opp med tomt bur.

Bypakke Nord-Jæren, som i dag diskuteres, er et lokalt initiativ. Regjeringen har forelagt den for Stortinget så tro mot de lokale vedtak som mulig. Fremskrittspartiet lokalt har stemt imot bompengeopplegget, men flertallet har ønsket det. I pakken ligger det utbedring av vei, kollektiv og sykkel. En har gått bort fra å ha trolleybussløsning, men skal ha en veldig god bussløsning, og en jobber med å finne best mulig teknologialternativ sånn at den er utslippsfri. Vi har hatt seminar sammen med aktørene for å se på status på bussteknologi i dag. Vi opplever at stadig flere bussprodusenter leverer batteribusser som er utslippsfrie, som har god regularitet, og som kan få lading underveis. Dette er noe en må jobbe videre med, ikke bare i Stavanger, men så mange steder som mulig. Suksessen Norge har med å ta i bruk elbiler som et transportmiddel folk stoler på, må vi også få over på tungtransporten.

På finansieringssiden er det en stor grad av bompenger. Jeg tror ikke det er alle partiene i denne sal som er like fornøyd med det, men her bestemmer flertallet. Det er viktig at vi sørger for at det likevel rammer innbyggerne mildest mulig. Her har det vært mye debatt, og det betyr også at lokalpolitikere som har vært med og vedtatt dette, må ha fingeren i jorda og sørge for at de hører på de utfordringene som en del familier vil få, og se på hvor mye penger en skal bruke, hvor høye bompenger en faktisk trenger.

En legger til grunn at en skal ha porteføljestyring her. Jeg tar det for gitt at Stortinget støtter opp om det, slik som en har gjort i andre prosjektpakker, for det er et sterkt incentiv til å holde kostnadene nede for å kunne gjennomføre flest mulig prosjekt innenfor den inntekt en har.

Vi har selvsagt vært med, og synes det er bra at en gir den unntaksordningen som nå kommer for de store kjøretøyene. Det var lokale vedtak som sa at de tyngste kjøretøyene ikke skulle ha noen form for makstak. Nå kommer det likevel, og det synes regjeringen er helt greit.

På bompengesiden vil jeg bare kvittere ut det representanten Nybø tok opp. Det er egentlig en fullmakt vi får i punkt 4 i forslaget til vedtak II. Vi skal bruke den.

Tor André Johnsen (FrP) [13:08:42]: Når det gjelder «pakkene» som vi snakker om, som egentlig ikke er pakker, er det én ting som kjennetegner dem. Det er en negativ holdning til biler og bilister, og så er det en positiv holdning til sykkel, gange og kollektiv. Jeg synes tiden er overmoden for at det politiske Norge revurderer sin skepsis mot bilen og bilistene. Bilen er et gode, og det er et gode som har kommet for å bli. Følgelig trenger vi veier.

For dem som er opptatt av forurensing og utslipp, og har som ønske å redusere utslippene, har dagens regjering vist helt utmerket at det faktisk er mulig å redusere utslippene vesentlig uten restriksjoner, begrensninger, påbud og forbud overfor bilistene. Det beste eksemplet er å vise til hva vi har gjort på avgiftssiden for biler. Kun ved positive virkemidler, kun ved å bruke gulrot – ikke pisk – er utslippene fra nye biler på ca. 83 g – og det over tre år før klimaforliket på 85 g før 2020. Hvordan har vi fått til det? Jo, ved å stimulere folk til å kjøpe hybridbiler og stimulere folk til å kjøpe elbiler. Det er positive virkemidler, som også har ført til at Norge har blitt et foregangsland når det gjelder en miljøvennlig bilpark. Vi er langt foran Sverige, og vi er langt foran EU. Sist jeg sjekket, lå EU på opp mot 120 g, og Sverige lå enda høyere. Vi ligger mange, mange år foran de ambisjonene EU har når det gjelder utslipp fra nye biler.

Jeg håper virkelig at det politiske Norge kan ta en liten gjennomgang med seg selv og endre på den skepsisen som dessverre har blitt etablert mot biler og bilister.

Iselin Nybø (V) [13:10:59]: Etter at statsråden først i innlegget sitt sa at han vil bruke fullmakten og i replikkrunden bekreftet at han ville se spesielt på bomstasjon nr. 5, føler jeg at min intensjon med forslaget er ivaretatt og vil derfor be om at det blir gjort om til et oversendelsesforslag.